Flukt, følelser og humor – her er vinnerne

HER ER VINNERNE AV KULTURDEPARTEMENTETS PRISER FOR BARNE- OG UNGDOMSLITTERATUR UTGITT I 2017

Statssekretær Frida Blomgren delte i dag, 8. mars, ut sju priser for til sammen 325 000 kroner til forfattere, oversettere, illustratører og tegneserieskapere.

Arnfinn Kolerud, Line Almhjell, Mari Kanstad Johnsen, Mariann Youmans, Iben Sandemose, Magnhild Winsnes, Ida Eva Neverdahl og statssekretær Frida Blomgren.
Arnfinn Kolerud, Line Almhjell, Mari Kanstad Johnsen, Mariann Youmans, Iben Sandemose, Magnhild Winsnes, Ida Eva Neverdahl og statssekretær Frida Blomgren.

Juryen nedsatt av Norsk barnebokinstitutt kommenterer bokåret slik
«Flykninger og det flerkulturelle aspektet er trenden som peker seg tydeligst ut dette året. Tekstene spenner fra det poetiske, vakre til det mer didaktiske, og alle aldersgrupper har fått sine utgivelser. Det er liten tvil om at vi også i år finner mye realisme, utfordrende familieforhold og utenforskap i litteraturen, svært mange av dem har jenter som hovedpersoner. Homofil kjærlighet ser vi også mer av, men oftere mellom jentene enn mellom gutta. For å finne kjærlighet mellom gutter må vi til den oversatte litteraturen.»

Her kan du lese juryleders tale. Norsk barnebokinstitutt administrerer jury og prisutdeling. Her kan du lese mer om Kulturdepartementets priser. Her kan du laste ned presseinformasjon om årets prisvinnere.

For mer informasjon ta kontakt med: Juryleder Mari Eeg: 924 08 912 eller pressekontakt i Norsk barnebokinstitutt Birgitte Eek: 415 00 622.

Her er vinnerne i de sju priskategoriene: Litteraturprisen, Bildebokprisen, Fagbokprisen, Illustrasjonsprisen, Debutantprisen, Oversetterprisen og Tegneserieprisen. Vi gratulerer alle prisvinnerne!

Litteraturprisen

Litteraturprisen (kr 50 000) går til Arnfinn Kolerud for Snillionen (Cappelen Damm). Lottorekka til Mor og Frank slår med eitt inn, og dei vinn mange pengar. Mor vil at dei skal leve som før, og skeier svært lite ut, medan Frank har draumar om både symjebasseng med lyseblått vatn og slalåmbakke oppe i lia. Frank må fint vente til han blir atten før han får sin del av gevinsten, noko han ikkje er særskild nøgd med. Verre blir det når mora lovar ein million, eller ein snillion, til den som gjer noko fint for andre i bygda. Men når bygdefolket kappast om å vere snillast, får det fram både det beste og verste i folk. Frank og mora flyktar til Syden for å kome vekk frå alt som snillionen har ført til heime, men også her kjem det opp i ulike forviklingar. Personar og hendingar blir skildra på ein detaljrik, levande og humoristisk måte, og med ein alvorleg undertone. Her blir verdiar og moral diskutert utan moralisering. Kolerud får lesaren til å reflektere over kvardagsspråket med overraskande vendingar. Ei underhaldande forteljing om kor vanskeleg det er å vere styrtrik og samstundes eit godt menneske.

Foto: Kristin Oldeide
Foto: Kristin Oldeide

Arnfinn Kolerud (f. 1968) kjem frå Isfjorden i Romsdal. Han debuterte med Berre ikkje brøyteplogen kjem i 1996, og han fekk Kulturdepartementet sin debutantpris for barne- og ungdomslitteratur for denne boka. Den som ikkje har gøymt seg no (2004) har blitt samanlikna med oppvekstskildringane til Tarjei Vesaas. For denne fekk Kolerud Kritikarprisen, Nynorsk barnelitteraturpris og Guro Sandsdalens litteraturpris, og vart nominert til Brageprisen. Kolerud bur på Flatraket i Nordfjord. Han skriv for både barn og vaksne og liker godt å spele sjakk og besøke barneskular.

Bildebokprisen

Bildebokprisen (kr 50 000) går til Mari Kanstad Johnsen for ABC (Gyldendal). Mormor og Anna er på vei hjem fra barnehagen da det plutselig faller en gullring i hodet på Anna. Hvor kommer den fra? Noen må ha mistet den. Noen i det store huset med alle leilighetene – og mormor og Anna ringer på alle dørene, fra A til Å, for å finne ringens herre. Bak hver dør er det et eventyr – av folk og dyr, hvert oppslag gir assosiasjoner til en myldrebok, i Kanstad Johnsens løsslupne slackerstil i talende strek og akvarell, markerte konturer og rufsete former. Slik fortsetter det med fantastiske åpenbaringer bak alminnelige dører. De mange historiene blir til sammen én før ringen kommer på plass. Ganske heseblesende kunne det blitt, hadde det ikke vært for at annethvert oppslag er et hvileskjær, før neste dør åpnes. Kanstad Johnsen står selv for tekst, illustrasjon og design. Resultatet er blitt en helt uvanlig ABC der tekst og bilder, bokstav for bokstav, åpner nye rom i fantasien.

Mari Kanstad Johnsen, foto: Augon Johnsen
Mari Kanstad Johnsen, foto: Augon Johnsen

Mari Kanstad Johnsen (f. 1981) er utdannet ved Kunsthøgskolen i Oslo og Konstfack i Stockholm, og jobber som illustratør, billedkunstner og forfatter. Hun barnebokdebuterte i 2011 med illustrasjoner til de kritikerroste bildebøkene Barbie-Nils og pistolproblemet og Vivaldi, og som forfatter med Livredd i Syden. Hun har hatt en omfattende produksjon som illustratør, også som magasin- og avistegner for blant annet Morgenbladet og høstet en rekke priser og internasjonal oppmerksomhet for arbeidet sitt. Kanstad Johnsen fikk i 2017 «special mention» i den internasjonale prisen BolognaRagazzi Awards. Kanstad bor og arbeider i Oslo. Les mer på marikajo.com.

Fagbokprisen

Fagbokprisen (kr 45 000) går til Mariann Youmans for Følelser til å bli sprø av (Gyldendal). Fagbøker for ungdom om psykisk helse er mangelvare, men her har disse leserne fått et viktig tilskudd. Boken tar utgangspunkt i følelsene, som inngang til å beskrive de ulike psykiske lidelsene som er vanligst blant ungdommer, samtidig som den normaliserer sterke følelser. Forfatteren intervjuer en rekke unge mennesker, som deler av sine erfaringer om hva som har hjulpet dem i deres situasjon. Fagfolk forklarer og lærer leseren om de ulike lidelsene på en ryddig, enkel og direkte måte, og det refereres til forskning og statistikk. Til tross for det alvorlige temaet gis leseren håp om at det kan ordne seg, med et eget kapittel hvor det beskrives hvor og hvordan en kan få hjelp om en har problemer. Forfatteren presenterer og formidler stoffet med alvor, humor og varme, til ettertanke og refleksjon. Ørjan Jensen har stått for design og illustrasjoner. Layouten er i en enkel og ryddig stil, med både informative og humoristiske innslag, og knytter det hele sammen til en velfungerende helhet.

