Kunst i bildeboka – Trender og tendenser 2008

Skrevet 13/05/2009 12:54 , sist oppdatert 16/04/2012 14:27

KUNST I BILDEBOKA 2008

Ved Kjersti Lersbryggen Mørk
Litteraturpedagog, Norsk barnebokinstitutt
Alle bilder er gjengitt med tillatelse fra illustratørene.

Bildeboka har en svært sentral posisjon innenfor nyere norsk barne- og ungdomslitteratur. I de senere årene har flere norske bildebøker fått internasjonal oppmerksomhet og anerkjennelse. Selv om brorparten av bildebøkene som utgis er bygget over en tradisjonell lest, har forfatter og illustratør stor frihet til å eksperimentere. Slikt blir det kunst av.

I 2008 kom det ut mange gode bildebøker – her skal det presenteres et utvalg med tanke på å vise mangfoldet i bildebøkenes innhold og uttrykk. Bildebokskapere, som også ofte arbeider innenfor bildekunst, grafisk design eller reklame, lager gjerne uttrykk som speiler tendenser og stilarter innen kunst og andre medier.

VEGARD MARKHUS
 
Det er alltid spennende å oppdage gode debutanter. En av dem er Vegard Markhus med bildeboka REDD, der en liten gutt konfronterer sine monstre.

Slik ufarliggjøres det skumle, enten det er en pitteliten sint mann eller en sulten hund. Boka er et eksempel på forbilledlig selvkurering av angst.




 
Teksten har et enkelt språk og forløp, bildene er digitale collager av barnlig strektegning, foto og bakgrunnsflater i akvarellteknikk – og surrealismen preger det hele. 
 

 
 
 

KARI STAI

En annen debutant er Kari Stai. Hennes bildebok JAKOB OG NEIKOB handler om vennskap på tross av ulikheter. Den ene sier ja, den andre alltid nei. Jakob skjønner etter hvert hvordan han må takle Neikob: ”Hei, Neikob. Du seier vel ikkje nei til ein biltur? NEI, svarar Neikob.”

Bilturen ender i krokodillens mage, men heldigvis kan Neikob si NEI på utenlandsk, inkludert krokodillespråk. Bildene har et stilisert uttrykk, med papirklipp i sterke farger.
 
 
FAM EKMAN                                         
 
Fam Ekman er en bildebokkunstner med et rikt og mangfoldig uttrykk – utviklet over flere tiår. Hennes bøker rommer alt fra rene strektegninger til kompliserte collager av abstraherte former og innviklede ornamenter.
 
 
I DIDDEL DUDDEL DANDY har motivene utgangspunkt i materialer som spenner fra tekstiler og dukker til metall og neonlys. Som i tidligere bøker står språklig sensibilitet og surrealisme sentralt. Her følger vi Arild Abrahamsens Amerikareise, i en språklig avansert lek med abc-sjangeren.
 
 

GRO DAHLE OG SVEIN NYHUS

Gro Dahle og Svein Nyhus lager bildebøker som tar opp vanskelige tema – særlig innenfor kjernefamiliens rammer. Bøkene deres tematiserer blant annet sinne hos barn, det usynlige barn, en voldelig far og ei deprimert mor. Uttrykket i bøkene er både poetisk og kraftfullt, med utstrakt symbolbruk i tekst og bilde.
 
ROY handler om en liten gutts sorg over den døde hunden Roy og hans søken etter svar på hva som skjer etter døden. Svarene spriker fra mormors fortrøstningsfulle hundeparadis – som sikkert består av mange hunder, noen kaniner og en moped – til storebror Simons helvetesprofeti:
 
 
 
 
 ”Storebror Simon trøster ikke.
Han sier Roy er i helvete.
Eller så tuller han bare.
Det er ikke så godt å vite med Simon.”
 
Bildene reflekterer en varhet overfor temaet med den nedtonede fargeholdningen av gulbrunt mot blågrå. Den utflytende blyantstreken og skyggeleggingen bidrar også til uttrykkets følsomhet.
 
ROY etterlater ikke barneleseren i skjærsilden – gutten forsones med at de døde fins – i minnene våre. Slik er bøkene til Dahle og Nyhus pedagogisk-psykologiske prosjekter som viser barna en vei ut av vanskene.
 
