Barnebibelens betydning

Barnebibler i ulike størrelser, foto: Niklas R. Lello
Barnebibler i ulike størrelser, foto: Niklas R. Lello

Bibelteksten tolkes på ulike måter for å formidle verdier, treffe barneleseren og tekkes markedet. Vi har vært på seminar om barnebibelen.

Hvert år blir det i Norge gitt ut ca. 45 barne- og ungdomsbøker med religiøst innhold, hovedsakelig kristent. Over 75 % av dette er oversatt, hovedsakelig fra engelsk. Barnebibler utgis som illustrerte tekstbøker og tegneserieromaner. Enkeltfortellinger, især fra Det gamle testamentet, utgis ofte som bildebøker. På Norsk barnebokinstitutt har vi sett både pekebøker og klaffebøker, rosa bibelfortellinger og lyseblå. De religiøse bøkene blir sjelden anmeldt, selv om de utgjør en stabil og betydelig andel av den litteraturen som årlig gis ut for barn og unge i Norge. Men 7. juni avholdt Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo et heldagsseminar om den skandinaviske barnebibelen.

«Barnebibelen er den viktigste kilden til barns tro,» sa professor Marianne Bjelland Kartzow da hun ønsket velkommen. Underveis i seminaret kom det tydelig frem at barnebiblene forholder seg til kildeteksten på ulike måter. Én grunn til det kan være tilpasningen til målgruppen, at forfatterne benytter ulike barnelitterære teknikker. En annen grunn handler om markedstilpasning. Denne problemstillingen ble det knyttet an til flere ganger i løpet av seminaret. I hovedinnleggene handlet det om sammenhengen mellom kildeteksten og barnelitterære teknikker. I diskusjonene handlet det også om kommersielle hensyns innvirkning på utformingen av barnebiblene, og dermed, i ytterste konsekvens på forkynnelsen.

Astri Ramsfjell om barnebibler som didaktikk foto: Niklas R. Lello
Astri Ramsfjell om barnebibler som didaktikk foto: Niklas R. Lello

Førsteamanuensis Astri Ramsfjell fra Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning har tidligere forsket på barnebiblenes barndomskonstruksjoner. På dette seminaret drøftet hun forholdet mellom barnetilpasning og teologi i henholdsvis norske Svein Tindbergs Bibelfortellinger for barn (2017) og danske Ida Jessen og Hanne Bartholins Bibelhistorier (2017). Tindberg benytter barnekarakterer som identifikasjonsfigurer for leseren. Han konstruerer et barneperspektiv på teologien, slik blir det lettere for barneleseren å følge fortellingene. Til gjengjeld tar Tindberg seg til tider store friheter i forhold til kildeteksten. Jessen følger kildetekstene nærmere, selv om hun har gjort den om til prosadikt. Ramsvik la særlig vekt på det som Jessen selv har uttalt om hvorfor hun skrev denne boka. Hun spurte seg selv: «Hvordan kunne noen få seg til å slå i hjel Guds sønn?» Det som er så vanskelig å forsvare teologisk, især overfor barn, fungerer ifølge Ramsvik litterært, fordi gjendiktningen tilbyr leseren et rom der hun selv kan bli et erkjennende subjekt.

Hvordan kunne noen få seg til å slå i hjel Guds sønn?

I diskusjonen som fulgte ble det spurt hvorfor Jessen og Bartholins Bibelhistorier ennå ikke er oversatt til norsk. Ett svar fra salen var at tegningene er for lite markedstilpasset. Derfor oppstod det før nevnte spørsmålet om kommersielle hensyns betydning for forkynnelsen for barn. Selv vil vi minne om at Weekendavisens anmelder, Anna Karlskov Skyggebjerg, særlig fremhevet illustrasjonenes samspill med teksten:

«I Bibelhistorier får Hanne Bartholins betagende akvareller lov at fylde som selvstændige opslag, og samtidig indgår tekst og illustrationer i et konkret samspil med hinanden. Grafikeren Nanna Arnfred har arbejdet særdeles kreativt med tekstopsætningen … Illustrator og grafiker mestrer hele det følelsesmæssige register fra skildringen af misundelse og had til den reneste kærlighedsfortælling … Ida Jessens tekst udmærker sig ved stor ligefremhed og mundrethed i replikkerne. De bibelske fortællingers indhold og logik, som ofte kan være svær at forlige sig med for en barnelæser, bliver lidt lettere at kapere i Jessens version»

Kasper Bro Larsen fra Aarhus Universitet omtaler barnebibelen som den reelle bibelen i vår samtid, foto: Niklas R. Lello
Kasper Bro Larsen fra Aarhus Universitet omtaler barnebibelen som den reelle bibelen i vår samtid, foto: Niklas R. Lello

Lektor Kasper Bro Larsen fra Aarhus Universitet førte samtalen over til barnebiblenes betydning. Ved hjelp av begrepet kulturell erindring argumenterte han for at det er barnebiblene som viderefører den kulturelle kristendom til neste generasjon. I pakt med Aleida Assmann (2012) definerer Larsen kultur som kollektive erindrings- og glemselsprosesser, kanon som fortid i nåtid (det historiske materialet som brukes i samtiden og representerer fortiden), og arkiv som fortid som fortid (det historiske materialet som ikke brukes i samtiden). Larsens poeng er at bibelforskere studere arkivet, ikke kanon. De burde studert Johannes Møllehaves barnebibel fordi det er den som er kanon, den blir mest lest og har dermed størst innflytelse. Barnebiblene lever fordi de formidler kulturell erindring om kristendom til neste generasjon, mens Bibelen ‘bare’ blir studert som arkiv.

Barnebiblene har blitt mer barnelitterære

Professor Åse Marie Ommundsen fra OsloMet tok til orde for å se på sammenhengen mellom utviklingen i barnesyn, barnebibler og barnelitteratur. Dagens samfunn er mer opptatt av barn enn tidligere, samtidig har barnebiblene blitt mer barnelitterære. Ommundsen påpeker at kommersielle interesser er sterkt inne på barnebibelfeltet. De som kjøper barnebibler er bestemødre, og i noe mindre grad mødre, som gjerne følger en nostalgisk impuls og kjøper bøker som minner om det de selv leste som barn. Likevel er det også slik at bøkene må appellere til barn, da voksne slutter å lese for barn som er uinteresserte, ifølge Ommundsen. Derfor er det en sammenheng mellom utviklingen i barnelitteraturen (som blir stadig mer visuell) og barnebiblene. I mange av de nye barnebiblene utvider bildene teksten, i stedet for å illustrere den. Derfor finnes det nå et bredt spekter av bibelhistorier for barn, fra den illustrerte bibelen, der bildene er et illustrativt supplement til teksten, via bildeboken, der illustrasjonen er med på å fortelle historien på ulike måter, til ordløse bildebøker, der historien fortelles utelukkende ved hjelp av bilder, eller dramatiske tegneserier.

Åse Marie Ommundsen om barnebibler som bildebøker, foto: Niklas R. Lello
Åse Marie Ommundsen om barnebibler som bildebøker, foto: Niklas R. Lello

Ph.d.-stipendiat Louise Heldgaard Bylund fra Aarhus Universitet har gjestet Universitetet i Oslo denne våren. Hun arrangerte seminaret og avsluttet det med en drøfting av barnebiblenes kulturelle posisjon. Bylund pekte på at Bibelen har bidratt til å forme kulturelle verdier, og de kulturelle verdiene uttrykkes igjen gjennom barnebiblene; de inngår i den samme kultur som de bidrar til å skape. Barnebiblenes særlige posisjon skyldes at de demonstrerer at de rådende kulturelle verdiene har en bibelsk bakgrunn. Derfor er det viktig å studere hvilke verdier de bibelhistoriene som gjenfortelles i barnebiblene formidler. Bylund pekte i foredraget sitt på at misunnelse og krig tildeles negativ valør, mens unnskyldning og tilgivelse, tro og bekymringsløshet, samt det å si sin mening fremstilles som positive verdier.

