Skriverommets seminar om å gjøre research

Torsdag 25. oktober inviterer Skriverommet ved Norsk barnebokinstitutt Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere (NBU) sine medlemmer, og nåværende og tidligere forfatterstudenter ved Barnebokinstituttet til et spennende en-dags seminar om research. Det å sette seg inn i et stoff, for så å bruke det skjønnlitterært – er en arbeidsmetode stadig flere skjønnlitterære forfattere benytter seg av. Velkommen til en dag med inspirerende samtaler og refleksjoner om hvordan vi kan bruke virkeligheten som springbrett inn i fiksjonen.

Praktisk info

Påmelding innen 15. oktober til hilde.hagerup@barnebokinstituttet.no
Sted: Hos NBU i Rådhusgata 7, Oslo

Program i pdf-versjon

Program

 

09.30 Velkommen
09.45 Heidi Sævareid: Å leve historien
10.45 Pause
11.00 Tom Egeland i samtale med Dag Larsen: Den store spøkelsesboka – om faktisk fiksjon
11.45 Lunsj
12.30 Bernt Jacob Oksnes: Journalistens metode
13.30 Pause
13.45 Hilde Diesen i samtale med Hilde Hagerup: Å skrive om en annens liv. Biografi og research
14.30 Oppsummering og avslutning
14.45 Slutt

Om bidragsyterne

Heidi Sævareid har utgitt fire bøker for ungdom, og arbeider etter en metode hvor hun oppsøker og tar del i ukjente miljøer og subkulturer for å kunne skrive om dem. For henne handler research om å kjenne stoffet på kroppen, og nærmest ta del i opplevelsene til hovedpersonen – helt konkret. Hittil har Sævareid oppsøkt karismatiske menigheter (Spranget, 2013), body suspension-miljøet i Oslo (Slipp Hold, 2015), et kampsportmiljø i England (Slagside, 2016) og okkulte miljøer i både Norge og England (Bruddlinjer, 2017). Foredraget Å leve historien vil handle om hvordan hun går frem for å omdanne erfaringene til litteratur, og vise hvordan hun bruker de subkulturelle motivene til å formidle dypereliggende tematikk. Heidi Sævareid jobber som oversetter og kritiker i tillegg til å være forfatter. Hun har en mastergrad i nordisk litteratur fra Universitetet i Oslo, og har tidligere jobbet som forlagsredaktør og lærer. I 2013 mottok hun Kulturdepartementets Debutantpris, og i 2015 ble hun tildelt Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris. Hun tre ganger blitt nominert til Brageprisen, sist med romanen Slagside (2016). Hun har også blitt nominert til Sørlandets Litteraturpris to år på rad.

Tom Egeland er journalist og forfatter, og har skrevet 14 romaner for voksne, 4 barnebøker, 4 ungdomsbøker og en quizbok (sammen med Kurt Aust). Han er oversatt til 24 språk, og har mottatt bl.a. Rivertonprisen 2009 for Lucifers evangelium, ARKs barnebokpris 2013 for Katakombens hemmelighet, Mads Wiel Nygaards legat 2013 for sitt samlede forfatterskap, Sagaprisen 2015 for sine historiske romaner for voksne og unge og Riksmålsforbundets litteraturpris (Riksmålsprisen) 2016 for Djevelmasken. Vi møter Tom Egeland i samtale med Dag Larsen fra Norsk barnebokinstitutt.

Bernt Jakob Oksnes er journalist i Dagbladet, hvor han til daglig skriver lange, dyptpløyende reportasjer og serier. Mest kjent er han kanskje for arbeidene «Den Usynlige», hvor han var den eneste til stede i begravelsen til en ukjent mann i Oslo, og «Gutten i Plastposen», historiene om spedbarnet som ble funnet levende i en plastpose på en kirkegård i Oslo. Oksnes har mottatt Den Store Journalistprisen, European Digital Media Awards, britiske Lovie Awards; hvor han vant publikumsprisen i kategorien Best Writing foran Guardian og BBC, og amerikanske W3 Awards. Oksnes har også utmerkelser i amerikanske Webby Awards, European Press Prize og World Digital Media Awards. Arbeidet hans kom dessuten med på den prestisjetunge lista over «100 Exceptional Works of Journalism» i 2017, publisert av amerikanske The Atlantic, mens Google plukket ut prosjektet hans «The Baby in the Plastic Bag» som ett av de ledende på internett i 2017.
“Å finne den fantastiske historien er topp – men aldri nok i seg selv. Det er måten funnene formidles på og fortelles på som gjør din lange reportasje ekstraordinær», sier Oksnes. Hør ham fortelle om idéarbeid, om research, om fortelling og hans to internasjonalt anerkjente arbeider «Den Usynlige» og «Gutten i Plastposen» i dette foredraget.

Hilde Diesen arbeider på heltid som forfatter og tegner/illustratør/billedkunstner. Hun er bokanmelder i Drammens Tidende, og har atelier på SAF – Strømsø Atelierfelleskap. Diesen har skrevet og illustrert flere bøker, og i 2000 ga hun ut biografien Hanna Winsnes. Dagsverk og nattetanker på Aschehoug forlag. I 2016 kom Revolusjonens datter. Jakten på Elisabeth Sverdrups historie på Cappelen Damm. For tiden arbeider hun med en bok om den døvblinde husmannsdatteren Ragnhild Tollefsdatter Kaata fra slutten av 1800-tallet. Ragnhild Tollefsdatter Kaata lærte å snakke og ble et forbilde for Helen Keller. Boka skal illustreres med fotos og utgis høsten 2019. Diesen sier om arbeidet: «Temaet har gjort meg i overkant opptatt av å SE og HØRE? Hva er et bilde? Kan vi se med hendene? Det forsøker jeg hver dag å finne ut av. Både gjennom ord og tegning.» Vi møter Hilde Diesen i samtale med Hilde Hagerup fra Norsk barnebokinstitutt.

