Workshops – retorikken i kritikken

Under seminaret Retorikken i kritikken, som Barnebokkritikk.no og Periskop arrangerte i samarbeid med instituttet den 27. oktober, var en del av programmet lagt til workshops.

Det var lagt opp tre ulike workshop-økter, og deltakerne ble delt i tre grupper som roterte mellom stasjonene. Anne Schäffer holdt en workshop med tittelen Rom for forbedring, om språk, tone og skjulte budskap i kritikk av barne- og ungdomslitteratur. Schäffer er kulturjournalist og kunst- og litteraturkritiker i Barnebokkritikk, Vårt Land, Littkritikk.no og Tara. Andreas Wiese er daglig leder ved Litteraturhuset i Oslo, tidligere teateranmelder og mediekommentator i Dagbladet. Han ledet en samtale om forholdet mellom det faglige og personlige i kritikken. Ingmar Meland er kulturfilosof, og ansatt ved Høyskolen Kristiania, hvor han holder kurs i retorikk og kommunikasjonsetikk og kreativ skriving. Hans workshop så an kritikerens rolle med et retorisk blikk.

Anne Schäffer, foto: Niklas R. Lello
Anne Schäffer, foto: Niklas R. Lello

Anne Schäffer ville i sin workshop at deltakerne skulle vurdere kritikken av Gro Dahles Sesam, sesam, men med et blikk på språk, takt og tone. Workshopen reiste en interessant debatt om hvordan kritikere i dette tilfellet har omtalt boka i lys av debatten rundt boka. Et spørsmål som meldte seg var: er det mulig å vurdere boka uten å ta stilling til debatten boka har ført med seg? Det ble bemerket at kritikken her, heller enn å henvende seg til foreldre som kjøpergruppe, henvender seg til en generell samfunnsdebatt om boka og dens tema, og at det er viktig å snakke om denne bokas rolle i samfunnet.

Det var også litt ulik oppfatning i gruppen om hvorvidt kritikerne hadde tilstrekkelig vurdert illustrasjonene i boka: Mens enkelte deltakere tok til orde for at bildene var lite omtalt, til tross for at illustrasjonene skal bære historien i en bildebok, var andre av den oppfatning at bildene var behørig omtalt.

En annen tendens som ble diskutert var etnisitet: Det har av kritikerne ikke blitt mye bemerket at karakterenes hudfarge ikke er hvit, og at deres navn ikke er av norsk opprinnelse. Dette ble nevnt som en positiv utvikling: at det nå kanskje er mulig å gi karakterene ulikt etnisk/kulturelt opphav uten at dette behøver å være av videre betydning.

Ingmar Meland, foto: Niklas R. Lello
Ingmar Meland, foto: Niklas R. Lello

Ingmar Meland holdt en workshop som tilnærmet seg kritikken gjennom filosofien og retorikken. De fremmøtte fikk anledning til å vurdere litteraturkritikk opp mot retorikk, og se på hvor kritikken passer inn i det filosofiske landskapet. Litteraturkritikk ble vurdert som sjanger, og Meland ville ha deltakerne til å vurdere kritikk gjennom en typisk kommunikasjonsmodell med sender, budskap og mottaker, men også opp mot retorikkens tre appellformer, Aristoles’ logos, etos og patos. Teorien kom til anvendelse ved at deltakerne så den opp mot kritikken av boka, Sesam sesam.

Andreas Wiese, foto: Niklas R. Lello
Andreas Wiese, foto: Niklas R. Lello

Andreas Wieses workshop tok for seg forholdet mellom det faglige og personlige i kritikken. Han startet anekdotisk med noen egne erfaringer, både fra egen barndom og fra sine mange år som kritiker, av litteratur, men først og fremst av teater. Noen temaer som ble diskutert rundt bordet:

  • Hvem skriver man for? Skriver man for barna, når det er foreldrene som leser boka for dem? Foreldrene leser i alle fall ikke boka for seg selv, så de er ikke målgruppen. Wiese tok til orde for at man som anmelder vurderer en potensiell forestilling; foreldrenes lesing av boka for barna. Kritikeren må dermed gi en indirekte anbefaling.
  • Hvordan vurderer man kvalitet for barn som ikke har lært hva kvalitet er? Om man skriver inn klisjeer i en barnebok, er ikke disse klisjeer for et barn som aldri har hørt dem før; klisjeer er ikke klisjeer første gang man leser dem.
  • Critisism eller reviews? På engelsk skiller man mellom mer dyptgående kritikk, og overflatiske anbefalinger. Hvordan er dette i Norge?
  • Bruk av egne barn som barometer i kritikk av barnelitteratur, og om barns smak: er det greit å generalisere? Barn kan ha ganske ulike preferanser for hva de liker, og de er en stor og variert gruppe.
  • Kan en barnebok være god selv om barn ikke liker den? Den lille prinsen blir trukket frem som eksempel på en bok mange barn synes er lite tilgjengelig, men som ansees som god litteratur.

