Tora Marie Norberg: månedens illustratør i juni 2018

Æ elske Trondhjæm, Figenshou 2014
Æ elske Trondhjæm, Figenshou 2014

Tora Marie Norberg setter pris på detaljer, nips og artefakter. Den prisbelønnede illustratøren fra Snillfjord har en gjenkjennelig stil, til tross for at hun jobber svært variert. Norberg er månedens illustratør.

– Hvordan ble du illustratør?
– Jeg begynte tidlig å tegne fortellinger og oppgaver. På barneskolen laget jeg flere egne «ukeblader», hvor jeg illustrerte artikler, historier fra virkeligheten, laget og tegnet oppgaver, tegneserier og matoppskrifter. Alle bladene hadde forseggjorte navn og forsider. Jeg elsket å tegne papirdukker med massevis av klær, og jeg og søstera mi hadde alltid tegnekonkurranser som jeg vant. Jeg sendte stadig inn tegninger til Norsk Ukeblads barneside, og noen ganger kom tegningene på trykk. Jeg var spesielt fornøyd med en tegning av Jan Teigen og Anita Skorgan som kom i bladet. Senere fikk jeg også en tegning av Prinsesse Diana på trykk. Det var stor stas.

Jeg sendte stadig inn tegninger til Norsk Ukeblads barneside, og noen ganger kom tegningene på trykk

– Jeg vokste opp i en liten kommune i Sør-Trøndelag. I Snillfjord skjedde ikke så mye. Men, på ungdomskolen fikk vi besøk av Adresseavisas tenger Jan O. Det gjorde inntrykk, og der og da bestemte jeg meg for å bli illustratør. Veien videre var kronglete. Det tok sin tid før jeg turte å søke på Kunst- og håndverkskolen. Jeg begynte på KHiB i Bergen, og gikk ut derfra i 2001. Jeg flyttet så til Oslo for å etablere meg som freelance-illustratør. Jeg holdt nesten på å gi opp, men alt strevet betalte seg heldigvis til slutt. Det tok tre år før de store oppdragene rullet på, mye takket være en hyggelig redaktør i Gyldendal. I 2006 var jeg med på å starte opp Svovel Illustrasjon. Vi holder fortsatt på. Nå heter vi Svovel Fabrikk og Butikk og holder til i Rathkes gt. 7 på Grunerløkka i Oslo. Her driver vi både en barnebokbutikk og har kontorer.

– Fortell litt om hvordan du jobber – fra idé til ferdig illustrasjon?
– Når jeg jobber med oppdrag, forholder jeg meg strengt til briefen fra kunden. Jeg har lært meg nødvendigheten av å ha tett kontakt med kunden under idéskissingen, for å unngå mange unødvendige og ubetalte arbeidstimer. Jeg sender over enkle blyantskisser. Når de er endelig godkjente, jobber jeg ut ferdige illustrasjoner.
– Når jeg jobber med bokillustrasjon vil jeg gjerne ha et så tett som mulig samarbeid med forfatter og redaktør i starten. Da holder det ikke å bare snakke sammen på mail. Nei, da må vi møtes flere ganger og utarbeide de visuelle grunnideene i fellesskap. Deretter utvikler jeg karakterene og får disse godkjent. Videre møtes vi igjen, diskuterer historiens visuelle gang og lager et slags enkelt storyboard i felleskap. Jeg jobber ofte veldig detaljerikt, derfor er det viktig at alt er på plass og godkjent i layoutene, før jeg ferdigstiller oppslagene. Det sparer meg både for tid og krefter. Og så liker jeg å ha en oversikt og en strukturert plan.
– Når jeg jobber med egne prosjekter, er prosessen noe av det samme. Ideene mine springer gjerne ut ifra noe jeg er opptatt av eller interessert i. Det kan gjerne være noe jeg har lyst til å vite mer om. Tekstene er ofte svært enkle, humoristiske eller faktabaserte. Jeg tar tak i et tema, gnir og knar på det sammen med forleggeren, og «vipps» så blir et nytt prosjekt født. Jeg elsker Norge, ble, for eksempel, til på denne måten.

– Hva kjennetegner streken din?
– Den var verre… Jeg er faktisk litt usikker på hva det er som kjennetegner streken min. Mange tenker nok på meg som en «myldretegner», hvor det er mye som skjer i komposisjonene. Men samtidig har jeg gjort masse annet også. Jeg liker å prøve å utfordre meg selv, ta tak i nye teknikker og stiler. Jeg jobber ofte med håndtegnet konturstrek, og liker å kjøre på med farger. Som oftest skanner jeg inn analog tegnet strek, som jeg fargelegger digitalt.

– Hvilke tegneredskap/ teknikker bruker du?
– Favoritt-tegneredskapet mitt er en Pilot filtpenn med 0.4 spiss. Den gir en perfekt tynn, sort, jevn strek. Jeg har også noen favorittbørster som jeg har laget og benytter i Photoshop. Jeg er spesielt svak for en blanding av «vått» og «tørt» uttrykk. I tillegg har jeg laget meg et slags bibliotek av trykte grafikkflater som jeg benytter som bakgrunner og på enkeltflater.


– Vil du si noe om hva du arbeider med nå?
– For tida jobber jeg med større skolebokprosjekter for Cappelen Damm og Aschehoug. Samtidig holder jeg så smått på med å utvikle et nytt bokprosjekt. Det vil mest sannsynlig ha noe med natur og historie å gjøre. Jeg er fortsatt bare helt i startfasen og trenger å finne trylleformelen, slik at det forløses på en best mulig måte. Her er redaktør Anitra Figenschou god å ha. Forhåpentligvis kommer det også en oppfølger til Brødrene Bæsj. Jeg vet at forfatter Emma Therese Hansen har noe snadder liggende i skrivebordsskuffen.

– Hvilke Illustratører har vært viktige inspirasjonskilder for deg, og hvorfor?
–Det er mange. Jeg har alltid vært fascinert av de som med enkle pennestrøk greier å fange en persons karakter. Jeg øver og øver, men greier ikke å nå disse folkene til anklene en gang. Da tenker jeg spesielt på Marvin Helleraker, Siri Dokken, Christian Bloom og Finn Graff. Jeg liker også spesielt godt tydelige karakterer som appellerer til barn – og som lett kan drive en historie fremover. Figurene er ofte enkle, mens omgivelsene gjerne er mer gjennomarbeidede med lett fordreide landskaper. Her tenker jeg på illustratører som Tove Jansson, Ingrid Vang Nyman og Ilon Wikland. Av nyere illustratører lar jeg meg lette fascinere av fargerike franske Marc Boutavant og svenske Pija Lindenbaum. Både Moki reiser jorda rundt med sykkel og bøkene om Gitte er noen av mine favoritter.

– Hva, utenom illustrasjon, inspirerer deg i ditt arbeide?
– 
Jeg er svak for nips og liker å gjøre gode funn på brukt- og loppemarked. Hjemme har vi et glasskap med gjenstander som vi har samlet som illustrasjons-inspirasjon fra hele verden. Det er alt fra skjell til kokosnøttapekatter. Jeg er glad i folklore og etnisk unikt håndverk. Broderier fra Mexico og gispfigurer fra Italia er alltids kjekt å ha.
– Som så mange andre blir jeg også inspirert av naturen, spesielt grønne vekster. Jeg liker å jobbe og holde på i hagen, og jeg vil gjerne tegne plater og blomster. Jeg elsker fargen grønn, og er alltid på jakt etter den perfekte grønnfargen i en illustrasjon. Jeg vet ennå ikke om jeg helt har funnet den.
– Ellers, så er jeg et sosialt menneske, glad i tull og fjås. Folks snodige og morsomme hverdagshistorier og slapstickhumor er gøy å tegne. Å poengte og overdrive er gøy.

– Er det noen bildebøker du husker spesielt fra din barndom?
Mine favoritter var Lotta fra Bråkmakergata, og Jeg vil også ha et søsken av Astrid Lindgren. Men boka jeg husker aller best er Akkurat passe stor av Kristin Thorvall, illustrert av Monica Schultz. Det var ingen skilsmisseunger i Snillfjord, så den gjorde et sterkt  inntrykk – både som historie og bildefortelling.

 

Are the Kids Alright? – The Representation of LGBTQ Characters in Children’s and Young Adult Literature

LGBTQ står for gay, lesbian, bisexual, trans og queer, hvor queer blir stående som et paraplybegrep for andre seksuelle identiteter. Epstein undersøker i denne boken hvordan LHBT-personer (som er den norske fortkortelsen, som mangler queer-begrepet) blir fremstilt i barne- og ungdomslitteratur. Epsteins stiller spørsmål om kunstnerisk skriving som har med LHBT-karakterer utfordrer eller bekrefter ideer rundt kjønn og seksualitet.

Brev från Tove Jansson

Dette er et utvalg brev fra Tove Jansson til mennesker som har stått henne nær, og som på ulike vis har fulgt henne gjennom livet, arbeidet og kjærligheten. Brevene, som ikke tidligere er publisert, spenner over seks tiår, fra tidlig 1930-tall, til sent 80-tall.

Krigsdagböcker 1939-1945

Under hele andre verdenskrig skriver Astrid Lindgren dagbok, der hun forteller om hverdagen i Stockholm, om en verden i krig, og om livets gang i familien. Sammen med nedtegnelsene satte hun inn utklipp fra svenske aviser, som hun også kommenterer i boken.

Barnelitteraturens tekniklandskap

Axell har i denne boken sett på hvordan budskap om teknologi blir formidlet i ulike svenske bøker. Dette gjøres fra et didaktisk perspektiv og Axell har forsket på hvordan teknologisynet forholder seg til natur og fremtidssyn.
Les mer

Vil du undervise ved Norsk barnebokinstitutt?

Illustrasjonsfoto: Brooke Cagle via Unsplash
Illustrasjonsfoto: Brooke Cagle via Unsplash

Vi har et ledig vikariat fra 1. sep. 2018 til 31. des. 2019. Stillingen er knyttet til vårt nettstudium i samtidslitteratur for barn og unge, og videreutvikling av vår kursportefølje.

Norsk barnebokinstitutt er en privat stiftelse med tilhold på Solli plass i Oslo, i tilknytning til Nasjonalbiblioteket. Budsjettet er på om lag 11 millioner. 11 ansatte utgjør 9,2 årsverk dedikert til forskning, undervisning og formidling.

Norsk barnebokinstitutt har to akkrediterte utdanningsforløp: en skrivekunstutdanning (60 stp) på lavere grads nivå, og en nettbasert videreutdanning i samtidslitteratur for litteraturformidlere (30 stp). Forskningen er knyttet til utdanningsforløpenes behov; skrivekunstnerisk utviklingsarbeid og litteraturformidling. Instituttet drifter også det nordiske Barnelitterært Forskningstidsskrift (BLFT)/Nordic Journal of ChildLit Aesthetics, og formidler kunnskap om barne- og ungdomslitteratur gjennom foredrag og fagartikler, seminarer, websider og sosiale medier.

Vikarens primære arbeidsoppgaver vil være knyttet til studiet Samtidslitteratur for barn og unge. Nettbasert videreutdanning for litteraturformidlere og til videre utvikling av en kursportefølje rettet mot lærere, bibliotekarer og andre formidlere.

Stillingens arbeidsoppgaver

  • Undervisning på nettstudiet Samtidslitteratur for barn og unge. Nettbasert videreutdanning for litteraturformidlere
  • Fortløpende bygge opp og fornye en kursportefølje for litteraturformidlere (ordinær undervisning og nettundervisning)
  • Delta i instituttets forskning og fagutvikling
  • Bidra i instituttets arbeid med å formidle egen og andres forskning gjennom seminarer, kurs og artikler

 Aktuelle søkere må ha

  • Kompetanse i barne- og ungdomslitteratur og formidling
  • Pedagogisk kompetanse og erfaring

Førstestillingskompetanse og erfaring med digital formidling er ønskelig.

Norsk barnebokinstitutt har lokaler i Observatoriegate 1b i Oslo. Den som ansettes forventes å være en del av det daglige miljøet. Lønn gis etter avtale og kompetanse i pakt med Norsk barnebokinstitutt eget lønns- og stillingssystem. Ytelsesbasert privat pensjonsordning og tariffbasert avtalefestet pensjonsordning (AFP) for ansatte i privat sektor inngår.

