Få raskere tilgang til den nyeste forskningen – registrer deg hos Barnelitterært forskningstidsskrift

 

Til nye og gamle følgere,

Barnelitterært Forskningstidsskrift (BLFT)/Nordic Journal of ChildLit Aesthetics er et elektronisk fagfellereferert tidsskrift som publiseres i open access.

BLFT utforsker barne- og ungdomslitteraturen gjennom å se nærmere på barnelitterær estetikk, analoge og digitale medier, verbale og visuelle kunstuttrykk, synet på kunst og synet på barn.

Redaksjonsrådet består av nordiske barnelitteraturforskere, og ansvarlig utgiver er Norsk barnebokinstitutt.

Siden 2010 har BLFT publisert 53 forskningsartikler, 24 anmeldelser av faglitteratur og 1 rapport. Alt er tilgjengelig og nedlastbart på tidsskriftets nettsider. Det koster ingenting å laste ned artiklene slik at du kan lese dem.

 

Ønsker du å bli informert når det kommer nye artikler?

Registrer deg ved å gå til Barnelitterært Forskningstidsskrift hos Taylor&Francis Online. Klikk på «New Content Alerts’» og deretter «Register» under «No account?». De som fikk nyhetsbrev den gang BLFT ble utgitt hos Co-Action Publishing, må registrere seg på nytt.

 

Velkommen!

Med vennlig hilsen
Martin Blok Johansen
Redaktør

Les mer

Søk vårt nettstudium i samtidslitteratur for barn og unge

Nå er det ikke lenge igjen til søknadsfristen for vårt nettstudium i samtidslitteratur for barn og unge løper ut. Studiene lar seg kombinere med jobb, og gir verdifull faglig oppdatering om hva som beveger seg innen litteratur for barn og ungdom. Her kan du søke frem til 4. oktober.

Nedenfor finner du noen utdrag fra vår studentblogg.


Kvinnelige robinsonader – unge heltinner fram i lyset

Disputas Astri Ramsfjell

Disputas: Nina Goga

Les mer

Sensur, selvsensur og omsorg i barnelitteraturen

Norsk barnebokinstitutts heldagsseminar torsdag 14. september

Barne- og ungdomslitteratur er i vekst og utvikling. Vi ønsker å reise en opplyst debatt om sensur, selvsensur og omsorg i denne litteraturen. Torsdag 14. september avholder vi et internasjonalt seminar i Nasjonalbibliotekets store auditorium. I tilknytning til Barnebokfestivalen i Oslo, arrangerer vi også et drøftingsmøte fredag 15. september om samme tema.

Get information and detailed program in english (PDF)

Sted: Nasjonalbibliotekets store auditorium, Henrik Ibsens gate 110, Solli plass, Oslo, se kart

Program

Torsdag 14. september 09.30–16.00

09.30–10.00 Kaffe, registrering
10.00–10.05 Åpning ved Barnebokinstituttets styreleder Trygve G. Nordby
10.05–10.15 Tematiske problemstillinger fra NBIs arbeidsgruppe v/ Dag Larsen, NBI, og Nisrin Maktabi Barkouki, Det flerspråklige bibliotek
10.15–11.00 Woods Without Wolves – Why Parents Seek to Censor Materials for Children. «Banned Books» and The American Library Association (ALA) ved James LaRue, director, Office for Intellectual Freedom & The Freedom to Read Foundation, ALA
11.00–11.15 Spørsmål og innspill
11.15–11.45 Inappropriate in The Middle East? Inappropriate in Europe? ved forfatter Fatima Sharafeddine, Libanon
11.45–12.30 Lunsj
12.30–13.00 Iranian Experiences, ved Zohreh Ghaeini, director of the Institute for The Research on The History of Children’s Literature in Iran
13.00–13.20 Hva møter norske barnebøker i andre land? Dina Roll-Hansen, NORLA
13.20–14.00 Sensur eller selvsensur? Forfatterne Gunnar Ardelius og Bjørn Ingvaldsen og Kristenn Einarsson, Den norske Forleggerforening. Samtalen ledes av Hege Newth
14.00–14.15 Pause
14.15–15.10 Sensur, omsorg og marked: Ragnfrid Trohaug, Cappelen Damm, Siri Odfjell Risdal, Stavanger bibliotek Sølvberget, Vibeke Røgler, Foreningen !les, og Synne Eline Loftesnes, Tanum, i samtale med Dag Larsen og Nisrin Maktabi Barkouki
15.15–15.45 Plenumsdebatt og spørsmål
15.45–16.00 Oppsummering ved Norsk PEN og NBI