Barnelitteratur som biologisk våpen

Barnelitteraturen kunne ytt Harald Eia biologisk vaskehjelp som hadde tatt seg langt bedre ut enn eremittiske forskere. Dyr og barn kobles ofte i barnelitteraturen for å understreke det naturlige – i betydningen biologisk, opprinnelig, det som (ennå) ikke er sivilisert. Menneskelige egenskaper synliggjøres nettopp (eller paradoksalt nok) gjennom dyret, og i Æsops fabler benyttes dyr som «fyrstespeil».
Les mer

Stark og Bondestam mottar Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris for 2017

Linda Bondestam og Janina Orlov, Ulf Starks enke, under prisutdelingen i Helsinki. Foto: Magnus Fröderberg/norden.org (cc)
Linda Bondestam og Janina Orlov, Ulf Starks enke, under prisutdelingen i Helsinki. Foto: Magnus Fröderberg/norden.org (cc)

Onsdag kveld ble det klart at årets barne- og ungdomslitteraturpris fra Nordisk råd går til Ulf Stark og Linda Bondestam for boka Djur som ingen sett utom vi.

Ulf Starks enke Janina Orlov og Linda Bondestam tok imot prisen i Finlandiahuset i kveld, 1. november. Forfatteren Ulf Stark døde tidligere i år etter kort tids sykdom og et langt og rikt forfatterskap.

Omslaget på vinnerboka, Djur som ingen sett utom vi, Berghs 2016
Omslaget på vinnerboka, Djur som ingen sett utom vi, Berghs 2016

«I fargesprakende bilder med dyprøde himler og intenst blågrønne skoger, hav og fjell huserer dyrene som ingen har sett unntatt Ulf Stark og Linda Bondestam. Her finner vi blant andre Daglingen som bare lever en dag, den sjelden sette Celansetten, Bombomen, Väntansdjuren og Sssch. Det er dyr som minner om dem vi har i vår eksisterende fauna, men bare nesten. Flere er nærmere beslektet med innbyggerne i Mummidalen.» Slik starter beskrivelsen av boka på Nordisk råds nettsider.

Tidligere prisvinnere

  • 2016: Sölvasaga unglings av Arnar Már Arngrímsson, Island.
  • 2015: Mördarens apa av Jakob Wegelius, Sverige
  • 2014: Brune av Håkon Øvreås og Øyvind Torseter, Norge.
  • 2013: Karikko av Seita Vuorela og Jani Ikonen, Finland.
Ulf Stark og Linda Bondestam i samtale med Erik Tittuson under Nordisk barnebokkonferanse i Stavanger i februar i år. Foto: Niklas Lello
Ulf Stark og Linda Bondestam i samtale med Erik Tittuson under Nordisk barnebokkonferanse i Stavanger i februar i år. Foto: Niklas Lello

Disse var nominert

Danmark

Dyr med pels – og uden av Hanne Kvist, Gyldendal, 2016
Følger og fornyer tradisjonen for «å la barn og unge komme til orde på sine egne premisser, uten moralisering og hevede pekefingre», i følge juryen.

Hjertestorm – Stormhjerte av Annette Herzog, Katrine Clante (ill) og Rasmus Bregnhøi (ill), Høst & Søn, 2016.
Består av to bøker: Hjertestorm og Stormhjerte, som forteller om henholdsvis Violas og Storms forelskelse i hverandre.

Finland

Vildare, värre, Smilodon av Minna Lindeberg og Jenny Lucander (ill), Förlaget, 2016
«Med Minna Lindeberg og Jenny Lucanders Vildare, värre, Smilodon tar den finlandssvenske bildeboka skrittet inn i en ny æra.»

Yökirja av Inka Nousiainen og Satu Kettunen (ill.), Tammi, 2015
«I Yökirja er både det realistiske og det fantastiske til stede. Nousiainens fortelling beveger seg på flere plan og er full av symboler.»