Barnebibler og bibelhistorier for barn kommer i mange størrelser og former, fra tekstbøker, via illustrerte bøker til bildebøker, tegneserier og pekebøker. Som barnelitteraturen for øvrig blir barnebiblene stadig mer visuelle. De er ikke statiske gjengivelser av gamle tekster, men påvirkes av samtiden, og det er gjennom barnebiblene at Bibelen aktivt bidrar til å forme nåtiden. Instituttet ser frem til å følge den teologiske barnebibelforskningen videre.

Les mer

Nettstudiet i samtidslitteratur tar imot søknader for 2019

Barne- og ungdomslitteraturen endrer seg fort, det samme gjør formidlerrollen. Vårt nettstudium i samtidslitteratur for barn og unge gir deg oversikt.

Nå er det mulig å søke plass på vårt populære nettstudium i samtidslitteratur for barn og unge. Studiet har oppstart i januar 2019, og er en nettbasert videreutdanning på deltid for formidlere som arbeider med barne- og ungdomslitteratur, for eksempel i bibliotek eller skole. Studiet er ettårig, deltid (50 prosent) og er lagt opp slik at det skal være mulig å studere ved siden av jobb. Utdanningen er godkjent av NOKUT, og kan kvalifisere til støtte fra Lånekassen.

Neste års opptak er i januar, og søknadsfristen er 9. oktober. 

Les mer om studiet, og send inn søknad her

Kvinnelige robinsonader – unge heltinner fram i lyset

Disputas Astri Ramsfjell

Disputas: Nina Goga

Les mer

Barne- og ungdomslitteratur. Møtet med lesaren

Detalj fra omslaget til <em>Barne- og ungdomslitteratur. Møtet med lesaren</em>, Samlaget 2018
Detalj fra omslaget til Barne- og ungdomslitteratur. Møtet med lesaren, Samlaget 2018

– Barneleserne behøver ikke nødvendigvis forstå, bare de aktiveres.

Instituttets direktør, Kristin Ørjasæter, mener det er viktig at voksne forstår at barne- og ungdomslitteratur involverer barneleseren i fremstillingen av innholdet. Derfor har hun skrevet en bok om hvordan barne- og ungdomslitteratur er strukturert.

Dagens barne- og ungdomslitteratur bruker mange ulike virkemidler, de påvirker både innholdet og leser-rollen, sier hun.

Med lekteori, performativ estetikk og multimodal medieteori som bakteppe har Ørjasæter skrevet en bok som skal gi leseren en oppdatert forståelse av hva barne- og ungdomslitteratur er og hvordan den fungerer. Hun viser hvordan leseren blir inkludert, enten mediet er bildebok, tegneserie, tekstbok, lydbok eller app. Hun skriver også om sammenhengen mellom den litteraturen voksne skriver for barn, og den litteraturen barn og unge skaper selv, som fanfiksjon. 

Barne- og ungdomslitteratur. Møtet med lesaren er skrevet for de som utdanner seg til å bli lærere i barnehage eller grunnskolen, til studenter ved bibliotekarutdanningen og andre som jobber med litteraturformidling til barn og unge.

 Barne- og ungdomslitteratur. Møtet med lesaren, Samlaget 2018

Kvinnelige robinsonader – unge heltinner fram i lyset

Disputas Astri Ramsfjell

Disputas: Nina Goga

Les mer

Kommende seminarer høsten 2018

Vi planlegger tre heldagsseminarer i samarbeid med ulike aktører. Et om barn og medier, et om lettlest-litteratur, og et avslutningsseminar for NBIs forskningsprosjekt Litteratur, litteraturformidling og kunstopplevelse. Fullstendig program kommer i august og september.

