Hundreårig barneblad

Verdens lengstlevende ukeblad for barn, argentinske Billiken, blir ett hundre år i november 2019.

Omslaget på første utgave av <em>Billiken</em> fra 1919
Omslaget på første utgave av Billiken fra 1919

Magasinet har hele tiden hatt til hensikt å opplyse og underholde barn, med tegneseriestriper og populær litteratur ved siden av fagstoff på barneskolenivå.

500 000 på høyden

Da Billiken var på sitt mest populære solgte de over 500 000 blad i uka over hele Latin-Amerika. I dag sies det at opplaget er nede i omtrent 15 000 ukentlig. Dette kan være et tegn på at Billiken har en usikker fremtid som papirmagasin i en digital tidsalder.

Forelesning i London

Dr Lauren Rea holder mandag 22. januar et foredrag om Billiken ved Queen Mary University i London. Hun jobber med et prosjekt om magasinet, med støtte fra AHRC Leadership Fellows Scheme, og foreleser i Latin-Amerika-studier ved Universitetet i  Sheffield, og er spesialist innen kulturhistorie og argentinsk populærkultur.

Faen heller!

Man banner ikke i barnebøker. Man banner i hvert fall ikke i barnebøker som skal brukes til høytlesning i skolen.
Les mer

Fremtidens kulturpolitikk: videreføring og modernisering

Norsk litteraturpolitikk har vært en suksess. Eller: Det er en suksess. Virkemidlene i litteraturpolitikken har vært avgjørende for at barne- og ungdomslitteraturen i dag er sterk både i kvalitet og marked, nasjonalt som internasjonalt. 

Dag Larsen
Dag Larsen, utdanningsleder ved Norsk Barnebokinstitutt

Dette sa instituttets utdanningsleder, Dag Larsen, under et innspillsmøte om framtidig kulturpolitikk, arrangert av Kulturetaten i Oslo i samarbeid med Kulturdepartementet. Møtet skulle gi kulturlivet i Oslo mulighet til å komme med innspill til ny nasjonal kulturmelding.

Kulturmeldingen skal danne grunnlaget for en overordnet politisk debatt om kulturpolitiske utfordringer i årene som kommer, og trekke opp målene for fremtidens nasjonale kulturpolitikk.

Inn i spåkula

Hva er norsk kulturliv er om 20 år? Spørsmålet er vanskelig å besvare, og Larsen ville ikke være bastant på dette punktet, men trakk heller frem noen utfordringer for litteraturfeltet i årene som kommer:

  • Globaliseringen utfordrer norsk språk.
  • Utveksling mellom sjangre og medier vil komme til å påvirke barne- og ungdomslitteratur.
  • Det er på bibliotekene litteraturen har lengst levetid, disse må derfor ha det beste tilbudet på alle lese- og opplevelsesplattformer.

Boksalg på bibliotekene?

Hvem vet. Men Larsen estimerer at om tjue år er Deichmanske bibliotek uansett det viktigste stedet for barne- og ungdomslitteratur i landet. Men det er en forutsetning: Om tjue år bør vi kunne si at vi klarte å modernisere kulturpolitikken fordi vi samtidig videreførte og oppdaterte de gode tiltakene vi allerede har.

Hele innlegget kan du lese her


Mannlige mønster i ny avhandling

Faen heller!

Man banner ikke i barnebøker. Man banner i hvert fall ikke i barnebøker som skal brukes til høytlesning i skolen.
Les mer

Libido i barneboka – en litteraturviters guide til godbitene

Vi er fordi mennesker i hundretusener av år har hatt sex. Til tross for tidvis intense protester, har denne eksistensielle leken forplantet seg i litteraturen. Sanselige klassikere er Salomos høysang og Kama Sutra, mens Vaginamonologene målbærer en ny underlivsdiskurs.
Les mer

Kvinnelige robinsonader – unge heltinner fram i lyset

Disputas Astri Ramsfjell

Disputas: Nina Goga

Les mer

Fortellinger om flukt

Foto: Redd Barna
Foto: Redd Barna

Hvordan er det å komme alene til Norge som 16-åring? Hva gjør du når du er barnesoldat og din siste mulighet er flukten over Middelhavet? Hvordan finner du håp når du sitter i en kjeller med moren din mens bombene faller på utsiden?