Færøyene

Hon, sum róði eftir ælaboganum av Rakel Helmsdal, Bókadeild Føroya Lærarafelags, 2014
«Rytmene fra musikk og dans, som begge er gjennomgående motiver i boka, følger jenta hele veien mens hun ror i takt mot døden. «

Fjorårets vinner Arnar Már Arngrímsson under Norsk litteraturfestival tidligere i år, foto: Niklas R. Lello
Fjorårets vinner Arnar Már Arngrímsson under Norsk litteraturfestival tidligere i år, foto: Niklas R. Lello

Island

Enginn sá hundinn av Hafsteinn Hafsteinsson, Mál og menning, 2016
«Boka er særdeles vellykket og greier å formidle et viktig budskap på en humoristisk måte.»

Úlfur og Edda: Dýrgripurinn av Kristín Ragna Gunnarsdóttir, Bókabeitan, 2016
«Historien er ikke bare en gjenfortelling av noe man kjenner fra før, men også et oppfinnsomt og nyskapende supplement.»

Norge

Far din av Bjørn Ingvaldsen, Gyldendal Norsk Forlag, 2016
«Den lavmælte og ordknappe stilen får teksten til å dirre av underliggende følelser som: frykt, forvirring, ensomhet og skam.»

Ungdomsskolen av Anders N. Kvammen, No Comprendo Press, 2016
«Det er ikke store dramatiske hendelser, men mange små hverdagslige episoder som til sammen danner en realistisk, men lavmælt helhet.»

Det samiske språkområdet

Luohtojávrri oainnáhusat av Kirste Paltto, Davvi Girji, 2016
«Med et solid fotfeste i den samiske mytiske forestillingsverdenen klarer Kirste Paltto på en helt særegen og nyskapende måte å gjenskape og fornye mytenes kraft slik at de også favner barn av i dag.»

Sverige

Djur som ingen sett utom vi av Ulf Stark og Linda Bondestam (ill.), Förlaget Berghs, 2016
«Sammen skaper Ulf Starks sprø rim og absurde ordspill og Linda Bondestams brokete bilder en helstøpt lese- og kunstopplevelse.»

Ormbunkslandet av Elin Bengtsson, Natur & Kultur, 2016
«Hun gjør det mulig for leseren å forstå på dypet også den mest tabubelagte av alle kjærligheter»

Høgskolen i Bergen starter masterstudium i barnelitteratur

Full satsning på barnelitteraturforskningen

Hva forsker du på? Indianere i svensk barne- og ungdomslitteratur

Barnelitteratur som biologisk våpen

Barnelitteraturen kunne ytt Harald Eia biologisk vaskehjelp som hadde tatt seg langt bedre ut enn eremittiske forskere. Dyr og barn kobles ofte i barnelitteraturen for å understreke det naturlige – i betydningen biologisk, opprinnelig, det som (ennå) ikke er sivilisert. Menneskelige egenskaper synliggjøres nettopp (eller paradoksalt nok) gjennom dyret, og i Æsops fabler benyttes dyr som «fyrstespeil».
Les mer

Nyhet eller fornyelse? Konferanse i Stockholm 2010

Fint å ha far

Hvem er far, og hvor er han? Er han til stede? Svaret er et ubetinget ja.
Les mer

Frigjort og uskyldig? Om heteroseksualitet som norm

Godt eller bare grenselønst?

Ny forskning på høytlesing for barn

Mannlige mønster i ny avhandling

Les mer

Her er de nominerte til Brageprisen 2017

Omslag: Gyldendal, Cappelen Damm og Samlaget
Omslag: Gyldendal, Cappelen Damm og Samlaget

Årets brageprisnominasjoner ble offentliggjort på Deichmanske bibliotek i Oslo 1. november. Prisen deles ut på Dansens hus i Oslo den 21. november kl. 17.30.

Årets nominerte til brageprisen i kategorien Barn og ungdom er Helene Guåkers Sveiseblink, Maria Parrs Keeperen og havet, Mari Kanstad Johnsens ABC og Hilde Matre Larsen og Mari Kanstad Johnsens Gutt og jente later som.

