Navigate / search

Står noe på spill?

Om religionsfrihet og diskriminering med fokus på fremstillingen av jøder i norsk barnelitteratur.

I 2014 feirer Norge Grunnlovens 200-års jubileum. Jubileet skal ha en tydelig flerkulturell profil heter det i mandatet. Det skal bidra til å klargjøre utfordringer og muligheter i spenningsfeltet mellom kulturelt mangfold og universelle menneskerettigheter i et liberalt demokrati og blant annet sette søkelys på minoriteters rolle, vilkår og status i det norske samfunn. Det skal videre mobilisere til økt bevissthet om og innsats mot diskriminering, rasisme og ekstremisme. Hvordan står det til i den norske barne- og ungdomslitteraturen når det gjelder disse spørsmålene? Er Grunnloven aktuell også i 2014? Står noe på spill, og i tilfelle hva?

I 2014 er det ca 1500 jøder i Norge. Forsvinnende lite når man tenker på 5 millioner nordmenn totalt. Samtidig har jødene vært en del av samfunnsdebatten helt siden Grunnloven ble stiftet, og lenge før det. I boken Yngstemann på Eidsvoll av Ole Røsholdt (2014), en fagbok for ungdom om etableringen av Grunnloven, beskrives det hvordan den yngste av eidsvollsmennene, sekondløytnant Thomas Konow fra Bergen, opplever de intense dagene i 1814:

”Presidenten leste opp det åttende punktet: Den evangelisk-lutherske religion bør forbli Statens og Kongens religion. Alle religiøse sekter skal ha fri religionsutøvelse, men jøder er fremdeles utelukket fra adgang til Norge”. (s. 41)

 Grev Wedel, lederen av Svenskepartiet, mente jødene burde få adgang til Norge, ellers ville vi gå glipp av mange dyktige mennesker, mens Nicolai Wergeland, faren til Henrik Wergeland, gikk sterkt i mot at jødene skulle få innpass i Norge. Jøder var upålitelige og ville føre befolkningen ut i fattigdom. Til tross for at flere argumenterte for at jødene skulle få adgang til landet, ble den såkalte jødeparagrafen opprettholdt. Røsholdt beskriver Konows opplevelse slik:

”Jeg var blitt helt forvirret av alt dette. Folk mumlet og knurret bortover benkene. Plutselig reiste en tjukk bonde fra Lista seg, uten å ha bedt om ordet, og ropte høyt: Stå opp, alle dei som ikkje vil ha jødar i landet! Og vi reiste oss, uten å tenke. Dermed hadde vi visst avgjort, på denne underlige måten, at ingen jøder skulle få komme inn i Norges rike. Det var litt rart, tenkte jeg – å vedta noe uten å stemme over det. Men siden det var grev Wedel, selve lederen for svenskepartiet, som mente det var galt å nekte folk adgang til Norge, følte jeg meg trygg på at jeg var på rett side.”(Røsholdt, 41-42)

Dermed var saken vedtatt. Den frie religionsutøvelsen som ble nedfelt i den nye Grunnloven gjaldt for alle, unntatt en gruppe, jødene. Men en viktig skikkelse i det litterære miljøet i Norge jobbet i årevis iherdig for å få opphevet jødeparagrafen. Det var Henrik Wergeland (1808-1845), sønn av Nicolai. I Mette Hofsødegård og Rune Kippersunds biografi for ungdom Henrik Wergeland – vill, gal og genial (2008) beskrives hans intense kamp for jødenes sak. I 1839 leverte Wergeland inn forslag til Stortinget om å stryke den delen av Grunnlovens § 2 som nektet jøder adgang til riket, men det var først i 1851 at saken gikk igjennom i Stortinget og jøder fikk adgang til Norge.

Wergeland - Hofsodegard

Norge er et langt mer sekularisert samfunn i 2014 enn i 1814. Samtidig har mange av Norges nye innbyggere etter 1970 religion som en sentral del av livet. Flere religioner lever side om side. Hvordan gikk det med jødene etter 1851? Er det uproblematisk å tilhøre en religion eller å utøve religiøse ritualer i Norge i dag? La oss først ta en titt på hva Grunnloven og Menneskerettighetserklæringen sier om dette. I den norske grunnloven står det at verdigrunnlaget den er tuftet på er vår kristne og humanistiske arv (§2). I tillegg står det at alle innbyggere har rett til fri religionsutøvelse (§16). Samtidig skal Staten ved myndighetene sørge for at menneskerettighetene blir fulgt (§110c). I Menneskerettighetserklæringen står det blant annet at «enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne retten omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.» (Art 18) Det står også at «enhver har krav på alle de rettigheter som er nevnt i denne erklæring, uten forskjell av noen art, f. eks. på grunn av rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller annet forhold.»
(…) (Art. 2)