OBS! Arrangementet er nå fulltegnet, men strømmes direkte fra kl. 18.00

Redd Barna og Norsk barnebokinstitutt inviterer til en kveld med fortellinger om flukt. Hver dag leser vi i mediene om barn som er på flukt. Vi hører om tall og statistikk, vi ser bilder av fullastede båter med flyktninger, eller vi hører politikere argumentere om en streng og rettferdig asylpolitikk. Men alle barna har en historie.

Nå ønsker vi å fortelle historier om hvem barn på flukt er og hvordan de har det, både under selve flukten og når de kommer til Norge.

Vi har invitert forfatterne Taran Bjørnstad, Lars Petter Sveen og Constance Ørbeck-Nilssen, som alle er aktuelle med bøker om temaet flukt med barn og unge som hovedpersoner. I samtale med Hilde Hagerup forteller de om hvordan de jobbet fram historiene, og hvorfor de skriver om akkurat dette.

Det blir opplesning av forfatterne, og av barn som har flyktet sine egne tekster, og vi får se filmer og høre fakta om barn på flukt. Redd Barna vil belyse situasjonen for barn på flukt ved spesialrådgiver Camilla Scharffscher Engeset

Praktisk informasjon

Arrangementet strømmes her:

Tid:  Tirsdag 16. januar kl. 18.00-20.00
Sted: Kulturhuset i Oslo, Youngs gate 6, 0181 Oslo.
Arrangementet er gratis. Kulturhuset har 20 års aldersgrense på arrangementer.

Arrangementet på Facebook: Fortellinger om flukt

Bakgrunn

Over 30 millioner barn var på flukt fra krig og konflikt ved inngangen til 2017. Aldri før har det vært så mange enslige barn på flukt, bare det siste året har 300 000 barn lagt på flukt alene fra sine hjem. Barn på flukt lever i uvisshet og frykt for hva som skal skje med dem.

Om bidragsyterne

foto: Stine Friis Hals/Aschehoug
foto: Stine Friis Hals/Aschehoug
Foto: Aschehoug
Foto: Aschehoug

Tenk om fortellingen din var det eneste beviset på hvem du var og hvorfor du trengte beskyttelse? Taran Bjørnstads siste bok Sommer i Norge (2017) handler om Nokokure som er 16 år og akkurat har kommet til Norge som flyktning. Vi følger henne i de ulike stadiene av søknadsprosessen som mindreårig asylsøker, og vi følger også menneskene som avgjør hvorvidt hun får bli.

Taran Bjørnstad jobber som leder av Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere (NBU) ved siden av å være forfatter. Hun har arbeidet som medieanalytiker og forsker, med spesielt fokus på barn og ungdom, og har gitt ut bl.a. ungdomsromanen DBY, som hun fikk Riksmålsprisen for i 2009, og høytlesningsboka Krokodilletyven. For denne var hun nominert til Deutscher Jugendliteraturpreis 2017 sammen med illustratøren Christoffer Grav.

foto: Tine Poppe/Aschehoug
foto: Tine Poppe/Aschehoug
Foto: Aschehoug
Foto: Aschehoug

Hvordan overleve i en verden der ingen vil ha deg? Fem stjerner (2017) av Lars Petter Sveen er den første av to fortellinger om fem unge mennesker på flukt. Aisha og Said er barnesoldater, men greier å rømme fra leiren utenfor Mogadishu i Somalia. Senere møter de Isir, Aaliyah og Khadar som flykter fra det samme. De bestemmer seg for å holde sammen og prøve å komme seg til Europa.