De nominerte i alle kategorier

Åpen klasse: lyrikk

  • Kristin Berget: og når det blir lyst blir det helt fantastisk, Cappelen Damm
  • Jo Eggen: Ruindikt, Aschehoug
  • Cecilie Løveid: Vandreutstillinger, Kolon forlag
  • Knut Ødegård: Tida er inne, Cappelen Damm

Barne- og ungdomsbøker

  • Helene Guåker: Sveiseblink, Gyldendal
  • Mari Kanstad Johnsen: ABC, Gyldendal
  • Hilde Matre Larsen og Mari Kanstad Johnsen (ill.): Gutt og Jente later som, Cappelen Damm
  • Maria Parr: Keeperen og havet, Det Norske Samlaget

Sakprosa

  • Thomas Reinertsen Berg: Verdensteater, Forlaget Press
  • Ellen Støkken Dahl og Nina Brochmann: Gleden med skjeden, Aschehoug
  • Monica Kristensen: Amundsens siste reise, Forlaget Press
  • Marte Spurkland: Klassen, Cappelen Damm

Skjønnlitteratur

  • Rune Christiansen: Fanny og mysteriet i den sørgende skogen, Forlaget Oktober
  • Matias Faldbakken: The Hills, Forlaget Oktober
  • Olaug Nilssen: Tung tids tale, Det Norske Samlaget
  • Ole Robert Sunde: Penelope er syk, Gyldendal

Se Brageprisens nettside for mer informasjon og juryene sine begrunnelser.

Høgskolen i Bergen starter masterstudium i barnelitteratur

Full satsning på barnelitteraturforskningen

Hva forsker du på? Indianere i svensk barne- og ungdomslitteratur

Barnelitteratur som biologisk våpen

Barnelitteraturen kunne ytt Harald Eia biologisk vaskehjelp som hadde tatt seg langt bedre ut enn eremittiske forskere. Dyr og barn kobles ofte i barnelitteraturen for å understreke det naturlige – i betydningen biologisk, opprinnelig, det som (ennå) ikke er sivilisert. Menneskelige egenskaper synliggjøres nettopp (eller paradoksalt nok) gjennom dyret, og i Æsops fabler benyttes dyr som «fyrstespeil».
Les mer

Nyhet eller fornyelse? Konferanse i Stockholm 2010

Fint å ha far

Hvem er far, og hvor er han? Er han til stede? Svaret er et ubetinget ja.
Les mer

Frigjort og uskyldig? Om heteroseksualitet som norm

Godt eller bare grenselønst?

Ny forskning på høytlesing for barn

Mannlige mønster i ny avhandling

Les mer

Oppfølgingsworkshop: Om å skrive for film og TV.

Skriverom, foto: Niklas Lello
Skriverom, foto: Niklas Lello

Vi arrangerer en oppfølgingsworkshop om temaet Å skrive for film 13.–14. november

Skriverommet ved Norsk barnebokinstitutt inviterer medlemmer av Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere til en to dagers workshop om å skrive for film og TV. Dette blir en praktisk samling med skriveøvelser og tips for deg som ønsker å lære mer om det å skrive film eller TV-manus. Workshopen gir deltakerne anledning til å jobbe videre med egne film eller TV-ideer. Kurset ledes av Axel Hellstenius og Hilde Hagerup, som begge er både barne- og ungdomsbokforfattere og manusforfattere.

Vi henvender oss spesielt til de som deltok på seminaret Om å skrive for skjerm ved barnebokinstituttet 29. september. Workshopen arrangeres i samarbeid med NBU og har plass til inntil fem deltakere. Vi holder på fra klokken 10 til 15 hver dag, med middag om kvelden den første dagen. Workshopen finner sted ved Norsk barnebokinstitutt i Observatoriegaten 1b ved Nasjonalbiblioteket på Solli plass i Oslo. Søk om å bli med ved å sende en e-post med en kort beskrivelse av ideen din seinest 6. november til Hilde Hagerup.

Høgskolen i Bergen starter masterstudium i barnelitteratur

Full satsning på barnelitteraturforskningen

Hva forsker du på? Indianere i svensk barne- og ungdomslitteratur

Barnelitteratur som biologisk våpen

Barnelitteraturen kunne ytt Harald Eia biologisk vaskehjelp som hadde tatt seg langt bedre ut enn eremittiske forskere. Dyr og barn kobles ofte i barnelitteraturen for å understreke det naturlige – i betydningen biologisk, opprinnelig, det som (ennå) ikke er sivilisert. Menneskelige egenskaper synliggjøres nettopp (eller paradoksalt nok) gjennom dyret, og i Æsops fabler benyttes dyr som «fyrstespeil».
Les mer

Nyhet eller fornyelse? Konferanse i Stockholm 2010

Fint å ha far

Hvem er far, og hvor er han? Er han til stede? Svaret er et ubetinget ja.
Les mer

Frigjort og uskyldig? Om heteroseksualitet som norm

Godt eller bare grenselønst?

