I denne artikkelen i Barnelitterært forskningstidsskrift (BLFT) foretar Nina Goga en økokritisk lesning av den klassiske Pinocchio-fortellingen, innenfor rammene av forskningsprosjektet «Nature in Children’s Literature» ved Høgskulen på Vestlandet. En sentral diskusjon i dette prosjektet er hvordan verbale og visuelle representasjoner av natur i litteraturen er formende for barn og unges naturoppmerksomhet.
Forskningsprosjektet har også utviklet en matrise som kan brukes i undersøkelsen av teksters holdning til natur; fra feirende til problematiserende på en vertikal akse, og fra en antroposentrisk til en økosentrisk holdning på en horisontal akse. Matrisen tar også hensyn til en tredje dimensjon, techne, som i barne- og ungdomslitteraturforskningen viser til de litterære og visuelle håndverksmessige grepene natur er uttrykt gjennom.
Collodi, Carlo. Pinocchio. Storia di un burattino. Milano: La Margherita Edizioni, 2005. Illustrasjoner av Roberto Innocenti.
I Gogas artikkel kan man lese om hvordan ulike illustrasjoner fremstiller Pinocchios overgang fra et stykke tre (natur) til gutt (kultur og natur). Fortellingen om Pinocchio bygger på forestillinger om menneskets forrang framfor den vegetative naturen, men plante-dyr-menneske-relasjonene i fortellingen fremstilles med varierende kompleksitet, noe illustrasjonene i de fire utgavene som analyseres viser. Goga studerer her hvilke sansekvaliteter og fysiske egenskaper som verbalt og visuelt antydes som latent i Pinocchios vegetative og animalske eksistensformer.
Pinocchio-fortellingen har blitt gjort til gjenstand for utallige lesninger, både psykoanalytiske, adapsjonslesninger og dannelses-lesninger. En økokritisk lesning innebærer en kritisk holdning til den konvensjonelle dikotomien natur-kultur (der det dannede mennesket er forstått som kultur). Parallelt med økokritisk lesning ser Goga også Pinocchio som en variant av det fremmede barnet; et barn so er sårbart og avskåret fra sitt opphav, og som leker med motsetninger som natur og sivilisasjon, fantasi og fornuft. Dermed gir lesningen også rom for ambivalensen i flere motsetningspar. Som Goga skriver:
«Jeg mener det er mulig å lese Le avventure di Pinocchio som en forhandling mellom tragedien og komedien, mellom et antroposentrisk krav om at Pinocchio skal vokse og utvikle seg slik at han kan bli en dannet gutt og en voksen mann, og et økosentrisk forsøk på å ikke overvinne det biologiske mangfoldet i Pinocchios natur, men ivareta Pinocchio som en plante-dyr-menneske-organisme.»
Les den fullstendige artikkelen i Barnelitterært Forskningstidsskrift
Nina Goga er blitt professor i barnelitteratur – intervju med Goga ved Høgskolen på Vestlandet 12.02.16
Les om prosjektet: Nature in Children’s Literature: Landscapes and Beings – Fostering Ecocitizens