Lars Petter Sveen fikk Tarjei Vesaas’ debutantpris og Aschehougs debutantstipend for debutboka «Køyre frå Fræna» i 2008.  Med boka «Guds barn» (2014) fikk han et litterært gjennombrudd, og mottok blant annet Sultprisen, Per O. Enquist pris 2016, Nynorsk litteraturpris 2014 og Jan Roar Leikvolls minnepris 2015.

Foto: privat
Foto: privat
Foto: Ena forlag
Foto: Ena forlag

Hvordan kan indre liv gi håp i en verden hvor håpet har forstummet? Constance Ørbeck-Nilssen er aktuell med bildeboka Fargene som forsvant (2017), som er illustrert av Akin Duzakin. I et krigsherjet land gjemmer en mor og datter seg i kjelleren. Mens bombeflyene flyr over et utbombet landskap, flykter jenta inn i sitt indre og henter råd og styrke fra en mystisk og klok fugl.

Constance Ørbeck-Nilssen har jobbet som journalist og lærer, og fullført Norsk barnebokinstitutt sin 2-årige forfatterutdanning. Hun har skrevet en rekke bildebøker, og har samarbeidet med illustratører som Ana Ventura, Hilde Hodnefjeld, Ragnar Aalbu og Akin Duzakin.

Hilde Hagerup er ansatt som forfatter i undervisningsstilling i Norsk barnebokinstitutt. Hun har skrevet en rekke bøker for barn og ungdom, og sammen med faren Klaus Hagerup og søsteren Hanne Hagerup skrev hun manuset til tv-serien Snøfall, som gikk som adventsserie på NRK i 2016. I tillegg har hun bidratt med noveller i flere antologier, og en egen tekst i Redd Barnas utgivelse #barndombetyralt.

Camilla Scharffscher Engeset jobber som spesialrådgiver i Redd Barna. Hun har jobbet med barns rettigheter og barn på flukt i over ti år i England og i Norge. Engeset har tidligere blant annet jobbet for The Children’s Society, SOS-barnebyer og Barne- og likestillingsdepartementet.

Mannlige mønster i ny avhandling

Faen heller!

Man banner ikke i barnebøker. Man banner i hvert fall ikke i barnebøker som skal brukes til høytlesning i skolen.
Les mer

Libido i barneboka – en litteraturviters guide til godbitene

Vi er fordi mennesker i hundretusener av år har hatt sex. Til tross for tidvis intense protester, har denne eksistensielle leken forplantet seg i litteraturen. Sanselige klassikere er Salomos høysang og Kama Sutra, mens Vaginamonologene målbærer en ny underlivsdiskurs.
Les mer

Kvinnelige robinsonader – unge heltinner fram i lyset

Disputas Astri Ramsfjell

Disputas: Nina Goga

Les mer

Vestly, Prøysen og Egner – dramatikk av tre store forfattere utgis for første gang

Ni utrykte tekster skrevet av gullrekka innen norsk barnelitteratur. Det kan lyde som et eventyr, men det handler om dramatikk. Vidarforlaget og Norsk barnebokinstitutt inviterer til lansering av 5 nye bind i serien Drama for barn – teatrets sjel.

Thorbjørn Egner er representert med Folk og røvere i Kardemomme by, Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen, Karius og Baktus, Musikantene kommer til byen, og med små enaktere fra lesebøkene hans. Anne-Cath Vestlys skuespill viser et eksperimenterende teatermenneske som har vært ukjent til nå: Huset i skogen, Ut av trolldommen, Nyfødt Andersen og Heksen Innmaria og Frankogfri. Alf Prøysen er representert med enaktere han skrev for barnesiden Klimpre-Klonken, men ekstra spennende er det at originalmanuskriptet fra hans svenske fjernsynsserie om Teskjekjerringa publiseres for første gang.