 
MARVIN HALLERAKER
 
”Det var mye rot med doktor Løvland. Folk mente han var en surremikkel.” Åpningen på Bjørn Arild Erslands og Marvin Hallerakers DR. LØVLANDS VINDFELLE slår an tonen:

Den gale vitenskapsmannen, som for øvrig minner en del om Gudmund Hernes, må jobbe hardt for å bevise sin genialitet. Han får den unge damen Merete med på laget – imponerer henne i senga med en nattballong – men Dr. Løvlands ballonger blir ingen udelt suksess.
 
Merete, lastebilen og en kjempediger smaksballong kastes ut i verdensrommet av en tyfon, og stadig venter Merete på at Dr. Løvland skal fange henne.


Som i Hull & Sønn og Høyt over husene består Hallerakers bilder av tegninger som er skannet og bearbeidet digitalt, der stilig skitten estetikk og retro farger ofte kobles til farkoster og maskiner i et industrielt miljø, gjerne i luftige perspektiver.
 
 
PER DYBVIK
 

TUTOMATEN er niende bok i rekka om Reven og Grisungen fra Bjørn Rørvik og Per Dybvig. Med raffinerte revestreker som hovedgeskjeft har vi blant annet sett dem drive kafé for trekkfugler, infiltrere dåsemiklenes rebusløp og spore opp kumatpakker.

I TUTOMATEN har Reven fått et brev fra tanta si som forteller om en fin automat som tuter når man putter på en tomflaske. Selvfølgelig vil Reven og Grisungen heller finne opp en tutomat som tar i mot fulle flasker, eller kanskje like gjerne muffins, tyggis og kringler?
 

Kua viser seg å være den som verdsetter tutomatens tjenester mest – hun fòrer forretningsinnehaverne med saft og en diger sjokolade hun har ”slomset” sammen – mens den hissige fjompenissen Papp går av hengslene når han ikke får tut for kongle.
 
Dyr med menneskelige egenskaper er et klassisk konsept i barnelitteraturen – her er det gjort med absurd humor og stort språklig og streklig overskudd. Bildenes veksling mellom det skisseaktige og det utpenslede, gir karakterene levende og unike utrykk.
 


YOKOLAND
 

Øystein Dolmen, kjent som Knutsen i Knutsen & Ludvigsen, og Yokoland, et studio som arbeider med illustrasjon, design og samtidskunst, står bak bildeboka PARKVESEN & ANDRE VESENER.
 

Baksideteksten karakteriserer boka som et ”surrealistisk friområde” – som en god urban park, der det er plass til alle uansett farge, størrelse eller art. En mygg geleider leseren gjennom det fargerike fellesskapet i parkboka/ bokparken.
 
Her er alt fra ellediller og krokofanter til kongen av Danmark som drømmer om å være den lille havfrue. Filosofi har fått god plass – både i et gjennomgående undrende perspektiv og konkret i enkeltoppslag med skjeggete filosofer. Dette er myldrebilder med en mengde detaljer, der motivene bekler sidene med liten tanke for perspektivlover og hierarkiske strukturer.
 
Det antiautoritære flower-power-preget følger også av den ekspressive fargebruken og collage-teknikkens blanding av uensartede elementer fra foto, farget ark, maling og tegning. Selv Parkvakten drømmer seg bort til fjerne galakser og bandasjerer en firfirsle han kommer i skade for å spidde.
 
 

Bildene bærer mye av fortellingen i Parkvesen & andre vesener. Det samme kan sies om Bjørn R. Lies SLAPSEFJELL, som er en estetisering av norsk hytte- og fjellkultur. Boka består av filmavisaktige klipp fra eksempelvis slalåmbakken, skiløypa, peiskosen og dansen på lokalet. Teksten leker med navn, klisjeer og tv-kommentatorsjangeren, som her:
 
”I Snublekollen setter stjernehopperen Randi Rosenkål ny bakkerekord med dette praktfulle svevet.” Muligens en hilsen til striden mellom Torbjørn Yggeseth og Anette Sagen?
 
 
 
 
Bildene har maleriske kvaliteter, farger ton-i-ton og retro detaljer fra ulike tiår, som vadmelsnikkers, mariusgenser og jenter på ski i skjørt – men også TP, monoski og kvinnelig skihopper (i upåklagelig Wirkola-stil).
 
Det nostalgiske og rotnorske brytes opp av at figurene like gjerne har dyrehoder som menneskehoder – og noen av dem kan minne om Jasons tegneseriefigurer. Her er også surrealistiske størrelsesforhold og lek med gamle logoer, som for eksempel Toddys saftbar – noen vil huske Teddys softbar.
 