Ny forskning på høytlesing for barn

Mannlige mønster i ny avhandling

Les mer

Fagsider om sensurseminaret

Vi har nå lagt ut en håndfull tekster fra og relatert til vårt seminar Sensur, selvsensur og omsorg i barne- og ungdomslitteraturen, som fant sted på Nasjonalbiblioteket 14. september i år. 

Norsk barnebokinstitutts seminar Sensur, selvsensur og omsorg i barnelitteraturen ble avholdt 14. september for fullt auditorium på Nasjonalbiblioteket. Formålet med seminaret var å belyse og problematisere ulike former for sensur og ytringskontroll i barnelitteratur, med erfaringer fra ulike land, også de nordiske, for å kunne videreføre en kunnskapsbasert debatt om temaet. Seminaret var støttet av Fritt ord.

Gjennom fem nettsakervåre fagsider, ønsker vi å oppsummere seminaret og legge til rette for en videre debatt rundt temaet:

Høgskolen i Bergen starter masterstudium i barnelitteratur

Full satsning på barnelitteraturforskningen

Hva forsker du på? Indianere i svensk barne- og ungdomslitteratur

Barnelitteratur som biologisk våpen

Barnelitteraturen kunne ytt Harald Eia biologisk vaskehjelp som hadde tatt seg langt bedre ut enn eremittiske forskere. Dyr og barn kobles ofte i barnelitteraturen for å understreke det naturlige – i betydningen biologisk, opprinnelig, det som (ennå) ikke er sivilisert. Menneskelige egenskaper synliggjøres nettopp (eller paradoksalt nok) gjennom dyret, og i Æsops fabler benyttes dyr som «fyrstespeil».
Les mer

Nyhet eller fornyelse? Konferanse i Stockholm 2010

Fint å ha far

Hvem er far, og hvor er han? Er han til stede? Svaret er et ubetinget ja.
Les mer

Frigjort og uskyldig? Om heteroseksualitet som norm

Godt eller bare grenselønst?

Ny forskning på høytlesing for barn

Mannlige mønster i ny avhandling

Les mer

Skriverommet: Om å skrive for skjerm

Skriverommet ved Norsk barnebokinstitutt er vår satsning på kursing av etablerte forfattere og tidligere studenter ved instituttets forfatterutdanning.

Fredag 29. september inviterte Skriverommet i samarbeid med Norske Barne og Ungdomsbokforfattere (NBU) til et seminar om å skrive for skjerm – altså for film og TV. Det ble en inspirerende dag med innlegg fra forfattere Harald Rosenløw Eeg og Heidi Linde, samt NRK Supers Ingrid Hafstad og Norsk Filminstitutts Elin Erichsen.

«Du går fra å være Gud, til i beste fall Jesus, kanskje Judas», slik beskrev Harald Rosenløw Eeg overgangen fra å skrive roman til å skrive manus, noe som også var temaet for Heidi Lindes innlegg. Ingrid Hafstad ga et spennende innblikk i hvordan NRK Super jobber for å treffe ulike barn i alderen 0-11 år, mens Elin Erichsen presenterte Norsk filminstitutt sitt manusutviklingsprogram.

 

 

 

 

 

Alle foto: Niklas R. Lello/NBI

13.– 14. november blir det en oppfølgende, praktisk workshop for inntil fem deltakere som har ideer de ønsker å diskutere. Workshopen ledes av Axel Hellstenius og Hilde Hagerup og kommer blant annet til å ta for seg filmdramaturgi og pitching. Mer informasjon følger.

Høgskolen i Bergen starter masterstudium i barnelitteratur

Full satsning på barnelitteraturforskningen

Hva forsker du på? Indianere i svensk barne- og ungdomslitteratur

Barnelitteratur som biologisk våpen

Barnelitteraturen kunne ytt Harald Eia biologisk vaskehjelp som hadde tatt seg langt bedre ut enn eremittiske forskere. Dyr og barn kobles ofte i barnelitteraturen for å understreke det naturlige – i betydningen biologisk, opprinnelig, det som (ennå) ikke er sivilisert. Menneskelige egenskaper synliggjøres nettopp (eller paradoksalt nok) gjennom dyret, og i Æsops fabler benyttes dyr som «fyrstespeil».
Les mer

Nyhet eller fornyelse? Konferanse i Stockholm 2010

Fint å ha far

Hvem er far, og hvor er han? Er han til stede? Svaret er et ubetinget ja.
Les mer

Frigjort og uskyldig? Om heteroseksualitet som norm

Godt eller bare grenselønst?