Etikk og litteraturformidling for barn og unge. Åpent seminar torsdag 16. november

Vi inviterer til diskusjon og refleksjon rundt etiske problemstillinger i forbindelse med litteratur og litteraturformidling for barn og unge. Irene Engelstad, Hilde Hagerup, Anne Skaret og Det Stille Teateret belyser spørsmål som: Hva er det litteraturen gjør med leserne? Hva innebærer idealet om at elevene skal medvirke i kunsthendelser og hvordan iscenesettes elevene i ulike leser- og tilskuerroller gjennom DKS?

Kvinnekamp i svensk barnelitteratur

Maria Andersson har i sin artikkel «Framtidens kvinna. Framställningen av kvinnlig rösträtt i två svenska flickböcker» i Barnelitterært Forskningstidsskrift skrevet om ulike holdninger til kvinnelig stemmerett. Andersson studerer hvordan representanter for kvinnebevegelsen blir portrettert i to svenske jentebøker fra 1892 og 1921, nemlig Cecilia Milows "Han eller hon?" og Hedvig Svedenborgs "Hannas dagbok."

I begynnelsen var treet -en økokritisk lesning av Pinocchio

I denne artikkelen i Barnelitterært Forskningstidsskrift foretar Nina Goga en økokritisk lesning av den klassiske Pinocchio-fortellingen, innenfor rammene av forskningsprosjektet «Nature in Children’s Literature» ved Høgskulen på Vestlandet. En sentral diskusjon i dette prosjektet er hvordan verbale og visuelle representasjoner av natur i litteraturen er formende for barn og unges naturoppmerksomhet.

Internasjonal pris til bok om avantgarde i barnelitteraturen

To av våre fagkolleger i det internasjonale, barnelitterære forskningsmiljøet, Elina Druker ved Stockholms universitet, og Bettina Kümmerling-Meibauer ved Universitetet i Tübingen har mottatt pris av The International Research Society for Children’s Literature (IRSCL) for årets beste antologi 2017, for boken "Children’s Literature and the Avant-Garde." NBI gratulerer!

Svenske forskningsstipend

Vår søsterorganisasjon i Sverige, Svenska barnboksinstitutet utlyser to korttidsstipender for forskere bosatt i Sverige. I tillegg informerer de om Solkatten-stipendet, som er åpent for internasjonale søkere.

Når barn blir deltakere – muligheter og utfordringer i scenekunsten

«Den teoretiske diskusjonen av interaktivitet og deltakelse innenfor kunstfeltet er mer aktuell enn noen gang. Tidligere var det en tendens, nå er det overalt. Barn er deltakere, medskapere og utøvere i mange sammenhenger», sier Lisa Nagel, en av prosjektlederne for SceSam-prosjektet, stipendiat ved NBI, og aktuell med boka "Deltakelse og interaktivitet i scenekunst for barn" sammen med Lise Hovik.

Barnelitteraturforskning 2016

Lyst til å vite hva som har skjedd på fag- og forskningsfronten på det barnelitterære feltet i 2016? NBI presenterer hvert år en bibliografi av forskningsbibliotekar i NB, Anne Kristin Lande. Her registreres artikler, temanummer, bøker, masteroppgaver og avhandlinger.
Les mer

Barn og unge som kritikere? Seminar fredag 26.10

Barnebokkritikk vil sette søkelyset på hvordan sosiale medier endrer synet på formidling og kritikk av barne- og ungdomsbøker. Barn og unge har inntatt offentligheten som kritikere og formidlere av litteratur – særlig på sosiale medier. Hvilken betydning har denne forskyvningen av tyngdepunkt fra voksne, skolerte kritikere til unge bloggere for kritikken selv?

Seminaret er for kritikere og andre interesserte, og er et samarbeid mellom Barnebokkritikk, Periskop og Norsk barnebokinstitutt.

Tid: Fredag 26. oktober kl. 10.00-15.00.

Sted: OBS! Arrangementet er flyttet til: Nasjonalbibliotekets store auditorium, Henrik Ibsensgate 110, Solli Plass, Oslo.

Se fullstendig program og påmeldingsinformasjon på barnebokkritikk.no

 

 

 

Etikk og litteraturformidling for barn og unge. Åpent seminar torsdag 16. november

Vi inviterer til diskusjon og refleksjon rundt etiske problemstillinger i forbindelse med litteratur og litteraturformidling for barn og unge. Irene Engelstad, Hilde Hagerup, Anne Skaret og Det Stille Teateret belyser spørsmål som: Hva er det litteraturen gjør med leserne? Hva innebærer idealet om at elevene skal medvirke i kunsthendelser og hvordan iscenesettes elevene i ulike leser- og tilskuerroller gjennom DKS?
Les mer

Få raskere tilgang til den nyeste forskningen – registrer deg hos Barnelitterært forskningstidsskrift

Barnelitterært Forskningstidsskrift (BLFT) er et elektronisk fagfellereferert tidsskrift som publiseres i open access. Siden 2010 har vi publisert 53 forskningsartikler, 24 anmeldelser av faglitteratur og 1 rapport. Lyst på informasjon når det kommer nye artikler? Nye og gamle følgere kan registrere seg hos forlaget vårt Taylor&Francis.
Les mer