Mariann Youmans, foto: Grete Bro Thuestad
Mariann Youmans, foto: Grete Bro Thuestad

Mariann Youmans (f. 1971) bor i Oslo og jobber som konsulent, forfatter og foredragsholder, og holder også skrivekurs for barn og unge. Hun har en dobbel bachelorgrad innen humaniora og samfunnsfag fra UiO og NTNU, og en master som manusforfatter fra UCLA, Los Angeles. Hun var prosjektleder for Barnekonvensjonssatsningen «Barn i fokus – unge premisser» og satt i Interrimstyret i Forum for Barnekonvensjonen og var en del av Norges delegasjon til FN i forbindelse med barnetoppmøtet i 2001. Senere har hun ledet ungdomssatsninger og utviklingsarbeid i samarbeid med ulike organisasjoner. Hun har også skrevet teaterstykker, manus til animasjonsfilm, TV-drama og hørespill for TV2 og NRK.

Illustrasjonsprisen

Illustrasjonsprisen (kr 45 000) går til Iben Sandemose for illustrasjonene til Eva Jensens Kom si, kom sa (Aschehoug). Kom si, kom sa er utgitt posthumt etter at Eva Jensen gikk bort i 2016. Iben Sandemose har både illustrert og designet diktsamlingen, som rommer underliggjørende og observerende dikt. Diktene tar barnet på det dypeste alvor, der gutten Åge binder diktene sammen. Fortellerstemmen ligger vekselvis hos de to karakterene, gutten og forfatteren, som fester de absurde øyeblikksobservasjonene til papiret. Iben Sandemoses stiliserte formspråk, med fantasifigurer, mennesker, katter og landskap, treffer diktene. Illustrasjonene er både poetiske og humoristiske, og virker utvidende på Jensens tekster. Andre steder holder de seg tilbake, antyder landskap, og gir luft og rom til tekstene. Eller de står som silhuetter i ørkenen, til hvislingen av et indianer-haiku.

Iben Sandemose, foto: Cappelen Damm
Iben Sandemose, foto: Cappelen Damm

Iben Sandemose (f. 1950) utdannet seg ved Emerson College i Sussex i Storbritannia 1970–72 og ved Statens lærerskole i forming 1974–78 og arbeidet i flere år som sløyd- og formingslærer på Rudolf Steiner-skolen. Debuten som bildebokforfatter kom i 1984, med Kort, Katt & Genever. Boka ble utnevnt som årets vakreste bok ved Bokmessen i Leipzig. Siden har hun utgitt en rekke bildebøker, alt fra kjærlighetshistorier for voksne til bildebøker for de yngste, som blant annet de seks bøkene i serien om Fiat og farmor (2002–10). Sandemose har også illustrert bøker av andre forfattere, som Tor Åge Bringsværds trilogi om Mesterdetektiven Fellini (1998–1999), og diktsamlingen Elefantmusikken (1985) av Ragnar Hovland. I 2012 illustrerte hun Vladimir og Estragon, en underfundig bildebok om vennskap, skrevet av hennes tidligere samboer Trond Brænne.

Debutantprisen

Debutantprisen (kr 45 000) går til Magnhild Winsnes for Hysj (Aschehoug). Hysj! er en grafisk roman om den sommeren alt forandrer seg. Hanna skal på ferie til onkel og tante og Siv. Men i år er noe forandret. Hanna er fremdeles et barn, for henne er lykken det rituelle, hun er opptatt av leken, og forstår ikke de sosiale kodene. Hun plumper ut med hemmeligheter som ikke skal deles med de voksne. De eldre jentene har blitt opptatt av nye ting, spesielt gutter, de har fått pupper, de røyker og går ut om kveldene uten lov. Historien fortelles hovedsakelig gjennom Winsnes’ uttrykksfulle illustrasjoner, preget av dempede pastellfarger. Forfatteren bruker filmatiske virkemidler, zoomer ut og inn og fanger opp karakterenes opplevelser, og veksler mellom blikket til de to hovedpersonene og deres syn på omverdenen. Formatet utnyttes godt, med varierende oppslag som gir god plass til å formidle historien. Den sparsommelige teksten sammen med et mer krevende bildespråk gjør dette til en stilsikker debut, både bildemessig og fortellerteknisk.

Magnhild Winsnes, foto: Åse Holte
Magnhild Winsnes, foto: Åse Holte

Magnhild Winsnes (f. 1980) er illustratør og animatør, designer og producer. Hun har blant annet hatt art direction på kinofilmen om Albert Åberg, og vært på animasjonsteamet til filmen Den danske dikteren av Toril Kove som vant Oscar i 2007, og hovedanimatør på filmen Moulton og meg også av Kove, som ble nominert til Oscar i 2015. Hysj er hennes første bok. Les mer på magnhildwinsnes.no.

Oversetterprisen

Oversetterprisen (kr 45 000) går til Line Almhjell for oversettelsen fra svensk av Jessica Schiefauer: Guttene (Gyldendal) Om dagen må 14 år gamle Kim og venninnene Bella og Momo leve med å bli krenket og gjort til objekter. Men i drivhuset til Bella vokser det en magisk blomst med nektar som kan forvandle dem til gutter om natta. Drivhuset og livet i guttekroppene blir en frisone, et sted der andre lover gjelder, og Kim får ikke nok av denne friheten. Det maskuline blir en rus og kroppen blir til en krigssone. Dette er en original skildring av oppvekst og pubertet, om venninner, kjærlighet og forandring. Fortellingene er fascinerende, både mystisk og spennende – en idéroman som utforsker alternative fortellinger og virkeligheter om kjønn og identitet. Almhjell klarer å videreformidle dette magiske i naturen på en forbilledlig måte. Hun beholder Schifauers poetiske kvaliteter i språket, godt tilpasset temperaturen i fortellingens ulike partier.

Line Almhjell
Line Almhjell

Line Almhjell er oversetter og jobber fra engelsk, svensk og dansk til norsk. Hun har en master i medier, kommunikasjon og IT fra NTNU, med mellomfag i engelsk fra Universitetet i Oslo, og har lang erfaring som journalist, blogger, tekstforfatter og innholdsprodusent i tillegg til arbeidet som oversetter. I to år på rad har hun vært nominert til Kulturdepartementets oversetterpris, for henholdsvis Bare i Brooklyn (2015) og Som Ild (2016). Les mer på linealmhjell.com.

Tegneserieprisen

Tegneserieprisen (kr 45 000) går til Ida Eva Neverdahl for I’m a girl, it’s fantastic (Jippi forlag). Fire noveller for ungdom som spenner fra det poetiske og magiske til det rå og fysiske. I Polarnatta får vi innblikk i den kreative prosessen til forfatteren. Vi blir møtt av kraften i denne, og også sårbarheten i en kunstners store behov for å uttrykke seg. Den fungerer også som en innramming av de øvrige novellene. Sulten fremstiller spiseforstyrrelser konkret og kroppslig der hovedpersonens monster er billedlig fremstilt, og vokser eller minsker etter hvordan hun tilfredsstiller det. Hennes syn på seg selv er grotesk. Novellen Tormented ghost cum beskriver kropp, sex, menstruasjon, surrealistiske drømmer og kjærlighet i et rått bildespråk. Tittelnovellen avslutter boka, der vi blant annet tar en tur innom den kosmiske livmor, som minner om at jenter bør ta vare på hverandre. Vi blir vist den uoppnåelige higen etter et perfekt ytre, spiseforstyrrelser, hår, menstruasjon, tilfeldig sex – rått, brutalt og nådeløst ærlig i en blanding av filmruter fra splash-horrorfilm, ailien-aktige figurer, mensblod og blomster.