 

Torsdag 14. september – Barnebokfestivalen i Oslo, Gyldendalhuset, Sal 1, Sehestedsgate 4

17.00 Read with me! Zhoreh Ghaeini om leseprosjektet for barn fra fattige områder i Iran. Prosjektet ble også nominert til Astrid Lindgren-prisen i 2017

Fredag 15. september – Barnebokfestivalen i Oslo, Gyldendalhuset, Sal 1, Sehestedsgate 4

15.00–16.00 James LaRue og Fatima Sharafeddine i samtale med forfatter Hilde Hagerup om sensur og selvsensur i barne- og ungdomslitteratur
Zohreh Ghaeni
Zohreh Ghaeni
Fatima Sharafeddine
Fatima Sharafeddine
Gunnar Ardelius
Gunnar Ardelius
Kristenn Einarsson
Kristenn Einarsson
Ragnfrid Trohaug
Ragnfrid Trohaug

 

James LaRue
James LaRue
Siri Odfjell Risdal
Siri Odfjell Risdal
Vibeke Røgler
Vibeke Røgler
Hilde Hagerup
Hilde Hagerup
Dag Larsen
Dag Larsen

 

Dina Roll-Hansen
Dina Roll-Hansen
Synne Loftesnes
Synne Loftesnes
Nisrin Maktabi Barkouki
Nisrin Maktabi Barkouki
Bjørn Ingvaldsen
Bjørn Ingvaldsen
Trygve Nordby
Trygve Nordby

Deltakere

Trygve G. Nordby: Styreleder i Norsk barnebokinstitutt.

James LaRue: Direktør for Office for Intellectual Freedom og Freedom to Read Foundation i American Library Association.

Fatima Sharafeddine: Libanesisk forfatter av barne- og ungdomsbøker. Hennes bøker har blitt oversatt til mange språk, boka Du, jente er også publisert i Norge.

Zohreh Ghaeni: Direktør for The Institute for The Research on The History of Children’s Literature i Iran.

Dina Roll-Hansen: Seniorrådgiver i NORLA, Senter for norsk litteratur i utlandet, jobber med barne- og ungdomslitteratur.

Gunnar Ardelius: Svensk forfatter, Leder av Sveriges Författarförbund.

Bjørn Ingvaldsen: Norsk forfatter, tidligere leder av Norske barne- og ungdomsbokforfattere (NBU)

Kristenn Einarsson: Administrerende direktør i Den Norske Forleggerforeningen og leder av Freedom to Publish

Commitée i International Publishers Association.

Hege Newth: Generalsekretær i Norsk PEN.

Ragnfrid Trohaug: Sjefredaktør for barne- og ungdomsbøker i Cappelen Damm.

Siri Odfjell Risdal: Bibliotekar og prosjektleder ved Stavanger bibliotek, Sølvberget.

Vibeke Røgler: Nestleder i Foreningen !les.

Synne Eline Loftesnes: Innkjøpssjef for barnelitteratur i Tanum bokhandel.

Nisrin Maktabi Barkouki: Rådgiver ved Det flerspråklige bibliotek, Nasjonalbiblioteket, og leder for den multikulturelle avdelingen i Norsk PEN.

Dag Larsen: Utdanningsleder ved Norsk barnebokinstitutt.

Hilde Hagerup: Forfatter i undervisningsstilling ved Norsk barnebokinstitutt.