Kvinnekamp i svensk barnelitteratur

Maria Andersson har i sin artikkel «Framtidens kvinna. Framställningen av kvinnlig rösträtt i två svenska flickböcker» i Barnelitterært Forskningstidsskrift skrevet om ulike holdninger til kvinnelig stemmerett. Andersson studerer hvordan representanter for kvinnebevegelsen blir portrettert i to svenske jentebøker fra 1892 og 1921, nemlig Cecilia Milows "Han eller hon?" og Hedvig Svedenborgs "Hannas dagbok."
Les mer

I begynnelsen var treet -en økokritisk lesning av Pinocchio

I denne artikkelen i Barnelitterært Forskningstidsskrift foretar Nina Goga en økokritisk lesning av den klassiske Pinocchio-fortellingen, innenfor rammene av forskningsprosjektet «Nature in Children’s Literature» ved Høgskulen på Vestlandet. En sentral diskusjon i dette prosjektet er hvordan verbale og visuelle representasjoner av natur i litteraturen er formende for barn og unges naturoppmerksomhet.
Les mer

Internasjonal pris til bok om avantgarde i barnelitteraturen

To av våre fagkolleger i det internasjonale, barnelitterære forskningsmiljøet, Elina Druker ved Stockholms universitet, og Bettina Kümmerling-Meibauer ved Universitetet i Tübingen har mottatt pris av The International Research Society for Children’s Literature (IRSCL) for årets beste antologi 2017, for boken "Children’s Literature and the Avant-Garde." NBI gratulerer!
Les mer

Ledig stipendiatstilling innenfor barnelyrikk/lyrikkformidling for barn og ungdom

Ved Høgskolen i Innlandet, Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap i Hamar, utlyses en midlertidig 100 % rekrutteringsstilling som doktorgradsstipendiat innenfor barnelyrikk/lyrikkformidling for barn og ungdom. Søknadsfrist er 1.9 2017.
Les mer

Svenske forskningsstipend

Vår søsterorganisasjon i Sverige, Svenska barnboksinstitutet utlyser to korttidsstipender for forskere bosatt i Sverige. I tillegg informerer de om Solkatten-stipendet, som er åpent for internasjonale søkere.
Les mer

Å formidle det ubeskrivelige – om krig og Holocaust som kunst for barn og unge

30. mars arrangerte NBI et seminar der en forsker, en forfatter, en professor og en stipendiat i visuell kommunikasjon viste hvordan Holocaust-tematikken kan formidles i kunstneriske uttrykk til barn og unge, og vi diskuterte hva det innebærer å være både kunstner og forsker samtidig.
Les mer

Når barn blir deltakere – muligheter og utfordringer i scenekunsten

«Den teoretiske diskusjonen av interaktivitet og deltakelse innenfor kunstfeltet er mer aktuell enn noen gang. Tidligere var det en tendens, nå er det overalt. Barn er deltakere, medskapere og utøvere i mange sammenhenger», sier Lisa Nagel, en av prosjektlederne for SceSam-prosjektet, stipendiat ved NBI, og aktuell med boka "Deltakelse og interaktivitet i scenekunst for barn" sammen med Lise Hovik.
Les mer

Barnelitteraturforskning 2016

Lyst til å vite hva som har skjedd på fag- og forskningsfronten på det barnelitterære feltet i 2016? NBI presenterer hvert år en bibliografi av forskningsbibliotekar i NB, Anne Kristin Lande. Her registreres artikler, temanummer, bøker, masteroppgaver og avhandlinger.
Les mer
Les mer

Seminar: Lettlest litteratur. Hva er lettlest?

Illustrasjonsfoto: Unsplash
Illustrasjonsfoto: Unsplash

Leser søker bok, Cappelen Damm, Samlaget og Norsk barnebokinstitutt inviterer til fagseminar om lettlest litteratur på Nasjonalbiblioteket torsdag 18. oktober kl 10.00–16.00. Seminaret er fulltegnet.

Ulike former for lettlest litteratur har vært en del av den norske bokbransjen i mange år. Vi har invitert en rekke forfattere, illustratører, forlagsfolk, forskere og andre til å belyse temaet lettlest fra flere ulike vinkler:

Hvorfor trenger barn og unge lettlest-litteratur i dag? Hvilke målgrupper trenger lettlest-tekster, og hva gjør at en tekst blir lettlest? Hvilken rolle spiller illustrasjonene, og hva slags medier opptrer lettlest-tekstene i?

Både bokbransjen og samfunnet endrer seg, og med det også behovet og vilkårene for lettleste tekster. Hvordan bør lettlest-sjangrene og kvalitetskriteriene defineres nå? Hva slags fremtid har disse tekstene?

