Navigate / search

Den barnelitterære fortellerstemmen

Fortellerstemmen karakteriserer barnelitteraturen. Men fortellerstemmen er knyttet til mediet, være seg fortellingen publiseres gjennom papirteknologi eller elektroniske skjermer. Fortellerstemmen har ulike former for klang, som gir ulike lydbilder. Den har et såkalt barneperspektiv, som både gjør ulike former for selvfremstillinger mulig og som åpner for at kompliserte samfunnsforhold kan presenteres for selv små barn.

Les mer

Kjønn og roller

«Kjønn og roller» er en samling av artikler som ser på hvordan kjønn, kjønnsidentitet og kjønnsroller blir tatt for seg i barne- og ungdomslitteratur. Du kan velge hvilken artikkel du vil lese nedenfor, eller trykke her for å se en oversikt over samlingen.

Barnelitteratur som biologisk våpen

Kvinnelige robinsonader – unge heltinner fram i lyset

Mannlige mønster i ny avhandling

Fint å ha far

Frigjort og uskyldig? Om heteroseksualitet som norm

Libido i barneboka – en litteraturviters guide til godbitene

Et evig tema

Da ungpikene fikk en fortellerstemme

Frigjort og uskyldig? Om heteroseksualitet som norm

Kjønnsidentiteter på tvers

Les mer

Barnelitteratur i verden

«Barnelitteratur i verden» er en samling av artikler som tar for seg både norsk barne- og ungdomslitteratur i utlandet, men også hva man kan se på av ulik litteratur fra rundt om i verden. Trykk her for å se en oversikt over alle artiklene, eller velg den artikkelen du vil lese under.

Les mer

Statssekretær Bjørgulv Vinje Borgundvaag åpnet NBIs utstilling «Grunnloven og barnelitteraturen begynte i samme klasse» – torsdag 18.9

Barnelitteraturen og grunnloven møttes i opplysningstida, de begynte på skolen sammen. Men de fikk ganske ulike vilkår. Der barnet var i fokus for barnelitteraturen, ble barnet så vidt nevnt i grunnloven. Ikke før i år, 200 år etter at klassen startet, ble barnets rettigheter inkludert i grunnloven. Nå møtes de igjen i Norsk barnebokinstitutts utstilling og artikkelserie.

Les mer

Grunnloven og barnelitteraturen begynte i samme klasse

Det kan være vanskelig å se hva grunnloven og barnelitteraturen har felles, men de startet faktisk i samme klasserom, det klasserommet som opplysningstidens menneske- og livssyn utgjorde. Men med tiden forandret samfunnet seg, derfor forandret også loven og litteraturen seg. Mens sistnevnte fulgte med i timen og jevnlig tilpasset seg, endret loven seg i rykk og napp. Gitt deres vidt forskjellige formål er ikke det så rart.

Les mer

Møte om visuell makt og litterære feller trakk fullt hus

Hva ligger i begrepene frihet og toleranse? Hva er visuell makt? Det var fullt hus hos NBI da arrangementet Visuell makt og flerkulturens litterære feller ble avholdt 22. januar. NBIs aspirant Neha Naveen og Joanna Rubin Dranger, professor i illustrasjon ved Konstfack i Stockholm tok tilhørerne med inn i aktuelle litterære og visuelle problemstillinger på bakgrunn av de siste par årenes debatter om stereotypier i barnekultur.

Les mer

«Å gi barn stemme» – åpning av ny nettutstilling i NBI

Er det slik at barne- og ungdomslitteraturen opprettholder autoriteten over barnets stemme samtidig som den skriver den frem?

Stemmerettsjubileet feirer at det har vært allmenn stemmerett i Norge i 100 år. Det betyr at ”alle” har rett til å bli hørt i spørsmålet som gjelder hvordan landet skal styres. De skal betraktes som meningsberettigede og respekteres for sine meninger uansett kjønn og klasse og bosted. Men hvem er ”alle”? Les mer

Les mer