 

Arrangementet gjennomføres med støtte fra Fritt Ord
Arrangementet gjennomføres med støtte fra Fritt Ord

Foto: Cato Lein, Kristin Hefte, Cappelen Damm, Anne Lise Norheim / Sølvberget, Kristin Strøm, Aschehoug, Niklas Lello, Eivind Røhne / NORLA, Fagskolen for bok og papir, Det flerspråklige bibliotek, Anne E. S. Enger

Kvinnelige robinsonader – unge heltinner fram i lyset

Disputas Astri Ramsfjell

Disputas: Nina Goga

Les mer

Voksesmerter i barnedramatikken

Av Ida Therese Klungland, hospitant i NBI og masterstudent i litteraturformidling ved UiO

Foto: NBI. Fra visning av ”Det neshornet så, da det kikket over på den andre siden”<span style="font-size: 16px;"> </span>
Foto: NBI. Fra visning av ”Det neshornet så, da det kikket over på den andre siden” 

Dramatikkens hus arrangerte den 24/08 seminar om barnedramatikk. Seminaret hadde tittelen Vekst.Verk, og hadde som formål å utforske hvilket refleksjonsrom kunsten tilbyr barn og unge, samt hvordan man kan skrive scenetekster for barn som er relevante, utfordrende og samtidig speiler den virkeligheten barna lever i.

Ordet verk i tittelen signaliserer kunstverket som bidrar til vekst, samtidig som det åpner for at kunsten kan verke. Barndommen inneholder ofte voksesmerter, og det er vesentlig at dette også formidles gjennom kunsten som tilbys barn og unge. Flere av seminarets bidragsytere omtalte nettopp tabuene i barnedramatikken og barnelitteraturen, og hvor viktig det er å utforske disse på en reflektert måte.

Mangfold av stemmer

Stefan Åkesson åpnet seminaret med innlegget ”Att gräva där man står”. Åkesson er dramaturg ved Backa Teater i Gøteborg, hvor han jobber mye med kollektivt skapende prosesser og interaksjon. Backa har spesialisert seg på drama som formidler dokumentarisk og biografisk materiale – gjerne materiale som teateret selv eller involverte skuespillere har et nært forhold til. Ved å samle inn store mengder av materiale oppnår forestillingene et stort mangfold av stemmer. Åkesson hevder at når man jobber med biografisk materiale blir mangfold i seg selv en kunstnerisk kvalitet.

Foto: NBI. Stefan Åkesson, dramaturg ved Backa Teater i Gøteborg.
Foto: NBI. Stefan Åkesson, dramaturg ved Backa Teater i Gøteborg.

Ved å sette intrigebasert og temabasert fortellerform opp mot hverandre, understreker Åkesson sitt synspunkt om viktigheten av mangfold når man formidler drama for skoleelever. En temabasert dramatikk innebærer en kollektiv skapende prosess, og består av mange ulike situasjoner. Der mange skoleelever kan ha vanskelig for å bli engasjert av en enkelt karakters skjebne i et intrigebasert drama, vil dramatikk som tar utgangspunkt i et bestemt tema by på flere muligheter for gjenkjennelse i et mangfoldig publikum. Med et polyfonisk uttrykk av ulike historier og situasjoner, blir mangfoldet av stemmer på scenen like reelt som det mangfoldet av stemmer som barn og unge møter i sin virkelighet.

Illustrasjon som kommunikasjon

Foto: NBI. Hilde Kramer viser illustrasjonens mange ulike funksjoner.
Foto: NBI. Hilde Kramer viser illustrasjonens mange ulike funksjoner.

Illustratør Hilde Kramer snakket om hvordan kunstnerisk erfaring kan gjøre barn og unge samfunnsmessig engasjerte. Gjennom sitt prosjekt ”This is a Human being”, som tar for seg deportasjonen av jødiske barn under andre verdenskrig, fører hun barn og unge inn i en vanskelig tematikk som omhandler folkemord og ondskap. Ved å benytte illustrasjon og tegning som handling og kommunikasjon, blir deltakerne involverte i det vanskelige materialet

På den andre siden av gjerdet

Foto: NBI. Lesning av ”Det neshornet så, da det kikket over på den andre siden”, med Mathilde Skarpsmo, Ester Marie Grenersen, Espen Løvås og Toni Usman.
Foto: NBI. Lesning av ”Det neshornet så, da det kikket over på den andre siden”, med Mathilde Skarpsmo, Ester Marie Grenersen, Espen Løvås og Toni Usman.