Informasjon om stillingen kan får ved henvendelse til

Søknaden bør inneholde en kort video (maks 3 minutter) der søkeren presenterer forslag til kurs vedkommende ønsker å igangsette, et søknadsbrev der søkeren gir rede for sin motivasjon for stillingen og en CV med oversikt over relevant kompetanse, publikasjonsliste og kontaktinformasjon til minst to referanser. Det skal i første omgang ikke sendes inn publikasjoner. Søkere bes oppgi hvordan de kan nås i juli måned.

Ønsket tiltredelsesdato: 1. september 2018. Varighet til 31. desember 2019.

Søknadsfrist: 1. juli 2018.

Søknad kan sendes på e-post til: kristin.orjasater@barnebokinstituttet.no, og merkes «Undervisningsstilling, vikariat».

Från Gossip Girl til Harry Potter – Genusperspektiv på ungdomslitteratur

Kort fortalt betyr genus sosialt konstruert kjønn, også kjent som kjønnsroller. Maria Nilson gir begrepet stor plass i sin bok "Från Gossip Girl til Harry Potter", i tillegg til en introduksjon til begrepets litteraturhistoriske bakgrunn hvor hun ser på ungdomslitteratur fra et genusperspektiv.
Les mer

Are the Kids Alright? – The Representation of LGBTQ Characters in Children’s and Young Adult Literature

LGBTQ står for gay, lesbian, bisexual, trans og queer, hvor queer blir stående som et paraplybegrep for andre seksuelle identiteter. Epstein undersøker i denne boken hvordan LHBT-personer (som er den norske fortkortelsen, som mangler queer-begrepet) blir fremstilt i barne- og ungdomslitteratur. Epsteins stiller spørsmål om kunstnerisk skriving som har med LHBT-karakterer utfordrer eller bekrefter ideer rundt kjønn og seksualitet.
Les mer

Challenging and Controversial Picturebooks – Creative and Critical Respones to Visual Texts

Bildebøker blir ofte antatt å være kun for barn. Men flere bildebøker utfordrer med tanke på hvem som bøkenes målgrupper. De kan ha en kontroversiell eller vanskelig tematikk, eller illustrasjoner som oppleves å ha en foruroligende stil. I Challenging and Controversial Picturebooks blir slike utfordrende bildebøker utforsket og analysert.
Les mer

Brev från Tove Jansson

Dette er et utvalg brev fra Tove Jansson til mennesker som har stått henne nær, og som på ulike vis har fulgt henne gjennom livet, arbeidet og kjærligheten. Brevene, som ikke tidligere er publisert, spenner over seks tiår, fra tidlig 1930-tall, til sent 80-tall.
Les mer

Krigsdagböcker 1939-1945

Under hele andre verdenskrig skriver Astrid Lindgren dagbok, der hun forteller om hverdagen i Stockholm, om en verden i krig, og om livets gang i familien. Sammen med nedtegnelsene satte hun inn utklipp fra svenske aviser, som hun også kommenterer i boken.
Les mer

Starkast i världen! Att arbeta med Astrid Lindgrens författarskap i skolan

Astrid Lindgrens forfatterskap leses i dag i mange klasserom. Dette er en antologi som er tenkt som en inspirasjon til nye måter å jobbe med Astrid Lindgrens tekster på.
Les mer

Reading Visual Narratives. Image Analysis of Children’s Picture Books

Reading Visual Narratives åpner for nye tanker om bildebokfortellinger, og er tenkt som et bidrag til å videreutvikle teori rundt begreper som blant annnet multimodal diskursanalyse.
Les mer

Barnelitteraturens tekniklandskap

Axell har i denne boken sett på hvordan budskap om teknologi blir formidlet i ulike svenske bøker. Dette gjøres fra et didaktisk perspektiv og Axell har forsket på hvordan teknologisynet forholder seg til natur og fremtidssyn.
Les mer

Dö din hund! Krig, lek og läsning i svensk barnebokutgivning under 200 år.

I denne boken tar Widhe lek på alvor, nærmere bestemt krigslek i svenske barnebøker. Boken er et litteraturvitenskapelig bidrag til lekens kulturhistorie, og går fra den franske revolusjonen i 1789 til Berlinmurens fall i 1989.
Les mer

På flukt, på vent, på eventyr? Kari Skjønsberg-dagene 2015

Tema for årets Kari Skjønsberg-dager var krig i barne- og ungdomslitteraturen. Foredragene herfra er nå samlet i det siste nummeret av Bibliotheca Nova.
Les mer
Les mer

Statistikk over bokutgivelser i 2016

Statistikk over bokutgivelser for barn og unge i 2016, sett i lys av de to foregående år.

Det ble i 2016 utgitt 1092 bøker for barn og unge på norsk

Statistikken er basert på oversikter Nasjonalbiblioteket har utarbeidet for Norsk barnebokinstitutt. Statistikken omfatter trykte bøker for barn og unge på norske, samiske og andre språk, utgitt i Norge.

Det ble i 2016 utgitt 1092 bøker for barn og unge på norsk. Det er det laveste utgivelsestallet på flere år. I 2007 ble det utgitt 979 titler, fra 2008 til og med 2015 har antallet ligget mellom 1100 og 1300 titler.

Sammenligning med foregående år viser at nye norske utgivelser øker, mens oversettelsene går ned. Skjevfordelingen mellom bokmål og nynorsk er markant, men bitte litt mindre enn før.

I tillegg ble det gitt ut noen flere bøker på samiske språk og Jesus-fortellinger på kvensk.

På 1990-tallet ble det gitt ut 600-og noen titler pr år. På begynnelsen av 2000-tallet ble det gitt ut 700-og noen titler pr år. I 2005 økte utgivelsene merkbart, i 2008 økte de enda mer. Flest bøker ble gitt ut i 2011: 1270 titler. Deretter har utgivelsestallet sunket igjen.

Helt nye bøker og bøker gitt ut på nytt

De 1092 utgivelsene i 2016 omfatter både nye og tidligere utgitte bøker, men ikke nye opplag og ikke skolebøker. Tidligere utgitte bøker, eller såkalte gjenutgivelser, kan for eksempel være bøker med nye illustrasjoner, klassikere i nye oversettelser, eller bøker som kommer i en ny forlagsserie.

I 2016 ble det gitt ut 1092 utgivelser, hvorav 212 gjenutgivelser og 880 helt nye utgivelser.
I 2015 ble det gitt ut 1116 utgivelser, hvorav 275 gjenutgivelser og 841 helt nye utgivelser.
I 2014 ble deg gitt ut 1209 utgivelser, hvorav 253 gjenutgivelser og 956 helt nye utgivelser.

Norske og oversatte bøker

I 2016 ble det gitt ut 1092 utgivelser, hvorav 486 originalt norske og 606 oversatte.
I 2015 ble det gitt ut 1116 utgivelser, hvorav 445 originalt norske og 671 oversettelser.
I 2014 ble det gitt ut 1209 utgivelser, hvorav 465 originalt norske og 774 oversettelser.

Oversettelser fra 13 språk

I 2016 ble det gitt ut 606 oversettelser, hvorav 470 nye og 136 gjenutgivelser.

Oversettelsene er fra 13 språk. Som vanlig er det langt flere oversettelser fra engelsk enn fra svensk, og langt flere fra svensk enn fra dansk. Nytt er det derimot at det ble utgitt hele 20 titler oversatt fra nederlandsk og at det er oversatt en bok fra tyrkisk. Både tysk og fransk hadde et oppsving i 2015, men er i 2017 tilbake i mer normalt leie.

Språk Nye oversettelser Gjenutgivelser Sum 2016 Sum 2015
Engelsk 333 95 428 457
Svensk 62 25 87 65
Dansk 24 2 26 30
Nederlandsk 16 4 20 4
Tysk 15 4 19 57
Fransk 10 10 37
Finsk 2 3 5 8
Italiensk 2 3 5 1
Spansk 1 1 3
Japansk 1 1 1
Persisk 1 1 1
Tyrkisk 1 1
I tillegg er det utgitt 2 nye gjenfortellinger av fabler som tilskrives Æsop (2015: 6).

Det er i 2016 ingen oversettelser fra arabisk, som hadde 1 oversettelse i 2015. Det er heller ingen oversettelser fra islandsk, færøysk, tsjekkisk, polsk og portugisisk, som alle var representert i 2014.

Norske og oversatte, nye og gjenutgitte bøker

Sammenligning med foregående år viser at nye norske utgivelser øker, mens oversettelsene går ned.

I 2016 ble det gitt ut 1092 utgivelser, hvorav 410 nye norske bøker, 76 gjenutgitte norske bøker, 470 nye oversettelser, 136 gjenutgitte oversettelser.

I 2015 ble det gitt ut 1116 utgivelser, hvorav 359 nye norske bøker, 86 gjenutgitte norske bøker, 482 nye oversettelser, 189 gjenutgitte oversettelser.

I 2014 ble det gitt ut 1209 utgivelser, hvorav 386 nye norske bøker, 79 gjenutgitte norske bøker, 570 nye oversettelser, 174 gjenutgitte oversettelser.

Bokmål og nynorsk

Skjevfordelingen mellom bokmål og nynorsk er markant, men bitte litt mindre enn før.

I 2016 ble det gitt ut 1092 utgivelser, hvorav 1024 på bokmål og 68 på nynorsk.
I 2015 ble det gitt ut 1116 utgivelser, hvorav 1055 på bokmål og 61 på nynorsk.
I 2014 ble det gitt ut 1209 utgivelser, hvorav 1158 på bokmål og 51 på nynorsk.

Nynorske og oversatte, nye og gjenutgitte bøker

Av de 68 utgivelsene på nynorsk i 2016 er 57 nye, 11 er gjenutgivelser.
Av de 68 utgivelsene på nynorsk i 2016 er 43 originalt norske, mens 25 er oversettelser.
Sammenlignet med 2015 er det en økning i nye nynorske utgivelser.

Bøker på samiske språk, kvensk, engelsk og annet

I tillegg til de 1092 bokutgivelsene på norsk, er det i Norge i 2016 gitt ut 60 bøker for barn og unge på andre språk.

Samiske språk utgjør den største språkgruppen med 38 bøker, men bare 13 av disse er originalt skrevet på samiske språk. Dette er likevel en økning fra tidligere. I 2015 ble det utgitt 17 bøker på samiske språk, hvorav 5 som opprinnelig var skrevet på samisk. I 2014 ble det gitt ut 19 bøker på samiske språk.

Det ble gitt ut 2016 gitt ut 14 bøker på nordsamisk, hvorav 8 originalt skrevet på nordsamisk og 6 oversettelser (2 fra bokmål, 1 fra engelsk, 1 fra svensk, 1 fra finsk og 1 fra sørsamisk)

Det ble gitt i 2016 gitt ut 10 bøker på sørsamisk, alle er oversettelser (4 fra engelsk, 3 fra bokmål, 1 fra svensk, 1 fra dansk og 1 fra finsk)

Det ble i 2016 gitt ut 9 bøker på lulesamisk, alle er oversettelser (3 fra engelsk, 3 fra svensk, 2 fra bokmål og 1 fra finsk)
5 bøker er parallellspråklige, der minst ett av de samiske språkene inngår. 4 av dem er opprinnelig skrevet på samisk.

Det ble i 2016 i tillegg gitt ut to andre parallellspråklige bøker.

I 2016 ble det også gitt 6 bøker på kvensk. Det er nytt. Alle de 6 er Bibelfortellinger om Jesus.

Dessuten ble det gitt ut 13 bøker på engelsk: 1 roman, 3 bøker som handler om vikinger og troll, de øvrige handler om sjakk.