Ida Eva Neverdahl
Ida Eva Neverdahl

Ida Eva Neverdahl (f. 1993) er kanskje mest kjent for Gele og andre stripeserier som har vært på trykk blant annet i Dagbladet, VG, Pondus og Nemi. Hun er også Norges mest internasjonalt delte serieskaper – webserien Like an artist er i dag delt langt over en million ganger. Som femtenåring kom hun på tredjeplass i Dagbladets tegneseriekonkurranse, og to år senere la hun ut nettserien Like an artist, som gikk sin seiersgang på internett, og ble trukket frem som et eksempel på god fortellerkunst av Scott McCloud da han gjestet Oslo Comic Expo i 2013. Siden den gang har Neverdahl produsert tegneserier. I 2013 kom boka Moskva som hun lagde sammen med Øystein Runde, etter at de i mai samme år var offisielle gjester på Russlands største tegneseriefestival.

Årboka Litteratur for barn og unge 2007

Årboka Litteratur for barn og unge har gjennom ti år vist bredden i barnelitteraturen og barnelitteraturforskningen. Den tiende årgangen av årboka kaster særlig lys over ungdomslitteraturen, både den norske og den nordiske.

Årboka Litteratur for barn og unge 2006

No skjer det noko i barnelitteraturforskinga! Fleire unge forskarar er i gang med nye og spennande prosjekt ved fleire forskingsinstitusjonar i landet, og eit knippe av desse har fått plass i årets utgåve av Årboka. Litteratur for barn og unge.

Årboka Litteratur for barn og unge 2005

Å skrive for barn er i prinsippet det samme som å skrive for voksne: i begge tilfellene er det en kunstnerisk utfordring. Denne utgaven av Årboka Litteratur for barn og unge tar blant annet for seg den kunstneriske siden ved barnelitteraturen. I tillegg til aktuell kritikk presenteres også nye leseprosjekter i skolen.

Årboka Litteratur for barn og unge 2004

Ungdomslitteraturen er og har alltid vært omdiskutert. Men det er hevet over tvil at det innenfor denne litteraturen har kommet mange viktige bøker. Årboka Litteratur for barn og unge 2004 viser frem noen av det mest spennende som har skjedd på feltet de siste 20 årene og bidrar til en dypere refleksjon rundt begrepet «ungdomslitteratur».

Årboka Litteratur for barn og unge 2003

Populærlitteratur og klassikere på barne- og ungdomsbokfeltet er sentrale tema i denne utgaven. Vi møter litterære storheter som Tarzan og Den siste mohikaner, cowboyer og andre villvest-helter, hobbiter og Harry Potter. Kritikk er også et viktig tema denne gangen og to aktive kritikere har valgt ut noen av fjorårets bøker for nærmere vurdering.

Årboka Litteratur for barn og unge 2002

I denne utgaven av Årboka Litteratur for barn og unge inviteres leserne til refleksjon over formidlingen av nyere barne- og ungdomslitteratur. Artiklene inneholder stoff som bidrar til en bred diskusjon om kvalitetsbegrepet i barnelitterauren og om barnelitteraturen som kunstform. Fagformidling gjennom sakprosa blir også drøftet.

Årboka Litteratur for barn og unge 2001

Bildebøker har lenge vært et viktig bidrag til barnelitteraturen og i denne utgaven presenteres noen av de mest spennende bildebokskaperne våre. Ellers inneholder årets utgave artikler om litteraturpedagogikk og litteraturformidling.

Årboka Litteratur for barn og unge 2000

Årets utgave inneholder ulike innfallsvinkler til temaet kritikk og flere av bidragsyterne drøfter hva kravene til kvalifiserte anmeldelser bør være. For å spisse diskusjonen har fire litteraturkritikere levert en anmeldelse av samme bok. I tillegg finner vi personlige bidrag om å skrive for barn og unge, og om å møte og ta i mot kritikk.

Årboka Litteratur for barn og unge 1999

Formidling er hovedtemaet i denne utgaven, og innholdet spenner fra historisk nedslag i litteraturformidlingen til Harald Rosenløw Eegs tanker som ung forfatter i dagens mediesamfunn. Bildeboka, tegneserien og fantasylitteraturen er andre områder det settes fokus på – områder som ikke er så mye omtalt i tradisjonell litteraturformidling.

Årboka Litteratur for barn og unge 1998

Den første utgaven av Årboka Litteratur for barn og unge inneholder blant annet studier av poesi og prosa fra Inger Hagerup til Einar Økland og Erlend Loe, artikler om kunst og pedagogikk, om L 97 og den barnelitterære kanon, og om barnebokforfatteren og de digitale media. For bestilling: kontakt Det Norske Samlaget
Les mer

Månendens illustratør i mars 2018: Tone Lileng

Månedens illustratør i mars 2018 sier hun har en naiv, leken og litt rastløs strek. Tone Lileng er grafisk designer og illustratør, og allerede som barn illustrerte hun omslaget til en av landets største publikasjoner.

Hvordan ble du illustratør?
– Jeg startet med to år på tegning/form/farge, var innom et år på gullsmed, men syntes det var mer spennende å tegne og designe smykker, enn å lage dem, forteller Lileng.

Hun var jeg innom Risør Kunstskole og University of Brighton før hun begynte på KHiOs institutt for grafisk design og illustrasjon.

– Jeg elsket å tegne, men hadde mest fokus på at jeg skulle bli grafisk designer, rett og slett fordi jeg ikke visste at det var et fag som het illustrasjon på den tiden. Men jeg tenker i bilder og ser løsninger i bilder konstant, så sånn sett ble illustrasjon et riktig spor for meg når jeg så oppdaget faget. Jeg begynte som selvstendig næringsdrivende grafisk designer og illustratør og fikk mange designoppdrag da jeg var ferdig med studiene, så det ble ikke tid til illustrasjon de første tre årene. Så har jeg vekslet frem og tilbake gjennom de 18 årene jeg har holdt på, forteller hun

Veien tilbake til illustrasjon ble billedboken Glefs som Lileng illustrerte for Cappelen Damm. Etter det har det blitt syv illustrerte barnebøker, en del illustrasjoner i magasiner og illustrasjoner overført til tekstil og putetrekk.

Fortell litt om hvordan du jobber – fra idé til ferdig illustrasjon
– Som illustratør tar jeg arbeidet fatt når jeg mottar en tekst. Da forsøker jeg å koble verden ut fullstendig. Jeg leser helt på papir, da kan jeg streke under ord og setninger som fanger interessen min og gir meg bilder i hodet. Jeg tegner også frimerkeskisser i tekstmargen, av spontane idéer og motiver som kommer. De er klussete og ser ikke ut til å være tegnet av en illustratør. Og det er noen ganger befriende å tegne så stygt, for de er for meg og de er grunnlaget og mine notater for videre arbeid.

Hva kjennetegner streken din?
– Streken min er levende, kanskje naiv, leken og litt rastløs. Når jeg tenger, så lytter jeg til musikk eller podcaster.
Da kan jeg konsentrere meg, samle tankene, glemme tiden og bli helt borte i det jeg holder på med. Jeg liker former, mellomrom, farger og gode idéer. Ansikter, dyr og fugler er gøy å fordype meg i, forteller hun.

Hun liker godt å tegne med grå fargeblyant, gjerne litt myk, som kan lage brede, tynne, mørke og lyse streker. Nå for tiden vurderer hun å prøve Apples iPad og med digital tegnepenn.

– Det ser ut til at jeg kan få til streken jeg er ute etter der. I og etter studiene likte jeg å tegne med tusj, prikker og streker, tynn, tynn, tusj. Så gikk jeg over til akvarell og fargeblyanter, noen år med akryl, og nå for det meste håndtegnet, innscannet og fargelagt i Photoshop. Jeg ønsker også å gå tilbake til noe analogt. Det taktile er viktig for meg.

