Fortellinger om flukt – en samtale med tre forfattere

Taran Bjørnstad, Constance Ørbeck-Nilssen, Lars Petter Sveen og samtaleleder Hilde Hagerup på Kulturhuset i Oslo den aktuelle kvelden, foto: Niklas R. Lello
Taran Bjørnstad, Constance Ørbeck-Nilssen, Lars Petter Sveen og samtaleleder Hilde Hagerup på Kulturhuset i Oslo den aktuelle kvelden, foto: Niklas R. Lello

Tre ulike forfattere, tre ulike historier og tre ulike målgrupper, men alle tre bøkene er skildringer av barn og unge på flukt.

Tirsdag den 16. januar holdt vi arrangementet Fortellinger om flukt i samarbeid med Redd Barna. Med godt over 200 påmeldte var det stinn brakke på Kulturhuset i Oslo.  Vi fikk høre fakta om flukt fra Redd Barnas kunnskapsrike medarbeidere, og vi fikk gjenfortalt fortellinger fra barn som har flyktet til Norge av deres dyktige barne- og ungdomsambassadører –frivillige barn og unge som engasjerer seg i å gjøre verden bedre for alle barn.

Vi inviterte tre forfattere som nylig har kommet ut med hver sin bok med temaet flukt, til å snakke med Hilde Hagerup fra instituttet. Constance Ørbeck-Nilssen, Taran Bjørnstad og Lars Petter Sveen har skrevet tre ulike bøker, en bildebok for barn, en ungdomsroman og en roman for voksne. Nedenfor følger noen utdrag fra denne samtalen.

Constance Ørbeck-Nilssen, Fargene som forsvant, illustrert av Akin Duzakin
Ørbeck-Nilssen har skrevet en bildebok for barn om det å være flyktning, men også et eventyr. Vi ser historien fra synsvinkelen til en jente som har flyktet fra krig, men tid og sted er ikke fastsatt.
– Hun kan være alle barn, og konflikten kan være hvor som helst i verden, sier forfatteren.

Taran Bjørnstad, Sommer i Norge
Sommer i Norge er en ungdomsroman om en jente som har kommet til Norge fra Eritrea. Boka handler om hennes møte med mottaksapparatet, og om hvordan det kan være å komme som flyktning og barn til Norge. Boka viser kompleksiteten i møtene mellom jenta og personene som utgjør mottaksapparatet, og forfatteren har villet vise frem møtet mellom mottaksapparatet og barnets fortelling.

Lars Petter Sveen, Fem stjerner
Boka er en brutal skildring av fem ungdommers flukt fra Somalia mot Europa. Dette er den første av to bøker om ungdommene og deres reise. Fem stjerner beskriver reisen fra Somalia til Middelhavet, mens neste bok vil skildre reisen gjennom Europa mot Norge. Dette er en roman for voksne, men forfatteren håper at dette er en roman også ungdommer vil lese.

<em>Fargene som forsvant</em>, Ena 2017, <em>Sommer i Norge</em>, Aschehoug 2017 og <em>Fem stjerner</em>, Aschehoug 2017
Fargene som forsvant, Ena 2017, Sommer i Norge, Aschehoug 2017 og Fem stjerner, Aschehoug 2017

Fra flukt til litteratur

Lars Petter Sveen og Hilde Hagerup, foto: Niklas R. Lello
Lars Petter Sveen og Hilde Hagerup, foto: Niklas R. Lello

Taran Bjørnstad forteller om hvordan det er umulig å ta inn over seg at 30 millioner mennesker er på flukt. Hun har alltid skrevet om temaer som opptar, berører, irriterer eller skremmer henne, og flyktningsituasjonen i 2015 gjorde alt dette på en gang. I mediene var det mye snakk om hvor mange flyktninger man skulle ta inn, og hvor mye det kostet; regnskap for hva hver asylsøker ville koste oss.
– Hvis man er overbevist om hvordan verden henger sammen, så trenger man ikke skrive skjønnlitteratur. Det er hvis man undrer, og hvis man ønsker å forstå, at litteraturen er god. Og derfor synes jeg litteraturen er så god for disse fortellingene, sier hun.

Constance Ørbeck-Nilssen sier at vi har de harde faktaene, og den harde virkeligheten. Hun har ønsket å utforske hvordan barna klarer å mobilisere i en situasjon der de innser at de må forlate hjemmet sitt:
– Hva er det med disse heltene, som også er de største taperne? For meg ble det veldig alvorlig, og viktig å gå inn i og se nærmere på, sier forfatteren.