Från Gossip Girl til Harry Potter – Genusperspektiv på ungdomslitteratur

Kort fortalt betyr genus sosialt konstruert kjønn, også kjent som kjønnsroller. Maria Nilson gir begrepet stor plass i sin bok "Från Gossip Girl til Harry Potter", i tillegg til en introduksjon til begrepets litteraturhistoriske bakgrunn hvor hun ser på ungdomslitteratur fra et genusperspektiv.
Les mer

Are the Kids Alright? – The Representation of LGBTQ Characters in Children’s and Young Adult Literature

LGBTQ står for gay, lesbian, bisexual, trans og queer, hvor queer blir stående som et paraplybegrep for andre seksuelle identiteter. Epstein undersøker i denne boken hvordan LHBT-personer (som er den norske fortkortelsen, som mangler queer-begrepet) blir fremstilt i barne- og ungdomslitteratur. Epsteins stiller spørsmål om kunstnerisk skriving som har med LHBT-karakterer utfordrer eller bekrefter ideer rundt kjønn og seksualitet.
Les mer

Challenging and Controversial Picturebooks – Creative and Critical Respones to Visual Texts

Bildebøker blir ofte antatt å være kun for barn. Men flere bildebøker utfordrer med tanke på hvem som bøkenes målgrupper. De kan ha en kontroversiell eller vanskelig tematikk, eller illustrasjoner som oppleves å ha en foruroligende stil. I Challenging and Controversial Picturebooks blir slike utfordrende bildebøker utforsket og analysert.
Les mer

Brev från Tove Jansson

Dette er et utvalg brev fra Tove Jansson til mennesker som har stått henne nær, og som på ulike vis har fulgt henne gjennom livet, arbeidet og kjærligheten. Brevene, som ikke tidligere er publisert, spenner over seks tiår, fra tidlig 1930-tall, til sent 80-tall.
Les mer

Krigsdagböcker 1939-1945

Under hele andre verdenskrig skriver Astrid Lindgren dagbok, der hun forteller om hverdagen i Stockholm, om en verden i krig, og om livets gang i familien. Sammen med nedtegnelsene satte hun inn utklipp fra svenske aviser, som hun også kommenterer i boken.
Les mer

Starkast i världen! Att arbeta med Astrid Lindgrens författarskap i skolan

Astrid Lindgrens forfatterskap leses i dag i mange klasserom. Dette er en antologi som er tenkt som en inspirasjon til nye måter å jobbe med Astrid Lindgrens tekster på.
Les mer

Reading Visual Narratives. Image Analysis of Children’s Picture Books

Reading Visual Narratives åpner for nye tanker om bildebokfortellinger, og er tenkt som et bidrag til å videreutvikle teori rundt begreper som blant annnet multimodal diskursanalyse.
Les mer

Barnelitteraturens tekniklandskap

Axell har i denne boken sett på hvordan budskap om teknologi blir formidlet i ulike svenske bøker. Dette gjøres fra et didaktisk perspektiv og Axell har forsket på hvordan teknologisynet forholder seg til natur og fremtidssyn.
Les mer

Dö din hund! Krig, lek og läsning i svensk barnebokutgivning under 200 år.

I denne boken tar Widhe lek på alvor, nærmere bestemt krigslek i svenske barnebøker. Boken er et litteraturvitenskapelig bidrag til lekens kulturhistorie, og går fra den franske revolusjonen i 1789 til Berlinmurens fall i 1989.
Les mer

På flukt, på vent, på eventyr? Kari Skjønsberg-dagene 2015

Tema for årets Kari Skjønsberg-dager var krig i barne- og ungdomslitteraturen. Foredragene herfra er nå samlet i det siste nummeret av Bibliotheca Nova.
Les mer

Del dette

Les mer

Norsk barnelitteraturhistorie og bibliografi, 3. utgave 2018

Norsk barnelitteaturhistorie, foto: Niklas R. Lello
Norsk barnelitteaturhistorie, foto: Niklas R. Lello

Norsk barnelitteraturhistorie kom nylig i en ny og utvidet utgave på Samlaget. Hva er nytt i tredje utgave?

Norsk barnelitteraturhistorie ved Tone Birkeland, Gunvor Risa og Karin Beate Vold kom ut første gang i 1997. Revidert andreutgave kom i 2005.  Tredje utgave kom i 2018 og er betydelig utvidet. Forfatterne gir her en oppsummering av hva som er nytt i den siste utgaven.

For å frigjøre plass til mer tekst er forskningsbibliotekar Anne Kristin Landes fyldige bibliografi, som omfatter alle verkets omtalte forfatterskap, nå lagt på nett. Bibliografien fra 2018 er utvidet med mer enn hundre navn sammenliknet med forrige utgave.

Bla i verket og søk i eller last ned den oppdaterte bibliografien

Les intervju med 2 av forfatterne

Om verket

Verket fyller nå 664 sider. Revisjonen omfatter barnelitteraturens nyere historie, perioden 1970–2015. Den nye utgaven inneholder 160 sider mer illustrert tekst om denne litteraturen.

Kapitlet om historien etter 1970 er omredigert, oppdatert og i stor grad nyskrevet. Hovedstrukturen fra tidligere utgaver er beholdt, men flere underkapitler er nye.

Den illustrerte litteraturen har fått en omfangsrik presentasjon som svarer til nyskapningen på feltet, og til den nasjonale og internasjonale oppmerksomheten som denne litteraturen har fått gjennom de siste ti-femten årene. Underkapitlene Bildeboka – eit reservat for norsk illustrasjonskunst og Teikneseriar er nyskrevet og økt med ca 60 sider. Rundt 40 illustratører og tegnere er omtalt, mange med illustrasjoner.

2018 utgaven er rikt illustrert, foto: Niklas R. Lello
2018 utgaven er rikt illustrert, foto: Niklas R. Lello

Kapitlet med startpunkt på 70-tallet, Pionerar for nye forteljemåtar, er utvidet med presentasjon av Gro Dahle – ”med bildeboka som forskingsarena” og Harald Rosenløw Eeg – ”og den mørke ungdomslitteraturen”.  I et nytt underkapittel, Mellom fiksjon og fakta – fire barnelitterære tusenkunstnarar er Jostein Gaarder, Erna Osland, Bjørn Sortland og Jon Ewo framhevet i en ny kontekst, som belyser nettopp framveksten av fiksjonalisert fagformidling for barn og unge som en fruktbar litterær form. For øvrig er det mer generelle kapitlet Fagboka – sakprosa for barn og unge også nyskrevet og utvidet.

Kulturmøte og kulturelt mangfald er et nytt underkapittel som trekker linjer fra 70-tallslitteraturens første tilnærming til innvandring til Norge, fram til de siste årenes flerkulturelle stemmer i barne- og ungdomslitteraturen. På dette feltet er nok 2015 bare et startpunkt for polyfone uttrykk. Samisk barnelitteratur har fått et eget underkapittel  der nye navn er kommet med.

Innenfor sjangerlitteraturen gir kapitlet Fantastisk litteratur – science fiction, fantasy, grøssarar og utopiar en ny og utvidet drøfting og presentasjon av denne litteraturen, som har vokst seg kraftfull de siste ti årene. Her blir det også vist til internasjonale suksesser i sjangeren. Et tjuetall norske forfattere er presentert.

Også barnekrim er en sjanger i vekst. Kapitlet I staden for Hardy-guttene og frøken Detektiv – krim i serieformat løfter fram nye tendenser. Det samme gjelder kapitlet ”Røvet av vikinger” – den historiske barneboka. I kapitlet om lyrikken, ”På frifot” – barnepoesien etter 1970 videreføres framstillingen fra tidligere utgaver, men den har også nyere nedslag, som for eksempel i crossover-poesien.

I tillegg til bøker for små og større barn som er omtalt under de enkelte forfatterskap og ulike sjangre, har barneboka et sentralt kapittel, Barneboka mellom etablerte og utforskande skrivemåtar. Det framstiller mangfoldet av fortellemåter fra den realistiske til den lekende og utforskende, helt fram til 2015. På samme måte har ungdomslitteraturen et sentralkapittel, Ungdomsboka – frå problemrealisme og samfunnskritikk til sjølvrefleksjon og livsmeistring. Som barnebokkapitlet bygger det på prinsippene fra de foregående utgavene, men er gjennomrevidert og oppdatert til 2015. Hovedgrepet med ungdomsbokas mannlige og kvinnelige blikk er beholdt, men er nå strukturert i underkapitler som: ”Med samfunnsengasjert profil”, ”Maskulinitet under press”, ”Humoristisk  skråblikk, melankoli og musikalitet”, ”Uro, desperasjon og sinne – maskulinitet uten filter”, ”Kjærleik og kompisar”, ”Med globalt blikk på samtida”  –  og  ”Fordomsfri tematisering  av jenteliv”, ”Med poetisk tilnærming til kvardagen”, ”Det skal vere lidenskap på død og liv”, ”Sjå meg! Sosiale medium overtar samtalen”, og ”Utanforskap i ulike versjonar”.

Historien om barnelitteraturen fra 1970-2015 har også et gjennomredigert og oppdatert innledningskapittel, Marknaden og den barnelitterære institusjonen, med et underkapittel om det digitale gjennombruddet. Framstillingen avsluttes med et tilsvarende revidert kapittel om Formidling. Kritikk og debatt, som blant annet trekker linjen fram til det siste tiårets vekt på resepsjon og barneleserens egne vurderinger.

Från Gossip Girl til Harry Potter – Genusperspektiv på ungdomslitteratur

Kort fortalt betyr genus sosialt konstruert kjønn, også kjent som kjønnsroller. Maria Nilson gir begrepet stor plass i sin bok "Från Gossip Girl til Harry Potter", i tillegg til en introduksjon til begrepets litteraturhistoriske bakgrunn hvor hun ser på ungdomslitteratur fra et genusperspektiv.
Les mer

Are the Kids Alright? – The Representation of LGBTQ Characters in Children’s and Young Adult Literature

LGBTQ står for gay, lesbian, bisexual, trans og queer, hvor queer blir stående som et paraplybegrep for andre seksuelle identiteter. Epstein undersøker i denne boken hvordan LHBT-personer (som er den norske fortkortelsen, som mangler queer-begrepet) blir fremstilt i barne- og ungdomslitteratur. Epsteins stiller spørsmål om kunstnerisk skriving som har med LHBT-karakterer utfordrer eller bekrefter ideer rundt kjønn og seksualitet.
Les mer

Challenging and Controversial Picturebooks – Creative and Critical Respones to Visual Texts

Bildebøker blir ofte antatt å være kun for barn. Men flere bildebøker utfordrer med tanke på hvem som bøkenes målgrupper. De kan ha en kontroversiell eller vanskelig tematikk, eller illustrasjoner som oppleves å ha en foruroligende stil. I Challenging and Controversial Picturebooks blir slike utfordrende bildebøker utforsket og analysert.
Les mer

Brev från Tove Jansson

Dette er et utvalg brev fra Tove Jansson til mennesker som har stått henne nær, og som på ulike vis har fulgt henne gjennom livet, arbeidet og kjærligheten. Brevene, som ikke tidligere er publisert, spenner over seks tiår, fra tidlig 1930-tall, til sent 80-tall.
Les mer

Krigsdagböcker 1939-1945

Under hele andre verdenskrig skriver Astrid Lindgren dagbok, der hun forteller om hverdagen i Stockholm, om en verden i krig, og om livets gang i familien. Sammen med nedtegnelsene satte hun inn utklipp fra svenske aviser, som hun også kommenterer i boken.
Les mer

Starkast i världen! Att arbeta med Astrid Lindgrens författarskap i skolan

Astrid Lindgrens forfatterskap leses i dag i mange klasserom. Dette er en antologi som er tenkt som en inspirasjon til nye måter å jobbe med Astrid Lindgrens tekster på.
Les mer

Reading Visual Narratives. Image Analysis of Children’s Picture Books

Reading Visual Narratives åpner for nye tanker om bildebokfortellinger, og er tenkt som et bidrag til å videreutvikle teori rundt begreper som blant annnet multimodal diskursanalyse.
Les mer

Barnelitteraturens tekniklandskap

Axell har i denne boken sett på hvordan budskap om teknologi blir formidlet i ulike svenske bøker. Dette gjøres fra et didaktisk perspektiv og Axell har forsket på hvordan teknologisynet forholder seg til natur og fremtidssyn.
Les mer

Dö din hund! Krig, lek og läsning i svensk barnebokutgivning under 200 år.

I denne boken tar Widhe lek på alvor, nærmere bestemt krigslek i svenske barnebøker. Boken er et litteraturvitenskapelig bidrag til lekens kulturhistorie, og går fra den franske revolusjonen i 1789 til Berlinmurens fall i 1989.
Les mer

På flukt, på vent, på eventyr? Kari Skjønsberg-dagene 2015

Tema for årets Kari Skjønsberg-dager var krig i barne- og ungdomslitteraturen. Foredragene herfra er nå samlet i det siste nummeret av Bibliotheca Nova.
Les mer

Del dette

Les mer

Åpent skriverom om litteraturformidling

Skriverom, høsten 2017, foto: Niklas Lello
Skriverom, høsten 2017, foto: Niklas Lello

Skal du på skolebesøk med en bok? Har du lyst til å diskutere opplegget ditt og få innspill av kollegaer i et kreativt fellesskap?

Skriverommet ved Norsk Barnebokinstitutt inviterer NBU-medlemmer og tidligere forfatterstudenter til åpent skriverom med spesielt fokus på formidling.