Vil du si noe om hva du arbeider med nå?
– Nå for tiden jobber jeg mellom grafisk design, illustrasjon, kunst og tekst. Og teksten jeg skriver på satser jeg på skal bli en billedbok, der jeg kan uttrykke meg både grafisk, illustrativt og med ord. Idéen til boken kom fra min sønn på 10 år. Jeg elsker å snakke med ham. Han er så filosofisk, stiller så flotte, undrende spørsmål, og akkurat her spurte han meg om noe som fikk meg til å gruble, og som gav meg bilder og en hel historie i hodet. Så både han og datteren min på 13 er inspirerende for meg, og hunden og katten vår, forteller Lileng.

Noen illustratører som har vært inspirasjonskilder for deg?
– Skinkeape, Anna Fiske, Mette Hellenes, Jenny Brownart, Lisa Congdon, Jane Foster blant andre. Jeg var opptatt av å tegne naturtro da jeg gikk på KHiO, og jeg var inspirert av andre illustratørers tegnestiler, men det er ikke interessant nok lenger, å bare like stilen. Jeg ser etter lek, entusiasme, personlighet og hvordan de klarer å leve av og med faget sitt, for det er en nødvendighet, og jeg ser på hvordan de formidler historier. Får de meg til å smile og i godt humør, og til å se ting fra nye vinkler, så er det ekstra inspirerende.

Er det noen bildebøker du husker spesielt fra din barndom?
– Hedenold-barna, fra Steinalderen, og Anne Cath. Vestlys historier selvfølgelig.

Lileng forteller også at biblioteket har vært viktig.

– Jeg ble ikke lest for som barn, sånn var det bare, men jeg tilbragte mange timer på biblioteket. Der lærte jeg om hvordan man lager barn med 70-talls illustrasjoner, jeg utvidet ordforrådet med gjennomillustrerte ordbøker med engelske gloser, lærte om vikingtiden og ellers alle bøkene jeg kunne rekke opp til. Jeg fikk te på pauserommet med biblioteksdamene, og tegnet tegninger til takk som de hang opp på veggen.

Der fikk hun også sine første teateropplevelser gjennom dukketeater, og hun lærte å spille sjakk.

– Jeg vet ikke om jeg nok har en barnlig strek fordi jeg aldri ble helt ferdig med den tiden, men nå har jeg to barn som jeg har lest mye for, og det flotte med det er at da leser jeg for meg selv også. Og det står så mye vist i barnebøker, og det er så flott fortalt. Og ved å lese høyt, merker jeg hva som flyter og gynger og danser, og hva som lugger, stopper og gjør meg rastløs. Så de opplevelsene prøver jeg å ta med meg inn i boken som jeg selv er igang med.

Andre inspirasjonskilder?
– Jeg ble nok også veldig inspirert av filmfremviseren i klasserommet, som surret og gikk med animerte dukkefilmer av Ivo Caprino og norske folkeeventyr. Det var vår eksentriske naturfaglærer, som lagde vulkaner på kateteret som gjorde oss svarte av sot, stekte og spiste edderkopper i timen – og som hoppet over faget vi egentlig skulle ha og lot oss få med oss alle filmklassikerene på lerretet foran tavlen istedet. Han var fantastisk!

TV’n var også til inspirasjon – fra Ibsen i fjernsynsteateret i svart/hvitt, via svenske barneprogram som Fem myror är fler än fyra elefanter til Baltazar, Barbapappa, Emil og Pippi, på NRK.

– Og historiefortelling på skolen, religionstimens lignelser, som nok var mitt første møte med illustrasjoner. Selv om det ble overført muntlig, så ble bildene så levende da jeg lyttet. Og jeg vant faktisk en tegnekonkurranse for Trygg Trafikk ca i andre klasse, og i fjerde klasse vant jeg en konkurranse for Telenor, der jeg fikk tegningen min på Telefonkatalogen. Så jeg har nok hatt evnen til å visualisere inntrykk og gi mine tolkninger allerede da.

Lileng er i kontakt med Nasjonalbiblioteket nå, for å se om jeg kan finne tilbake til denne telefonkatalogen.

– Ellers er jeg også veldig inspirert av mine kreative kollegaer på Nesoddparken der jeg har mitt studio. Her er det dyktige billedkunstnere, smykkedesignere, illustratører, arkitekter, filmskapere, forfattere og grafiske designere. Jeg har ellers ingen rammer på hva som inspirerer, natur, musikk, sangtekster, samtaler, godt håndtverk, møbeldesign – alt fyller på, fra hver sin kant.

Se mer av Tone Lilengs arbeid på tonelileng.no, eller @tonetegner på Instagram.

Tidligere presenterte illustratører finner du her

Årboka Litteratur for barn og unge 2007

Årboka Litteratur for barn og unge har gjennom ti år vist bredden i barnelitteraturen og barnelitteraturforskningen. Den tiende årgangen av årboka kaster særlig lys over ungdomslitteraturen, både den norske og den nordiske.
Les mer

Årboka Litteratur for barn og unge 2006

No skjer det noko i barnelitteraturforskinga! Fleire unge forskarar er i gang med nye og spennande prosjekt ved fleire forskingsinstitusjonar i landet, og eit knippe av desse har fått plass i årets utgåve av Årboka. Litteratur for barn og unge.
Les mer

Årboka Litteratur for barn og unge 2005

Å skrive for barn er i prinsippet det samme som å skrive for voksne: i begge tilfellene er det en kunstnerisk utfordring. Denne utgaven av Årboka Litteratur for barn og unge tar blant annet for seg den kunstneriske siden ved barnelitteraturen. I tillegg til aktuell kritikk presenteres også nye leseprosjekter i skolen.
Les mer

Årboka Litteratur for barn og unge 2004

Ungdomslitteraturen er og har alltid vært omdiskutert. Men det er hevet over tvil at det innenfor denne litteraturen har kommet mange viktige bøker. Årboka Litteratur for barn og unge 2004 viser frem noen av det mest spennende som har skjedd på feltet de siste 20 årene og bidrar til en dypere refleksjon rundt begrepet «ungdomslitteratur».
Les mer

Årboka Litteratur for barn og unge 2003

Populærlitteratur og klassikere på barne- og ungdomsbokfeltet er sentrale tema i denne utgaven. Vi møter litterære storheter som Tarzan og Den siste mohikaner, cowboyer og andre villvest-helter, hobbiter og Harry Potter. Kritikk er også et viktig tema denne gangen og to aktive kritikere har valgt ut noen av fjorårets bøker for nærmere vurdering.
Les mer

Årboka Litteratur for barn og unge 2002

I denne utgaven av Årboka Litteratur for barn og unge inviteres leserne til refleksjon over formidlingen av nyere barne- og ungdomslitteratur. Artiklene inneholder stoff som bidrar til en bred diskusjon om kvalitetsbegrepet i barnelitterauren og om barnelitteraturen som kunstform. Fagformidling gjennom sakprosa blir også drøftet.
Les mer

Årboka Litteratur for barn og unge 2001

Bildebøker har lenge vært et viktig bidrag til barnelitteraturen og i denne utgaven presenteres noen av de mest spennende bildebokskaperne våre. Ellers inneholder årets utgave artikler om litteraturpedagogikk og litteraturformidling.
Les mer

Årboka Litteratur for barn og unge 2000

Årets utgave inneholder ulike innfallsvinkler til temaet kritikk og flere av bidragsyterne drøfter hva kravene til kvalifiserte anmeldelser bør være. For å spisse diskusjonen har fire litteraturkritikere levert en anmeldelse av samme bok. I tillegg finner vi personlige bidrag om å skrive for barn og unge, og om å møte og ta i mot kritikk.
Les mer