 
STIAN HOLE
 
Stian Hole fikk Bologna Ragazzi Award 2007 for Garmanns sommer – en bok om Garmann på seks som gruer for å begynne på skolen. I oppfølgeren GARMANNS GATE har Garmann begynt på skolen – og blir truet av en ruvende, svart og allmektig Roy i fjerde klasse til å tenne på gresset hos Frimerkemannen.
 
Brannen slukkes, og den pensjonerte postmannen og Garmann blir venner over et herbarium, frimerker og regnestykker.
 
 
 
De fabulerende bildene, som ofte speiler Garmanns tanker, er digitale collager. Motivene kan hilse fra kunst til populærkultur, og oppslaget der det regner mennesker synes å spille på Magrittes Colgonde, poplåta It’s raining men og Holes eget motiv fra et fagbokomslag.
 
Den unge Elvis blåser løv i parken, mens de svarte fuglene, som flyr gjennom boka, gir hitchcockske vibber.
 
 
 
GARMANNS GATE inneholder poesi, melankoli og filosofiske betraktninger – formidlet med varme og humor. Dette er ei bildebok for gammel som ung – og som kritiker Mette Moe sa: ”Det er billedbok-sushi, der mye annet på markedet er spaghetti med kjøttsaus.”
 
 
 
 
 
 
JUSTYNA NYKA
 
 
STRIPEKALVEN av Marit Kaldhol og Justyna Nyka handler om en kalv som har blitt forlatt av mora si. I skogen får kalven striper på kroppen, og svarte Nekut legger seg over ham.
 
Pelskledde Dori redder Kalven før hun kaster pelshammen og byr Kalven melk fra brystene sine. Stripekalven erkjenner til slutt at mora hører sammen med den nye kalven.
 
 
 
Både den rytmiske teksten og de ekspressive collagene kan oppleves som svært symbolske, med et stort tolkningsrom. Det ambivalente – dyr eller menneske, stygt eller vakkert, skremmende eller trøstende – har fått stor plass.
 
 
Boka kan leses som en smertefull utdrivelse fra fellesskapet med mor og den seksuelle oppvåkningen som følger løsrivelsen.
 
 
Karakteristikker fra kritikere som ”klam”, ”provoserende” og ”dominant strippedame” viser at STRIPEKALVEN rører ved et tabu med hensyn til hva som egner seg for barn. Selvfølgelig kan boka leses av barn, men like gjerne av ungdom og voksne, og er slik med på å redefinere sjangeren.
 
 
 
 
ØYVIND TORSETER
 
Øyvind Torseter, fjorårets Bolognavinner med bildeboka Avstikkere, har illustrert bildeboka EG KAN IKKJE SOVE NO av Stein Erik Lunde.
 
 
I et poetisk, melankolsk og minimalistisk uttrykk i bilde og tekst tematiseres far og sønns sorg over mora som er død. Teksten er knapp og uten store fakter, med stort savn og behov for trøst mellom linjene.
                                                
 
Bildene oppleves nyskapende i form, arrangert som tablåer, med tredimensjonale modeller i kombinasjon med todimensjonale tegninger og papirklipp. Det er kaldt og goldt, men også rolig og balansert.
 
 
Siste oppslag har mye nærhet, der far og sønn sitter sammen foran den varme peisen. En bok for alle med sitt vakre uttrykk og sin allmennmenneskelige tematikk. 
 
OPPSUMMERING
 
 
Den tradisjonelle oppfatningen av bildeboka som en søt og enkel bok for små barn, konfronteres av estetisk og tematisk utfordrende bildebøker. Vår sjangerforståelse og vårt kunstbegrep må stadig revideres.

Grenseoverskridelser i dagens bildebøker kan innebære sofistikert intertekstuell lek, stilmessige eksperimenter, fortellinger med tabu, ironi og parodi, eksistensielle problemstillinger og et avansert samspill mellom tekst og bilde.
 
Disse bøkene kan appellere til ungdom og voksne, men har også i stor grad beholdt barneperspektivet. Stadig flere av bildebøkene er derfor det vi kan karakterisere som allalderbøker. Bildebøker er kunst for alle.
 
 

© NBI Publisert 13. mai 2009

Kategori: 
Formidling
Hierarkivekt: 
0