Tid & sted:

Mandag 28. mai fra kl 10.00 – kl 15.00, i våre lokaler i Observatoriegata 1B i Oslo:

Kanskje skal du på forfatterbesøk for første gang, eller kanskje har du lang erfaring, men skal formidle noe nytt.

Vi stiller uansett med snacks, lunsj, grupperom og generell heiing og applaus.

 Påmelding seinest 21. mai til: hilde.hagerup@barnebokinstituttet.no

Från Gossip Girl til Harry Potter – Genusperspektiv på ungdomslitteratur

Kort fortalt betyr genus sosialt konstruert kjønn, også kjent som kjønnsroller. Maria Nilson gir begrepet stor plass i sin bok "Från Gossip Girl til Harry Potter", i tillegg til en introduksjon til begrepets litteraturhistoriske bakgrunn hvor hun ser på ungdomslitteratur fra et genusperspektiv.
Les mer

Are the Kids Alright? – The Representation of LGBTQ Characters in Children’s and Young Adult Literature

LGBTQ står for gay, lesbian, bisexual, trans og queer, hvor queer blir stående som et paraplybegrep for andre seksuelle identiteter. Epstein undersøker i denne boken hvordan LHBT-personer (som er den norske fortkortelsen, som mangler queer-begrepet) blir fremstilt i barne- og ungdomslitteratur. Epsteins stiller spørsmål om kunstnerisk skriving som har med LHBT-karakterer utfordrer eller bekrefter ideer rundt kjønn og seksualitet.
Les mer

Challenging and Controversial Picturebooks – Creative and Critical Respones to Visual Texts

Bildebøker blir ofte antatt å være kun for barn. Men flere bildebøker utfordrer med tanke på hvem som bøkenes målgrupper. De kan ha en kontroversiell eller vanskelig tematikk, eller illustrasjoner som oppleves å ha en foruroligende stil. I Challenging and Controversial Picturebooks blir slike utfordrende bildebøker utforsket og analysert.
Les mer

Brev från Tove Jansson

Dette er et utvalg brev fra Tove Jansson til mennesker som har stått henne nær, og som på ulike vis har fulgt henne gjennom livet, arbeidet og kjærligheten. Brevene, som ikke tidligere er publisert, spenner over seks tiår, fra tidlig 1930-tall, til sent 80-tall.
Les mer

Krigsdagböcker 1939-1945

Under hele andre verdenskrig skriver Astrid Lindgren dagbok, der hun forteller om hverdagen i Stockholm, om en verden i krig, og om livets gang i familien. Sammen med nedtegnelsene satte hun inn utklipp fra svenske aviser, som hun også kommenterer i boken.
Les mer

Starkast i världen! Att arbeta med Astrid Lindgrens författarskap i skolan

Astrid Lindgrens forfatterskap leses i dag i mange klasserom. Dette er en antologi som er tenkt som en inspirasjon til nye måter å jobbe med Astrid Lindgrens tekster på.
Les mer

Reading Visual Narratives. Image Analysis of Children’s Picture Books

Reading Visual Narratives åpner for nye tanker om bildebokfortellinger, og er tenkt som et bidrag til å videreutvikle teori rundt begreper som blant annnet multimodal diskursanalyse.
Les mer

Barnelitteraturens tekniklandskap

Axell har i denne boken sett på hvordan budskap om teknologi blir formidlet i ulike svenske bøker. Dette gjøres fra et didaktisk perspektiv og Axell har forsket på hvordan teknologisynet forholder seg til natur og fremtidssyn.
Les mer

Dö din hund! Krig, lek og läsning i svensk barnebokutgivning under 200 år.

I denne boken tar Widhe lek på alvor, nærmere bestemt krigslek i svenske barnebøker. Boken er et litteraturvitenskapelig bidrag til lekens kulturhistorie, og går fra den franske revolusjonen i 1789 til Berlinmurens fall i 1989.
Les mer

På flukt, på vent, på eventyr? Kari Skjønsberg-dagene 2015

Tema for årets Kari Skjønsberg-dager var krig i barne- og ungdomslitteraturen. Foredragene herfra er nå samlet i det siste nummeret av Bibliotheca Nova.
Les mer

Del dette

Les mer

Sigbjørn Lilleeng: månedens illlustratør i mai 2018

Albumomslag for jazzorkesteret Kankadogg
Albumomslag for jazzorkesteret Kankadogg

Det er godt mulig at Sigbjørn Lilleeng simpelthen er født serietegner, han landet i alle fall yrkesvalget tidlig. Den prisbelønnede hønefossingen er også månedens illustratør ved instituttet.

Hvordan ble du illustratør og serietegner?
– Jeg bestemte meg for å bli serietegner i sjette klasse. Vanligvis er avgjørelser man tar i den alderen noe man går tilbake på senere, men akkurat den har holdt seg. Ilustratørjobben kom som en følge av tegneseriene; det er veldig vanskelig å leve av bare å tegne tegneserier. Jeg debuterte som serieskaper på Jippi Forlag, og sendte etterhvert også noen serier til Egmont. Sigbjørn Stabursvik, som den kjernekaren han er, viste porteføljen min til de forskjellige avdelingene der og jeg fikk noen illustrasjonsoppdrag for Damm, som det het da. Siden har det gått sakte framover.

Fortell litt om hvordan du jobber – fra idé til ferdig illustrasjon
– Når jeg lager serier, så begynner jeg nesten alltid med figurene. Så jobber jeg ut en historie med utgangspunkt i dem, jeg prøver å finne ut av hvem de er og hva som skal skje med dem. Det er veldig tidkrevende og ustrukturert, og jeg gjør store forandringer underveis. Det tar årevis fra skisse til jeg faktisk begynner å tegne selve serien. Så tar det et par år å gjøre den ferdig. Underveis skisser jeg på nye ting, sånn at jeg har noe nytt å ta tak i når et prosjekt er ferdig. Men for tiden har jeg begynt å skrive på noe som har begynt med en idé, et konsept, som jeg både må utvikle ytterligere og også lage figurer til. Det er helt nytt for meg, og jeg ser fram til å komme i gang med det en gang i fremtiden, når mitt nåværende prosjekt en gang blir ferdig.

Det tar årevis fra skisse til jeg faktisk begynner å tegne selve serien

– Når det gjelder illustrasjoner, så jobber jeg nesten utelukkende på oppdrag, og da har gjerne kunden en (vag) idé om hva hen vil ha når de tar kontakt. Så da lager jeg en haug med skisser basert på dette, med større og mindre variasjoner. Som oftest får jeg noen ideer selv utfra dette, som jeg også skisser opp og legger ved. Så går jeg noen runder til med å fikse på skissene basert på tilbakemelding fra kunden, før jeg gjør den ferdig. Det kritiske her er at kunden forstår forskjellen på skisse og ferdig illustrasjon, så jeg har lært meg å være litt tydeligere på det i kommunikasjonen; det er ganske slitsomt når kunden vil ha forandringer på noe som teknisk sett er ferdig.

Hva kjennetegner streken din?
– Det er jo vanskelig å skulle beskrive seg selv, men jeg får prøve. Jeg vil si den er både stram og dynamisk; det er mye bevegelse i linjene, men de er planlagte og tighte. Jeg jobber mye med skissene, og avviker ikke mye fra det grunnlaget, men legger mye vekt på spenn, variasjon mellom tykt og tynt – det skal være kontrollert men levende.

midt uti mitt nåværende prosjekt skiftet jeg plutselig fra pensel til pennesplitt

Hvilke tegneredskap/ teknikker bruker du?
– Jeg jobber hovedsaklig med tusj. De siste 14-15 årene har jeg jobbet utelukkende med flytende tusj og akvarellpensel, som jeg tegner med over blyantskisser (0.5mm, HB). Penselen er så fleksibel at man egentlig ikke trenger noe annet, man kan variere streken så mye med skifte av trykk og vekk i én enkelt linje. Kan være greit med tusjpenn hvis man trenger rette, mekaniske linjer, dog. Men midt uti mitt nåværende prosjekt skiftet jeg plutselig fra pensel til pennesplitt – jeg merket at jeg uansett lagde tynnere streker med mer skravur enn tidligere, så da skiftet jeg like greit. Det er en liten omstilling, men det er utrolig gøy. Jeg har også begynt å jobbe mer digitalt, særlig med illustrasjon. Jeg skisser på papir, scanner og tegner over med digital tusj og farger. Utfordringen er å få den samme streken over i det digitale.

Du er både serietegner og illustratør, hvordan er disse rollene forskjellige?
– De er ganske forskjellige. En tegneserie skal leses på en helt annen måte enn en illustrasjon. Man forholder seg til tid totalt annerledes. Tegneserier er et språk, og det tar tid å lære seg. Derfor er det på ingen måte selvsagt at en god illustratør blir en god serietegner sånn rett uten videre. Flyten mellom rute til rute, scene til scene, side til side. Forholdet mellom tekst og tegning, rekkefølgen og plasseringen på snakkebobler, hva man sier, hva man viser.

Vil du si noe om hva du arbeider med nå?
– Jeg jobber nå på en action/sci-fi/eventyr-serie for ungdom (samme målgruppe som Apefjes, egentlig), kalt FNRZ. Det er en ganske omfattende spenningsserie, i flere deler. Første bok kommer ut på Jippi Forlag på senhøsten en gang. Ekstremt kort oppsummert handler den om en gruppe ungdommer som må prøve å overleve i en fantastisk verden, som de voksne er i ferd med å ødelegge. Jeg håper å kunne fortelle flere, delvis frittstående, historier i dette universet. Det blir old school, humoristisk og actionfylt, tullete og mørkt.

Kan du nevne noen inspirasjonskilder?
– Så klart. Det er altfor mange, selvfølgelig – man står så til de grader på skuldrene til giganter her. Men for å nevne noen av de tydeligste påvirkerne; Carl Barks, Goscinny/Uderzo, Franquin, Jean-Claude Mézières, Shotaro Ishinomori, Katsuhiro Otomo, Yukito Kishiro, Rumiko Takahashi, Jamie Hewlett, Julie Doucet, Paul Pope, Charles Burns, Takehiko Inoue, Jeff Smith, Becky Cloonan.

Er det noen bildebøker eller serier du husker spesielt fra din barndom?
– Jeg lærte å lese av noen Thomas Toget-bøker jeg ikke husker hvem lagde. Farvel, Rune av Marit Kaldhol og Wenche Øyen kommer jeg aldri til å glemme. Mio, min Mio. Donald Duck av Carl Barks, selvfølgelig. Asterix, Sprint og Tintin. Og jeg elsket Spider-Man, eller Edderkoppen som han het på norsk. Gen- Gutten fra Hiroshima av Keiji Nakazawa leste jeg om og om igjen. Linda og Valentin. The Legend of Zelda av Shotaro Ishinomori.

Se mer av Sigbjørn Lilleengs arbeide på hans nettside.

Från Gossip Girl til Harry Potter – Genusperspektiv på ungdomslitteratur

Kort fortalt betyr genus sosialt konstruert kjønn, også kjent som kjønnsroller. Maria Nilson gir begrepet stor plass i sin bok "Från Gossip Girl til Harry Potter", i tillegg til en introduksjon til begrepets litteraturhistoriske bakgrunn hvor hun ser på ungdomslitteratur fra et genusperspektiv.
Les mer

Are the Kids Alright? – The Representation of LGBTQ Characters in Children’s and Young Adult Literature

LGBTQ står for gay, lesbian, bisexual, trans og queer, hvor queer blir stående som et paraplybegrep for andre seksuelle identiteter. Epstein undersøker i denne boken hvordan LHBT-personer (som er den norske fortkortelsen, som mangler queer-begrepet) blir fremstilt i barne- og ungdomslitteratur. Epsteins stiller spørsmål om kunstnerisk skriving som har med LHBT-karakterer utfordrer eller bekrefter ideer rundt kjønn og seksualitet.
Les mer

Challenging and Controversial Picturebooks – Creative and Critical Respones to Visual Texts

Bildebøker blir ofte antatt å være kun for barn. Men flere bildebøker utfordrer med tanke på hvem som bøkenes målgrupper. De kan ha en kontroversiell eller vanskelig tematikk, eller illustrasjoner som oppleves å ha en foruroligende stil. I Challenging and Controversial Picturebooks blir slike utfordrende bildebøker utforsket og analysert.
Les mer

Brev från Tove Jansson

Dette er et utvalg brev fra Tove Jansson til mennesker som har stått henne nær, og som på ulike vis har fulgt henne gjennom livet, arbeidet og kjærligheten. Brevene, som ikke tidligere er publisert, spenner over seks tiår, fra tidlig 1930-tall, til sent 80-tall.
Les mer

Krigsdagböcker 1939-1945

Under hele andre verdenskrig skriver Astrid Lindgren dagbok, der hun forteller om hverdagen i Stockholm, om en verden i krig, og om livets gang i familien. Sammen med nedtegnelsene satte hun inn utklipp fra svenske aviser, som hun også kommenterer i boken.
Les mer

Starkast i världen! Att arbeta med Astrid Lindgrens författarskap i skolan

Astrid Lindgrens forfatterskap leses i dag i mange klasserom. Dette er en antologi som er tenkt som en inspirasjon til nye måter å jobbe med Astrid Lindgrens tekster på.
Les mer

Reading Visual Narratives. Image Analysis of Children’s Picture Books

Reading Visual Narratives åpner for nye tanker om bildebokfortellinger, og er tenkt som et bidrag til å videreutvikle teori rundt begreper som blant annnet multimodal diskursanalyse.
Les mer

Barnelitteraturens tekniklandskap

Axell har i denne boken sett på hvordan budskap om teknologi blir formidlet i ulike svenske bøker. Dette gjøres fra et didaktisk perspektiv og Axell har forsket på hvordan teknologisynet forholder seg til natur og fremtidssyn.
Les mer

Dö din hund! Krig, lek og läsning i svensk barnebokutgivning under 200 år.