Redaktør for de fem nye bindene med norsk barnedramatikk er Anne Helgesen. Hun har også skrevet fyldige biografiske etterord der hun vektlegger de tre forfatternes sterke tilknytning til teaterkunsten.

Tid: Onsdag 24. januar kl. 16.30
Sted: Store auditorium, 1. etasje i Nasjonalbiblioteket

Henrik Ibsens gate 110, (Solli Plass, Oslo)

Arrangementet strømmes her

Program

16.30: Velkommen ved forlagssjef Gunnar R. Totland, Vidarforlaget,
og Dag Larsen, Norsk barnebokinstitutt
16.40: Doktor i teatervitenskap, Anne Helgesen: I begynnelsen var teatret. Om Egners, Vestlys og Prøysens dramatikk.
17.15: Forfatter og forlegger Anders Heger: Norsk 1950-tall – sentrum i Barnets Århundre.
17.30: Pause med enkel servering
17.45 Master i litteraturvitenskap, Petra J. Helgesen: Åndsverk til salgs? Om salgbare klassikere for barn.
17:50: Bjørn Egner: Forvaltning av en litterær arv – et stort ansvar.
18:15 Spørsmål fra salen
18.30: Slutt

Om bidragyterne

Anne Helgesen og Petra J. Helgesen leder forskningsprosjektet Drama for barn – teatrets sjel. Skuespillene i serien utgis for å styrke den historiske bevisstheten og for å stimulere til fornyelse i oppsettingspraksisen innen norsk barneteater. Det er allerede utkommet 5 bøker i serien på Vidarforlaget. De inneholder skuespill av Frederikke Bergh, Barbra Ring, Hulda Garborg, Sverre Brandt og Agnar Mykle.

Anders Heger er forfatter, oversetter, skribent og forlegger i Cappelen Damm, og har skrevet en rekke bøker både for voksne og barn.  I 2012 kom biografien om Thorbjørn Egner: Egner. En norsk dannelseshistorie.

Bjørn Egner er Thorbjørn Egners eldste sønn, og én av fire søsken som ivaretar arven etter sin far.

Alle foto: Vidarforlaget

Mannlige mønster i ny avhandling

Faen heller!

Man banner ikke i barnebøker. Man banner i hvert fall ikke i barnebøker som skal brukes til høytlesning i skolen.
Les mer

Libido i barneboka – en litteraturviters guide til godbitene

Vi er fordi mennesker i hundretusener av år har hatt sex. Til tross for tidvis intense protester, har denne eksistensielle leken forplantet seg i litteraturen. Sanselige klassikere er Salomos høysang og Kama Sutra, mens Vaginamonologene målbærer en ny underlivsdiskurs.
Les mer

Kvinnelige robinsonader – unge heltinner fram i lyset

Disputas Astri Ramsfjell

Disputas: Nina Goga

Les mer

Programmet for Se og les 2018 er klart

 

Se og Les 2018 finner sted 6. og 7. februar neste år. Barne- og ungdomslitteraturkonferansen arrangeres annenhvert år av Bergen offentlige bibliotek, og tema for neste års konferanse er formidling.

Arrangementet ønsker å løfte frem god formidling av litteratur, og programmet byr på faglig innhold og møter med forfattere, illustratører og formidlere. Vi får et innblikk i Norges planer for Frankfurt 2018, og det vil være en samtale om NBIs eget forskingsprosjekt, Litteratur, litteraturformidling og kunstopplevelse 2016-2018. Hele programmet finnes her.

Mannlige mønster i ny avhandling

Faen heller!

