Hopp til innholdet

Bologna Children’s Book Fair 2017

Nina Goga

Nina Goga

Nina Goga, professor i barne- og ungdomslitteratur ved Høgskulen på Vestlandet, har vært på verdens største barnebokmesse, og har delt noen av sine inntrykk med oss. 

Fra 3.-6. april gikk verdens største barnebokmesse av stabelen i Bologna, Italia. Hovedformålet med Bologna Children’s Book Faire (BCBF), som i år ble arrangert for 54. gang, er å utveksle informasjon mellom forlag med tanke på å gjøre egne utgivelser kjent og å finne vakre, spennende, nyskapende utgivelser fra andre land som kan oversettes og formidles. I tillegg til dette byr messen på miniforedrag og panelmøter med forfattere og illustratører, utstillinger, prisutdelinger og nominasjonsavsløringer.

Priser hjelper små språk

Den katalanske barnelitteraturutstillingen tiltrakk seg mange besøkende. Kanskje var utformingen så tiltalende at bøkene kom i andre rekke? Foto: Sindre Ekrheim

Først og fremst har BCBF sine egne priser å dele ut. For barnebokinteresserte kan disse prisene gi et godt innblikk i hva som skjer på ulike felt i det barnelitterære landskapet. Norge har selv vært representert og hatt vinnere, Stian Hole i 2007 og Øyvind Torseter i 2008. I år finner vi Mari Kanstad Johnsens Jeg rømmer blant de nominerte til fiction-prisen som ble vunnet av Oliver Jeffers med bildeboken A child of books. I tillegg til denne prisen er det priser for non-fiction, debutanter, nye horisonter og digital litteratur, men også for beste forlag, illustratør, bøker om kunst for barn og for bøker der barn og unge har vært jury. Denne siste prisen, Premio Strega, ble vunnet av den katalanske forfatteren David Cirici med boken Muschio.

I et panelmøte om veien fra priser og anerkjennelse til oversettelse og internasjonal utbredelse, uttalte Cirici at priser betyr mye, spesielt for forfattere fra små språk. Han sa også at det er litt overraskende at det i Tyskland er mer interesse for katalanske barnelitteratur enn i Spania. Og med henvisning til Norge understreket han at selv om litteraturen kommer fra et lite språkområde, trenger ikke det å gå ut over kvaliteten. Katalansk barnelitteratur er dessverre lite kjent i Norge, men i år er Katalonia æresgjest i Bologna og vi får håpe at norske forlag nå har orientert seg i det katalanske barnelitteraturmarkedet slik at noen forfattere og illustratører kan nå norske lesere.

Natur på utstilling. Foto: Sindre Ekrheim

Dele og bevare

Hvis noe av poenget med messen er få litteratur fra ulike land til å møtes og deles videre, passer æresgjestens motto «sharing a future» godt. Mange land burde ha interesse av å la bøkene migrere seg imellom for å motvirke den kraftige strømmen av angloamerikansk litteratur. Vi kunne kanskje si at også i det barnelitterære landskapet er nødvendig å tenke på rødlistet litteratur og på å ivareta den litterære biodiversiteten.

Håndbøker for utelek. Foto: Sindre Ekrheim

Uten at dette er uttalt noe sted på barnebokmessen, blander temaer som migrasjon på grunn av krig og konflikt seg med tema som bevaring av naturen og vilkår for en trygg og utviklende (opp)vekst. For bare to år siden, etter Expo i Milano der biodiversitet var tema, ble BolognaRagazzi-prisen Books&Seeds opprettet. Og mange bøker handler om natur, om hvordan byer omdannes til hager og skoger, om å være «happy with nature» som det heter på Sør-Koreas utstilling, eller om å gjenoppdage hvordan man kan leke utendørs som i den rumenske publikasjonen Around the block.

 

Denne utgivelsen er også et eksempel på et annet tydelig trekk ved mye av det som er å se på bokmessen – at dette er illustratørene, papiringeniørene og trykkerienes messe. Selv om messen også har en paviljong for digitale produksjoner, er det bøker i papir som teller. Den digitale paviljongen fremstår dessuten som lite spennende, luften ser ut til å være gått litt ut av dette markedet. I Bologna trumfer i hvert fall ikke AR-teknologi papirteknologien.

Fortsatt papir

Bøker og bjørkeskog preget den nordiske standen. Foto: Sindre Ekrheim

At papir, trykk og form er viktig, er både nyutgivelser av sovjetisk avantgarde barnelitteratur og denne litteraturens åpenbare innflytelse på mange av dagens bildebokutgivelser, tydelige eksempler på. Mange utgivelser bruker få-fargetrykk og sjablonger, er trykket på grovt papir og viser motiv i serier, ofte av maskiner, teknikk, verktøy og mennesker i arbeid eller bevegelse. Blant annet er noen av de nominerte til BolognaRagazzi Awards eksempel på dette, som The Museum of me, Planète Migrants og Cloth Lullaby – the woven life of Louise Bourgeois.

Annonsering

I tillegg til utdelingen av de mange Bologna Ragazzi Awards, er barnebokmessen også stedet der andre store prisvinnere eller nominasjoner annonseres. For eksempel ble Wolf Erlbruch annonsert som årets ALMA-vinner (Astrid Lindgren Memorial Award) på direkten fra Kungliga biblioteket i Stockholm. Dagen etter, fra den nordiske standen, annonserte Nordisk råd de nominerte til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris.

I bokhandelen Viale dei Ciliegi 17 formidles bøker med omsorg. Foto: Sindre Ekrheim

I ragazzi stanno bene

Barnebokmessen i Bologna betyr ikke bare noe for den internasjonale kunnskapen om og interessen for barnelitteratur. Også i området rundt Bologna er det tydelig at barnebokmessen og oppmerksomheten rundt barnelitteraturen, også i det akademiske miljøet, har ringvirkninger. De som har en ekstra dag å bruke når de er i Bologna, kan f.eks. ta toget til Cesena eller Rimini for å besøke bokhandelen Viale dei Ciliegi 17 og oppleve genuin omsorg for barnelitteraturen og dens lesere. Her legges det vekt på formidling og mangfold framfor marked og bestselgere. At en slik innstilling bærer frukter er ungdomslitteraturfestivalen Mare di Libri et eksempel på. Det unike med denne festivalen er at den lar unge lesere ta ansvar for forfattere, program og oversettelser. Har man anledning og ønsker innspill til hvordan litteratur kan formidles til barn og unge – av barn og unge – så kan det være verdt å ta en tur til Rimini i midten av juni.

Nina Goga, 6. april 2017

Relaterte innlegg