Navigate / search

Fremtidens kulturpolitikk: videreføring og modernisering

Norsk litteraturpolitikk har vært en suksess. Eller: Det er en suksess. Virkemidlene i litteraturpolitikken har vært avgjørende for at barne- og ungdomslitteraturen i dag er sterk både i kvalitet og marked, nasjonalt som internasjonalt. 

Dag Larsen
Dag Larsen, utdanningsleder ved Norsk Barnebokinstitutt

Dette sa instituttets utdanningsleder, Dag Larsen, under et innspillsmøte om framtidig kulturpolitikk, arrangert av Kulturetaten i Oslo i samarbeid med Kulturdepartementet. Møtet skulle gi kulturlivet i Oslo mulighet til å komme med innspill til ny nasjonal kulturmelding.

Kulturmeldingen skal danne grunnlaget for en overordnet politisk debatt om kulturpolitiske utfordringer i årene som kommer, og trekke opp målene for fremtidens nasjonale kulturpolitikk.

Inn i spåkula

Hva er norsk kulturliv er om 20 år? Spørsmålet er vanskelig å besvare, og Larsen ville ikke være bastant på dette punktet, men trakk heller frem noen utfordringer for litteraturfeltet i årene som kommer:

  • Globaliseringen utfordrer norsk språk.
  • Utveksling mellom sjangre og medier vil komme til å påvirke barne- og ungdomslitteratur.
  • Det er på bibliotekene litteraturen har lengst levetid, disse må derfor ha det beste tilbudet på alle lese- og opplevelsesplattformer.

Boksalg på bibliotekene?

Hvem vet. Men Larsen estimerer at om tjue år er Deichmanske bibliotek uansett det viktigste stedet for barne- og ungdomslitteratur i landet. Men det er en forutsetning: Om tjue år bør vi kunne si at vi klarte å modernisere kulturpolitikken fordi vi samtidig videreførte og oppdaterte de gode tiltakene vi allerede har.

Hele innlegget kan du lese her