Religion ble senest satt på dagsorden i barne- og ungdomslitteraturen våren 2014 gjennom tildelingen av Kulturdepartementets priser. Debutantprisen for 2013 gikk til Spranget, av Heidi Sævareid, en bok som tematiserer det å løsrive seg fra et religiøst samfunn som oppleves som sekterisk og fordømmende. Men der kampen for noen består i å løsrive seg fra sterke religiøse krefter og å finne sin egen plass i samfunnet, består den for andre i retten til å praktisere sin egen tro uten å bli kritisert eller forfulgt. For jødene i Norge handlet det ikke bare om mulighet til å praktisere sin tro, de måtte kjempe mot en rekke fordommer som handlet om retten til å være en del av et samfunn og delta på lik linje med andre samfunnsborgere.
Rase og religion

Wergeland var opptatt av religionsfrihet og skrev flere dikt om temaet, blant annet Jøden (1842), der han beskriver et møte mellom de tre store religionene: I «De tre» fra Jøden skriver Wergeland om møtet mellom en muslim, en kristen og en jøde. Disse tre treffer på hverandre i ørkenen ved en oase, hver på vei til sin hellige by. I løpet av samtalen som finner sted mellom dem, oppstår det en gjensidig respekt for hverandres tro i det solen er på vei opp. (wergeland2008.no)

Idealet i ”De tre” er langt fra den samtiden Wergeland lever i. Det var ikke bare religionsutøvelsen som var omstridt. Det eksisterte også tydelige rasefordommer mot jødene. I diktet «Barnet» fra Jøden blir dette særlig tydelig. En amme med et lite spedbarn blir tiltalt av en fremmed som tror barnet er kristent og uttrykker beundring for barnets vakre utseende. Da det kommer frem at barnet har et jødisk navn endrer holdningen til den fremmede seg:

Joden av Wergeland - Nasjonalbiblioteket

Ah! Ja Jøden stikker frem
i den lille Ørnenese,
og om Munden kan jeg læse
Slægtens Arveanathem,
at han bliver noget værre
end et døbt sædvanligt Skarn.

Etter hvert viser det seg at barnet likevel er kristent, men kun oppkalt etter en jøde. Da blir holdningen hos den fremmede straks en annen og det å beskrive barnet med spesifikke trekk som har blitt tillagt det jødiske folk er ikke aktuelt lenger. Det å karakterisere mennesker som mindreverdige ut fra deres religion, og tillegge dem rasestereotypiske trekk er ikke noe den fremmede skammer seg over, i stedet blir ammen beskyldt for å være jøde. (Myhren, Wergeland2008.no)

Selv om jødene fikk tilgang til Norge og etter hvert etablerte seg innenfor handel og annen næringsvirksomhet, var det stadig viktig for dem å vise at man deltok aktivt i norske tradisjoner, blant annet ble 17. mai en viktig merkedag for jødene som innvandret til Norge. Men fordommene mot jøder forsvant aldri helt og frem mot 2. verdenskrig økte de rasistiske holdningene til jødene igjen. Wergelands idealer om fredelig sameksistens mellom jøder og andre begynte igjen å slå sprekker både i Norge og Europa.

Også i barnelitteraturen oppstod det en negativ holdning til jøder. På 1920-tallet kom det blant annet en antisemittisk barnebok i Tyskland med tegninger av jøder, som solgte 200 000 eksemplarer. Barna skulle rett og slett lære seg å tegne jøder. I følge Joanna Rubin Dranger, professor ved Kunstfack i Stockholm forekommer rasestereotypier i et globalt bilde. Sidestiller man mange stereotypiske bilder fra ulike medier blir bildene etter hvert representanter for en oppfattelse. Stereotype bilder er direkte knyttet til historien gjennom undertrykkelse og vold (Dranger, 2014). Å la en hel generasjon barn lære å tegne jøder med rasestereotypiske trekk kan ikke sies å være annet enn rasisme, og å skape grobunn for senere diskriminering og forakt.