Program

09.30 Kaffe, te og lett servering
10.00 Velkommen ved Norsk barnebokinstitutts direktør Kristin Ørjasæter
10.05 En lettbeint skriveprosess? Forfatter Lars Mæhle i samtale med Dag Larsen, forfatter og undervisningsleder ved Norsk barnebokinstitutt.
10.25 Hva tenker Kulturrådet om lettlest-tekster? ved Arne Vestbø, leder for Kulturrådets seksjon for litteratur, kulturvern og allmenne kulturformål.
10.45 Lettlestboka – historie og utviklingstrekk ved Sofie Arneberg og Anne Kristin Lande, forskningsbibliotekarer ved Nasjonalbiblioteket.
11.30 Alle (eller ikkje heilt alle då) skissene som du ikkje får sett før det vert bok ved Anna Folkestad, forfatter og illustratør.
11.45 Lunsj
12.30 Å få tilgang til tekst når norsk er andrespråket ved Olaug Strand, Ph.d.-stipendiat ved Lesesenteret, Universitetet i Stavanger.
13.00 Å overføre det lettleste til andre språk – hvorfor er det viktig? Oversetterne av Ryddetid av Camilla Kuhn til arabisk og somali, Sherin A. Wahab og Safia Abdi Haase i samtale med redaktør og leseløveansvarlig Cecilie Kirkaune Bodahl i Cappelen Damm.
13.25 Hvordan lage gode bøker for barn og unge med lesevansker? Råd til skrive- og illustrasjonsprosessen ved Hanna Bovim Bugge, rådgiver i Leser søker bok.
13.55 Kaffe, te og lett servering
14.15 Monsterhybrid – tekst møter tegneserie ved Aleksander Kirkwood Brown, forfatter, og Andreas Iversen, illustratør og serietegner.
14.35 Sjanger- og kvalitetsdefinisjoner ved Kristin Ørjasæter, direktør Norsk barnebokinstitutt.
15.05 Hva skal vi med lettlest-tekster i fremtiden? Panelsamtale med:

  • Mari Hopland, biblioteksjef på Hamarøy bibliotek, og leder for NBF Skole
    (Norsk bibliotekforenings spesialgruppe for skole)
  • Ida Jackson, forfatter
  • Ragnfrid Trohaug, forlagssjef for Barn og Ungdom, Cappelen Damm
  • Arne Vestbø, leder for Kulturrådets seksjon for litteratur, kulturvern og allmenne kulturformål

Ordstyrer: Øystein Espe Bae, formidlingsrådgiver, Norsk barnebokinstitutt

15.55 Oppsummering ved Kristin Ørjasæter, direktør Norsk barnebokinstitutt
16.00 Slutt

Praktisk informasjon

Tid: Torsdag 18. oktober kl. 10.00 –16.00
Sted: Nasjonalbibliotekets auditorium, Henrik Ibsens gate 110, Solli plass, Oslo

Seminaret strømmes på Nasjonalbibliotekets nettsider

Påmelding: Seminaret er nå fulltegnet

Om bidragsyterne

Sofie Arneberg er bibliotekar og cand. philol i allmenn litteraturvitenskap (UiB). Hun jobber som forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket.

Øystein Espe Bae er formidlingsrådgiver ved Norsk barnebokinstitutt, og jobber til daglig med instituttets nettstudium i samtidslitteratur for barn og unge.

Cecilie Kirkaune Bodahl er redaktør og leseløveansvarlig i Cappelen Damm Barn og Ungdom.

Aleksander Kirkwood Brown lever av å skrive tegneserier, bøker og manus for film og TV. Han skriver bokseriene Mørkets Utvalgte og Edward Rubikons Mysterier. Ellers har han bl. a. skrevet for tegneserien Donald Duck, TV-programmet Nytt på nytt, samt manus til filmene Askeladden – I Dovregubbens Hall og Askeladden – I Soria Moria Slott (på kino 2019).
Andreas Iversen er illustratør og serietegner. Han lager blant annet bokserien Edward Rubikons Mysterier sammen med Aleksander Kirkwood Brown, den daglige  stripeserien Nobelkomiteen sammen med Anders Bortne, og En Moderne Mann, som går i Lunch-bladet. I 2014 vant han Dagbladets tegneseriekonkurranse.

Hanna Bovim Bugge er rådgiver i Leser søker bok og arbeider med å utvikle bøker i samarbeid med forfattere, illustratører og forleggere.

Anna Folkestad er ein forfattar og illustratør som jobbar og bur på Stord. Ho tek lesestart-bøker på ramme alvor, men vil gjerne lage morosame bøker. Anna er relativt introvert sånn eigentleg, men vert til tider ekstrovert om det er noko som engasjerer. Ho har laga 4 bøker på nivå 1 og 2 i Leseland-serien til Samlaget.

Safia Abdi Haase er utdannet sykepleier, og har en mastergrad i International Welfare and Healt Policy ved Høgskolen i Oslo. Hun har vært med i utformingen av Regjeringens ”Handlingsplan mot kjønnslemlestelse” (FGM), og er også med i et nasjonalt utvalg (KIM) som arbeider med strategier for å bekjempe rasisme og fremme aksept og forståelse mellom kulturer.

Mari Hopland er biblioteksjef på Hamarøy bibliotek, et kombinasjonsbibliotek med grunnskole og videregående skole, i tillegg til at hun leder NBF Skole (Norsk bibliotekforenings spesialgruppe for skole)

Ida Jackson har skrevet mange bøker for barn og voksne, deriblant lettlestserien om Lena og bildebokserien om Brillebjørn. Hun ble nominert til Brageprisen og KUD-prisen for ungdomsromanen Danielle. Hennes siste bok er Lena og Anne-Marthe (2018).

Anne Kristin Lande er forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket, og tidligere bibliotekleder ved Norsk barnebokinstitutt. Hun lager den årlige bibliografien «Barnelitteraturforskning. Bibliografi over norsk fag- og forskningslitteratur om barnelitteratur».

Dag Larsen

Dag Larsen er utdanningsleder ved Norsk barnebokinstitutt.

Lars Mæhle (f. 1971 på Sunndalsøra) er forfatter av en rekke bøker for barn, ungdom og voksne. Han har skrevet flere lettlestbøker, blant annet serien om Østfolds dårligste fotballag for 9-åringer, Knoterud FK. For tiden er han aktuell med serien Mysteriene i Kråkeslottet barnehage, og i år utkom også Død eller levande, en lettlest grøsser for ungdom.