Lars Petter Sveen forteller at han vinteren 2014 fikk en idé, samtidig som det begynte å dukke opp mange historier om flyktninger i mediene. Sveen begynte å fundere på hvem de kunne være, hvor de kom fra og hvordan reisen deres mot Europa var. Etter hvert som han satte seg inn i disse fortellingene vokste det frem historier i hodet på forfatteren.
– Med det utgangspunktet begynte jeg å skrive en historie som kunne være en historie om mennesker på flukt, der startet boka. Det var et forsøk på å forstå hvem disse menneskene kunne være, forteller Sveen.
Sveen tror at kunst kan gi et annet blikk på saken, og at romanen kan løfte opp det vante, slik at vi kan se det på en ny måte; blikket kan rykkes litt til siden.
– Det var slik det fungerte for meg da jeg skrev, og jeg håper at leserne av boka også kan få samme opplevelse.

Karakterer blir til

Taran Bjørnstad leser fra Sommer i Norge, foto: Niklas R. Lello
Taran Bjørnstad leser fra Sommer i Norge, foto: Niklas R. Lello

Hovedpersonen i Taran Bjørnstads Sommer i Norge er flyktningjenta Nokokure. Hun er 16 år gammel, og har akkurat kommet til Norge som flyktning.
– Nokokure er et navn som har fulgt meg i mange år. Jeg har faktisk brukt navnet i en annen fortelling en gang, men som en biperson, røper Bjørnstad. Hun forteller at hun begynner med en idé, og at hun etter hvert blir kjent med en karakter.
– Jeg tror ikke jeg hadde noen forståelse av verken hvem hun var eller hvordan hun var da jeg startet, og jeg hadde heller ikke bestemt meg for kjønn, om det skulle være en gutt eller jente, sier Bjørnstad. Hun forteller videre at den litterære karakteren  Nokokure er skapt på bakgrunn av mye research.

Constance Ørbeck-Nilssens hovedkarakter ble til på bakgrunn av et bilde forfatteren så i mediene:
– Det sto en far og så på to barn som badet i et badekar. Alle veggene var borte, alt rundt var bombet, men det var et øyeblikk der de barna utstrålte noe av en glede. Det var utrolig spesielt, magisk. Da ble den fortellingen til, den var der, sier Ørbeck-Nilssen.

I Lars Petter Sveens Fem stjerner møter vi fem karakterer, tre jenter og to gutter, Isir, Aaliyah, Khadar, Aisha og Said som alle flykter fra Somalia.
– Jeg leste veldig mange vitneskildringer da jeg skulle skrive romanen. Jeg ville få et best mulig innblikk i hvem disse menneskene kunne være. Hvilken ruter de kunne ha reist, hva de kunne ha opplevd. Jo mer jeg leste, jo mer begynte jeg å dra ut historier jeg ville fortelle videre på, forteller Sveen. Han forteller også at karakterene Isir og Aaliyah var to karakterer som han spesielt likte å skrive om.

Relevans og troverdighet

Constance Ørbeck-Nilssen erkjenner at det for en norsk forfatter er begrensninger når man skal gjenskape det mennesker på flukt opplever, og når man skal få leserne til å gjenkjenne og forstå dette.

Bjørnstad forteller også om en ydmykhet overfor materien:
– Jeg hadde en veldig sjenanse da jeg startet, rett og slett. Så jeg var på jakt etter å finne noe som var felles, noe som vi begge kunne dele, denne karakteren og meg som forteller. Så i boka mi har jeg plassert henne på et transittmottak på landsbygda, for å lage en liket mellom oss som handler om natur, siden jeg er veldig glad i naturen, sier hun.

Sveen forteller om et ubehag ved å være en hvit, privilegert mann som skriver om fem somaliske ungdommer på flukt. Men han tror likevel at det er mulig, at man gjennom en roman kan prøve å skildre det fremmede. Dette er noe Sveen også problematiserer i boka.

Sveen skrev boken uten at han selv møtte barn og ungdommer som har vært på flukt, delvis for å stå friere til å dikte opp en fortelling. Først i etterkant fikk han hjelp av fire somaliske ungdommer som har vært på flukt, som leste manus og ga ham tilbakemeldinger. Om dette sier Sveen:
– Det var det skumleste av alt, for da tenkte jeg at hvis det her ikke fungerer så må jeg kaste alt. Men jeg fikk veldig gode reaksjoner, det var selvfølgelig ting de påpekte, som jeg måtte rette opp i, mange små ting, og noen store, ogg noen ting var vi uenige om.

Dette var et lite utdrag fra et lengre intervju, hele arrangementet ble strømmet, og et opptak av dette finner du her.