Merket og jaget

Narmere host - Kaurin

Heller ikke Norge stod utenfor da antisemittismen blomstret opp i 1930-årene. I 2012 kom to bøker som beskriver hvordan jødiske barn og unge i Norge opplevde krigsårene. Under den 2. verdenskrig ble jødene i Norge arrestert, og de fleste ble deportert til konsentrasjonsleire i Tyskland og kom aldri mer tilbake. Marianne Kaurin skildrer dette på en innsiktsfull måte i ungdomsboken Nærmere høst (2012). Boken fikk U-prisen i 2013, en egen kåring i regi av Foreningen !les der ungdomsskoleklasser kårer årets beste ungdomsbøker. Ilse er en av tre søstre som bor sammen med familien sin i en leilighet på Grünerløkka i Oslo, og opplever marerittet ved å være en del av en jødisk familie. Først mister faren jobben, deretter søsteren, farens butikk merkes med gul jødestjerne, og etter hvert blir det vanskeligere og vanskeligere for den lille familien å leve et normalt liv. Ilse, som er forelsket i nabogutten, drar av gårde på markatur med ham og opplever å finne leiligheten tom dagen etter. Hele familien er fanget og sendt av gårde ned til ”Donau” som ligger til kai ved Akershus. Hele familien unntatt Ilse, omkommer i Auschwich.

Over grensen (2012) av Maja Lunde er en annen bok som tar for seg jødenes situasjon under 2. verdenskrig. Denne er for litt yngre barn og vi møter søskenparet Otto og Gerda som plutselig blir viklet inn i et spill på liv og død når det viser seg at foreldrene gjemmer en jødisk familie i kjelleren.

Foreldrene fengsles og Gerda og Otto rekker å flykte med de jødiske barna Daniel og Sarah. Ferden går til en tante i Halden og derfra over til Sverige etter mange ubehagelige opplevelser. Også i Over grensen møter vi et syn på jøder i tråd med Drangers eksempel, men her er det hovedpersonen Gerda på 10 år som værer det, mer enn det uttrykkes direkte når barna under flukten kommer til en gammel kone i skogen, Wilhelmine Andersen.

”Vi må til Sverige – til faren vår, forklarte Daniel. Vi er jøder.”
”Nei, huff a meg! Stakkars dere!” sa hun.
”Kan du hjelpe oss?” spurte Sarah
Wilhelmine ristet på hodet: ”Jeg er jo bare en gammel dame…”
”Men kanskje du kjenner noen?” foreslo Daniel.

Hun svarte ikke med det samme, bare stirret på Daniel og Sarah. Ansiktet forandret seg igjen. Det var nesten som om hun så på noe ekkelt, rotter eller edderkopper, som hun absolutt ikke hadde lyst til å hjelpe. Men det hadde hun visst like vel, for plutselig reiste hun seg. ”Jo, jeg tror kanskje det er noen vi kan spørre, sa hun. (…) Vent her, så skal jeg gå og hente dem. Kan hende det tar en stund, men bare kos dere med sjokoladen så lenge.”
(s. 108/109)

Jøder, et folk og et skjellsord?

Men hva med norske jøder på 2000-tallet? Både Grunnloven og Menneskerettserklæringen har paragrafer om religionsfrihet og fri religionsutøvelse. Norge er et demokrati, men tilbakevendende hetsing og diskriminering gjør at religionsfriheten i Norge også står på spill i 2014. Barne- og ungdomslitteraturen har fanget opp noe av dette men i de fleste tilfellene dreier det seg om historier fra fortiden, Det er i mediene, i folks hverdagsliv og i skolegården møtet med fordommene utspiller seg idag. Det dreier seg om 1 500 mennesker. Hvor kommer fordommene fra? Og hvor går grensen mellom fordommer og rasisme?

 Ifølge en pressemelding fra Kulturdepartementet 21.03.14 har antall medlemmer i tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke økt de siste årene. Tall fra 2013 viser at det er ca. 700 tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke og at ca. 10 prosent av befolkningen tilhører disse samfunnene. Den katolske kirke utgjør nå det største trossamfunnet utenfor Den norske kirke, mens islam er den nest største religionen i Norge basert på medlemstall. Human-Etisk Forbund er det største livssynssamfunnet. Den jødiske minoriteten i Norge er forsvinnende liten i dette bildet. Men erfaringene til jødene i dagens Norge vitner likevel om at ikke alt står like bra til.
På Holocaust-dagen 27.1.14, kom en kort kronikk i Aftenposten som vakte oppsikt: «Jeg nøler med å avsløre at jeg har jødisk bakgrunn» sier Monica Csango. Matskribenten og bloggeren tok sin egen sønn ut av den jødiske barnehagen i Oslo etter en ubehagelig opplevelse utenfor barnehagen.