Olaug Strand er Ph.d.-stipendiat ved Lesesenteret, Universitetet i Stavanger. Hennes forskning omhandler kompleksiteten som ligger i rapporteringer og undersøkinger av flerspråklige barns leseferdigheter. Fagkompetansen er knyttet til nordisk språk, norsk som andrespråk og historie. Olaug har undervist flerspråklige barn og unge og bidratt inn i flere læreverk for denne målgruppen.

Ragnfrid Trohaug har vært i forlagsbransjen siden 2000, de første åra som forfatter, deretter som seniorredaktør for barnelitteratur i Det Norske Samlaget. I fjor begynte hun som redaksjonssjef for norsk BU-litteratur i Cappelen Damm, og 1.09.18 gikk hun over i stillingen som forlagssjef for barne- og ungdomsavdelinga samme sted.

Arne Vestbø

Arne Vestbø er seksjonsleder for litteratur, kulturvern og allmenne kulturformål i Kulturrådet, der han har jobbet siden 2007. Han er utdannet cand.philol. i medievitenskap fra Universitetet i Oslo og MA i Holocaust studies fra Royal Holloway, University of London. Vestbø har også et virke som sakprosaforfatter.

Sherin A. Wahab er statstviter og har arbeidserfaring innenfor kommunikasjon og kultur. Har jobbet som oversetter av norsk litteratur i 10 år og har oversatt blant annet Ibsen, Hamsun og Fosse. Sherin A. Wahab er opprinnelig fra Egypt, og er opptatt av å presentere norsk litteratur til den arabiske verden.

Kristin Ørjasæter

Kristin Ørjasæter er direktør for Norsk barnebokinstitutt.

Etikk og litteraturformidling for barn og unge. Åpent seminar torsdag 16. november

Vi inviterer til diskusjon og refleksjon rundt etiske problemstillinger i forbindelse med litteratur og litteraturformidling for barn og unge. Irene Engelstad, Hilde Hagerup, Anne Skaret og Det Stille Teateret belyser spørsmål som: Hva er det litteraturen gjør med leserne? Hva innebærer idealet om at elevene skal medvirke i kunsthendelser og hvordan iscenesettes elevene i ulike leser- og tilskuerroller gjennom DKS?
Les mer

Få raskere tilgang til den nyeste forskningen – registrer deg hos Barnelitterært forskningstidsskrift

Barnelitterært Forskningstidsskrift (BLFT) er et elektronisk fagfellereferert tidsskrift som publiseres i open access. Siden 2010 har vi publisert 53 forskningsartikler, 24 anmeldelser av faglitteratur og 1 rapport. Lyst på informasjon når det kommer nye artikler? Nye og gamle følgere kan registrere seg hos forlaget vårt Taylor&Francis.
Les mer

Kvinnekamp i svensk barnelitteratur

Maria Andersson har i sin artikkel «Framtidens kvinna. Framställningen av kvinnlig rösträtt i två svenska flickböcker» i Barnelitterært Forskningstidsskrift skrevet om ulike holdninger til kvinnelig stemmerett. Andersson studerer hvordan representanter for kvinnebevegelsen blir portrettert i to svenske jentebøker fra 1892 og 1921, nemlig Cecilia Milows "Han eller hon?" og Hedvig Svedenborgs "Hannas dagbok."
Les mer

I begynnelsen var treet -en økokritisk lesning av Pinocchio

I denne artikkelen i Barnelitterært Forskningstidsskrift foretar Nina Goga en økokritisk lesning av den klassiske Pinocchio-fortellingen, innenfor rammene av forskningsprosjektet «Nature in Children’s Literature» ved Høgskulen på Vestlandet. En sentral diskusjon i dette prosjektet er hvordan verbale og visuelle representasjoner av natur i litteraturen er formende for barn og unges naturoppmerksomhet.
Les mer

Internasjonal pris til bok om avantgarde i barnelitteraturen

To av våre fagkolleger i det internasjonale, barnelitterære forskningsmiljøet, Elina Druker ved Stockholms universitet, og Bettina Kümmerling-Meibauer ved Universitetet i Tübingen har mottatt pris av The International Research Society for Children’s Literature (IRSCL) for årets beste antologi 2017, for boken "Children’s Literature and the Avant-Garde." NBI gratulerer!
Les mer

Ledig stipendiatstilling innenfor barnelyrikk/lyrikkformidling for barn og ungdom

Ved Høgskolen i Innlandet, Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap i Hamar, utlyses en midlertidig 100 % rekrutteringsstilling som doktorgradsstipendiat innenfor barnelyrikk/lyrikkformidling for barn og ungdom. Søknadsfrist er 1.9 2017.
Les mer

Svenske forskningsstipend

Vår søsterorganisasjon i Sverige, Svenska barnboksinstitutet utlyser to korttidsstipender for forskere bosatt i Sverige. I tillegg informerer de om Solkatten-stipendet, som er åpent for internasjonale søkere.
Les mer

Å formidle det ubeskrivelige – om krig og Holocaust som kunst for barn og unge

30. mars arrangerte NBI et seminar der en forsker, en forfatter, en professor og en stipendiat i visuell kommunikasjon viste hvordan Holocaust-tematikken kan formidles i kunstneriske uttrykk til barn og unge, og vi diskuterte hva det innebærer å være både kunstner og forsker samtidig.
Les mer