 

Torsdag 13. september

Barn og medier

Historiefortelling og medvirkning på ulike plattformer

Språkrådet og Norsk barnebokinstitutt inviterer til heldagsseminar

Tid: kl 09.30-16.00

På hvilke plattformer befinner barn og unge seg i 2018? Hvilke muligheter gir disse for aktører som ønsker å formidle historier til disse målgruppene? Er det mulig å skape attraktive alternativer også på norsk, samisk og tegnspråk? Hva slags kulturpolitikk bør Norge føre på området ‘Barn og medier’? Til å mene noe om dette har vi invitert forskere, produsenter, kunstnere, spillutviklere, medievitere, representanter for bibliotek, forlag, Norsk Filminstitutt, Kulturrådet og NRK.

Sted: Nasjonalbibliotekets store auditorium
Henrik Ibsensgate 110, Solli Plass, Oslo

Arrangementet er gratis, men krever påmelding.

Fullstendig program og informasjon kommer i august.

 

Torsdag 18. oktober

Trenger vi lettlest litteratur?

Om den lettleste litteraturens plass i dag

Leser søker bok, Norsk barnebokinstitutt, Cappelen Damm og Samlaget inviterer til fagseminar.

Tid:  kl 10.00-16.00

Hvorfor trenger barn og unge lettlest-litteratur i dag? Hva er det som gjør den lettlest? Hva slags medier opptrer lettlest-tekstene i? Hvilken rolle spiller illustrasjonene? Hvorfor ble lettlestbøkene gitt ut som serier?  Hvordan bør lettlest-sjangrene og kvalitetskriteriene nå defineres? Hva slags fremtid har disse tekstene?

Bidragsytere er blant annet forfattere, illustratører, leseforskere, Kulturrådet, Leser søker bok, Nasjonalbiblioteket og Norsk barnebokinstitutt.

Sted: Nasjonalbibliotekets store auditorium
Henrik Ibsensgate 110, Solli Plass, Oslo

Arrangementet er gratis, men krever påmelding.

Fullstendig program og informasjon kommer i august.

 

 

Torsdag 15. november

Litteratur, litteraturformidling og kunstopplevelse

Avslutningsseminar for Norsk barnebokinstitutts forskningsprosjekt

Forskningsprosjektet Litteratur, litteraturformidling og kunstopplevelse undersøker hva DKS-forestillingspraksisen kan bety for de skrivekunstneriske prosessene, for litteraturformidlerens arbeidsprosesser, og for hvordan barn og unge opplever barnelitteratur i dag.

Les mer om forskningsprosjektet

 

 

 

Sted: Møterom 70, Halvbroren, Observatoriegaten 1b, Solli Plass, Oslo.

Arrangementet er gratis, men krever påmelding.

Fullstendig program og informasjon kommer i september.

 

 

 

 

Kvinnelige robinsonader – unge heltinner fram i lyset

Disputas Astri Ramsfjell

Disputas: Nina Goga

Les mer

Ledige stillinger ved Norsk barnebokinstitutt

Det er for tiden utlyst 2 stillinger ved Norsk barnebokinstitutt. Vi søker etter ny leder for vår 2-årige forfatterutdanning i skrivekunst og formidling, samt at vi har ledig et vikariat som kursutvikler og lærer ved vårt nettstudium i samtidslitteratur  for barn og unge.

Norsk barnebokinstitutt er en privat stiftelse med tilhold på Solli plass i Oslo, i tilknytning til Nasjonalbiblioteket. Budsjettet er på om lag 11 millioner. 11 ansatte utgjør 9,2 årsverk dedikert til forskning, undervisning og formidling.

 

Illustrasjonsfoto
Illustrasjonsfoto

Leder for forfatterutdanningen i skrivekunst og formidling
Vi søker etter en person med skrivekunstnerisk erfaring
til å lede og utvikle vår forfatterutdanning.

Søknadsfrist: 1. september 2018

Les mer

 

 

 

Illustrasjonsfoto
Illustrasjonsfoto

Lærer ved nettstudiet i samtidslitteratur – vikariat

Vikariat fra 1. sep. 2018 til 31. des. 2019.

Stillingen er knyttet til vårt nettstudium i samtidslitteratur for barn og unge,
og videreutvikling av vår kursportefølje rettet mot lærere, bibliotekarer og andre formidlere.