«For noen få år siden skjedde det noe som skulle snu mye på hodet for meg. Min sønn gikk i den jødiske barnehagen i Oslo. Min mor og barnefaren, som ikke er jødisk, skulle levere toåringen i barnehagen. I det de skulle levere ham står det en voksen norsk kvinne på andre siden av gaten. Hun spytter på bakken og utbryter «æsj!» mens hun har blikket rettet mot de de to, som står der med gutten på armen.

Det var aldri trygt å snakke om det å være jødisk. Ikke lenge etterpå valgte jeg å ta sønnen min ut av barnehagen. Ikke bare på grunn av damen, men fordi jeg opplevde som for risikabelt å ha sønnen min der. Jeg måtte nemlig hver dag måtte passere en sikkerhetssluse. For både menigheten og Politiets sikkerhetstjeneste vet at barnehageområdet er et terrormål. Den jødiske menigheten vet at noen ikke liker dem – og kanskje ikke meg.»
(Aftenposten, 27.01.14)

Lærere kan fortelle at ordet ”jøde” er blitt et skjellsord blant elever i skolen. Dette bekreftes også av elever:

(…) «Jøde!» er et hyppig brukt skjellsord. Ikke bare til jøder, men til alt og alle. «Jøde!» hvis man får dårlig på en prøve. «Jøde!» hvis man bommer på målet i fotball. Her om dagen skulle jeg i en Bar Mitzva (kan sammenlignes med en kristen konfirmasjon), og slektninger fra flere land kom for å feire. Min farmors søsken var for svake til å gå til synagogen. De gikk bort til en taxi, og sjåføren spurte hvor de skulle. Mannen hadde bakgrunn fra Midtøsten, og ville ikke kjøre dem til synagogen. De ble forfjamset, men gikk til neste taxi. Det samme skjedde. Dette er helt utrolig!
Jente (15) med jødisk familie (Aftenposten 12.10.2011)

I 2009 la regjeringen fram en handlingsplan mot religiøs mobbing, og daværende barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt ble intervjuet om dette i Dagbladet i artikkelen Jøde er blitt skjellsord:

”Når jøde blir skjellsord i en del ungdomsmiljøer og muslimer blir kalt terrorister, må vi ta det veldig alvorlig. Alle må få lov til å leve med den religionen de har”, sier barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt. Denne uka besøkte hun klasse 9B på Ila skole i Oslo, hvor muslimske, jødiske og kristne går i klasse med hverandre. Likevel er ordet jøde det hyppigst brukte skjellsordet på skolen, ifølge flere av elevene. »

«Noen elever på skolen sa «fuck jøde» til ei jente i tiendeklasse etter bombingene over Gaza. Det er veldig urettferdig at noen klandrer henne bare fordi hun er jøde», sier Sagal Ali Yusuf (14), som er elev på skolen.

(…) «Både jødiske og muslimske unge har den siste tiden gitt uttrykk for at situasjonen mellom religiøse grupper er mer tilspisset og at de føler seg mer truet», ifølge Huitfeldt.
(Dagbladet, 17.04.09)

Derfor så regjeringen behovet for en handlingsplan. Det hele startet med de voldelige demonstrasjonene i Oslo mot invasjonen av Gazastripen. Etter dette samlet Huitfeldt ungdom fra Det Mosaiske Trossamfunn, Ung Muslim og Islamsk Råd Norge for å spørre dem hvordan Norge skal bli kvitt religiøs mobbing. Et av handlingsplanens formål er å få bort religiøs mobbing fra skoler og hindre etnisk diskriminering. Anniken Huitfeldt ba selv om råd fra minoritetsungdoms om hvordan religiøs mobbing kan fjernes fra skolehverdagen. Det viktigste er å gjøre noe med holdningene, og arbeidet skal starte i barnehager og skoler.

holocaustsenteret
Holocaustsenteret (foto: www.hlsenteret.no)