Når barn blir deltakere – muligheter og utfordringer i scenekunsten

«Den teoretiske diskusjonen av interaktivitet og deltakelse innenfor kunstfeltet er mer aktuell enn noen gang. Tidligere var det en tendens, nå er det overalt. Barn er deltakere, medskapere og utøvere i mange sammenhenger», sier Lisa Nagel, en av prosjektlederne for SceSam-prosjektet, stipendiat ved NBI, og aktuell med boka "Deltakelse og interaktivitet i scenekunst for barn" sammen med Lise Hovik.
Les mer

Barnelitteraturforskning 2016

Lyst til å vite hva som har skjedd på fag- og forskningsfronten på det barnelitterære feltet i 2016? NBI presenterer hvert år en bibliografi av forskningsbibliotekar i NB, Anne Kristin Lande. Her registreres artikler, temanummer, bøker, masteroppgaver og avhandlinger.
Les mer
Les mer

Russisk blikk på nordisk barnelitteratur

Denne uken arrangeres det en forskningskonferanse i St. Petersburg om nordisk barnelitteratur og leseerfaringer. Konferansen er en del av prosjektet “Children’s Reading Culture today – Needs and Challenges. Nordic-Russian Examples and Best Practices” – og instituttets direktør Kristin Ørjasæter vil delta med innlegg sammen med en rekke andre forskere fra de nordiske landene, samt tegneserieskaperne Anders Kvammen og Anja Øverby.

Ansvarlig for konferansen er det finske instituttet i St. Petersburg, i samarbeid med en rekke russiske fag- og forskningsinstitutsjoner, de norske og svenske generalkonsulatene i St. Petersburg, samt det danske kulturinstituttet.

Her kan du lese mer om arrangementet:
«Nordic Children’s literature in Russia: reading experience»

Her kan du lese mer om prosjektet som igangsettes av det finske instituttet med støtte fra Nordisk Ministerråd.
“Children’s Reading Culture today – Needs and Challenges. Nordic-Russian Examples and Best Practices”


Program

28th of September

Institute of Russian Literature (the Pushkin House)
(working languages: Russian, English)

10.00 -10.30

Registration of participants

10.30-11.00

Opening ceremony of the Colloquium

 

Section 1.

11.00 -11.30

Anne-Marie Korling (Sweden) Literature’s content as a key to reading promotion

11.30-12.00

Nina Christensen (Aarhus, Denmark) Deadserious. Addressing reflective child readers in contemporary Danish children’s literature

12.00-12.30

Kristin Ørjasæter (Norwegian) The structure of involvement. How Norwegian children’s literature engages the reader in the narration

12.30-13.00

Discussion

13.00-14.00

Lunch

 

Section 2

14.00-14.30

Kaisa Laaksonen (Tampere, Finland) Reflection of social issues in Finnish literature for children and young adults

14.30-15.00

Maria Schurova (Saint Petersburg, Russia) Modern Swedish literature for children in Russia: Reading experience and realization of reading habits

15.00-15.30

Jaanika Palm (Estonia) Observations on translations of Nordic children’s literature into Estonian 1991–2017

15.30-16.00

Discussion

16.00-16.30

Coffee break

 

Section 3

16.30-17.00

Ljudmila Stepanova (Saint Petersburg, Russia) In the search of yourself?! How and why Russian children prefer Nordic children’s literature?

17.00-17.30

Susanne Cornelia Ylönen (Jyväskylä, Finland) Cultural literacy education through wordless picture books (introducing the «Dialogue and Argumentation for cultural Literacy Learning in Schools» (DIALLS) project)

17.30-18.00

Discussion

 

29th of September
Institute of Russian Literature (the Pushkin House)
(working languages: Russian, English)

Section 4

10.00-10.30

Tatyana Danilyants (Moscow, Russia) The world of mother in the eyes of a child in poetical universe by Odveig Klyve (1954, Norway).

10.30-11.00

Natalya Safonova (Bryansk, Russia) ”The grandmother of all Norwegian children” (creative work of A. K Vestilin)

11.00-11.30

Mariya Gracheva (Saint Petersburg, Russia) Tage Danielsson: The magical narrative in modern culture

11.30-12.00

Discussion

12.00-12.30

Coffee break

 

Section 5

12.30-13.00

Inna Sergienko (Saint Petersburg, Russia) H. K. Andersen in eyes of Soviet and Post-Soviet critics: 1950-2010.

13.00-13.30

Tatyana Pilipovets (Tartu, Estonia) Modern readers’ interpretations of H. K. Andersen’s fairytales

13.30 -14.00

Sergei Troitsky (Saint Petersburg, Russia) Winter in creative work of Tove Jansson

14.00-14.30

Discussion

 

14.30-15.30

Lunch

 

15.30-18.00

Workshop: Nordic Children’s Literature as an Object of Literary and Culturological Reflection

 

Open lectures of modern Nordic children’s literature will be held 29th of September (Saturday) at The Finnish Institute in St.Petersburg 12.00-16.00. 

