Hopp til innholdet

Ny forskning: Prøysens magi – Teskjekjerringas forvandlingskraft

 

I slutten av august ble en forskningsantologi om Teskjekjerringa lansert på Prøysen-seminaret «Sola skin på deg, så skuggen fell på meg» – nye blikk på Alf Prøysen” som ble arrangert av Høgskolen i Hedmark og Norsk barnebokinstitutt. Hva er det med den lille damen som er så fascinerende?

Foto: Gyldendal og NBI

Lanseringen av Empowering transformations: Mrs Pepperpot Revisited, som ble gitt ut i England våren 2014, ble rammet inn av to kunstneriske innslag om Teskjekjerringas ”far”. Forfatter Stein Erik Lunde fortalte om Prøysens liv og verk illustrert med bilder av Ragnar Aalbu fra biografien Dra krakken bortåt glaset. Foredraget ble akkompagnert av musikerne Reidar Vinje Stensvold og Olaf «Knerten» Kamfjord. Tidligere musikkprofessor Jon-Roar Bjørkvold bergtok publikum med sitt foredrag om Prøysens barnesanger og hvilken nasjonal betydning de hadde og har for folks opplevelse av felleskap og samhold. Etter et dykk inn i Prøysens musiske verden hvor enkelte i publikum tidvis måtte opp i øyekroken med hånden, avsluttet Bjørkvold med å invitere publikum med på allsang.

Men tilbake til den lille damen. Prøysens fortellinger om Teskjekjerringa er blitt oversatt til over tjue språk. For å utforske dem samlet Anne Skaret ved Høgskolen i Hedmark og Maria Lassén-Seger ved Åbo akademi i Finland ni barnelitteraturforskere fra fem land for å bidra til antologien.

I forskningsverdenen har hun altså ni liv. Fire av dem ble presentert for publikum denne dagen, og det skulle vise seg å være fire liv i ganske forskjellige verdener. Maria Lassén-Seger og Anne Skaret innledet først om bakgrunnen for at Teskjekjerringa fikk sin egen plass i forskningen:

«Ett av utgangspunktene for boka var en konferanse om Alf Prøysens barnelitteratur som ble avholdt våren 2012 ved Høgskolen i Hedmark. Mens konferansen viste at Prøysens barnelitteratur dekker en rekke sjangrer og medier, fikk Prøysens fortellinger om teskjekjerringa mye oppmerksomhet både i innleggene og i de mange diskusjonene på konferansen. Prøysens teskjekjerring utløste stor akademisk interesse og syntes å kalle på en større studie dedikert bare til henne. Fra midten av 1950-tallet og fram til i dag, nesten seksti år senere, har Prøysens fortellinger om teskjekjerringa underholdt og fascinert lesere over hele verden og bevist seg selv som en barnelitterær klassiker, men på tross av sin status har de mottatt lite forskningsmessig oppmerksomhet.

Foto: Cambridge Scholars Publishing

Foto: Cambridge Scholars Publishing

Ett av målene med Empowering Transformations: Mrs Pepperpot Revisited er derfor å fylle dette tomrommet i barnelitteratur-forskningen. Empowering Transformations er en vitenskapelig antologi som inneholder til sammen elleve bidrag skrevet av ni forskere. De ulike kapitlene utforsker teskjekjerringfortellingene ut ifra ulike teoretiske perspektiver, som kognitiv litteraturteori, queer teori, øko- og teknokritikk og i lys av metamorfose-tradisjonen. Videre blir ulike illustrasjoner til fortellingene undersøkt og også fortellingenes liv i andre medier, slik som skulptur og julekalender. Ett av bidragene setter også fokus på fortellingenes liv i Storbritannia, hvor de har blitt svært populære, og i tillegg inneholder boka ett kapittel om Prøysens prosa for voksne.»