I 2012 offentliggjorde Holocaust-senteret en rapport som viste at 12,5% av befolkningen hadde tydelige fordommer mot jøder og andre minoriteter. I følge rapporten eksisterer det stereotypiske forestillinger om jøder i Norge. Sett i europeisk sammenheng er tallet likevel lavt. Men ser man på resultatene for enkeltutsagn som respondentene skulle besvare i undersøkelsen, støtter hele 19% utsagnet om at ”Verdens jøder arbeider i det skjulte for å fremme jødiske interesser” og 26% mener at jøder ser på seg selv som bedre enn andre. 12% mener jødene selv er skyld i at de blir forfulgt. Til sammenlikning mener 2% av svenskene og 10% av tyskerne det samme. 76% av de som har negative holdninger til jøder har det også til muslimer, samtidig som mange mener at negative holdninger til muslimer er mer utbredt fordi det knyttes mer opp til problemer i dagens Norge, mens negative holdninger til jøder i dag i større grad knytter seg til Israel/Palestina-konflikten. Det er stor enighet om at det er viktig å lære om Holocaust og behandlingen jødene fikk under krigen, men like mange mener at det ikke kan kreves noen særbehandling av Israel i dag på bakgrunn av dette. To tredjedeler av de spurte er skuffet over måten jødene med sin spesielle historie behandler palestinerne på, og 38% likestiller Israels behandling av palestinerne med nazistenes behandling av jødene.

Året før rapporten fra Holocaust-senteret ble en barnebok nettopp gjenstand for en debatt om fremstillingen av Israel/Palestina-konflikten. Forfatteren Hans Sande fortalte i bildeboken Pappa er sjørøvar om hvordan en jente og faren hennes kjører den lange veien fra Norge til Gaza med vann til en palestinsk flyktningeleir. Den israelske ambassadøren til Norge, Michael Eligal, reagerte kraftig på at Kulturrådet hadde kjøpt inn en det han mente var en politisk barnebok som ville påvirke små barn:

«Den måten Israel og dets soldater, et vennligsinnet land og en vennligsinnet hær, blir presentert i en bok for små barn, er forferdelig», heter det i et brev til UD. Eligal reagerer særlig på at boken «Pappa er sjørøver» framstiller israelske soldater som alkoholikere. I tillegg får leseren angivelig inntrykk av at Israel nekter palestinere vann. (ABC Nyheter 03.12.11)

– Vi forstod fra første sekund at boka var kontroversiell, og det er en styrke ved barnebøker at også de kan få lov til å være kontroversielle. Det har vi ingen problemer med. Denne boka er innenfor forlagets rammer, sa bokens redaktør Nummedal til NRK Sogn og Fjordane. (22.09.11)

 Debatten roet seg etter hvert, men det er likevel ikke så lang tid mellom hver gang jøder i Norge får høre at de har skyld i noe eller på annen måte har noen ”fortrinn”. Da Dagsavisen i januar 2013 var på besøk hos Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat-moskeen i Oslo for å snakke med den åndelige og verdslige lederen i moskeen som har flest medlemmer i Norge (over 5 000) kom følgende frem:

(…) Både Sarwar (styreforman) og Nehmat Ali Shah (imam) mener skolebesøkene viser at nordmenn flest har et galt inntrykk av islam og muslimer.

– Elever, journalister og sånne som deg stiller de samme spørsmålene igjen og igjen – om tvangsekteskap, hijab og om kvinner kan bli imam. Ingen kan tvinges til å gifte seg i islam, men foreldrene kan være med på å finne giftepartner. Kvinner kan ikke bli imam. Folk mangler kunnskap fordi de kun har fått informasjon fra mediene, og mediene skriver bare negativt om islam. Jødedommen har mer mediekontroll, sier Sarwar.

– Hvorfor skriver mediene bare negativt om islam?

– Fordi mediene har jødisk bakgrunn. Det er jøder som står bak mediene – det er det som ødelegger. De som lagde filmen om Mohammed i USA var bare noen få og hadde ikke mye penger. Så hvem står bak dem? Hvem står bak dem? spør Sarwar, med henvisning til den antiislamske filmen «Innocence of Muslims», laget av en kristen egyptisk kopter bosatt i USA.

«Urolige folk»
– Hvilke jøder er det som står bak, tror dere?
– Det kan jeg ikke si, jeg vet ikke akkurat hvem. Men det er ikke mange jøder. Jeg leste at sju millioner jøder ble drept i andre verdenskrig, så det finnes ikke mange i dag. For det var ikke mange den gangen heller.
– Hvordan har jødene oppnådd en slik mediemakt?
– På grunn av utdannelse og forretninger.