 

ORGANIZING COMMITTEE:

Valentin Golovin (Institute of Russian Literature of the Russian Academy of Sciences),

PhD, Prof.; Agatha Kuznetsova (St. Petersburg State University

Elena Perova (Finnish Institute in St.Petersburg) (chairman of the comittee);

Maria Nadyarknyh (A.M. Gorky Institute of World Literature of the Russian Academy of Sciences)

Inna Sergienko (Institute of Russian Literature of the Russian Academy of Sciences

Sergey Troitskiy (St. Petersburg State University)

Irina Uglanova (St. Petersburg State University)

 

Etikk og litteraturformidling for barn og unge. Åpent seminar torsdag 16. november

Vi inviterer til diskusjon og refleksjon rundt etiske problemstillinger i forbindelse med litteratur og litteraturformidling for barn og unge. Irene Engelstad, Hilde Hagerup, Anne Skaret og Det Stille Teateret belyser spørsmål som: Hva er det litteraturen gjør med leserne? Hva innebærer idealet om at elevene skal medvirke i kunsthendelser og hvordan iscenesettes elevene i ulike leser- og tilskuerroller gjennom DKS?
Les mer

Få raskere tilgang til den nyeste forskningen – registrer deg hos Barnelitterært forskningstidsskrift

Barnelitterært Forskningstidsskrift (BLFT) er et elektronisk fagfellereferert tidsskrift som publiseres i open access. Siden 2010 har vi publisert 53 forskningsartikler, 24 anmeldelser av faglitteratur og 1 rapport. Lyst på informasjon når det kommer nye artikler? Nye og gamle følgere kan registrere seg hos forlaget vårt Taylor&Francis.
Les mer

Kvinnekamp i svensk barnelitteratur

Maria Andersson har i sin artikkel «Framtidens kvinna. Framställningen av kvinnlig rösträtt i två svenska flickböcker» i Barnelitterært Forskningstidsskrift skrevet om ulike holdninger til kvinnelig stemmerett. Andersson studerer hvordan representanter for kvinnebevegelsen blir portrettert i to svenske jentebøker fra 1892 og 1921, nemlig Cecilia Milows "Han eller hon?" og Hedvig Svedenborgs "Hannas dagbok."
Les mer

I begynnelsen var treet -en økokritisk lesning av Pinocchio

I denne artikkelen i Barnelitterært Forskningstidsskrift foretar Nina Goga en økokritisk lesning av den klassiske Pinocchio-fortellingen, innenfor rammene av forskningsprosjektet «Nature in Children’s Literature» ved Høgskulen på Vestlandet. En sentral diskusjon i dette prosjektet er hvordan verbale og visuelle representasjoner av natur i litteraturen er formende for barn og unges naturoppmerksomhet.
Les mer

Internasjonal pris til bok om avantgarde i barnelitteraturen

To av våre fagkolleger i det internasjonale, barnelitterære forskningsmiljøet, Elina Druker ved Stockholms universitet, og Bettina Kümmerling-Meibauer ved Universitetet i Tübingen har mottatt pris av The International Research Society for Children’s Literature (IRSCL) for årets beste antologi 2017, for boken "Children’s Literature and the Avant-Garde." NBI gratulerer!
Les mer

Ledig stipendiatstilling innenfor barnelyrikk/lyrikkformidling for barn og ungdom

Ved Høgskolen i Innlandet, Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap i Hamar, utlyses en midlertidig 100 % rekrutteringsstilling som doktorgradsstipendiat innenfor barnelyrikk/lyrikkformidling for barn og ungdom. Søknadsfrist er 1.9 2017.
Les mer

Svenske forskningsstipend

Vår søsterorganisasjon i Sverige, Svenska barnboksinstitutet utlyser to korttidsstipender for forskere bosatt i Sverige. I tillegg informerer de om Solkatten-stipendet, som er åpent for internasjonale søkere.
Les mer

Å formidle det ubeskrivelige – om krig og Holocaust som kunst for barn og unge

30. mars arrangerte NBI et seminar der en forsker, en forfatter, en professor og en stipendiat i visuell kommunikasjon viste hvordan Holocaust-tematikken kan formidles i kunstneriske uttrykk til barn og unge, og vi diskuterte hva det innebærer å være både kunstner og forsker samtidig.
Les mer

Når barn blir deltakere – muligheter og utfordringer i scenekunsten

«Den teoretiske diskusjonen av interaktivitet og deltakelse innenfor kunstfeltet er mer aktuell enn noen gang. Tidligere var det en tendens, nå er det overalt. Barn er deltakere, medskapere og utøvere i mange sammenhenger», sier Lisa Nagel, en av prosjektlederne for SceSam-prosjektet, stipendiat ved NBI, og aktuell med boka "Deltakelse og interaktivitet i scenekunst for barn" sammen med Lise Hovik.
Les mer

Barnelitteraturforskning 2016

Lyst til å vite hva som har skjedd på fag- og forskningsfronten på det barnelitterære feltet i 2016? NBI presenterer hvert år en bibliografi av forskningsbibliotekar i NB, Anne Kristin Lande. Her registreres artikler, temanummer, bøker, masteroppgaver og avhandlinger.
Les mer
Les mer

Prosjektstøtteordning for deltakelse i litteraturprogrammet for Frankfurt 2019

I 2019 er Norge gjesteland ved Bokmessen i Frankfurt. Gjestelandsstatusen har Norge i hele 2019, og det å være gjesteland innebærer et omfattende litteraturprogram og et kulturelt rammeprogram. Nå er det mulig å søke prosjektstøtte skriver NORLA i en utlysning.

Denne prosjektstøtteordningen gjelder for profesjonelle norske forfattere, foredragsholdere eller aktører som ønsker å bidra til litteraturprogrammet under Frankfurtsatsningen 2019. NORLA er allerede i dialog med norske og tyske forlag, men ønsker herved å nå frem til øvrige aktører som de hittil ikke har vært i kontakt med.

En forutsetning er at prosjektet har forankring til en tysk samarbeidspartner og at tiltaket finner sted i Tyskland i 2019.
Søknadsfristen er 1. november.