Den tyske dramatikeren Jens Raschke tar også for seg vanskelige temaer og tabuer i sin dramatikk. Med barnedramaet ”Det neshornet så, da det kikket over på den andre siden”, som ble presentert i et utdrag på seminaret, får vi innblikk i holocaust fra en helt ny vinkel. Raschke fikk inspirasjonen til dramaet da han leste om konsentrasjonsleiren Buchenwald som var utstyrt med egen dyrehage. Handlingen er lagt til denne dyrehagen, og Raschke lar dyrene fortelle historien om hva de ser på den andre siden av gjerdet.

I følge Raschke blir avstand et viktig begrep når man skriver barnefiksjon om vanskelige temaer. Dyrene i dyrehagen har avstand til hendelsene på den andre siden av gjerdet. Skuespillerne i dramaet har også avstand til rollene de spiller, da de fire skuespillerne både fungerer som fortellere, og går inn og ut av ulike dyreroller. Situasjonene i dramaet har avstand til, og skiller seg fra, de virkelige dokumenterte hendelsene, samtidig som de tar opp de vanskelige temaene og tabuene på en måte som barn kan forholde seg til. Dramaet skaper engasjement, og viktige problemstillinger blir presentert for barna gjennom dyrekarakterene. Som Pappa Bavian sier i dramaet: ”Det angår ikke oss, det som skjer på den andre siden av gjerdet”.

Foto: NBI. Mari Moen i samtale med Jens Raschke.
Foto: NBI. Mari Moen i samtale med Jens Raschke.

Villere enn vi våger – tabuer og barnets maktesløshet

Suzanne Osten og Erik Uddenberg avsluttet seminaret med en samtale om tabuer, barnets maktesløshet, fiksjon og research, samt kunstnerisk kvalitet. I følge de svenske dramatikerne er det viktig å skrive fiksjon om det man ikke tør å snakke om. Tabuene som gjerne ikke får en plass i det faktiske livet, kan eksistere som en del av fiksjonen, siden fiksjon rommer mer enn fakta. Man må derfor konfrontere det ”ville” kreative i fiksjons- og refleksjonsarbeidet. Barn har en rikere fantasiverden enn voksne, og en eventyrlig fremstilling av vanskelige temaer kan være en gunstig måte å formidle tabubelagte emner for barn. Igjen ser vi at en mytisk eller fantastisk fremstilling er med på å skape avstand til materialet uten at det går på bekostning av temaene som konfronteres.

Foto: Suzanne Osten og Erik Uddenberg i samtale. (”Och sen tänker vi att definera konstnerisk kvalitet”)
Foto: Suzanne Osten og Erik Uddenberg i samtale. (”Och sen tänker vi att definera konstnerisk kvalitet”)

Barnet i seg selv trenger ikke nødvendigvis å være maktesløst, men barneperspektivet er ofte begrenset sammenlignet med de voksnes perspektiv på problemer og utfordringer i livet. Barnet mangler det ”trøstende” voksne perspektivet i møtet med vanskeligheter, særlig de vanskelighetene som barnet ikke tør å fortelle om. Nettopp derfor trenger barnet å møte vanskelige og tabubelagte temaer i litteraturen for å utvide barneperspektivet og konfrontere maktesløsheten.

Suzanne Osten mener at den voksne kunstneren må kunne tørre å konfrontere følelser som barn sitter med, som lojaliteten mot foreldrene og redselen for å såre andre, og nettopp være ”villere enn vi våger”. Det er da barnelitteraturen og barnedramatikken oppnår virkelig kunstnerisk kvalitet. Vi må være modigere i vår research, og utsette oss selv for de vanskelige situasjonene. Vi må stille de vanskelige spørsmålene, og sette ord på de følelsene og tabuene som barn er maktesløse i møte med.

Kunstnerisk kvalitet i kunst for barn oppstår først når kunstneren ”tester sine redsler” i sin research, samtidig som hun er tro mot sin smak og sin estetikk. Forestillingene om hva barn liker, eller hva barnet kan tåle, kan være mer hemmende enn til hjelp når man skal skape kunstuttrykk for barn. Jens Raschke beskrev også vanskeligheten med å skulle tilpasse dramaene sine til et bestemt alderstrinn. Alle barn er forskjellige, og dersom han skulle tilrettelegge for en konkret alder, ville mye av den kunstneriske kvaliteten forsvinne.