Årboka Litteratur for barn og unge 1999

Formidling er hovedtemaet i denne utgaven, og innholdet spenner fra historisk nedslag i litteraturformidlingen til Harald Rosenløw Eegs tanker som ung forfatter i dagens mediesamfunn. Bildeboka, tegneserien og fantasylitteraturen er andre områder det settes fokus på – områder som ikke er så mye omtalt i tradisjonell litteraturformidling.
Les mer

Årboka Litteratur for barn og unge 1998

Den første utgaven av Årboka Litteratur for barn og unge inneholder blant annet studier av poesi og prosa fra Inger Hagerup til Einar Økland og Erlend Loe, artikler om kunst og pedagogikk, om L 97 og den barnelitterære kanon, og om barnebokforfatteren og de digitale media. For bestilling: kontakt Det Norske Samlaget
Les mer
Les mer

Utdeling av Kulturdepartementets priser

Statssekretær Frida Blomgren, foto: Mona Lindseth/Kulturdepartementet
Statssekretær Frida Blomgren, foto: Mona Lindseth/Kulturdepartementet

Torsdag 8. mars deler statssekretær Frida Blomgren ut Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur utgitt i 2017. 25 forfattere, oversettere, illustratører og tegneserieskapere er nominert til priser i sju kategorier.

Prisutdelingen ved statssekretær Frida Blomgren finner sted kl. 13.00 i Nasjonalbibliotekets store auditorium i Henrik Ibsensgt. 110 (Solli plass), Oslo. Arrangementet strømmes på Nasjonalbibliotekets nettsider. Etter prisutdelinger vil det være enkel servering i Slottsbiblioteket, vegg i vegg med auditoriet.

Det blir også et musikalsk innslag ved komponist, musiker og forfatter Trond Lindheim. Lindheim er repetitør i Oslo filharmoniske kor. Han er utdannet fra komponistlinja ved Norges Musikkhøgskole, og har gjort seg bemerket som pianist og organist, med Ragtime som sitt spesialfelt.

Norsk barnebokinstitutt administrerer jury og prisutdeling. Les mer om Kulturdepartementets priser.

For mer informasjon ta kontakt med: Juryleder Mari Eeg: 924 08 912 eller pressekontakt i Norsk barnebokinstitutt Birgitte Eek: 415 00 622.

Årboka Litteratur for barn og unge 2007

Årboka Litteratur for barn og unge har gjennom ti år vist bredden i barnelitteraturen og barnelitteraturforskningen. Den tiende årgangen av årboka kaster særlig lys over ungdomslitteraturen, både den norske og den nordiske.
Les mer

Årboka Litteratur for barn og unge 2006

No skjer det noko i barnelitteraturforskinga! Fleire unge forskarar er i gang med nye og spennande prosjekt ved fleire forskingsinstitusjonar i landet, og eit knippe av desse har fått plass i årets utgåve av Årboka. Litteratur for barn og unge.
Les mer

Årboka Litteratur for barn og unge 2005

Å skrive for barn er i prinsippet det samme som å skrive for voksne: i begge tilfellene er det en kunstnerisk utfordring. Denne utgaven av Årboka Litteratur for barn og unge tar blant annet for seg den kunstneriske siden ved barnelitteraturen. I tillegg til aktuell kritikk presenteres også nye leseprosjekter i skolen.
Les mer

Årboka Litteratur for barn og unge 2004

Ungdomslitteraturen er og har alltid vært omdiskutert. Men det er hevet over tvil at det innenfor denne litteraturen har kommet mange viktige bøker. Årboka Litteratur for barn og unge 2004 viser frem noen av det mest spennende som har skjedd på feltet de siste 20 årene og bidrar til en dypere refleksjon rundt begrepet «ungdomslitteratur».
Les mer

Årboka Litteratur for barn og unge 2003

Populærlitteratur og klassikere på barne- og ungdomsbokfeltet er sentrale tema i denne utgaven. Vi møter litterære storheter som Tarzan og Den siste mohikaner, cowboyer og andre villvest-helter, hobbiter og Harry Potter. Kritikk er også et viktig tema denne gangen og to aktive kritikere har valgt ut noen av fjorårets bøker for nærmere vurdering.
Les mer

Årboka Litteratur for barn og unge 2002

I denne utgaven av Årboka Litteratur for barn og unge inviteres leserne til refleksjon over formidlingen av nyere barne- og ungdomslitteratur. Artiklene inneholder stoff som bidrar til en bred diskusjon om kvalitetsbegrepet i barnelitterauren og om barnelitteraturen som kunstform. Fagformidling gjennom sakprosa blir også drøftet.
Les mer

Årboka Litteratur for barn og unge 2001

Bildebøker har lenge vært et viktig bidrag til barnelitteraturen og i denne utgaven presenteres noen av de mest spennende bildebokskaperne våre. Ellers inneholder årets utgave artikler om litteraturpedagogikk og litteraturformidling.
Les mer

Årboka Litteratur for barn og unge 2000

Årets utgave inneholder ulike innfallsvinkler til temaet kritikk og flere av bidragsyterne drøfter hva kravene til kvalifiserte anmeldelser bør være. For å spisse diskusjonen har fire litteraturkritikere levert en anmeldelse av samme bok. I tillegg finner vi personlige bidrag om å skrive for barn og unge, og om å møte og ta i mot kritikk.
Les mer

Årboka Litteratur for barn og unge 1999

Formidling er hovedtemaet i denne utgaven, og innholdet spenner fra historisk nedslag i litteraturformidlingen til Harald Rosenløw Eegs tanker som ung forfatter i dagens mediesamfunn. Bildeboka, tegneserien og fantasylitteraturen er andre områder det settes fokus på – områder som ikke er så mye omtalt i tradisjonell litteraturformidling.
Les mer

Årboka Litteratur for barn og unge 1998

Den første utgaven av Årboka Litteratur for barn og unge inneholder blant annet studier av poesi og prosa fra Inger Hagerup til Einar Økland og Erlend Loe, artikler om kunst og pedagogikk, om L 97 og den barnelitterære kanon, og om barnebokforfatteren og de digitale media. For bestilling: kontakt Det Norske Samlaget
Les mer

Del dette

Les mer

Hvor går grensen, spør Nordisk barnebokkonferanse i 2019

Fra boka <em>Sesam, sesam</em>, foto: Niklas R. Lello
Fra boka Sesam, sesam, foto: Niklas R. Lello

Hvor går grensen? Dette er spørsmålet Nordisk barnebokkonferanse 2019 vil forsøke å få svar på.

Tema for neste års utgave av Nordisk barnebokkonferanse er klart: Hvilke grenser opererer vi med på barnebokfeltet i Norden? Hvor går aldersgrensene, sjangergrensene og de etiske grensene for produksjon og formidling av barnelitteratur i de ulike nordiske landene?

Dagens barnelitteratur tar opp tunge tema som flukt, fremmedfrykt og kulturkonflikt, og stadig flere tabuer brytes. Det siste året har vi til og med fått en bildebok om porno. Mor og datter Gro Dahle og Kaia Dahle Nyhus står bak Sesam sesam, fjorårets mest kontroversielle bildebokutgivelse i Norge. Begge to står på programmet til Nordisk barnebokkonferanse 2019, som konferansens første bekreftede gjester, kan vi lese på arrangementets nettsider.

Konferansen arrangeres på Sølvberget, Stavanger kulturhus 4.–6. februar 2019.