Man banner ikke i barnebøker. Man banner i hvert fall ikke i barnebøker som skal brukes til høytlesning i skolen.
Les mer

Libido i barneboka – en litteraturviters guide til godbitene

Vi er fordi mennesker i hundretusener av år har hatt sex. Til tross for tidvis intense protester, har denne eksistensielle leken forplantet seg i litteraturen. Sanselige klassikere er Salomos høysang og Kama Sutra, mens Vaginamonologene målbærer en ny underlivsdiskurs.
Les mer

Kvinnelige robinsonader – unge heltinner fram i lyset

Disputas Astri Ramsfjell

Disputas: Nina Goga

Les mer

Ny forskning fra det svenske forskningstidskriftet Barnboken

I år fyller Svenska barnboksinstitutets tidskrift Barnboken – tidskrift för barnlitteraturforskning 40 år. Til jubileet har de publisert fire nye artikler og tolv nye anmeldelser.

Temaer som sensualitet, sensibilitet, seksualitet, lettlestbøker, unge lesere som kritikere på nett, og kroppens rolle i Engelsfors-trilogien er blant det forskerne har sett nærmere på.

Foto: Step In Books
Foto: Step In Books

NBIs tidligere stipendiat, Lisa Nagel, diskuterer i artikkelen The Picturebook App as Event: Interactivity and Immersion in Wuwu & Co hvordan digital fortelling påvirker leseropplevelsen, og benytter den danske bildebokappen Wuwu & Co. som eksempel når hun prøver ut en ny analysemetode. Hun kommer blant annet fram til at de interaktive innslagene i Wuwu & Co. i noen tilfeller ”forstyrrer” opplevelsen, og derfor begrenser leserens muligheter til å hengi seg fullt ut til leseropplevelsen.

Se alle artikler og anmeldelser i Barnbokens Volum 40 2017

 

 

 

 

Mannlige mønster i ny avhandling

Faen heller!

Man banner ikke i barnebøker. Man banner i hvert fall ikke i barnebøker som skal brukes til høytlesning i skolen.
Les mer

Libido i barneboka – en litteraturviters guide til godbitene

Vi er fordi mennesker i hundretusener av år har hatt sex. Til tross for tidvis intense protester, har denne eksistensielle leken forplantet seg i litteraturen. Sanselige klassikere er Salomos høysang og Kama Sutra, mens Vaginamonologene målbærer en ny underlivsdiskurs.
Les mer

Kvinnelige robinsonader – unge heltinner fram i lyset

Disputas Astri Ramsfjell

Disputas: Nina Goga

Les mer

Bøker som grunnlag for fred og toleranse

Foto: IJB.de
Foto: IJB.de

Internationale Jugendbibliotheks visjon er å bygge broer mellom barn og barnebøker, og å åpne vinduer mot verden.

En god mil utenfor München finnes det et internasjonalt barnelitteraturbibliotek. Dit kan alle med interesse for og glede av barnebøker og forskningslitteratur fra hele verden reise på besøk. Siden 1983 har biblioteket holdt til i Schloss Blutenberg, et gammelt slott fra 1400-tallet. Slottet huser ikke bare bøker og bibliotekarer, men også utstillings- og publikumsansvarlige og fageksperter med særlig ansvar for ulike språkområders barnelitteratur.

Professor i barnelitteratur Nina Goga fra Høgskulen på Vestlandet har vært på studieopphold ved Internationale Jugendbibliothek i høst.
Les hele artikkelen hos barnebokkritikk.no

 

Mannlige mønster i ny avhandling

Faen heller!

Man banner ikke i barnebøker. Man banner i hvert fall ikke i barnebøker som skal brukes til høytlesning i skolen.
Les mer

Libido i barneboka – en litteraturviters guide til godbitene

Vi er fordi mennesker i hundretusener av år har hatt sex. Til tross for tidvis intense protester, har denne eksistensielle leken forplantet seg i litteraturen. Sanselige klassikere er Salomos høysang og Kama Sutra, mens Vaginamonologene målbærer en ny underlivsdiskurs.
Les mer

Kvinnelige robinsonader – unge heltinner fram i lyset

Disputas Astri Ramsfjell

Disputas: Nina Goga

Les mer