Aktuelt
Syndikatbøkenes heltemodige innsats
Amerikanske Stratemeyer Syndicate sto for flere spesielle, heltemodige og syndikatstyrte seriekonsepter. De er ganske avfeldige nå, men var i glansen i lang tid.
Stemmerett – hvem har den og hvem tar den? Det tålbare i barne- og ungdomslitteraturen
Høsten 2012 og våren 2013 raste de barnelitterære debattene friskere enn på lenge i våre to naboland, og til dels også her i landet. Sosiale medier som startsted for debatter er ikke nytt, og heller ikke barnelitteraturen lever lenger i et stille rom, snarere tvert imot, men hvem avgjør hvilke stemmer som skal være synlige på det barnelitterære feltet og hva barn og unge tåler?
Da ungpikene fikk en fortellerstemme
Den unge kvinnelige hovedpersonen må være aktiv og selvstendig, ellers blir det ingen fengende handling, men så snart hovedpersonen blir giftemoden må hun tilpasses et passivt kvinneideal. Hvordan ble det løst litterært? Og hvilke konsekvenser fikk løsningen for sjangerens frigjøringspotensial?
Klar for de store formatene
En samtale med forlegger Einar Ibenholt om serielitteratur, kunst & kommers – og tilhørende tanker om tidas barne- og ungdomslitteratur.
”Nå er det nok!” – heltinneroller i endring
”De presset seg på nysgjerrigheten, sårbarheten, skråsikkerheten, kroppen, forvirringen, raseriet og tvilen min, fordommene mine, gleden og kjærligheten min, og inn i tankene om hva det vil si å være jente og kvinne i verden”.
‘‘No place like home’’: the facts and figures of homelessness in contemporary texts for young people
Konferansen Nordisk barnelitteratur – et nytt kunstforskningsspørsmål? oppfordret deltakerne til å gjennomtenke det barnelitterære forskningsfeltet i lys av så vel globalisering og migrasjon, som den omfattende tekniske utviklingen som har preget de senere årenes medier. Hver av de tre konferansedagene var viet separate deler av denne omfattende problemstillingen.
Frå Apan fin (1999) til Hej då, lilla apa! (2008). Bildebok og animasjonsfilm – resepsjon og medieestetikk
Ingeborg Mjør ved Høgskolen i Bergen analyserer animasjonsfilmen Hej då, lilla apa! (2008), ein adaptasjon av Anna-Clara Tidholms småbarnsbildebok Apan fin (1999). Filmen har reformulert nokre av bokas motiv og lagt til nye motiv, og artikkelen prøver for det første å grunngi desse endringane i resepsjonsperspektiv, det vil seie at endringane er gjort av omsyn til små barns (12 år) resepsjon.
Fra NRK: Japanerne jakter på norsk animasjon
Asias største animasjonfilmfestival har norsk animasjon som tema i vår.
Barnelitteratur som biologisk våpen
Både natur- og litteraturvitenskapen iscenesetter versjoner av virkeligheten. Det er en fordel å være god til å klippe og dikte.
Frigjort og uskyldig? Om heteroseksualitet som norm
Hvilken betydning har samfunnets definisjon av heteroseksualitet for konstruksjonen av seksualitet? Hvilke grenser kan overskrides og hvilke handlinger fører til represalier når ungdom skal utforske sin egen seksualitet?