Voksne vil ofte pålegge barn sine egne følelser i møte med kunsten, men i mange tilfeller reagerer voksne på tabuer i større grad enn barna selv. Det at voksne legger hemninger på kunstuttrykk for barn, vil lede videre til sensur av kunsten. Bidragsyterne på dette seminaret så alle ut til å være enige om at mangfold, deltakelse og refleksjon er veien å gå i dramatikk og litteratur for barn. Suzanne Osten beskrev det som ”å skape et fritt rom for barn ved å eksistere i sin egen kunst.” Barndommen består av både glede og sorg, vekst og verk. Det er viktig at vi tør å reflektere over de viktige tingene sammen med barna, for å hjelpe barna med å utvide sin forståelseshorisont, og gjøre barneperspektivet litt mindre maktesløst.

Les mer om program og bidragsytere på seminaret Vekst.Verk på Dramatikkens hus 24.8.2017

Kvinnelige robinsonader – unge heltinner fram i lyset

Disputas Astri Ramsfjell

Disputas: Nina Goga

Les mer

Kvinnekamp i svensk barnelitteratur

Maria Andersson har i sin artikkel «Framtidens kvinna. Framställningen av kvinnlig rösträtt i två svenska flickböcker» i Barnelitterært Forskningstidsskrift skrevet om ulike holdninger til kvinnelig stemmerett, representert ved to svenske jentebøker fra 1892 og 1921, nemlig Cecilia Milows Han eller hon? og Hedvig Svedenborgs Hannas dagbok.

Andersson studerer hvordan representanter for kvinnebevegelsen blir portrettert i de foreliggende tekstene, og hvordan protagonisten(e) påvirkes av å møte disse kvinnelige representantene. Tekstene er interessante å lese i sammenheng, da de gir utrykk for svært ulike ideologiske holdninger, samtidig som de begge, ved å inkorporere politiske elementer i jenteromaner, adresserer jenteleseren som et kommende politisk subjekt.

Foto: Cecilia Milow. Wikipedia.se  Foto: Hannas dagbok. bokborsen.se

 
I Han eller hon? kommer Milows høyresympatier til overflaten, og når kvinnefrigjøringen blir forbundet med sosialismen fremstilles kvinnekampen i et negativt lys. Medlemmene i kvinneforeningen beskrives som høylytte og ureflekterte, og kvinnekampen fungerer som en trussel mot tradisjonelle verdier, med familien og hjemmet i sentrum. Som en kontrast til dette synet ser vi i Svedenborgs roman at ideen om at kvinnelighet og politikk er uforenelig fremstilles som en foreldet og naiv fordom.

Andersson møter tekstene med følgende spørsmål: ”Vilka egenskaper tillskrivs rösträttens förespråkare i romanerna? Och vilken funktion får mötet med dem för protagonistens utveckling?” Protagonisten(e)s forhold til disse nye kvinnene blir avgjørende  for hvordan framtidens kvinnelighet blir skrevet frem. Begge tekstene viser at litteratur for jenter har hatt en viktig rolle i utviklingen av nye, kvinnelige stemmer, og at jenteromanens tradisjonelle tematikk rundt modning og utvikling ofte kan være forenelig med politiske spørsmål. Som Andersson skriver: ”Att bli vuxen innebär här att bry sig om andras välmående, men också att bli socialt och politiskt medveten.”

Les hele artikkelen Framtidens kvinna. Framställningen av kvinnlig rösträtt i två svenska flickböcker

Om Maria Andersson

 

Kvinnelige robinsonader – unge heltinner fram i lyset

Disputas Astri Ramsfjell

Disputas: Nina Goga

Les mer

I begynnelsen var treet -en økokritisk lesning av Pinocchio

I denne artikkelen i Barnelitterært forskningstidsskrift (BLFT) foretar Nina Goga en økokritisk lesning av den klassiske Pinocchio-fortellingen, innenfor rammene av forskningsprosjektet «Nature in Children’s Literature» ved Høgskulen på Vestlandet. En sentral diskusjon i dette prosjektet er hvordan verbale og visuelle representasjoner av natur i litteraturen er formende for barn og unges naturoppmerksomhet.

