Hopp til innholdet

Reisen til scenen

Fra prøvene til Vinduer, foto: Niklas Lello

I 2008 var Veronica Salinas var på besøk i hjembyen Buenos Aires. Hennes bror studerte på den tiden politikk, og ville at søsteren skulle møte vennene hans, og få et innblikk i hans hverdag. Salinas traff en gjeng gutter i alderen 22-23 år som kalte seg anarkister. På dagtid studerte de politikk, og på ettermiddagene jobbet de. Men i helgene dro de ut til de fattige områdene. Der leste de for barna, viste dem filmer og lærte dem om Argentinas politiske fortid. Dette gjorde de fordi de var lei av de sittende politikerne, og de ønsket et maktskifte. Den eneste muligheten de så var å åpne øynene til den oppvoksende generasjonen. Da Salinas dro hjem igjen fra Argentina hadde hun tro på at Argentina med dette kunne få en ny politisk politisk bevegelse, og hun forlot landet full av inspirasjon.

Veronica Salinas, foto: Niklas Lello

Tilbake i Oslo var Salinas på et venteværelse og leste Dagbladet. Over 4 000 unge mellom 22 og 25 år hadde søkt seg til Paradise Hotel. Aldersspennet på søkerne gjorde at hun med en gang tenkte på sin bror, og kontrasten var tydelig. Men det var også likheter. Dette var en helt annen virkelighet enn den hun akkurat forlot i hjemlandet, likevel var også dette en fortelling om noen norske ungdommer som virkelig ville noe. «Et ønske kan være så sterkt og så forskjellig», reflekterer Salinas.

Noen dager senere får hun en telefon fra sin bror, som har gråten i halsen: en av hans venner har forsvunnet. Broren tror han har blitt drept, guttene i Argentina har fått mange advarsler om å slutte med de holder på med. Og riktig nok, noen dager senere dukket han opp, skutt i hodet. Politiet kaller det et ransforsøk, men guttegjengen er ikke like sikre, gjengen går i oppløsning etter dette.

Fra prøvene til Vinduer, foto: Niklas Lello

Kontraster og likheter

Dette er bakteppet for Veronica Salinas’ teaterforestilling Vinduer. Hun ville beskrive rommet mellom den politisk aktive studenten i Argentina og Paradise Hotel-søkeren i Norge. «Kontrasten kommer frem når man viser de grå partiene mellom ytterpunktene», sier hun.

Gjennom seks monologer skildrer Vinduer dette mellomrommet. Stykket er grafisk fremstilt med enkel og effektfull scenografi, og er hardt, provisorisk belyst. Det er skrevet og produsert av Salinas, regissert av Jon Tombre, scenografi og kostymer er ved Even Børsum. I noir-stil bruker de lys og skygge, refleksjon og silhuett, rent og skittent til å vise frem den kontrasten Salinas beskriver.

Den vanskelige reisen

Veronica Salinas har gjentatte ganger skildret én eller annen reise. Bildeboken Reisen (Magikon, 2012, ill: Camilla Engman) skildrer en fugl som reiser til et land der den ikke kan kommunisere med noen av de andre dyrene. Likeledes skriver Salinas i sin ungdomsroman OG (Cappelen Damm 2016) om en jente som reiser fra Buenos Aries til Fredrikstad, der hun får en vanskelig start som au-pair – ikke ulikt hennes egne erfaringer da hun kom til Norge.

Da Veronica Salinas var ni år gammel sa hun til sin mor: «jeg skal bli forfatter». Moren var ikke helt sikker på at dette var riktig vei å gå, å bli forfatter i Argentina krever en viss økonomisk forutsetning, det er ikke alle forunt. Dette var vanskelig for en niåring å forstå, men hun slo seg til ro med dette. Senere, på videregående ble hun anbefalt å vurdere å bli skuespiller. Moren hennes fortalte at det samme gjaldt skuespilleryrket som forfatteryrket: det ville gi et liv i fattigdom. Salinas søkte likevel på teaterhøyskolen i Buenos Aires, og ble tatt inn som én av tolv fra et søkerantall på fire tusen.

Senere, i Norge, så hun en annonse for Norsk barnebokinstitutts forfatterutdanning, og bestemte seg for å søke. Da hun sendte søknaden tenkte Salinas: «jeg kommer nok ikke inn, men jeg blir ferdig med den tanken, og jeg har prøvd».

Felipe Orellana fra prøvene til Vinduer, foto: Niklas Lello

Frem fra skuffen

Da det var to og en halv måned igjen av Veronica Salinas studier hos NBI var hun ferdig med en bildebok hun hadde jobbet med, og ville bruke den siste tiden på et annet prosjekt. Dag Larsen (utdanningsleder i NBI) foreslo at hun skulle finne noe hun hadde påbegynt som hun kunne jobbe videre med. Da var det naturlig å hente frem dette prosjektet. I den første tiden var det mange diskusjoner rundt form og innhold.
–Han [Larsen] prøvde å dytte meg videre i arbeidet, og sa: «Vi kan kanskje prøve en lesing med skuespiller og regissør så du får se at det har en form og at det kan fungere selv om det må jobbes med.», forteller Salinas.

Ni år

–Jeg ga aldri opp disse historiene, jeg hadde det her lille monsteret i skapet og jeg matet ham hvert år, sier Salinas og forklarer at de hadde workshops hvert år for å holde teksten i live. Det skulle nemlig ta ni år fra unnfangelsen til Vinduer nå er klart for scenen. Hun tror også at stykket har tjent noe på disse ni årene:
–Når vi kommer til premieren på torsdag, Jon, regissøren, og jeg, så er vi ganske trygge på dette monsteret, sier Salinas.

Vinduer hadde premiere på Det Norske Teater torsdag 15. juni kl 20.30, og ble også vist fredag 16. juni kl 13.00 og 20.30. I rollene finner vi Sarakka Gaup, Amalie Hyun Ju Eggen, Felipe Orellana, Mariama Fatou Kalley Slåttøy, Beatur og Taro Vestøl Cooper.

Relaterte innlegg