Navigate / search

Søppellitteratur

 

Osloborgerne fortviler over stank, rot og rotter. Som litteraturforsker søker jeg til bøkene i trøblete tider. Og søppellitteraturen leverer. Her er alt fra faktabildebøker om søppelmenn (Estes 2010) til en forbruksfilosofisk kulturanalyse av avfall (Hylland Eriksen 2011).

Foto: Skrot i bygatene; fra Joachim gatefeieren, Baumann, IPC 1977
Foto: Skrot i bygatene; fra Joachim gatefeieren, Baumann, IPC 1977

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Foto: Aschehoug
Foto: Aschehoug

Mens fakta og filosofi om søppel snakker til fornuften, griper ungdomsromanen Trash (Mulligan 2011) leseren med en sterk historie om tre gutters liv på søppeldynga. Gardo, Rat og Raphael lever i og av søppelet – og blir behandlet som det.

”Det virker kanskje helt sprøtt å spørre en liten gutt om å få lov og komme ned i hullet hans, men dette hullet var det eneste Rat hadde, bortsett fra det han hadde på seg. Jeg ville aldri ha bodd der – hvor som helst ville vært bedre. For det første var det fuktig og mørkt. For det andre ville jeg ha vært redd for at all søpla over meg skulle rase ned, fylle trappa og stenge meg inne” (Mulligan 2011:25)

Til tross for at søppelguttene blir superhelter i kjent eventyrstil, er Trash en rå og realistisk skildring av fattigdom og maktmisbruk – der barna fra slummen blir menneskeverdets fotsoldater.

 

 

 

 

 

I hippietidas protestlitteratur finner vi også skarp samfunnskritikk, blant annet av materialisme og kapitalisme. Det ble oppstyr da diktsamlinga Lita grøn grasbok (Lie og Strøm 1972) introduserte barneleseren for overforbruk og forurensing, Nixon og Vietnamkrigen. Med røff humor og et vink til Carrolls kanin og Hoffmanns Busteper, settes en tradisjonelt snill barnelitteratur i spill:

 

Djupt nedi molda

budde ein kanin

med utsvinga bukse

og vaskemaskin

 

Fra Lita grøn grasbok, Samlaget 1972
Fra Lita grøn grasbok, Samlaget 1972

Han såg opp til folka

kva nytt det var der

så kjøpte han det same

og trudde han var svær

 

Det siste han fekk kjøpt

var ein bil med eksos

No ligg han nedi molda

så daud som ein ansjos

 

Vi som måtte gå i omsydde bobledresser på 70-tallet har fått gjenbruk inn med morsmelka. Riktignok glemmer vi fort, men nå og da vender forbruket tilbake i forvrengt form for å slå oss i bakhodet. I Oslo kan vi kanskje skylde på den glemte protestbevegelsen og innføringa av privatiseringshelvetet, der profitten er omvendt proporsjonal med kvaliteten på tjenesten og arbeidsmiljøet. Uansett om søppelberget i hovedstaden er et problem eller symptom, ble jeg slått av avfallets potensial da jeg snublet over den kasserte bildeboka Joachim gatefeieren (Baumann og McKee 1977). Den tyske boka som ble utgitt da blomsterbarna sto i flor, dedisert til ”oss som forurenser naturen”, som dukket opp i miljølære på lærerskolen på 90-tallet, er nå revitalisert med skildringer som plukket rett opp av Oslogryta:

”I gatene så det skrekkelig ut. De små bilene greide ikke å få bort de store søppelhaugene. Alt ble liggende der det lå. Det var håpløst. Sterkere og større biler kom, men de måtte også gi opp. Menneskene måtte gå og klatre over søppelhauger når de skulle gå på arbeidet. Byens ledende menn visste ikke hva de skulle gjøre.”

I fabelen fra den gang ”folk bare kjøpte og kjøpte” blir redningen Joachim gatefeieren, for øvrig kliss lik Raymond byrådslederen, som gjør skrot til slott. Gatefeierens suksess er like fullt vanskelig å svelge for de ledende menn. Moralen er kjøp mindre, gjenbruk mer – og fri og bevare oss fra alle forbund av makt, grådighet og enfold.

Ikke rart at dette er søppellitteratur i forbrukssamfunnet. Skrot, sa de – og skrot ble det.

Foto: IPC Oslo 1977
Foto: IPC Oslo 1977

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Litteratur:

Baumann, Kurt og David McKee, oversatt av Frank Nordli (1977) Joachim gatefeieren, Oslo: IPC.

Estes, Max (2010) Søppel, Oslo: Cappelen Damm.

Hylland Eriksen, Thomas (2011) Søppel. Avfall i en verden av bivirkninger, Oslo: Aschehoug.

Lie, Rasmus og Tonje Strøm (1972) Lita grøn grasbok, Oslo: Samlaget.

Mulligan, Andy, oversatt av Sverre Knudsen (2011) Trash, Oslo: Aschehoug.

 

Kjersti Lersbryggen Mørk holder for tiden på med doktoravhandlingen: Vitnesbyrd om ondskap – barnelitteratur for vår tid?
Prosjektets hovedmål er å utvikle ny kunnskap om hvordan ondskap utforskes etisk og estetisk i nyere litteratur for barn og unge.