Årboka Litteratur for barn og unge 2007

Årboka Litteratur for barn og unge har gjennom ti år vist bredden i barnelitteraturen og barnelitteraturforskningen. Den tiende årgangen av årboka kaster særlig lys over ungdomslitteraturen, både den norske og den nordiske.
Les mer

Årboka Litteratur for barn og unge 2006

No skjer det noko i barnelitteraturforskinga! Fleire unge forskarar er i gang med nye og spennande prosjekt ved fleire forskingsinstitusjonar i landet, og eit knippe av desse har fått plass i årets utgåve av Årboka. Litteratur for barn og unge.
Les mer

Årboka Litteratur for barn og unge 2005

Å skrive for barn er i prinsippet det samme som å skrive for voksne: i begge tilfellene er det en kunstnerisk utfordring. Denne utgaven av Årboka Litteratur for barn og unge tar blant annet for seg den kunstneriske siden ved barnelitteraturen. I tillegg til aktuell kritikk presenteres også nye leseprosjekter i skolen.
Les mer

Årboka Litteratur for barn og unge 2004

Ungdomslitteraturen er og har alltid vært omdiskutert. Men det er hevet over tvil at det innenfor denne litteraturen har kommet mange viktige bøker. Årboka Litteratur for barn og unge 2004 viser frem noen av det mest spennende som har skjedd på feltet de siste 20 årene og bidrar til en dypere refleksjon rundt begrepet «ungdomslitteratur».
Les mer

Årboka Litteratur for barn og unge 2003

Populærlitteratur og klassikere på barne- og ungdomsbokfeltet er sentrale tema i denne utgaven. Vi møter litterære storheter som Tarzan og Den siste mohikaner, cowboyer og andre villvest-helter, hobbiter og Harry Potter. Kritikk er også et viktig tema denne gangen og to aktive kritikere har valgt ut noen av fjorårets bøker for nærmere vurdering.
Les mer

Årboka Litteratur for barn og unge 2002

I denne utgaven av Årboka Litteratur for barn og unge inviteres leserne til refleksjon over formidlingen av nyere barne- og ungdomslitteratur. Artiklene inneholder stoff som bidrar til en bred diskusjon om kvalitetsbegrepet i barnelitterauren og om barnelitteraturen som kunstform. Fagformidling gjennom sakprosa blir også drøftet.
Les mer

Årboka Litteratur for barn og unge 2001

Bildebøker har lenge vært et viktig bidrag til barnelitteraturen og i denne utgaven presenteres noen av de mest spennende bildebokskaperne våre. Ellers inneholder årets utgave artikler om litteraturpedagogikk og litteraturformidling.
Les mer

Årboka Litteratur for barn og unge 2000

Årets utgave inneholder ulike innfallsvinkler til temaet kritikk og flere av bidragsyterne drøfter hva kravene til kvalifiserte anmeldelser bør være. For å spisse diskusjonen har fire litteraturkritikere levert en anmeldelse av samme bok. I tillegg finner vi personlige bidrag om å skrive for barn og unge, og om å møte og ta i mot kritikk.
Les mer

Årboka Litteratur for barn og unge 1999

Formidling er hovedtemaet i denne utgaven, og innholdet spenner fra historisk nedslag i litteraturformidlingen til Harald Rosenløw Eegs tanker som ung forfatter i dagens mediesamfunn. Bildeboka, tegneserien og fantasylitteraturen er andre områder det settes fokus på – områder som ikke er så mye omtalt i tradisjonell litteraturformidling.
Les mer

Årboka Litteratur for barn og unge 1998

Den første utgaven av Årboka Litteratur for barn og unge inneholder blant annet studier av poesi og prosa fra Inger Hagerup til Einar Økland og Erlend Loe, artikler om kunst og pedagogikk, om L 97 og den barnelitterære kanon, og om barnebokforfatteren og de digitale media. For bestilling: kontakt Det Norske Samlaget
Les mer

Del dette

Les mer

Call for papers for special issue: Catastrophic childhoods

 

Barnelitterært Forskningstidsskrift/ Nordic Journal of ChildLit Aesthetics

Daily reports on earthquakes, global warming, flooding, terrorist attacks, nuclear disasters, war and the refugee crisis produce a sense of living in a world marked by catastrophe. Cultural forms of expressions like literature, film and the news media give shape to and mediate these catastrophes, and thus shape our cultural imagination of them. In contemporary literature as well as in films and video games for children and young adults, catastrophes feature prominently, reflecting issues as climate change, war, the holocaust, refugee crisis and terror.

In this special issue, the Nordic Journal of Childlit Aesthetics seeks to explore the cultural aesthetics of catastrophes in children’s literature. We invite proposals for articles that contribute to knowledge on dominating catastrophe genres, recurring catastrophe images, metaphors, narrative patterns, themes as well as ideas of childhood in contemporary catastrophe imagination. We invite contributions on literature in the broadest sense, including novels, poetry, picturebooks, graphic novels, films, video games, game applications and so on.

 

Norsk versjon:
Daglige reportasjer om jordskjelv, global oppvarming, oversvømmelser, terroranslag, atomkriser, krig og flyktningkriser skaper en konstant fornemmelse av at verden står i katastrofens tegn. Kulturelle uttrykk som litteratur, film og nyheter bearbeider og medierer katastrofer og former vår kulturelle forestilling av dem. Dette gjelder også kulturuttrykk rettet mot barn og unge. Dagens barne- og ungdomslitteratur, film og videospill tematiserer blant annet klimaendringer, krig, holocaust, flyktningkriser og terror.

Gjennom dette spesialnummeret ønsker Barnelitterært forskningstidsskrift å undersøke den kulturelle katastrofeestetikken i litterære tekster rettet mot barn og ungdom. Vi ønsker forslag til artikler som bidrar til å belyse hva slags sjangre, bilder, metaforer, narrative mønstre, temaer og forestillinger om barndom som preger katastrofeforestillingen i dagens barne- og ungdomskultur. Analyser av tekster av forskjellig art ønskes velkommen, slik som for eksempel romaner, dikt, bildebøker, tegneserier, filmer, videospill, applikasjoner.

Artiklene kan skrives på norsk, svensk, dansk eller engelsk.

 

Submission instructions

Abstracts (approx. 300 words) are to be submitted by May 1st, 2018.

Feedback/confirmation is due by June 1st, 2018.

Full articles are to be submitted by October 1st, 2018.

All articles will be subjected to double blind review.

The articles can be written in norwegian, swedish, danish or english.

 

BLFT call for papers special issue

Please send queries and abstracts to Editor-in-chief Martin Blok Johansen, blok@via.dk

 

 

 

Årboka Litteratur for barn og unge 2007

Årboka Litteratur for barn og unge har gjennom ti år vist bredden i barnelitteraturen og barnelitteraturforskningen. Den tiende årgangen av årboka kaster særlig lys over ungdomslitteraturen, både den norske og den nordiske.
Les mer

Årboka Litteratur for barn og unge 2006

No skjer det noko i barnelitteraturforskinga! Fleire unge forskarar er i gang med nye og spennande prosjekt ved fleire forskingsinstitusjonar i landet, og eit knippe av desse har fått plass i årets utgåve av Årboka. Litteratur for barn og unge.
Les mer

Årboka Litteratur for barn og unge 2005

Å skrive for barn er i prinsippet det samme som å skrive for voksne: i begge tilfellene er det en kunstnerisk utfordring. Denne utgaven av Årboka Litteratur for barn og unge tar blant annet for seg den kunstneriske siden ved barnelitteraturen. I tillegg til aktuell kritikk presenteres også nye leseprosjekter i skolen.
Les mer

