Hvor mange gamle folk kjenner dagens barn? Sine egne besteforeldre eller oldeforeldre kanskje? Det er ikke så mange naturlige møtepunkter mellom barn og eldre, så hvordan kan barn forstå bedre hva de gamle tenker på og hvordan de lever livene sine på institusjon.
Raudtoppen i Villa Villekulla er rett nok verdas sterkaste jente. Men kanskje har ei litt einsam jente på Krav Maga-trening vel så mykje å fortelja dagens unge?
Hvorfor er det viktig å formidle ny litteratur til barn og unge i dag? Det finnes mange grunner til å formidle de bøkene jeg selv leste, men det finnes like mange for å trekke frem nyere litteratur.
Er det nødvendig å skape nye fiktive fortellinger og karakterer for barn og unge når de kan lese og selv dele bekjennelser på nett om virkelige utfordringer i den virkelige verden?
At det fortsettes å produseres og utgis ny litteratur for barn og unge, velger jeg å tro på som noe de aller fleste med sunn fornuft ser på som noe udelt positivt. Og ikke minst hvor viktig det er at den formidles. Men midt oppi alle disse spennende, humoristiske, gjenkjennende bøkene – blir de nye, norske bøkene for barn og unge utkonkurrert av de oversatte?
Jeg mener samtidslitteraturen er viktig å formidle. Enten det er ren kunnskap, fantastisk, alvorlig, tabubelagt eller bare morsomt så låner samtidslitteraturen stemmen til barn og unge som vokser opp i dag.
Jakte Pokémon, snappe med kompiser eller lese en roman? For mange unge blir valget enkelt. Hvor skal man egentlig begynne når man vil få barn til å lese? Kanskje i sin egen barndom?