Ny forskning på høytlesing for barn

Mannlige mønster i ny avhandling

Les mer

Tabu, kunst og barnebøker

«Sesam, Sesam» er omtalt som en pornobok for barn. Det får pressa til å rykke ut med eksperter, for å kunne fastslå om dette kan leses.

Kronikken er publisert først hos Dagsavisen Nye meninger 18.10.2017

Gro Dahle har klart å sette dagsorden igjen. Denne gang sammen med Kaja Dahle Nyhus, som med et spennende bildeuttrykk har gjort «Sesam, Sesam» til en av høstens mest omdiskuterte bøker for barn. Boka har et dobbelt prosjekt: Et kunstnerisk og et pedagogisk.

Foto: Cappelen Damm
Foto: Cappelen Damm

«Sesam, Sesam» er av noen omtalt som en pornobok for barn. Det får pressa til å rykke ut med ymse eksperter på barn, for å kunne fastslå om dette er noe som kan leses. Da uttaler ekspertene seg på det de blir spurt om: Er porno farlig for barn, eller? Og noen eksperter svarer selvfølgelig at barn tar skade av å se porno og for all del må skjermes fra det. Problemet er bare at Gro Dahle har rett. Det er nesten umulig å skjerme barn, de blir tidlig brukere av nettet og vil før eller seinere komme inn på sider som omhandler pornografi eller er pornografi. Og ofte grov porno. Derfor må vi gi barn redskaper til å møte det de ser. Gro Dahle og Kaja Dahle Nyhus har laget et kunstverk som kan bidra til å motvirke skadene. I hvert fall gjøre det lettere for voksne å snakke med barn om det de har sett.

«Sesam, Sesam» er på mange måter en helt vanlig barnebok. Fortellingen handler om to brødre og mammaen deres. Brødrene deler rom, og det går oftest helt greit, men lillebror blir utestengt når storebror har kamerater på besøk. De konkurrerer om å bruke pc’n også. Lillebror Al slipper nesten aldri til, men én gang det blir hans tur kommer han uforvarende inn på en pornoside. Teksten forteller hva som skjer, men perspektivet, den måten som det fremstilles på, følger Als måte å se og oppleve det på.

Illustrasjonene i «Sesam, Sesam» har en tilsvarende effekt. Leseren ser på Al, og med ham, det som han ser. Leseren ser at storebror fyller rommet med kameratene sine slik at Al blir fortrengt. Leseren ser at når de er gått, er Al ivrig etter å bruke PC’n som de har vært så opptatt av. Tre av 20 bilder viser Al, oftest i helfigur, noen av bildene viser ansiktet hans veldig tydelig, og følelsene og flauheten. På tre bilder ser leseren hva det er Al ser på skjermen. Men gjennom hele boka ser leseren hvor forskrekket Al blir og hvor forvirret pornobildene som fyller skjermen gjør ham.

Foto: Cappelen Damm
Foto: Cappelen Damm
Foto: Cappelen Damm
Foto: Cappelen Damm

 

 

 

 

 

 

Dette er en barnelitterær teknikk: Fortellerstemmen er voksen, og finner ord og dekkende uttrykk for handlingen på bakgrunn av en språklig og visuell kompetanse som barn ikke har. Men blikket følger det barnet som er hovedperson. Dette barneperspektivet skaper en identifiserende leserrolle. Leseren identifiserer seg med Al som både blir forskrekket, ekles ved det han ser, skammer seg over at han ikke klarer å slå av og blir kjempeflau når mamma kommer. Heldigvis har Al en mamma som snakker ordentlig med ham om det han har opplevd. Når de vonde følelsene i Al blitt litt mindre tyngende, føler leseren det også.

«Sesam, Sesam» er altså en helt vanlig barnebok, på alle måter – minus én. Den behandler et tabu, noe som mange ikke snakker med barn om. Men teknisk gjør denne boka det som alle andre barnebøker gjør; den setter barnets opplevelser i sentrum. Å kalle det en pornobok er fullstendig feil.