Sarwar oversetter spørsmålet til Nehmat Ali Shah.
– Jøder har stor forretningsmakt i verden, gjentar imamen gjennom Sarwar.
– Hva er forholdet generelt mellom jøder og muslimer?
– Aldri vært noe bra.
– Hvorfor ikke?
– Hvorfor drepte tyskerne dem? Én grunn er at de er urolige folk i verden, sier Sarwar.
(…) (17.01.13)

I programmet Trygdekontoret på NRK vakte følgende kommentar fra en av gjestene, pr-rådgiver Elisabeth Norheim (selv med afrikansk bakgrunn) reaksjoner:

Trygdekontoret
Trygdekontoret (foto: skjermdump fra NRK)

«Ja, ja, ja. Jeg er dritsjalu på jøder jeg. De ble gassa, og så var det etterpå, da var det faen heller, da var det bare å kjøpe hele dritten. De har bare kjøpt opp alt. Ja men, det er jo de rikeste folka overalt. (Vi) har liksom bare Oprah.» (NRK 18.03.14)

Dermed raste debatten igjen. Dette er i 2013 og i 2014 i Norge. Rapporten fra Holocaustsenteret blir på mange måter bekreftet. Ennå har ikke en barne- eller ungdomsbok tatt opp noe av denne problematikken fra et Norge i nåtid. I sin tale under utdelingen av Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomsbøker utgitt i 2013 sa juryleder Tone Birkeland følgende:

Og sist, men ikke minst trenger vi bøker som reflekterer at vi lever i et flerkulturelt Norge. I dag er det langt hvitere i litteraturen enn på gata. Noen unntak fins, og da fortrinnsvis i bildebøkene der det er bildene som i første rekke tar ansvar for å bryte det «blendahvite» hegemoniet. (…) Barne-og ungdomslitteraturen trenger mer enn et par hederlige unntak. På dette området trenger den et krafttak. (6.3.14)

Hvis barne- og ungdomslitteraturen er så blendahvit som juryen uttrykker, på hvilken måte belyser den da utfordringer og muligheter i spenningsfeltet mellom kulturelt mangfold og universelle menneskerettigheter i et liberalt demokrati og setter søkelys på minoriteters rolle, vilkår og status i det norske samfunn? Er det litteraturens oppgave å bidra til økt bevissthet om og innsats mot diskriminering, rasisme og ekstremisme? Hva med religionsutøvelsen? Kunsten må være fri, samtidig er det spesielt at barne- og ungdomslitteraturen i så liten grad gjenspeiler at vi lever i et flerkulturelt samfunn, og i et samfunn hvor det gis statlig støtte til 700 trossamfunn utenfor Den Norske Kirke. Særlig med tanke på at barn og unge i dag vokser opp i en helt annen virkelighet enn de fleste forfatterne som skriver for dem. Det er viktig å ikke falle i de flerkulturelle litterære fellene, og å unngå stereotypiene som blant annet forårsaket noen av de senere barnelitterære nordiske debattene, men nyanser i barne- og ungdomslitteraturens fiksjonsunivers burde vært like reell som de er blant befolkningen for øvrig når det gjelder religiøs og etnisk bakgrunn. Hvis ikke barn og ungdom kan identifiserer seg med norsk barne- og ungdomslitteratur, hvem gjør det da? Hvorfor er det så stort skille mellom den litteraturen som skrives og den virkeligheten vi befinner oss i?

 


Litteraturliste/tips/liste med brukte og ubrukte kilder:

Aftenposten: Skremt til stillhet, 27.01.14
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Skremt-til-stillhet-7445610.html#.UvjZPftvB8F)

Aftenposten: Jøde som skjellsord, 27.01.14
http://www.aftenposten.no/meninger/sid/article4086248.ece#.UywUy7R02np

Therese Alvik: Familien Steinfeld – da byen gråt, NRK Møre og Romsdal, 26.11.2013
http://www.nrk.no/mr/historisk-bok-om-jodisk-familie-1.11378027

Antisemittisme i Norge? Den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter 2010-2012, rapport Holocaustsenteret 2012:
Rapporten presenterer resultatene av undersøkelsen, som ble gjennomført på oppdrag fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD), Utenriksdepartementet og Justisdepartementet.