I denne boken tar Widhe lek på alvor, nærmere bestemt krigslek i svenske barnebøker. Boken er et litteraturvitenskapelig bidrag til lekens kulturhistorie, og går fra den franske revolusjonen i 1789 til Berlinmurens fall i 1989.
Les mer

På flukt, på vent, på eventyr? Kari Skjønsberg-dagene 2015

Tema for årets Kari Skjønsberg-dager var krig i barne- og ungdomslitteraturen. Foredragene herfra er nå samlet i det siste nummeret av Bibliotheca Nova.
Les mer

Del dette

Les mer

Barnelitteraturforskning 2017

Bibliografi over norsk fag- og forskningslitteratur om barnelitteratur

Norsk barnebokinstitutt presenterer oversikten over norsk fag- og forskningslitteratur om barnelitteratur i 2017. Bibliografien utarbeides årlig av forskningsbibliotekar i NB, Anne Kristin Lande. Her registreres artikler, temanummer, bøker, masteroppgaver og avhandlinger.

Se tidligere bibliografier

 

Bøker, bibliografier, statistikk og småskrift

Aspeli, Widar: Fikse den greia. Verktøykasse for hverdagsspråket. W. Aspeli 2016.

Bringsværd, Tor Åge: Veneziansk spaserstokk med elefanthode. 4. råk. Cappelen Damm 2017.

BU17 – Innsiden. NBU 70 år. Norske barne- og ungdomsbokforfatteres skriftserie. Red. av Elen Betanzo og Linn T. Sunne. NBU 2017.

Danne og utdanne. Litteratur, språk og samtale. Red. av Nina Gram Garmann og Åse Marie Ommundsen. Novus forlag 2017.

Hans Normann Dahl. Fortelleren. Red. av Bjarne Rogan. Pax 2017.

Lande, Anne Kristin: Barnelitteraturforskning 2016. Bibliografi over norsk fag- og forskningslitteratur om barnelitteratur.
(I: https://barnebokinstituttet.no/barnelitteraturforskning-2016/ )

Maps and mapping in children’s literature. Landscapes, seascapes and cityscapes Red. av Nina Goga og Bettina Kümmerling-Meibauer. John Benjamins Publishing Company 2017.  (Children’s literature, culture, and cognition, vol. 7).

Med pensel, penn og pistol … En billedbiografi om Frithjof Sælen. Ved Astrid Sælen og Truls Grung. Kræmmerhuset Forlag 2017.

Moe og Asbjørnsen. En vennebok til 200-årsjubileet for Jørgen Moe 1813-2013. Red av Henning Østberg.  (Juletræet, nr. 6). Asbjørnsenselskapet 2013.

Pedersen, Bjørn Tore: – Det var der vi ble til. ArbeiderMagasinet som folkeopplyser og samfunnsdanner. Bokbyen forlag 2016.

Ravatn, Agnes: Verda er ein skandale. Ei lita bok om livet på landet [Einar Økland]. Samlaget 2017.

Skjelbred, Dagrun, Norunn Askeland, Eva Maagerø og Bente Aamotsbakken: Norsk lærebokhistorie. Allmueskolen, folkeskolen, grunnskolen. 1739-2013. Universitetsforlaget 2017.

Solstad, Trine: Samtaler om bildebøker i barnehagen. En vei til opplevelse, lek og meningsskaping. Universitetsforlaget 2016.

Tipakning med fargestifter. Illustratører fra Stavanger illustrerer for barn. [Lene Ask, Annlaug Auestad, Per Dybvig, Annelin Fagernes, Elin Kjøsnes, Anette Moi, Camilla Myklebust, Berit Sømme, Goedele Teirlinck, Pia Wall, Ståle Ådland]. Utstillingskatalog. Grafill Stavanger 2017.

 

Masteroppgaver og doktoravhandlinger fra norske høgskoler og universitet

Aukland, Hannah: Kunsten å skjønne tegninga.  En studie av visuelle fortelleteknikker i et utvalg modernistiske bildebøker [Stian Hole: Den gamle mannen og hvalen. Stian Hole: Garmanns gate. Stian Hole: Garmanns sommer. Stian Hole: Garmanns hemmelighet. Gro Dahle og Svein Nyhus: Akvarium. Gro Dahle og Svein Nyhus: Blekkspruten. Lene Ask: Du. Brynjulf Jung Tjønn og Øyvind Torseter: Den finaste historia. Mari Kanstad Johnsen: Jeg rømmer. Henrik Hovland og Torill Kove: Johannes Jensen føler seg annerledes. Anna Höglund: Om detta talar man endast med kaniner]. Høgskolen i Sørøst-Norge 2017.

(Master i norskdidaktikk) [elektronisk ressurs]

Barmen, Jenny: Ungdoms lesing av bildeboka. En case-studie om ungdommers møte med bildeboka Freddy (2011) [av Marvin Halleraker]. Høgskulen på Vestlandet 2017. (Master i barne- og ungdomslitteratur) [elektronisk ressurs]

Bergan, Cathrine: Barns lesing av bildebøker. En studie i barns lesing av samspillet ord/bilde i bildebøker, på tvers av alder og kjønn. [Stian Hole: Annas himmel. Bárður Oskarsson: Den flate kaninen]. Universitetet i Oslo 2017. (Masteroppgave i Lesing og skriving i skolen. Institutt for spesialpedagogikk) [elektronisk ressurs]

Brandsøy, Anne Lise: Poetisk lek i ord og bilder: Litterære klasseromsamtaler om karnevaleske diktbildebøker [Jacob Martin Strid: Mustafas kiosk. Sylvelin Vatle: Skurker og agurker, pirater og undulater]. Høgskulen på Vestlandet 2017. (Master i barne- og ungdomslitteratur) [elektronisk ressurs]

Hennum, Rebekka: Kjæledyr i realistisk barnelitteratur. [Liv Frohde: Tiger og Flekk. Sissel Lie: Pusegutten og den lille gule. En bæsjehistorie]. Høgskulen på Vestlandet 2017. (Master i barne- og ungdomslitteratur) [elektronisk ressurs]

Hovland, Brit Marie: Historie som skolefag og dannelsesprosjekt 1889-1940. En historiografi ut fra folkeskolens historielærebøker. Universitetet i Oslo 2016. (Ph.d.-avhandling ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Institutt for pedagogikk) [elektronisk ressurs]

Kjellevik, Christina Langaard: Teddy Røwde. Malerier 1940 – 1953. Universitetet i Oslo 2012. (Masteroppgave i kunsthistorie) [elektronisk ressurs]

Larsen, Ellen Berg: Lesing «live» – møter mellom ungdom og litteratur. Høgskolen i Oslo og Akershus 2017. (Master i bibliotek og informasjonsvitenskap) [elektronisk ressurs]

Loddengaard, Åsne Fossli: «Når jeg leser ei veldig god bok faller jeg liksom inn»: Ei kvalitativ undersøking om elevars estetiske oppleving av skjønnlitteratur og film. [Lars Mæhle: Keeperen til Tunisia / Keeper’n til Liverpool (film)]. Universitetet i Agder 2017. (Masteroppgave i nordisk og mediefag) [elektronisk ressurs]

Lunde, Katarina: «Det er bare en bok med masse bokstaver». En kvalitativ undersøkelse om gutters forhold til lesing. Universitetet i Agder 2017. (Masteroppgave i nordisk og mediefag) [elektronisk ressurs]

Meyer, Ida: Oppstandelsestekster i Harry Potter. Menighetsfakultetet 2018. (Masteroppgave i KRLE/Religion og etikk) [elektronisk ressurs]

Myrstad, Veslemøy Eikrem: «Og disse er ting du må lete etter for å finne dem…» Kan en bildebok føre til mindre extraneous load og gjøre et litteraturbegrep lettere å forstå for digitalt innfødte 10. trinns elever? [Dag Larsen og Inger S. Anfinsen: Stakkars Ibsen!].  Universitetet i Oslo 2017. (Masteroppgave i Lesing og skriving i skolen. Institutt for spesialpedagogikk) [elektronisk ressurs]

Norland, Linda Merethe: 2. verdenskrig i norsk barne- og ungdomslitteratur En studie av tre barne- og ungdomsromaner på 2000-tallet [ Marianne Kaurin: Nærmere høst. Maja Lunde: Over grensen. Ingunn Røyset: Dei et ikkje sjokoladepålegg i krigen]. Høgskolen i Hedmark 2016. (Masteroppgave i Kultur- og språkfagenes didaktikk, med fordypning i norsk) [elektronisk ressurs]

Pedersen, Synne: Hva er en god barnebok? En studie av superfinalistene fra Bokslukerprisen 2015/2016 og sjettetrinnselevers kriterier for en god barnebok. [Ingeborg Dybvig: Forfulgt i London. Jørn Lier Horst: Rivertongåten. A. Audhild Solberg: Kampen mot superbitchene]. Høgskulen på Vestlandet 2017. (Master i barne- og ungdomslitteratur) [elektronisk ressurs]

Poulsen, Henriette Korsand: «… Vi har da oppnådd noe på den tiden», sa Åsta. En komparativ analyse av kjønnsoverskridende jenter i tre ungdomsbøker [Aimée Sommerfelt: Bare en jentunge. Frøydis Guldahl: Jentene gjør opprør. Tor Fretheim: Alltid Andrea]. Universitetet i Stavanger 2017. (Master ved lektorprogrammet i humanistiske fag) [elektronisk ressurs]

Salmi, Elise Kiær: Bruk og opplevelse av litteratur i Lesefrø-barnehagen. En evaluering av prosjektets gjennomføring og resultater. Høgskolen i Oslo og Akershus 2017. (Master i bibliotek og informasjonsvitenskap) [elektronisk ressurs]

Schlømer, Aron Michael: Arketyper og symbolikk i Ravneringene. En undersøkelse av arketypeframstillinger og heltearketypen gjennom et myteperspektiv i Siri Pettersens fantasy-trilogi. Universitetet i Oslo 2017. (Masteroppgave i nordisk ved Lektorprogrammet) [elektronisk ressurs]

Strand, Kristin Natås: «Det fins en bok for alle, men én bok er ikke for alle». En kvantitativ undersøkelse av klasseromsbibliotek, utvalg og bruk av barnelitteraturen. Høgskulen på Vestlandet 2017. (Master i barne- og ungdomslitteratur) [elektronisk ressurs]

Ånderå, Ingrid: ‘Ein farfar i livet’. En karakteranalyse av besteforeldrekarakteren i tre bøker for barn og unge. [Bente Bratlund: Heilt passeleg vill.  Thomas Enger: Den onde arven.  Maria Parr: Vaffelhjarte]. Høgskulen på Vestlandet 2017. (Master i barne- og ungdomslitteratur) [elektronisk ressurs]

 

Artikler i bøker og tidsskrift – (også elektroniske)

Alfheim, Ingvild og Cecilie Dyrkorn Fodstad: Parodi og det imaginære Afrika i en lesning av Rumpemelk fra Afrika [Erlend Loe og Alice Bjerknes Lima de Faria]. (I: Tidsskrift for nordisk barnehageforskning, vol. 15, 2017) [elektronisk ressurs]