Forskningsprosjektet har også utviklet en matrise som kan brukes i undersøkelsen av teksters holdning til natur; fra feirende til problematiserende på en vertikal akse, og fra en antroposentrisk til en økosentrisk holdning på en horisontal akse. Matrisen tar også hensyn til en tredje dimensjon, techne, som i barne- og ungdomslitteraturforskningen viser til de litterære og visuelle håndverksmessige grepene natur er uttrykt gjennom.

Collodi, Carlo. Pinocchio. Storia di un burattino. Milano: La Margherita Edizioni, 2005. Illustrasjoner av Roberto Innocenti.
Collodi, Carlo. Pinocchio. Storia di un burattino. Milano: La Margherita Edizioni, 2005. Illustrasjoner av Roberto Innocenti.

I Gogas artikkel kan man lese om hvordan ulike illustrasjoner fremstiller Pinocchios overgang fra et stykke tre (natur) til gutt (kultur og natur). Fortellingen om Pinocchio bygger på forestillinger om menneskets forrang framfor den vegetative naturen, men plante-dyr-menneske-relasjonene i fortellingen fremstilles med varierende kompleksitet, noe illustrasjonene i de fire utgavene som analyseres viser. Goga studerer her hvilke sansekvaliteter og fysiske egenskaper som verbalt og visuelt antydes som latent i Pinocchios vegetative og animalske eksistensformer.

Pinocchio-fortellingen har blitt gjort til gjenstand for utallige lesninger, både psykoanalytiske, adapsjonslesninger og dannelses-lesninger. En økokritisk lesning innebærer en kritisk holdning til den konvensjonelle dikotomien natur-kultur (der det dannede mennesket er forstått som kultur). Parallelt med økokritisk lesning ser Goga også Pinocchio som en variant av det fremmede barnet; et barn so er sårbart og avskåret fra sitt opphav, og som leker med motsetninger som natur og sivilisasjon, fantasi og fornuft. Dermed gir lesningen også rom for ambivalensen i flere motsetningspar. Som Goga skriver:

«Jeg mener det er mulig å lese Le avventure di Pinocchio som en forhandling mellom tragedien og komedien, mellom et antroposentrisk krav om at Pinocchio skal vokse og utvikle seg slik at han kan bli en dannet gutt og en voksen mann, og et økosentrisk forsøk på å ikke overvinne det biologiske mangfoldet i Pinocchios natur, men ivareta Pinocchio som en plante-dyr-menneske-organisme.»

Les den fullstendige artikkelen i Barnelitterært Forskningstidsskrift
Nina Goga er blitt professor i barnelitteratur – intervju med Goga ved Høgskolen på Vestlandet 12.02.16
Les om prosjektet: Nature in Children’s Literature: Landscapes and Beings – Fostering Ecocitizens

Kvinnelige robinsonader – unge heltinner fram i lyset

Disputas Astri Ramsfjell

Disputas: Nina Goga

Les mer

Internasjonal pris til bok om avantgarde i barnelitteraturen

 

To av våre fagkolleger i det internasjonale, barnelitterære forskningsmiljøet, Elina Druker ved Stockholms universitet, og Bettina Kümmerling-Meibauer ved Universitetet i Tübingen (Tyskland), har mottatt pris av The International Research Society for Children’s Literature (IRSCL) for årets beste antologi 2017. Boken Children’s Literature and the Avant-Garde er den første internasjonale studien om barnelitteraturens forhold til avantgarde, ifølge en sak om prisen på sidene til Stockholms Universitet. NBI gratulerer!

– Ämnet är relativt outforskat och vi ville uppmärksamma vändpunkter i litteratur och konst i olika delar av världen, där barnlitteraturen ger prov på progressiva ideologier, radikalt ny estetik eller nya konstnärliga idéer, säger Elina Druker, docent och forskare i litteraturvetenskap vid Institutionen för kultur och estetik.

Les hele saken

Les mer om boken

Foto: John Benjamins Publishing Company
Foto: John Benjamins Publishing Company
Elina Druker. Foto: Stockholms Universitet
Elina Druker. Foto: Stockholms Universitet
Bettina Kümmerling-Meibauer. Foto: Universitetet i Tübingen.
Bettina Kümmerling-Meibauer. Foto: Universitetet i Tübingen.

 

 

 

 

 

 

Kvinnelige robinsonader – unge heltinner fram i lyset

Disputas Astri Ramsfjell

Disputas: Nina Goga

Les mer