«Å gi barn stemme» – om utstillingen

Ved å skrive frem barnestemmen opprettholder barne- og ungdomslitteraturen autoriteten over barnets stemme.

Fra artikkelen «Nå er det nok! – heltinneroller i endring»

«Når bildeboka ikke lenger er synonymt med småbarnsbok, finner en gjerne mørkere undertoner, større kompleksitet og mer spill med kulturelle referanser.»

Fellene ved den flerkulturelle stemme

Er det tråkket opp stier for hvordan man presenterer det flerkulturelle? Og om det er tilfelle, finnes det alternativer til disse stiene, som er mindre utforsket?

Stemmerett – hvem har den og hvem tar den? Det tålbare i barne- og ungdomslitteraturen

Høsten 2012 og våren 2013 raste de barnelitterære debattene friskere enn på lenge i våre to naboland, og til dels også her i landet. Sosiale medier som startsted for debatter er ikke nytt, og heller ikke barnelitteraturen lever lenger i et stille rom, snarere tvert imot, men hvem avgjør hvilke stemmer som skal være synlige på det barnelitterære feltet og hva barn og unge tåler?

Fra artikkelen «Da ungpikene fikk en fortellerstemme»

«Det blir ingen fortelling hvis hovedpersonen bare er hjemme og går til hånde i huset.»

Da ungpikene fikk en fortellerstemme

Den unge kvinnelige hovedpersonen må være aktiv og selvstendig, ellers blir det ingen fengende handling, men så snart hovedpersonen blir giftemoden må hun tilpasses et passivt kvinneideal. Hvordan ble det løst litterært? Og hvilke konsekvenser fikk løsningen for sjangerens frigjøringspotensial?

”Nå er det nok!” – heltinneroller i endring

”De presset seg på nysgjerrigheten, sårbarheten, skråsikkerheten, kroppen, forvirringen, raseriet og tvilen min, fordommene mine, gleden og kjærligheten min, og inn i tankene om hva det vil si å være jente og kvinne i verden”.