Søknadsfrist: 1. juli 2018

Les mer

 

 

 

 

 

 

Kvinnelige robinsonader – unge heltinner fram i lyset

Disputas Astri Ramsfjell

Disputas: Nina Goga

Les mer

GDPR og dine opplysninger

Kjære mottaker av Norsk barnebokinstitutts nyhetsbrev

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

I forbindelse med EUs nye retningslinjer for personvern (GDPR), som vil tre i kraft i Norge fra 1. juli, er vi pliktige til å opplyse om at du som mottaker av vårt nyhetsbrev har et antall rettigheter.

Du har rett til å vite hvilke persondata vi har om deg, og du kan når som helst trekke ditt samtykke til at vi sender deg nyhetsbrev.

Vi lagrer ditt navn og e-postadresse, og eventuelt den bransjetilknytning du la til da du registrerte deg. Opplysningene bruker vi kun til å sende deg nyhetsbrev, invitasjoner til våre arrangementer og enkelte pressemeldinger. Dette sendes gjennom plattformen Mailchimp, og utsendelsen er i tråd med deres tilpasning til GDPR. Vi kommer aldri til å dele din informasjon med noen tredjepart, og vi behandler dine personlige data fortrolig og sikkert.
I alle våre utsendelser vil du ha følgende mulighet nederst i e-posten:
-Redigere dine opplysninger
-Melde deg av vår e-postliste
-Lese Norsk barnebokinstitutts personvernerklæring

Om du ønsker å fortsette å følge oss, og holde deg oppdatert på vårt arbeidsfelt og hvilke arrangementer vi tilbyr, trenger du ikke å gjøre noe. Om du ikke ønsker å motta informasjon fra oss, kan du når som helst melde deg av vårt nyhetsbrev, eller ved å ta kontakt med oss.

Om du har spørsmål, send gjerne en e-post til post@barnebokinstituttet.no

Vennlig hilsen Norsk barnebokinstitutt

Kvinnelige robinsonader – unge heltinner fram i lyset

Disputas Astri Ramsfjell

Disputas: Nina Goga

Les mer

Entusiastiske kulturskolelærere på skrivekurs

Utdanningsleder ved Norsk barnebokinstitutt, Dag Larsen, inspirerer kulturskolelærere fra hele landet. Foto: Niklas R. Lello
Utdanningsleder ved Norsk barnebokinstitutt, Dag Larsen, inspirerer kulturskolelærere fra hele landet. Foto: Niklas R. Lello

Instituttets utdanningsleder, Dag Larsen, har kurset kulturskolelærere i skapende skriving.

Skapende skriving er blitt et nytt fag i kulturskolen, og Norsk barnebokinstitutt har bidratt når Norsk Kulturskoleråds har utformet en ny fagplan.

Lek og tekststart har vært sentralt i skrivekurset

Skapende skriving er et tilbud i kulturskolen til de elevene som ønsker å utforske et personlig uttrykk gjennom tekst. Elevene skal utvikle glede ved god form, fortelling og formidling, ved å bruke begreper og tekster i ulike sammenhenger, analogt og digitalt. Elevene skal bli flinkere til å lese og skrive gjennom å gjøre nettopp dette.

Instituttet har utarbeidet og avholdt en kursrekke for to grupper av kulturskolelærere fra hele landet. Gruppene har vært samlet i våre lokaler til tre kursdager med utdanningsleder Dag Larsen. Kurset har i hovedsak dreid seg om virkemidler i skapende skriving, både grunnleggende kunnskap til bruk i faget, men også med tanke på samarbeid med andre fag i kulturskolen. Lek og tekststart har vært sentralt i skrivekurset, men også fortelling, synsvinkel, fortellerstemme, poesi og spenning. –Entusiastiske folk, sier Dag Larsen om deltakerne, som også ønsker seg mer ved en senere anledning.

Kvinnelige robinsonader – unge heltinner fram i lyset

Disputas Astri Ramsfjell

Disputas: Nina Goga

Les mer