 

 

 

 

 

 

 

Siden forskningen er ny for folk flest inviterte vi de fire forskerne som bidro denne dagen til selv å skrive noen ord om sin vei inn i Teskjekjerringas verden:

 

Teskedsgumman, Prøysens ’super-tant’!
Maria Lassén-Seger, Åbo Akademi, Finland

Foto: NBI

Foto: NBI

«Jag talade om miniatyrförvandlingens betydelse i berättelserna om Teskedsgumman. Vad är så speciellt med just hennes miniatyrförvandlingar och varför är hon så populär? Lilliputtar är vanliga i barnlitteraturen, likaså barn som krymper. Men Teskedsgumman är en vuxen kvinna och när hon plötsligt blir liten och utsatt väcks frågor kring makt. Krympandet ger henne en unik empatisk koppling till andra marginaliserade grupper, såsom barn och djur. Framförallt är miniatyrförvandlingarna alltid dubbelt laddade, aldrig bara underhållande. Miniatyrer fascinerar för att de uttrycker vår längtan efter ett hemligt liv, men de anspelar också på vår oro för att mista kroppskontroll. Pröysens Teskedsgumma balanserar hela tiden mellan att förlora kontrollen och återta den.

Miniatyrens ambivalens speglas framför allt i leksakens roll i berättelserna. Teskedsgumman ger sig ofta ut för att vara en docka, ett objekt, men hon beter sig alltid som ett handlingskraftigt subjekt. Maktfrågorna är således tydligt kopplade till kön och ålder. Teskedsgumman är ingen vanlig hemmafru som bara passar upp på sin sura gubbe. Sprickor i idyllen finns och med hjälp av sin förmåga att krympa överlistar hon ofta mannen. Teskedsgumman beter sig dessutom sällan som det förväntas av en kvinna i hennes ålder. Hon leker som ett barn, är modig, rättvis och orädd. På så sätt lyckas Pröysen genom Teskedsgumman ifrågasätta rådande maktförhållanden mellan den som är stor och liten, mäktig och maktlös, vilket gör henne till en komplex och populär litterär karaktär.»

Queera underströmmar i Teskedsgumman: Är Alf Prøysens Teskedsgumma queer?
Mia Österlund, Åbo Akademi, Finland

«I kölvattnet av genusforskningen har ett nytt sätt att tolka barnlitteratur fått ett relativt stadigt fotfäste inom barnlitteraturforskningen under de allra senaste åren. Det handlar om queera läsningar av barnlitteratur, där normer granskas.

Foto: NBI

Foto: NBI

Vad innebär en queer läsning? Jo, den går ut på att bryta med ett heteronormativt tolkningsföreträde som underförstår en allenarådande heterosexualitet i skönlitterära texter. Det handlar inte om att hitta heltäckande queera berättelser, utan om att notera queera glimtar och att prova vad som händer om vi läser bortom normen. Det fascinerande är att läsarten pekar i klassikernas riktning, här finns tillräcklig spännvidd för nyläsningar. Tänk att klassikerna rymmer också detta! Vem kunde ha anat att Teskedsgumman är queer?

Teskedsgumman är tacksam att läsa genom linsen tant respektive åldrande. Genom att tillägga ett queer-perspektiv på det tantande och åldersrevolterande som pågår i Prøysens textvärld noterar jag Teskedsgumman som en representant för en icke-lineär ålderskurva. Hon fyller inte de förväntade kraven på åldrande eftersom hon både krymper och allierar sig med både barn och djur. Att Teskedsgumman skiftar storlek, inte ålder passar bra in på tankefiguren queert åldrande eftersom poängen inte är att fly sin ålder utan att agera annorlunda inom sitt åldersspann.

Normaliteten flödar i detaljerna både Prøysens text och i Björn Bergs bilder. Ta bara pannkakor. Normalare kan det inte bli. Men det queera träder in då gumman krymper och att slänga ihop en pannkakssmet blir främmandegjort då hon genom sin onormala storlek får tampas med matlagningen. Indirekt är detta en intrikat bild av genusnormer. Det pågår en ständig kamp mellan gubben som vill normativitet och gumman som bryter mot den.