Kaia Dahle Nyhus og Gro Dahle. Foto: Thomas Espevik, NRK.
Kaia Dahle Nyhus og Gro Dahle. Foto: Thomas Espevik, NRK.

«Sesam, Sesam» føyer seg inn i et litterært prosjekt som har gjort Gro Dahle til den mest samtidsaktuelle forfatteren for barn i dag. Sammen med Svein Nyhus og Kaja Dahle Nyhus, henholdsvis ektemann og datter som illustratører, har hun i flere bøker tatt opp sinne, familievold, skilsmisse, depresjon og seksuelle overgrep. Bøker som i bilder og tekst har et konsekvent barneperspektiv:

Hovedpersonen er et barn, vi ser det som skjer gjennom dette barnet, leser og hører gjennom det. Det er ingen spekulativ eller ironisk voksendistanse i verken tekst eller bilde i noen av bøkene. Bøkene deres er et kunstnerisk prosjekt med et innebygd samtidspreget pedagogisk formål. Det er interessant hvor vellykket de føyer sine pedagogiske formål inn i en kunstnerisk form.

Blekkspruten av Gro Dahle og Svein Nyhus handler om incest. Foto: Cappelen Damm.
Blekkspruten av Gro Dahle og Svein Nyhus handler om incest. Foto: Cappelen Damm.
Håret til mamma av Gro Dahle og Svein Nyhus handler om barn av foreldre med psykiske lidelser. Foto: Cappelen Damm.
Håret til mamma av Gro Dahle og Svein Nyhus handler om barn av foreldre med psykiske lidelser. Foto: Cappelen Damm.
Sinna mann av Gro Dahle og Svein Nyhus handler om vold i familien. Foto: Cappelen Damm.
Sinna mann av Gro Dahle og Svein Nyhus handler om vold i familien. Foto: Cappelen Damm.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det har ofte vært diskutert om barnelitteratur skal være pedagogisk eller kunstnerisk fundert. Bøkene til Dahle/Nyhus/Dahle Nyhus understreker at det pedagogiske og det kunstneriske ikke trenger å være en motsetning. Barnebøker som er blitt kontroversielle og samtidig er på et høyt kunstnerisk nivå, har ofte et pedagogisk tilsnitt. Det er ikke så underlig, bøkene tar opp vanskelige temaer og inviterer barn inn i rom der opplevelse og refleksjon er likestilte. Temaene er ofte slike som er langt framme i samtidsdebatten, men som mange voksne gjerne vil beskytte barna mot. Dessverre er oppmerksomheten som media liker å gi de vanskelige temaene, som familievold og overgrep, egnet til å skremme både barn og voksne.

Men barndommen er ikke et livsreservat, barn er midt i verden og de kan gjennom kunst og litteratur få midler til å forstå sin egen tid. Kunstens pedagogiske hensikt er ikke en oppdragende hensikt, men et forsøk på å skape innsikt gjennom opplevelse og muligheter for refleksjon, gjerne sammen med en forstandig voksen. Det er dette mang en foresatt eller litteraturformidler eller media glemmer å ta hensyn til når de konfronteres med barnebøker som bryter grensen for hva det er tabu å snakke med barn om.


Andre artikler og innslag om Sesam, sesam og relaterte temaer:

Høgskolen i Bergen starter masterstudium i barnelitteratur

Full satsning på barnelitteraturforskningen

Hva forsker du på? Indianere i svensk barne- og ungdomslitteratur

Barnelitteratur som biologisk våpen

Barnelitteraturen kunne ytt Harald Eia biologisk vaskehjelp som hadde tatt seg langt bedre ut enn eremittiske forskere. Dyr og barn kobles ofte i barnelitteraturen for å understreke det naturlige – i betydningen biologisk, opprinnelig, det som (ennå) ikke er sivilisert. Menneskelige egenskaper synliggjøres nettopp (eller paradoksalt nok) gjennom dyret, og i Æsops fabler benyttes dyr som «fyrstespeil».
Les mer

Nyhet eller fornyelse? Konferanse i Stockholm 2010

Fint å ha far

Hvem er far, og hvor er han? Er han til stede? Svaret er et ubetinget ja.
Les mer

Frigjort og uskyldig? Om heteroseksualitet som norm

Godt eller bare grenselønst?

Ny forskning på høytlesing for barn

Mannlige mønster i ny avhandling

Les mer