Andersson, Maria: Framtidens kvinna. Framställningen av kvinnlig rösträtt i två svenska flickböcker. (I: BLFT, vol.8, 2017)

Aspeli, Widar: Ti år med Pegasus. (I: Barnebokforum, nr. 1, 2017)

Aurtande, Lars: Bologna barnebokmesse. (I: NUMER 112, nr. 2, 2017)

Austrheim, Ruth: India i atlas for barn. (I: Norsklæreren, nr. 3, 2017)

Begynnelsen på slutten [Kazu Kibushi]. Barnebokvåren. (I: Bok & samfunn, nr. 1, 2017)

Belsvik, Rune: Kor blei det av meg? (I: Stemmer, nr. 2, 2016) (tidligere publisert i Drivkrafta bak teksten. Bidrag til ein norsk barnebokpoetikk. Red. av Per Olav Kaldestad og Karin Beate Vold. Samlaget 2008)

Betanzo, Elen: Hennar indre niåring. Intervju med Ruth Lillegraven. (I: BU17 – Innsiden. NBU 70 år. Norske barne- og ungdomsbokforfatteres skriftserie. Red. av Elen Betanzo og Linn T. Sunne. NBU 2017)

Bjorvand, Agnes-Margrethe: Etterord. (I: Astrid Lindgren: Mio, min Mio. Ny oversettelse ved Agnes-Margrethe Bjorvand. Cappelen Damm 2017)

Bjorvand, Agnes-Margrethe: Etterord. (I: Astrid Lindgren: Ronja røverdatter. Cappelen Damm 2016)

Bjorvand, Agnes-Margrethe: Etterord. (I: Astrid Lindgren: Vi på Saltkråkan. Cappelen Damm 2017)

Bjærkie, Line Ottesen: Bildebøker i et mangfoldsperspektiv. (I: Barnehagefolk, nr. 2, 2017)

Bjørkøy, Aasta Marie Bjorvand: Da Egner ble Egner. Thorbjørn Egners klassikere. (I: Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy og Ståle Dingstad: Litterære kretsløp. Bidrag til norsk bokhistorie fra Maurits Hansen til Gunvor Hofmo. Dreyer 2017)

Bjørkøy, Aasta Marie Bjorvand: Flere noveller til de unge, takk! [Lars Mæhle]. (I: BLA. Bokvennen Litterær Avis, nr. 4, 2017)

Bjørkøy, Aasta Marie Bjorvand: Lykkes med sin barnlige fortellerstemme [Linde Hagerup]. (I: BLA. Bokvennen Litterær Avis, nr. 1, 2017)

Bjørkøy, Aasta Marie Bjorvand: «Lyset skjuler mer enn mørket». Synne Leas roman Leo og Mei. (I: Norsk litterær årbok 2017)

Bjørkøy, Aasta Marie Bjorvand: Når mor er gullfisk. Estetikk og etikk i bildeboka Akvarium [Gro Dahle og Svein Nyhus]. (I: Edda, nr. 1, 2017)

Bjørkøy, Aasta-Marie Bjorvand: Zinken Hopp, 1905–1987. (I: www.oversetterleksikon.no/ 2017)

Bjørnstad, Taran L.: La oss snakke om Ellen [Liland]. (I: BU17 – Innsiden. NBU 70 år. Norske barne- og ungdomsbokforfatteres skriftserie. Red. av Elen Betanzo og Linn T. Sunne. NBU 2017)

Bore, Kristina Ketola: Mer støtte til tegneserier – men færre lesere. (I: periskop.no, 2017)

Bukkene Bruse på skolebenken [Bjørn F. Rørvik og Gry Moursund]. Barnebokvåren. (I: Bok & samfunn, nr. 1, 2017)

Bursdagshilsener. (I: BU17 – Innsiden. NBU 70 år. Norske barne- og ungdomsbokforfatteres skriftserie. Red. av Elen Betanzo og Linn T. Sunne. NBU 2017)

Christensen, Bente: Ungpikebøker på 1900-tallet – oversettere og oversettelser [Clara Thue Ebbell, Gunvor Debes, Gunvor Astrid Fossum, Ruth Nissen-Dreyer, Karin Holst, Eugenie Benedicte Geelmuyden Winther, Wenche Norberg-Schulz, Anna Constance (Annik) Saxegaard]. (I: www.oversetterleksikon.no/ 2017)

Christensen, Unn: Forakt for svakhet? [Liv Marit Weberg]. (I: Stemmer, nr. 2, 2016)

Conrad, JoAnn: Flying home: Aestheticizing and Americanizing experiences of exile and migration in the Second World War as fairy tales of return and restoration. (I: War, myths, and fairy tales. Red. av Sara Buttsworth og Maartje Abbenhuis. Palgrave Macmillan 2017)

Conrad, JoAnn: «Typically Norwegian». The d’Aulaires’ imaginary homeland. (I: Story time. Essays on American children’s literature from the Betsy Beinecke Shirley Collection. Beinecke Rare Book & Manuscript Library, Yale University 2016).

Dahle, Gro: Mørke kott, låste rom, kjellere. (I: Kritiker, no 35/36, 2015)
Den nye fantasy-dronningen? [Maria Turtschaninoff]. (I: Bok & samfunn, nr. 7, 2017)

Dingstad, Ståle: Aviser, tidsskrifter og bøker. Maurits Hanssens noveller på vandring. (I: Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy og Ståle Dingstad: Litterære kretsløp. Bidrag til norsk bokhistorie fra Maurits Hansen til Gunvor Hofmo. Dreyer 2017)

Dingstad, Ståle: Fra vitenskap til kunst. Asbjørnsen og Moes eventyr. (I: Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy og Ståle Dingstad: Litterære kretsløp. Bidrag til norsk bokhistorie fra Maurits Hansen til Gunvor Hofmo. Dreyer 2017)

Dirdal, Linn Carin: Inspirert av barnestreker [Gry Moursund]. (I: Kunst, nr. 2, 2017)

Dybvik, Hilde: Nynorsk i barnehagelærerutdanningen: fra nynorsk bildebok til digital fortelling. Et eksempel fra Høgskolen i Oslo og Akershus. (I: Danne og utdanne. Litteratur, språk og samtale. Red. av Nina Gram Garmann og Åse Marie Ommundsen. Novus forlag 2017)

Edgren, Henrik: «En främling i den svenska folkskolan». 1870-talets folkskoleundervisning i naturkunnighet. (I: Sann opplysning? Naturvitenskap i nordiske offentligheter gjennom fire århundrer. Red. av Merethe Roos og Johan Tønnesson. Cappelen Damm Akademisk 2017)

Egeland, Marianne: Inger Johannes «vi» og «dere». (I: Edda, nr. 3, 2017)

Egner, Bjørn: Om forvaltning av en litterær arv – et stort ansvar [ved lanseringen av serien Drama for barn – teatrets sjel, bind 6-10] (I: barnebokinstituttet.no 2017)

Ekman, Fam: Hon visade hur konst kunde höra ihop med bok. (I: Vår Pippi – vår Vang. Tecknare hyllar Ingrid Vang Nyman och det moderna genembrottet inom svensk barnboksbild. Red. av Ulla Rhedin og Gunna Grähs. Salikon förlag 2016)

Espe, Lasse: Gulosten och spriten – norsk trilogi baserat på ett händelsesrikt liv [Kristian Krohg-Sørensen]. (I: Bild & bubbla, 212, nr. 3, 2017)

Fjeldberg, Guri: – Jeg ble en bedre illustratør av å jobbe med Ulf [intervju med Linda Bondestam om samarbeidet med Ulf Stark]. (I: periskop.no, 2017)

Fjeldberg, Guri: Et spørsmål om nærhet [om sakprosa for ungdom]. (I: Prosa, nr. 1, 2017)

Fodstad, Cecilie Dyrkorn og Ingvild Alfheim: Veien hjem i Lisa Aisatos En fisk til Luna. (I: Barn, nr.1, 2017)

Gjessing, Mona: Kraftanstrengelsen som skal til. [om Nasjonalbibliotekets utstilling Billedlig talt. Illustrasjonskunst fra idé til trykk]. (I: NUMER112, nr. 2, 2017)

Goga, Nina: A feeling of nature in contemporary Norwegian picturebooks. (I: Encyclopaideia. Journal of phenomenology and education, vol. 21, 2017)

Goga, Nina: Bologna Children’s Book Fair 2017. (I: barnebokinstituttet.no 2017)

Goga, Nina: Bøker som grunnlag for fred og toleranse. (I: barnebokkritikk.no, 2017)

Goga, Nina: Etterord. (I: Per Olav Kaldestad: Når sola kjem dettande inn. Dikt for store og små 1990-2004. Wigestrand 2017)

Goga, Nina: I begynnelsen var treet. Økokritisk lesning av omformingen fra et stykke tre til gutt i Carlo Collodis Le avventure di Pinocchio. Storia di un burattino (1883). (I: BLFT, vol.8, 2017)

Goga, Nina: Landscapes of growth, faith, and doubt. Mixing and mapping fantary geography and political issues. (I: Maps and mapping in children’s literature. Landscapes, seascapes and cityscapes Red. av Nina Goga og Bettina Kümmerling-Meibauer. John Benjamins Publishing Company 2017.  (Children’s literature, culture, and cognition, vol. 7).

Goga, Nina: Miljøbevissthet og språkbevissthet. Om ungdomsskoleelevers møte med klimalitteratur [Agnar Lirhus & Rune Markhus: Hva var det hun sa?]. (I: Norsklæreren, nr. 3, 2016)

Goga, Nina: Utforskende bokstavlæring i to nye norske ABC-bøker. (I: periskop.no, 2017)

Goga, Nina: Økokritiske blikk på barnelitteraturen. (I: Bøygen, nr. 3, 2017)

Guanio-Uluru, Lykke: Katniss Everdeen’s posthuman identity in Suzanne Collin’s Hunger Games series: Free as a mockingjay? (I: Jeunesse: Young people, texts, cultures, nr. 1, 2017)

Haarber, Kjellaug Bjerkli: Om å reisa med filifjonker og hemuler [Tove Jansson: Det usynlige barnet]. (I: Stemmer, nr. 1, 2016)

Hagerup, Hilde: Medvirkning i praksis – et forsøk på å komme meg ut på glattisen. (I: barnebokinstituttet.no 2017)

Harper, Morten: Dette er ikke en tegneserie (I: NUMER114, nr. 4, 2017)

Harper, Morten: Lekegrind for skrudde ideer! (I: Prosa, nr. 1, 2017)

Harper, Morten: Tegneserier med tommestokk. (I: NUMER111, nr. 1, 2017)

Heger, Anders: Det norske barneselskap [ved lanseringen av serien Drama for barn – teatrets sjel, bind 6-10] (I: barnebokinstituttet.no 2017)

Helgesen, Anne: Egner, Vestly, Prøysen: I begynnelsen var teatret [ved lanseringen av serien Drama for barn – teatrets sjel, bind 6-10] (I: barnebokinstituttet.no 2017)

Helgesen, Anne: Om å stå på sitt. Biografisk etterord. Thorbjørn Egner (1912-1990). (I: Anne Helgesen: Drama for barn – teatrets sjel, bind 7. Vidarforlaget 2017)

Helgesen, Anne: Å bli en annen. Biografisk etterord. Anne-Cath. Vestly (1920-2008).