Anne Frank: Anne Franks dagbok

Barne- og likestillingsdepartementet:Handlingsplan for å fremme likestilling og hindre etnisk

diskriminering, 2009

http://barnebokinstituttet.no/wp-content/uploads/2014/09/hpl_etnisk_diskriminering.pdf
John Boyne: Gutten i den stripete pyjamasen, Damm 2006

Monica Csango: Skremt til stillhet, Aftenposten, 27.01.14

Monica Csango: Holocaust er min historie, Aftenposten, 24.03.14

Dagsavisen: Imam gir jødene skylden for mediedekning 17.2.2013
http://www.dagsavisen.no/samfunn/imam-gir-joder-skylda-for-mediedekning/

Dagbladet 17.04.09: Jøde har blitt skjellsord
http://www.dagbladet.no/2009/04/17/nyheter/anniken_huitfeldt/innenriks/mobbing/5791840/

Carmen Agra Deedy: Den gule stjernen, Libretto forlag 2004
I 1940 kom det tyske soldater til Danmark. De ville at alle jødene i landet skulle bære en gul stjerne på ytterklærne sine så det var lett å se hvem som var jøder. Men kong Christian 10. ville ikke at jødene skulle skille seg ut fra resten av den danske befolkningen. Derfor fikk han alle danskene til å gå med gul stjerne – og kong Christian gikk med stjerne selv også.
http://www.barnebokkritikk.no/modules.php?name=Reviews&file=print&id=151

Marta Gjernes: Jødane i Noreg 1851-1942, Holocaustsenteret
http://www.hlsenteret.no/kunnskapsbasen/livssyn/minoriteter/jodene-i-norge/jodene-i-norge

Moritz Gleitzmann: En gang, Gyldendal 2010
Året er 1942, i Polen. Felix har bodd på et barnehjem i tre år og åtte måneder. Felix tror foreldrene plasserte han der inntil de har fått ordnet opp i «problemene» sine. Han vet at «tilværelsen har blitt vanskelig for jødiske bokhandlere», men han er ikke sikker på hvorfor. Men han er sikker på at de hver dag som helst vil komme å hente ham, og ta ham med tilbake til det deilige, gamle livet fylt av bøker og kjærlighet. Felix rømmer fra barnehjemmet, og det åpner øynene hans, og hans barnlige naivitet og uskyld får en brå slutt. Felix jakter på foreldrene sine og sannheten, en jakt som stiller ham ansikt til ansikt med ondskap og død. Fortelling for mellom-/ungdomstrinnet.

Grunnloven: Paragrafer
§2 Værdigrunnlaget forbliver vor kristne og humanistiske arv. Denne Grundlov skal sikre Demokratiet, Retsstaten og Menneskerettighederne.

§16 Alle Indvaanere av Riget have fri Religionsutøvelse. Den norske Kirke, en evangelisk-luthersk Kirke, forbliver Norges Folkekirke og understøttes som saadan av Staten. Nærmere bestemmelser om dens Ordning fastsættes ved Lov. Alle Tros- og Livssynssamfund skulle understøttes på lige Linje. Grunnlovsbestemt 21. mai 2012 kunngjort ved res. 15. juni 2012 nr. 522

§ 110 c.
Det paaligger Statens Myndigheder at respektere og sikre Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennemførelsen af Traktater herom fastsættes ved Lov.
Walter Homolka: Jødedom, Holocastsenteret
http://www.hlsenteret.no/kunnskapsbasen/livssyn/religion-og-livssyn/jodedommen/jodedommen.html

Hvite busser/Hver fredag foran porten av Wanda Heger
http://hvitebusser.no/index.php/skolereiser/undervisning/16-boker-og-filmer

Mette Hofsødegård og Rune Kippersunds biografi: Henrik Wergeland – vill, gal og genial Gyldendal 2008

Michael Holmberg: 26. november, tegneserie, No Comprendo Press 2010
Den 26. november 1942 gikk norsk politi til storaksjon mot norske jøder. Hundrevis ble arrestert og sendt til konsentrasjonsleir i Tyskland, der de led mye vondt. Mange kom aldri hjem igjen. Denne tegneserien inneholder fire sterke historier fra mennesker som overlevde: Gerd Golombek, Rosa Tankus, Siegmund Korn og Samuel Steinmann.