Årboka Litteratur for barn og unge 2004

Ungdomslitteraturen er og har alltid vært omdiskutert. Men det er hevet over tvil at det innenfor denne litteraturen har kommet mange viktige bøker. Årboka Litteratur for barn og unge 2004 viser frem noen av det mest spennende som har skjedd på feltet de siste 20 årene og bidrar til en dypere refleksjon rundt begrepet «ungdomslitteratur».
Les mer

Årboka Litteratur for barn og unge 2003

Populærlitteratur og klassikere på barne- og ungdomsbokfeltet er sentrale tema i denne utgaven. Vi møter litterære storheter som Tarzan og Den siste mohikaner, cowboyer og andre villvest-helter, hobbiter og Harry Potter. Kritikk er også et viktig tema denne gangen og to aktive kritikere har valgt ut noen av fjorårets bøker for nærmere vurdering.
Les mer

Årboka Litteratur for barn og unge 2002

I denne utgaven av Årboka Litteratur for barn og unge inviteres leserne til refleksjon over formidlingen av nyere barne- og ungdomslitteratur. Artiklene inneholder stoff som bidrar til en bred diskusjon om kvalitetsbegrepet i barnelitterauren og om barnelitteraturen som kunstform. Fagformidling gjennom sakprosa blir også drøftet.
Les mer

Årboka Litteratur for barn og unge 2001

Bildebøker har lenge vært et viktig bidrag til barnelitteraturen og i denne utgaven presenteres noen av de mest spennende bildebokskaperne våre. Ellers inneholder årets utgave artikler om litteraturpedagogikk og litteraturformidling.
Les mer

Årboka Litteratur for barn og unge 2000

Årets utgave inneholder ulike innfallsvinkler til temaet kritikk og flere av bidragsyterne drøfter hva kravene til kvalifiserte anmeldelser bør være. For å spisse diskusjonen har fire litteraturkritikere levert en anmeldelse av samme bok. I tillegg finner vi personlige bidrag om å skrive for barn og unge, og om å møte og ta i mot kritikk.
Les mer

Årboka Litteratur for barn og unge 1999

Formidling er hovedtemaet i denne utgaven, og innholdet spenner fra historisk nedslag i litteraturformidlingen til Harald Rosenløw Eegs tanker som ung forfatter i dagens mediesamfunn. Bildeboka, tegneserien og fantasylitteraturen er andre områder det settes fokus på – områder som ikke er så mye omtalt i tradisjonell litteraturformidling.
Les mer

Årboka Litteratur for barn og unge 1998

Den første utgaven av Årboka Litteratur for barn og unge inneholder blant annet studier av poesi og prosa fra Inger Hagerup til Einar Økland og Erlend Loe, artikler om kunst og pedagogikk, om L 97 og den barnelitterære kanon, og om barnebokforfatteren og de digitale media. For bestilling: kontakt Det Norske Samlaget
Les mer

Del dette

Les mer

Foreningen !les med hefte om kritisk lesing i skolen

Heftet, Inn i litteraturen. Ut i samfunnet, som Foreningen !les nylig ga ut, er en samling av tekster om litteraturkritikk, kritisk lesing og formidling, og skal fungere som et verktøy for litteraturformidlere.

Målet med utgivelsen er at lærere, bibliotekarer og kritikere skal få konkrete formidlingstips, teoretisk påfyll om hva kritikk er og lære mer om kritisk lesing som metode i skolen.

– Foreningen !les har i mange år utfordret barn og unge til å bruke kritikernes verktøy i møtet med samtidslitteratur for barn, ungdom og voksne. I dette heftet deler norsklærere, kritikere, forskere og Foreningen !les sine erfaringer, tanker og undervisningsopplegg om kritikk og kritisk lesing i skolen, sier redaktør for utgivelsen i Foreningen !les, Bjarte Bakken.

Erfaringer fra Foreningen !les sine prosjekter som Bokslukerprisen, Uprisen og Ungdommens kritikerpris er sentrale i utgivelsen. I tillegg deler litteraturkritiker Guri Fjeldberg sine tips om hvordan man får barn og ungdom til å mene noe om litteratur, og norsklærer Johanne Nordhagen ved Hamar Katedralskole forteller om sine opplevelser med juryklasser i Ungdommens kritikerpris. I utgivelsen er det også gjengitt en redigert utgave av en samtale om litteraturkritikk i Norge mellom Sissel Furuseth, ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo, og litteraturkritikerne Bernhard Ellefsen i Morgenbladet og Gro Jørstad Nilsen i Bergens Tidende.

– Det finnes utallige innfallsvinkler til litteraturkritikk og kritisk lesing som metode i skolen. Dette heftet gir ikke et fullstendig bilde, men vi håper tekstene på ulikt vis kan være et bidrag inn i denne samtalen og kan inspirere til å benytte kritisk lesing som metode, sier Bakken.

Årboka Litteratur for barn og unge 2007

Årboka Litteratur for barn og unge har gjennom ti år vist bredden i barnelitteraturen og barnelitteraturforskningen. Den tiende årgangen av årboka kaster særlig lys over ungdomslitteraturen, både den norske og den nordiske.
Les mer

Årboka Litteratur for barn og unge 2006

No skjer det noko i barnelitteraturforskinga! Fleire unge forskarar er i gang med nye og spennande prosjekt ved fleire forskingsinstitusjonar i landet, og eit knippe av desse har fått plass i årets utgåve av Årboka. Litteratur for barn og unge.
Les mer

Årboka Litteratur for barn og unge 2005

Å skrive for barn er i prinsippet det samme som å skrive for voksne: i begge tilfellene er det en kunstnerisk utfordring. Denne utgaven av Årboka Litteratur for barn og unge tar blant annet for seg den kunstneriske siden ved barnelitteraturen. I tillegg til aktuell kritikk presenteres også nye leseprosjekter i skolen.
Les mer

Årboka Litteratur for barn og unge 2004

Ungdomslitteraturen er og har alltid vært omdiskutert. Men det er hevet over tvil at det innenfor denne litteraturen har kommet mange viktige bøker. Årboka Litteratur for barn og unge 2004 viser frem noen av det mest spennende som har skjedd på feltet de siste 20 årene og bidrar til en dypere refleksjon rundt begrepet «ungdomslitteratur».
Les mer

Årboka Litteratur for barn og unge 2003

Populærlitteratur og klassikere på barne- og ungdomsbokfeltet er sentrale tema i denne utgaven. Vi møter litterære storheter som Tarzan og Den siste mohikaner, cowboyer og andre villvest-helter, hobbiter og Harry Potter. Kritikk er også et viktig tema denne gangen og to aktive kritikere har valgt ut noen av fjorårets bøker for nærmere vurdering.
Les mer

Årboka Litteratur for barn og unge 2002

I denne utgaven av Årboka Litteratur for barn og unge inviteres leserne til refleksjon over formidlingen av nyere barne- og ungdomslitteratur. Artiklene inneholder stoff som bidrar til en bred diskusjon om kvalitetsbegrepet i barnelitterauren og om barnelitteraturen som kunstform. Fagformidling gjennom sakprosa blir også drøftet.
Les mer

Årboka Litteratur for barn og unge 2001

Bildebøker har lenge vært et viktig bidrag til barnelitteraturen og i denne utgaven presenteres noen av de mest spennende bildebokskaperne våre. Ellers inneholder årets utgave artikler om litteraturpedagogikk og litteraturformidling.
Les mer

Årboka Litteratur for barn og unge 2000

Årets utgave inneholder ulike innfallsvinkler til temaet kritikk og flere av bidragsyterne drøfter hva kravene til kvalifiserte anmeldelser bør være. For å spisse diskusjonen har fire litteraturkritikere levert en anmeldelse av samme bok. I tillegg finner vi personlige bidrag om å skrive for barn og unge, og om å møte og ta i mot kritikk.
Les mer