(I: Anne Helgesen: Drama for barn – teatrets sjel, bind 10. Vidarforlaget 2017)

Helgesen, Anne: Å være annerledes. Biografisk etterord. Alf Prøysen (1914-1970). (I: Anne Helgesen: Drama for barn – teatrets sjel, bind 8. Vidarforlaget 2017)

Helgesen, Petra J.: Å gjenkjenne seg selv i litteraturen [om ungdomslitteratur]. (I: periskop.no, 2017)

Helliesen, Sidsel: En annerledes ABC. (I: Hans Normann Dahl. Fortelleren. Red. av Bjarne Rogan. Pax 2017)

Helliesen, Sidsel: Illustrasjonskunst for barn og unge. (I: Hans Normann Dahl. Fortelleren. Red. av Bjarne Rogan. Pax 2017)

Hemstad, Ruth: Geopolitikk og geografibøker til folket. (I: Sann opplysning? Naturvitenskap i nordiske offentligheter gjennom fire århundrer. Red. av Merethe Roos og Johan Tønnesson. Cappelen Damm Akademisk 2017)

Hole, Stian: Å se verden som et barn igjen. (I: Kritiker, no 35/36, 2015)

Håland, Anne og Trude Hoel: Leseopplæring i norskfagets begynneropplæring med fokus på fagspesifikk lesekompetanse [Kari Tinnen og Mari Kanstad Johnsen: Barbie-Nils & pistolproblemet. Bjørn Ousland: Dragejakten]. (I: Danne og utdanne. Litteratur, språk og samtale. Red. av Nina Gram Garmann og Åse Marie Ommundsen. Novus forlag 2017)

Ingvaldsen, Bjørn: Skam dere! [om nedleggelse av Ubok]. (I: Bok & samfunn, nr. 1, 2017)

Karlsson, Eivind: Hva sier reven? Mediedanning med utgangspunkt i en multimodal tekst. (I: Danne og utdanne. Litteratur, språk og samtale. Red. av Nina Gram Garmann og Åse Marie Ommundsen. Novus forlag 2017)

Karlsvik, Mette: Kleivakonversasjonen [Rønnaug Kleiva]. (I: BLA. Bokvennen Litterær Avis, nr. 2, 2017)

Karlsvik, Mette: Majas historie [Maja Lunde]. (I: BLA. Bokvennen Litterær Avis, nr. 5/6, 2017)

Klungland, Ida Therese: Barnelitteraturkritikk og det imaginære fellesskap. (I: barnebokinstituttet.no 2017)

Klungland, Ida Therese: Kan litteraturen påvirke (klima)politikken? (I: barnebokinstituttet.no 2017)

Klungland, Ida Therese: Sensur av barnelitteratur – i Norge og verden. (I: barnebokinstituttet.no 2017)

Kraft, Nina: Litterære museer – Charles Dickens. – Aldri et lykkelig ekteskap i Dickens romaner. (I: Bok og bibliotek, nr. 1, 2017)

Kraft, Nina: Litterære museer – Charles Dickens. En hyllest til Catherine. (I: Bok og bibliotek, nr. 1, 2017)

Kraft, Nina: Villhjartejenta [Ruth Lillegraven]. (I: Bok og bibliotek, nr. 2, 2017)

Kramer, Hilde: Bok, reis deg! På leting etter kvaliteter i den tredimensjonale bildeboka. (I: BLFT, vol.8, 2017)

Krogstad, Atle: Gutten og pappesken. Om barns bruk av rom i Svein Nyhus’ bildebok Verden har ingen hjørner. (I: Norsklæraren, nr. 2, 2017)

Kronborg, Steffen: At blive glemt. Snapshot. [Knut Nærum og Bgørn Ousland: Glemmestedet]. (I: PLYS, 30)

Kva synest vi om NBU – frå innsida? (I: BU17 – Innsiden. NBU 70 år. Norske barne- og ungdomsbokforfatteres skriftserie. Red. av Elen Betanzo og Linn T. Sunne. NBU 2017)

Kårevik, Oddmund: Magisk trøyst [Ursula K. Le Guin]. (I: Bok og bibliotek, nr. 5, 2017)

Kårevik, Oddmund: Møte rundt eit bord [intervju med Anne Kristin Lande og Eli Frisvold]. (I: Stemmer, nr. 2, 2015)

Kårevik, Oddmund: Cathrine Myhre Solbjør: Try again. Fail again. Fail better. (Å utgi bøker på eget forlag). (I: Stemmer, nr. 2, 2017)

Larsen, Dag: «Der hvor det er barn, der er gullalderen». (I: BU17 – Innsiden. NBU 70 år. Norske barne- og ungdomsbokforfatteres skriftserie. Red. av Elen Betanzo og Linn T. Sunne. NBU 2017)

Larsen, Dag: Legenden om Sally Jones til museet. (I: barnebokinstituttet.no 2017)

Larsen, Dag: Livet vil aldri mer bli som før for noen av dem. Om skam i barne- og ungdomslitteraturen. (I: barnebokinstituttet.no 2017)

Larsen, Dag: Sensurens mål er taushet. (I: barnebokinstituttet.no 2017)

Larsen, Dag: Skriveverksted i Teheran. (I: barnebokinstituttet.no 2017)

Larsen, Siri: Forfatter Cecilie Winger: – mange må skjerpe seg for å løfte norsk sakprosa for barn og unge! (I: Barnebokforum, nr. 2, 2017)

Larsen, Siri: Hvordan står det egentlig til med sakprosaen? Intervju med IBBYs sakprosaformidler Gjertrud Øvland. (I: Barnebokforum, nr. 2, 2017)

Lello, Niklas: Reisen til scenen, intervju med Veronica Salinas. (I: barnebokinstituttet.no 2017)

Maagerø, Eva og Guri Lorentzen Østbye: What a girl! Fighting gentleness in the picture book world: An analysis of the Norwegian picture book What a girl! by Gro Dahle and Svein Nyhus. (I: Children’s Literature in Education, nr, 2, 2017)

Michaelsen, Eva og Torill Strand: Litterære samtaler i klasserommet. En undersøkelse av læreres refleksjoner rundt arbeid med bildebøker på barnetrinnet. (I: Danne og utdanne. Litteratur, språk og samtale. Red. av Nina Gram Garmann og Åse Marie Ommundsen. Novus forlag 2017)

Mjestad, Kaja: De utrydningstruede [Marit Kaldhol: Zweet]. (I: Stemmer, nr. 2, 2016)

Mugaas, Hilde Strandberg: En velsunget julesang. Hver jul krever minst en ny versjon av Charles Dickens’ A Christmas Carol. (I: barnebokkritikk.no, 2017)

Mugaas, Hilde Strandberg: Jeg mot meg [Liv Marit Weberg]. (I: Stemmer, nr. 2, 2016)

Myklebust, Eivind: Velt alle dine veie [Anders N. Kvammen]. (I: BLA. Bokvennen Litterær Avis, nr. 1, 2017)

Männikkö, Lise: Lenger fra krig. Lesninger av bøkene Miram [Aimée Sommerfelt] og Nærmere høst [Marianne Kaurin]. (I: BU17 – Innsiden. NBU 70 år. Norske barne- og ungdomsbokforfatteres skriftserie. Red. av Elen Betanzo og Linn T. Sunne. NBU 2017)

Mørk, Kjersti Lersbryggen: Søppellitteratur. (I: barnebokinstituttet.no 2017)

Mørk, Kjersti Lersbryggen: Voices from a void: The Holocaust in Norway. (I: Translating Holocaust Lives. Red. av Jean Boase-Beier, Peter Davies, Andrea Hammel og Marion Winters. Bloomsbury Academic 2017)

Nagel, Lisa: The picturebook app as event. Interactivity and immersion in Wuwu & Co. (I: Barnboken, vol. 40, 2017)

Naveen, Neha: Må utenforskap alltid være definerende for hovedpersonen i ungdomsromaner? (I: periskop.no, 2017)

Naveen, Neha: Samarbeid om sakprosa [Frank Rosell og Neha Naveen: Beveren Bjørk]. (I: Barnebokforum, nr. 1, 2017)

Nergård, Mette Elisabeth: Eit møte med superstjerna i norsk barnelitteratur [intervju med Maria Parr]. (I: Kirke og kultur, nr. 4, 2016)

Nergård, Mette Elisabeth: Når historia fengar [intervju med Aina Basso]. (I: Kirke og kultur, nr. 2, 2015)

Newth, Mette: Til framtiden. (I: BU17 – Innsiden. NBU 70 år. Norske barne- og ungdomsbokforfatteres skriftserie. Red. av Elen Betanzo og Linn T. Sunne. NBU 2017)

Nielsen, Torbjørg Selnes og Åse Kristine Tveit: «… vi trenger litt ingenting»: 13-åringers lesniner av to bildebøker [Lisa Aisato: En fisk til Luna. Frode Grytten & Marvin Halleraker: Hull & sønn]. (I: Bok og bibliotek, nr. 6, 2017)

Olsen, Eiliv O.: “In song we meet on common ground”. Conception of children in songbooks for Norwegian Schools (1914-1964). (I: Nordic childhoods 1700-1960. From folk beliefs to Pippi Longstocking Red. av Reidar Aasgaard, Marcia J. Bunge, and Merethe Roos. Routledge 2017. (Ashgate studies in childhood, 1700 to the present))

Ommundsen, Ase Marie: Children’s rule in comic strips and television series. (I: Child autonomy and child governance in children’s literature. Where children rule. Red. av Christopher Kelen og Björn Sundmark. Routledge 2017. (Children’s Literature and culture, vol. 116))

Ommundsen, Åse Marie: Competent children. Childhood in Nordic children’s literature from 1850 to 1960. (I: Nordic childhoods 1700-1960. From folk beliefs to Pippi Longstocking Red. av Reidar Aasgaard, Marcia J. Bunge, and Merethe Roos. Routledge 2017. (Ashgate studies in childhood, 1700 to the present))

Ommundsen, Åse Marie: Norwegian children’s literature in the aftermath of the 22nd July. Collective memory and trauma relief. (I: Fractures and disruptions in children’s literature. Red. av Ana Margarida Ramos, Sandie Mourão, Maria Teresa Cortez. Cambridge Scholars Publishing 2017.

Ommundsen, Åse Marie: Utfordrende bildebøker i klasserommet [bl.a. om Gro Dahle og Kaia Dahle Nyhus: Krigen]. (I: Danne og utdanne. Litteratur, språk og samtale. Red. av Nina Gram Garmann og Åse Marie Ommundsen. Novus forlag 2017)

Ousland, Bjørn: Å skrive og illustrere sakprosa for barn. (I: Barnebokforum, nr. 2, 2017)

Rannem, Øyvin: Tegneren og hemsedølen Trygve M. Davidsen. (I: Dølaminne. Årbok for Hallingdal 2016)

Risvik, Øyvind: Slik skapte han Sabeltann [Terje Formoe]. (I: Plot, nr. 33, 2016)

Rogne, Vebjørn: En helt spesiell fortelling [Art Spiegelman: Maus]. (I: Bok & samfunn, nr. 8, 2017)

Roll-Hansen, Dina: Når krigen rykker nærmere – om ukrainsk barnelitteratur etter Maidan. (I: barnebokkritikk.no, 2017)

Roos, Merethe: Children, dying, and death. Views from an eighteenth-century periodical for children [Avis for Børn]. (I: Nordic childhoods 1700-1960. From folk beliefs to Pippi Longstocking. Red. av Reidar Aasgaard, Marcia J. Bunge, and Merethe Roos. Routledge 2017. (Ashgate studies in childhood, 1700 to the present))

Roos, Merethe: Naturvitenskap som dannelsesprosjekt. Om naturvitenskapelig opplæring i Norge på 1850- og 60-tallet. (I: Sann opplysning? Naturvitenskap i nordiske offentligheter gjennom fire århundrer. Red. av Merethe Roos og Johan Tønnesson. Cappelen Damm Akademisk 2017)

Røed, Kjetil: Et opprop for mer billedkunst i barnekulturen. (I: periskop.no, 2017)

Rønne, Nina Nordal: Hysj – intervju med Magnhild Winsnes. (I: Barnebokforum, nr. 1, 2017)

Schäffer, Anne: Bildebøker. (I: Barnebokforum, nr. 3, 2017)

Senje, Ingrid: Den første forelskelsen [Linda Klakken: Dumme, dumme hjerte]. (I: BLA. Bokvennen Litterær Avis, nr. 10, 2017)

Senje, Ingrid: Den mørke fremtiden. (I: BLA. Bokvennen Litterær Avis, nr. 11/12, 2017)

Sharafeddine, Fatima: Sensur og tabuer i arabisk barne- og ungdomslitteratur. (I: barnebokinstituttet.no 2017)

Sjenert supermann [Lars Mæhle]. Barnebokvåren. (I: Bok & samfunn, nr. 1, 2017)

Sjøberg, Svein: «O-fagssyndromet». Et skolefags vekst og fall. (I: Sann opplysning? Naturvitenskap i nordiske offentligheter gjennom fire århundrer. Red. av Merethe Roos og Johan Tønnesson. Cappelen Damm Akademisk 2017)

Skagestad, Line Harr: – Hvis vi vil ha virkelig god barnelitteratur, bør forfatterne kunne leve av å skrive [intervju med Torun Lian]. (I: periskop.no, 2017)

Skjelderup, Ida: Alternative dyrehistorier. (I: Prosa, nr. 10, 2017)