Men hjälp av queerläsningen tycker jag mig kunna synliggöra Teskedsgummans rebelliskhet, hur djupgående gestaltningen av hierarkier och maktstrukturer är i materialet, där kategorierna ålder, storlek och normer, men också kategorier som människa och djur utsätts för omförhandling. I första hand verkar Prøysens Teskedsgumma inte som den mest revolterande barnlitterära karaktären, men vid en närmare granskning visar hon sig rymma queer potential.»

I eventyrskauen. Teskjekjerringa og naturen
Svein Slettan, Universitetet i Agder

Foto: NBI

Foto: NBI

«Jeg tok for meg Teskjekjerringas nære forhold til naturen, og framhevet den økologiske bevisstheten hos Prøysen. Teskjekjerringa i miniformat blir satt ned på samme nivå som planter og smådyr, og minner oss slik på vår sårbarhet og vår avhengighet av livsmiljøet rundt oss. Samtidig viser Prøysen hvordan forskjellige former for liv i naturen har sitt særpreg og sine muligheter. Framstillingene av Teskjekjerringa i naturen har også noen ganger et mytisk preg, og disse skildringene etterlater et inntrykk av at livskreftene i naturen har en storhet som ligger utenfor vår fatteevne.

Teskjekjerringa-bøkene kan også ses som en slags robuste pastoralfortellinger, om ei småbrukerkjerring som foretrekker en enkel og førmoderne livsform med stor grad av sjølberging. Her dyrkes mat på eget bruk. Husdyra stelles med kjærlig omsorg, men slaktes også på gården når tida er inne for det. Dette småbrukerlivet i nærkontakt med natur og dyr er i ferd med å bli gammeldags, og Teskjekjerringa må kjempe for det mot sin egen mann, som foretrekker en mer urban livsform og vil bli kvitt dyra. Slik har de ofte muntre fortellingene også et vemodig skjær, fordi Teskjekjerringas verdier er truet.»

Illustrasjonenes kraft: Borghild Ruds og Björn Bergs versjoner av teskjekjerringa
Anne Skaret. Høgskolen i Hedmark

Anne

«Ett av kapitlene i antologien, “Illustrating Mrs Pepperpot” (Lassén-Seger og Skaret), handler om illustrasjonene til teskjekjerringfortellingene. Fortellingene om Teskjekjerringa kom første gang på trykk i tidsskriftet Kooperatøren i 1955, og her illustrerte Prøysen sine egne fortellinger. Men da de ble trykt i bøker, først i Sverige i 1956 og deretter i Norge året etter, var det anerkjente kunstnere som stod for illustrasjonene. De norske bokutgivelsene ble illustrert av Borghild Rud, mens de svenske bøkene hadde illustrasjoner av Björn Berg.

I dette kapitlet blir Ruds og Bergs illustrasjoner undersøkt og sammenlignet med tanke på hvilke bidrag de gir til leserens oppfatning og forståelse av Prøysens teskjekjerring. Ved å studere hvordan de to illustratørene framstiller teskjekjerringas fysisk framtoning, kroppsholdning, kroppsspråk og interaksjon med omgivelsene, finner vi at de to illustratørenes kunstneriske valg bidrar til å etablere to ulike versjoner av Prøysens teskjekjerring, som begge blir oppfattet som den “riktige” teskjekjerringa innenfor sine respektive kulturelle kontekster. Mens Rud presenterer teskjekjerringa som en koselig, lun og respektabel voksen kvinne, framstiller Berg henne oftere som energisk, opprørsk og barnaktig. Kapitlet konkluderer med at illustrasjoner i illustrerte bøker på et generelt nivå kan spille en viktig rolle i litterær karakterisering.»

Foto: Borghild Ruds illustrasjon til «Teskekjerringa spår i kaffegrut» ©Borghild Rud, og Björn Bergs «Teskedsgumman spår i kaffesump» ©Björn Berg.

Dette var et lite dykk inn i Teskjekjerringas nye liv blant forskerne. Det ser ut som om både hun og Prøysen finner veier de ikke helt hadde sett for seg verken i fiksjonen eller virkeligheten. Hva er vel bedre i et jubileumsår enn at publikum må forsøke å holde tritt med hva som skjer med Prøysen, heller enn å måtte børste støv av jubilanten?

 

Relaterte innlegg