Årboka Litteratur for barn og unge 1999

Formidling er hovedtemaet i denne utgaven, og innholdet spenner fra historisk nedslag i litteraturformidlingen til Harald Rosenløw Eegs tanker som ung forfatter i dagens mediesamfunn. Bildeboka, tegneserien og fantasylitteraturen er andre områder det settes fokus på – områder som ikke er så mye omtalt i tradisjonell litteraturformidling.
Les mer

Årboka Litteratur for barn og unge 1998

Den første utgaven av Årboka Litteratur for barn og unge inneholder blant annet studier av poesi og prosa fra Inger Hagerup til Einar Økland og Erlend Loe, artikler om kunst og pedagogikk, om L 97 og den barnelitterære kanon, og om barnebokforfatteren og de digitale media. For bestilling: kontakt Det Norske Samlaget
Les mer

Del dette

Les mer

Lisa Nagel disputerer 22. mars: Mot en ny vurdering av kvalitet i kunst for barn

Lisa Marie Nagel er den første stipendiaten ved Norsk barnebokinstitutt. Hun har vært tilknyttet forskerutdanningen ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo, og vil forsvare sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.): Kunst for barn som hendelser. En kritisk diskusjon av analytiske perspektiver i kunst for barn, med eksempler fra scenekunst, bildebøker og bildebokapper

Lisa Nagel. Foto: UiO
Lisa Nagel. Foto: UiO

Kunstnere, kritikere og forskere avskrives fort som instrumentelle, tendensiøse eller generaliserende når de inkluderer barns opplevelser i sin vurdering av kunstnerisk kvalitet. Lisa Nagel argumenterer mot denne holdningen, og hevder i sin avhandling at kunst for barn må ta utgangspunkt i barns opplevelser.

Hva gjør Bukkene Bruse på Badeland til en kunstnerisk interessant utgivelse for barn? Er urolige og ukonsentrerte barn et tegn på dårlig oppdragelse eller dårlig teater? Og hvordan vurderer voksne kvalitet i kunst som ikke er laget for dem?

I kunst for barn anses det som tabu å inkludere barns opplevelser i diskusjonen om kunstnerisk kvalitet. Som kritiker anses man som useriøs og ufaglig, som kunstner oppfattes man som instrumentell og pedagogisk og som forsker som tendensiøs dersom man legger barns opplevelser til grunn for egne vurderinger av kvalitet.

Lisa Nagel argumenterer for det motsatte. I avhandlingen hevder hun at en diskusjon av kvalitet i kunst for barn må ha barnets opplevelser som utgangspunkt. Det er i betrakteren, leseren eller tilskueren at et verk oppstår og virker, og barns opplevelse er helt sentralt for forståelsen av kunst for barn.

Les mer på sidene til Universitetet i Oslo

Praktisk informasjon

Tidpunkt for prøveforelesning

Torsdag 22. mars 2018 kl. 9:00 i Gamle festsal, Domus Academica, sentrum: «Tittel på oppgitt emne kunngjøres senere»‘

Tidspunkt for disputas

Torsdag 22. mars 2018 kl. 11:15, Gamle festsal, Domus Academica, sentrum

Bedømmelseskomité

  • Professor Elina Druker, Stockholms universitet
  • Professor Beth Juncker, Københavns Universitet
  • Førsteamanuensis Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy, Universitetet i Oslo

Leder av disputas

Forskningsleder og professor Arild Engelsen Ruud

Veileder

  • Live Hov, Universitetet i Oslo
  • Boel Christensen-Scheel, OsloMet
  • Nina Christensen, Aarhus universitet

 

Årboka Litteratur for barn og unge 2007

Årboka Litteratur for barn og unge har gjennom ti år vist bredden i barnelitteraturen og barnelitteraturforskningen. Den tiende årgangen av årboka kaster særlig lys over ungdomslitteraturen, både den norske og den nordiske.
Les mer

Årboka Litteratur for barn og unge 2006

No skjer det noko i barnelitteraturforskinga! Fleire unge forskarar er i gang med nye og spennande prosjekt ved fleire forskingsinstitusjonar i landet, og eit knippe av desse har fått plass i årets utgåve av Årboka. Litteratur for barn og unge.
Les mer

Årboka Litteratur for barn og unge 2005

Å skrive for barn er i prinsippet det samme som å skrive for voksne: i begge tilfellene er det en kunstnerisk utfordring. Denne utgaven av Årboka Litteratur for barn og unge tar blant annet for seg den kunstneriske siden ved barnelitteraturen. I tillegg til aktuell kritikk presenteres også nye leseprosjekter i skolen.
Les mer

Årboka Litteratur for barn og unge 2004

Ungdomslitteraturen er og har alltid vært omdiskutert. Men det er hevet over tvil at det innenfor denne litteraturen har kommet mange viktige bøker. Årboka Litteratur for barn og unge 2004 viser frem noen av det mest spennende som har skjedd på feltet de siste 20 årene og bidrar til en dypere refleksjon rundt begrepet «ungdomslitteratur».
Les mer

Årboka Litteratur for barn og unge 2003

Populærlitteratur og klassikere på barne- og ungdomsbokfeltet er sentrale tema i denne utgaven. Vi møter litterære storheter som Tarzan og Den siste mohikaner, cowboyer og andre villvest-helter, hobbiter og Harry Potter. Kritikk er også et viktig tema denne gangen og to aktive kritikere har valgt ut noen av fjorårets bøker for nærmere vurdering.
Les mer

Årboka Litteratur for barn og unge 2002

I denne utgaven av Årboka Litteratur for barn og unge inviteres leserne til refleksjon over formidlingen av nyere barne- og ungdomslitteratur. Artiklene inneholder stoff som bidrar til en bred diskusjon om kvalitetsbegrepet i barnelitterauren og om barnelitteraturen som kunstform. Fagformidling gjennom sakprosa blir også drøftet.
Les mer

Årboka Litteratur for barn og unge 2001

Bildebøker har lenge vært et viktig bidrag til barnelitteraturen og i denne utgaven presenteres noen av de mest spennende bildebokskaperne våre. Ellers inneholder årets utgave artikler om litteraturpedagogikk og litteraturformidling.
Les mer

Årboka Litteratur for barn og unge 2000

Årets utgave inneholder ulike innfallsvinkler til temaet kritikk og flere av bidragsyterne drøfter hva kravene til kvalifiserte anmeldelser bør være. For å spisse diskusjonen har fire litteraturkritikere levert en anmeldelse av samme bok. I tillegg finner vi personlige bidrag om å skrive for barn og unge, og om å møte og ta i mot kritikk.
Les mer

Årboka Litteratur for barn og unge 1999

Formidling er hovedtemaet i denne utgaven, og innholdet spenner fra historisk nedslag i litteraturformidlingen til Harald Rosenløw Eegs tanker som ung forfatter i dagens mediesamfunn. Bildeboka, tegneserien og fantasylitteraturen er andre områder det settes fokus på – områder som ikke er så mye omtalt i tradisjonell litteraturformidling.
Les mer

Årboka Litteratur for barn og unge 1998

Den første utgaven av Årboka Litteratur for barn og unge inneholder blant annet studier av poesi og prosa fra Inger Hagerup til Einar Økland og Erlend Loe, artikler om kunst og pedagogikk, om L 97 og den barnelitterære kanon, og om barnebokforfatteren og de digitale media. For bestilling: kontakt Det Norske Samlaget
Les mer

Del dette

Les mer