Skretting, Gudrun: Min moster, Sjklovskij og metronomen. Om lek, kunst og innlevelse. (I: BU17 – Innsiden. NBU 70 år. Norske barne- og ungdomsbokforfatteres skriftserie. Red. av Elen Betanzo og Linn T. Sunne. NBU 2017)

Slettan, Svein: ”Knee-deep in the muddy water of the road ditch” Boundary areas in Alf Prøysen’s children’s songs / ”På landeveiens grøftekant i sølevann til knes”. Grenseområder i Alf Prøysens barneviser. (I: Studia philologia, Universitas Babes Bolyai, nr. 3, 2016)

Solberg, Per Olav: Et bakteppe som ikke tematiseres [intervju med Anne Kristin Lande om skilsmisse i barne- og ungdomslitteratur]. (I: Psykologi. Tidsskrift for Norsk psykologforening, nr. 8, 2017)

Stadig noe å strekke seg etter [Foreningen !les]. (I: Bok & samfunn, nr. 8, 2017)

Steenberg, Nora: Barnebokhøsten 2017. Få ord om mye [Nina E. Grøntvedt]. (I: Bok & samfunn, nr. 5, 2017)

Steenberg, Nora: Barnebokhøsten 2017. Tre ganger Gaimann [Neil Gaiman]. (I: Bok & samfunn, nr. 5, 2017)

Steenberg, Nora: Feststund for småfolk. (I: Bok & samfunn, nr. 6, 2017)

Steenberg, Nora: Kroken på døra for Ubok. (I: Bok & samfunn, nr. 1, 2017)

Stokke, Ruth Seierstad og Kirsten Palm: Å strekke seg etter ordene. Samtaler om bildebøker i det flerspråklige klasserommet [Agnès de Lestrade og Valeria Docampo: Ordfabrikken]. (I: Danne og utdanne. Litteratur, språk og samtale. Red. av Nina Gram Garmann og Åse Marie Ommundsen. Novus forlag 2017)

Stokkendal, Julie: Nært og modig fra offerets perspektiv [Anders Totland: Så lenge ingen ser oss]. (I: BLA. Bokvennen Litterær Avis, nr. 11/12, 2017)

Stokker, Kathleen: Snorri the Seal: A children’s book goes underground. (I: Kathleen Stokker: Folklore fights the Nazis. Humor in occupied Norway, 1940-1945. The University of Wisconsin Press 1997)

En stor hvit løgn [Bente Bratlund]. Barnebokvåren. (I: Bok & samfunn, nr. 1, 2017)

Strand, Linda Hove: «Skakker du litt på hodet, så ser kanskje verden helt annerledes ut». Intervju med Stian Hole om bøkene Annas himmel og Morkels alfabet. (I: Kunst, nr. 1, 2016)

Størkson, Cecilie: Åshild Kanstad Johnsen. Freestyler søker struktur. (I: NUMER112, nr. 2, 2017)

Sunne, Linn T. og Ragnhild Malfang: Ungdomsbøker. (I: Barnebokforum, nr. 3, 2017)

Svensen, Caroline M.: Viser fram forbudte bøker. (I: Bok og bibliotek, nr. 5, 2017)

Sørheim, Erle Marie: Bildebøkene som skvises ut av innkjøpsordningen. (I: periskop.no, 2017)

Sørheim, Erle Marie: Historiefortelleren [Lene Ask]. (I: Kunst, nr. 1, 2016)

Takle, Cecilie: Honor codes in fantasy literature [Siri Pettersen, Lene Kaaberbøl]. (I: Literature and Honour. Red. av Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy og Thorstein Norheim. Universitetsforlaget 2017)

Takle, Cecilie: Norrøne strømninger i norsk fantasy [Tone Almhjell, Lise Forfang Grimnes, Asbjørn Rydland]. (I: BLA. Bokvennen Litterær Avis, nr. 2, 2017)

Tangen, Karl Fredrik og Lisbeth Fullu Skyberg: Kan skjønnlitteratur gjøre barn til klimakrigere? (I: periskop.no, 2017)

Tjønn, Brynjulf Jung: – Et eventyr som ikke tar slutt [Anders N. Kvammen]. (I: BLA. Bokvennen Litterær Avis, nr. 4, 2017)

Tjønn, Brynjulf Jung: – Jeg tror jeg kan være modig igjen [Tyra Teodora Tronstad]. (I: BLA. Bokvennen Litterær Avis, nr. 2, 2017)

Toreg, Merete Berg: Verden sett i et utvidet fugleperspektiv [Eli Hovdenak: Jippi]. (I: Stemmer, nr. 2, 2015)

Tre kjappe sakprosaspørsmål til forlag og forfattere. (I: Barnebokforum, nr. 2, 2017)

Tronstad, Tyra Teodora: Julie Andems metode. Hva skjønnlitterære forfattere kan lære av Skam. (I: Samtiden, nr. 3, 2017 og I: barnebokinstituttet.no 2017)

Tveterås, Pia: Bøker som blir [Synnøve Borge: Kongeøyenstikker]. (I: Stemmer, nr. 2, 2015)

Tveterås, Pia: Flittig, men ikke flink [Cathrine Myhre Solbjør: På rømmen i dusteland]. (I: Stemmer, nr. 2, 2015)

Tveterås, Pia: Utenom-forfatter [Ann Hilde Bolstad]. (Å utgi bøker på eget forlag). (I: Stemmer, nr. 2, 2017)

Tønnessen, Elise Seip: Erlend Loe’s Kurtby – Blasphemy for the hole family? (I: Studia philologia, Universitas Babes Bolyai, nr. 3, 2016)

Tønnessen, Elise Seip: Mellom undring og parodi. Religion i nyere bildebøker for barn. (I: Fra svar til undring. Kristendom i norske samtidstekster. Red. av Øyvind T. Gulliksen og Årstein Justnes. Verbum akademisk 2014)

Vedvik, Kari Oliv: Diagnosen ble en superkraft. Ville ikke ha venner [Gro Dahle]. (I: Utdanning, nr. 12, 2017)

Vik, Marit: Litterære samtaler i barnehagen [Hans Sande og Gry Moursund: Arkimedes og brødskiva].  (I: Danne og utdanne. Litteratur, språk og samtale. Red. av Nina Gram Garmann og Åse Marie Ommundsen. Novus forlag 2017)

Vold, Tonje: «Jeg er en flekk». Om menstruasjon og jentepubertet i nyere norsk barne- og ungdomslitteratur. (I: Barnboken, vol. 40, 2017)

Wehus, Walter N.: Brev fra drømmeland. (I: NUMER112, nr. 2, 2017)

Widhe, Olle: Inventing subjectivity and the rights of the child in nineteenth-century Nordic children’s literature [bl.a. om Jørgen Moe: I Brønden og i Kjærnet). (I: Nordic childhoods 1700-1960. From folk beliefs to Pippi Longstocking Red. av Reidar Aasgaard, Marcia J. Bunge, and Merethe Roos. Routledge 2017. (Ashgate studies in childhood, 1700 to the present))

Wærp, Henning Howlid: Den hvite bjørnen i barne- og ungdomslitteratur. (I: Wærp, Henning Howlid: Arktisk litteratur. Fra Fridtjof Nansen til Anne B. Ragde. Orkana akademisk 2017)

Wærp, Henning Howlid: Isbjørn på Svalbard i nordisk barne- og ungdomslitteratur. (I: Bøygen, nr. 1, 2017)

Ødegaard, Nina: Endelig flere samiske ungdomsbøker. (I: Bok og bibliotek, nr. 2, 2017)

Ørjasæter, Kristin: Barnekulturinstitusjonen KANOON. (I: barnebokinstituttet.no 2017)

Ørjasæter, Kristin: Barnelitteraturhistorie og leseprosjekt i skoler i fattige provinser. (I: barnebokinstituttet.no 2017)

Ørjasæter, Kristin: Irans barnebokråd CBC. (I: barnebokinstituttet.no 2017)

Ørjasæter, Kristin: Noen få inntrykk av iransk barnelitteratur. (I: barnebokinstituttet.no 2017)

Ørjasæter, Kristin: Om leseglede på konferanse i Teheran. (I: barnebokinstituttet.no 2017)

Ørjasæter, Kristin: Reisebrev fra Iran 2016 – introduksjonsartikkel. (I: barnebokinstituttet.no 2017)

Ørjasæter, Kristin og Birgitte Eek: Å formidle det ubeskrivelige – om krig og Holocaust som kunst for barn og unge. (I: barnebokinstituttet.no 2017)

Ørjasæter, Kristin og Ellen Larsen: Statistikk over bokutgivelser for barn og unge i 2015. (I: barnebokinstituttet.no 2017)

Øvland, Gjertrud: Faktabøker. (I: Barnebokforum, nr. 3, 2017)

Øvland, Gjertrud: Skjønnlitteratur barn. (I: Barnebokforum, nr. 3, 2017)

 

 

Från Gossip Girl til Harry Potter – Genusperspektiv på ungdomslitteratur

Kort fortalt betyr genus sosialt konstruert kjønn, også kjent som kjønnsroller. Maria Nilson gir begrepet stor plass i sin bok "Från Gossip Girl til Harry Potter", i tillegg til en introduksjon til begrepets litteraturhistoriske bakgrunn hvor hun ser på ungdomslitteratur fra et genusperspektiv.
Les mer

Are the Kids Alright? – The Representation of LGBTQ Characters in Children’s and Young Adult Literature

LGBTQ står for gay, lesbian, bisexual, trans og queer, hvor queer blir stående som et paraplybegrep for andre seksuelle identiteter. Epstein undersøker i denne boken hvordan LHBT-personer (som er den norske fortkortelsen, som mangler queer-begrepet) blir fremstilt i barne- og ungdomslitteratur. Epsteins stiller spørsmål om kunstnerisk skriving som har med LHBT-karakterer utfordrer eller bekrefter ideer rundt kjønn og seksualitet.
Les mer

Challenging and Controversial Picturebooks – Creative and Critical Respones to Visual Texts

Bildebøker blir ofte antatt å være kun for barn. Men flere bildebøker utfordrer med tanke på hvem som bøkenes målgrupper. De kan ha en kontroversiell eller vanskelig tematikk, eller illustrasjoner som oppleves å ha en foruroligende stil. I Challenging and Controversial Picturebooks blir slike utfordrende bildebøker utforsket og analysert.
Les mer

Brev från Tove Jansson

Dette er et utvalg brev fra Tove Jansson til mennesker som har stått henne nær, og som på ulike vis har fulgt henne gjennom livet, arbeidet og kjærligheten. Brevene, som ikke tidligere er publisert, spenner over seks tiår, fra tidlig 1930-tall, til sent 80-tall.
Les mer

Krigsdagböcker 1939-1945

Under hele andre verdenskrig skriver Astrid Lindgren dagbok, der hun forteller om hverdagen i Stockholm, om en verden i krig, og om livets gang i familien. Sammen med nedtegnelsene satte hun inn utklipp fra svenske aviser, som hun også kommenterer i boken.
Les mer

Starkast i världen! Att arbeta med Astrid Lindgrens författarskap i skolan

Astrid Lindgrens forfatterskap leses i dag i mange klasserom. Dette er en antologi som er tenkt som en inspirasjon til nye måter å jobbe med Astrid Lindgrens tekster på.
Les mer

Reading Visual Narratives. Image Analysis of Children’s Picture Books

Reading Visual Narratives åpner for nye tanker om bildebokfortellinger, og er tenkt som et bidrag til å videreutvikle teori rundt begreper som blant annnet multimodal diskursanalyse.
Les mer

Barnelitteraturens tekniklandskap

Axell har i denne boken sett på hvordan budskap om teknologi blir formidlet i ulike svenske bøker. Dette gjøres fra et didaktisk perspektiv og Axell har forsket på hvordan teknologisynet forholder seg til natur og fremtidssyn.
Les mer

Dö din hund! Krig, lek og läsning i svensk barnebokutgivning under 200 år.

I denne boken tar Widhe lek på alvor, nærmere bestemt krigslek i svenske barnebøker. Boken er et litteraturvitenskapelig bidrag til lekens kulturhistorie, og går fra den franske revolusjonen i 1789 til Berlinmurens fall i 1989.
Les mer

På flukt, på vent, på eventyr? Kari Skjønsberg-dagene 2015

Tema for årets Kari Skjønsberg-dager var krig i barne- og ungdomslitteraturen. Foredragene herfra er nå samlet i det siste nummeret av Bibliotheca Nova.
Les mer

Del dette

Les mer