Mari Jonassen: De overlevende, N W Damm & søn 2006.
Boken gjengir intervjuer med 19 norske kvinner og menn som overlevde i fangeleire. Boken dekker både de som var internert i norske leire, og i leire i Tyskland og Polen.
Se også: http://www.hlsenteret.no/undervisning/materiell/boker-om-holocaust-for-skoleelever.html

Marianne Kaurin: Nærmere høst, Aschehoug 2012

Vera Kommissar: På tross av alt
I oktober 1942 ble den 18 år gamle jødiske gutten Julius Paltiel i Trondheim arrestert og internert på Falstad fangeleir i Nord-Trøndelag. Dette var en av nazistenes mest brutale leirer i Norge. Noen måneder senere ble han sendt til Auschwitz.
https://bokelskere.no/bok/paa-tross-av-alt-julius-paltiel-norsk-joede-i-auschwitz/9965/

Kulturdepartementet: Rekordstort tilskudd til tros- og livssynssamfunn, pressemelding fra Kulturdepartementet 21.03.14

Karen Levine: Hanas koffert, Gyldendal 2010
Hana var en ung jødisk jente fra Tsjekkia som ble sendt i konsentrasjonsleir under andre verdenskrig. Fortellingen følger Hana og familien hennes da landet ble okkupert av tyskerne i 1939, og hvordan historien hennes ble avdekket over 60 år senere. Det var holocaustsenteret i Japan som nøstet opp historien til Hana, ut ifra en koffert fra Auschwitz, påskrevet Hana Brady 16. mai 1931, sammen med ordet «Waisenkind», tysk for foreldreløs. Fortelling for mellomtrinnet.

Maja Lunde: Over grensen, Gyldendal 2012

Dagne Groven Myhren: Jøden og Jødinnen – rasefordommer
Wergelands arbeid for jøders adgang til Norge. Del IV
, wergeland2008.no

http://www.wergeland2008.no/wergelands-liv-og-verk/mangfoldige-wergeland/lyrikeren/lyriske-verk/joeden-og-joedinden-%E2%80%93-rasefordommer/

Dagne Groven Myhren: Jøden og Jødinden – Rasefordommer, Wergelands arbeid for jøders adgang til Norge. Del IV. www.wergeland2008.no

Aslak Nore: Tre jødiske familiehistorier du må lese
http://op-5.no/3-jodiske-familehistorier-du-ma-lese/ op-5.no, 12.08.2012

NRK Sogn og Fjordane: Barnebok får den israelske ambassaden til å sjå raudt, 22.09.11
http://www.nrk.no/sognogfjordane/ambassade-i-harnisk-over-barnebok-1.7804730

NTB/ABC-nyheter: Israel raser over støtte til norsk barnebok , 03.12.11
http://www.abcnyheter.no/nyheter/kultur/2011/12/03/israel-raser-over-stoette-til-norsk-barnebok

Hans Rustad: Politikken inn i barnebøkene, Document.no
https://www.document.no/2011/09/politikken-inn-i-barnebokene/

Ole Røsholdt: Yngstemann på Eidsvoll, Mangschou 2014

Hans Sande: Pappa er sjørøvar, Cappelen Damm, 2011

Harald Skjønsberg: Historier om krigen, Gyldendal 2010
Med bl.a en historie om to jødiske kvinner som overlevde krigen fordi en norsk mann ville hjelpe, og om barn med foreldre som holdt med nazistene.

Espen Søbye: Kathe, alltid vært i Norge, Oktober 2014 (pocketutgave)
Biografisk fortelling om 15-årige jødiske Kathe Lasnik, elev ved Fagerborg skole i Oslo som deporteres og dør i konsentrasjonsleir.

Annika Thor: En øy i havet, Vannliljedammen, Havets dypog Åpent havOmnipax (2001-2004)
Det er like før krigen bryter ut i Europa. Jødeforfølgelsen er i gang. Steffi og Nelli er sendt fra sult og utrygghet i Wien til sikkerhet i Sverige. Men på en øy i den svenske skjærgården er ingenting slik de hadde tenkt seg. Her er bare hav og svaberg, sjøboder og fiskebåter. Er det her de skal bo? Her, ved verdens ende. På en øy i havet.

VG: Begrenset men klar antisemittisme i Norge, 29.05.12
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10053756

Vårt Land. Barnebok opprører Israelsk ambassade, 23.09.11
http://www.vl.no/kultur/barnebok-opprorer-israelsk-ambassade/

Wergeland 200 år: http://www.wergeland2008.no/wergelands-liv-og-verk/

Wergeland: Jøden, 1842

Markus Zusak: Boktyven, Damm 2007