Navigate / search

Grunnlovsjubileet i barnelitteraturen

Tre helt nye sakprosabøker for barn og unge handler om hvordan Norge fikk sin egen konstitusjon i 1814; Atle Næss: I grunnlovens hus, en bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17.mai, illustrert av Lene Ask (2013), Ole Røsholdt: Yngstemann på Eidsvoll, illustrert av Håkon Lystad (2014) og Jon Ewo: 1814. Nære på, illustrert av Bjørn Ousland (2014).

Les mer

Med skikongen på lette verseføtter

Nasjonen Norge defineres gjennom grunnlovens forordninger, i bestemmelsene om kongeriket, staten, religionen og borgerne. Det er 46 paragrafer om kongen, men Kongen har liten reell makt. De mange bestemmelsene fungerer derfor som en påpekning av historien.

Les mer

Barn som borgere

For å bli borgere må barn bli informerte individer, i tillegg til å ha et middel for å benytte seg av sin ytringsfrihet. Hvordan løses det i en kontekst der barnet først og fremst er et vesen som skal beskyttes?

Les mer

Samisk barnelitteratur – mellom lokal og global kultur.

Samiske forfatterskap utfordrer forestillingen om at nordiske land er homogene og består av kulturelt sett ensartete befolkninger. Selv om det er umulig å plassere samisk litteratur i en enkel kategori, finnes det klare lokale, regionale og nasjonale fellestrekk.

Les mer

Om kongen

Kongen er en viktig person i barnelitteraturen, der han er den ultimate far som barnet vil tro også kan bestemme over barneleserens foreldre; selv om det også er lov å tøyse om han.

Les mer

Grunnloven–grønnloven–skjønnloven

Hva skjer dersom barn får leke absolutt makt? Er det typisk barn å redde verden? Er det barnslige en bedre politikk? Spørsmålene utforskes i demokratiprosjektet, realityshowet og lekelaboratoriet Barneregjeringen.

Les mer