Les mer om Prosjektstøtte til deltakelse i litteraturprogrammet for Norge som gjesteland ved Bokmessen i Frankfurt 2019 på NORLAs sider.

Les mer om NORLAs pressekonferanse når Norge blir offisielt gjesteland under årets bokmesse.

Etikk og litteraturformidling for barn og unge. Åpent seminar torsdag 16. november

Vi inviterer til diskusjon og refleksjon rundt etiske problemstillinger i forbindelse med litteratur og litteraturformidling for barn og unge. Irene Engelstad, Hilde Hagerup, Anne Skaret og Det Stille Teateret belyser spørsmål som: Hva er det litteraturen gjør med leserne? Hva innebærer idealet om at elevene skal medvirke i kunsthendelser og hvordan iscenesettes elevene i ulike leser- og tilskuerroller gjennom DKS?
Les mer

Få raskere tilgang til den nyeste forskningen – registrer deg hos Barnelitterært forskningstidsskrift

Barnelitterært Forskningstidsskrift (BLFT) er et elektronisk fagfellereferert tidsskrift som publiseres i open access. Siden 2010 har vi publisert 53 forskningsartikler, 24 anmeldelser av faglitteratur og 1 rapport. Lyst på informasjon når det kommer nye artikler? Nye og gamle følgere kan registrere seg hos forlaget vårt Taylor&Francis.
Les mer

Kvinnekamp i svensk barnelitteratur

Maria Andersson har i sin artikkel «Framtidens kvinna. Framställningen av kvinnlig rösträtt i två svenska flickböcker» i Barnelitterært Forskningstidsskrift skrevet om ulike holdninger til kvinnelig stemmerett. Andersson studerer hvordan representanter for kvinnebevegelsen blir portrettert i to svenske jentebøker fra 1892 og 1921, nemlig Cecilia Milows "Han eller hon?" og Hedvig Svedenborgs "Hannas dagbok."
Les mer

I begynnelsen var treet -en økokritisk lesning av Pinocchio

I denne artikkelen i Barnelitterært Forskningstidsskrift foretar Nina Goga en økokritisk lesning av den klassiske Pinocchio-fortellingen, innenfor rammene av forskningsprosjektet «Nature in Children’s Literature» ved Høgskulen på Vestlandet. En sentral diskusjon i dette prosjektet er hvordan verbale og visuelle representasjoner av natur i litteraturen er formende for barn og unges naturoppmerksomhet.
Les mer

Internasjonal pris til bok om avantgarde i barnelitteraturen

To av våre fagkolleger i det internasjonale, barnelitterære forskningsmiljøet, Elina Druker ved Stockholms universitet, og Bettina Kümmerling-Meibauer ved Universitetet i Tübingen har mottatt pris av The International Research Society for Children’s Literature (IRSCL) for årets beste antologi 2017, for boken "Children’s Literature and the Avant-Garde." NBI gratulerer!
Les mer

Ledig stipendiatstilling innenfor barnelyrikk/lyrikkformidling for barn og ungdom

Ved Høgskolen i Innlandet, Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap i Hamar, utlyses en midlertidig 100 % rekrutteringsstilling som doktorgradsstipendiat innenfor barnelyrikk/lyrikkformidling for barn og ungdom. Søknadsfrist er 1.9 2017.
Les mer

Svenske forskningsstipend

Vår søsterorganisasjon i Sverige, Svenska barnboksinstitutet utlyser to korttidsstipender for forskere bosatt i Sverige. I tillegg informerer de om Solkatten-stipendet, som er åpent for internasjonale søkere.
Les mer

Å formidle det ubeskrivelige – om krig og Holocaust som kunst for barn og unge

30. mars arrangerte NBI et seminar der en forsker, en forfatter, en professor og en stipendiat i visuell kommunikasjon viste hvordan Holocaust-tematikken kan formidles i kunstneriske uttrykk til barn og unge, og vi diskuterte hva det innebærer å være både kunstner og forsker samtidig.
Les mer

Når barn blir deltakere – muligheter og utfordringer i scenekunsten

«Den teoretiske diskusjonen av interaktivitet og deltakelse innenfor kunstfeltet er mer aktuell enn noen gang. Tidligere var det en tendens, nå er det overalt. Barn er deltakere, medskapere og utøvere i mange sammenhenger», sier Lisa Nagel, en av prosjektlederne for SceSam-prosjektet, stipendiat ved NBI, og aktuell med boka "Deltakelse og interaktivitet i scenekunst for barn" sammen med Lise Hovik.
Les mer

Barnelitteraturforskning 2016

Lyst til å vite hva som har skjedd på fag- og forskningsfronten på det barnelitterære feltet i 2016? NBI presenterer hvert år en bibliografi av forskningsbibliotekar i NB, Anne Kristin Lande. Her registreres artikler, temanummer, bøker, masteroppgaver og avhandlinger.
Les mer
Les mer

Barnebibler i barnelitteraturen

I forbindelse med forskningsdagene til Universitetet i Oslo, som i år hadde oppvekst som tema, avholdt Teologisk fakultet den 20. september en samtale på Litteraturhuset i Oslo om barn og Bibelen. Postdoktor Ole Jakob Løland innledet med å snakke om at det sies at Bibelen er avgjørende for å forstå vår kulturarv. Men er Bibelen egentlig noe for barn? Kan barn ta skade av fortellingene om vold, drap og naturkatastrofer, eller forstå helbredelser og undere med vår tids naturvitenskapelige verdensbilde?

Utsnitt av maleriet «Ofringen av Isak» av Caravaggio. Kilde: Wikimedia Commons.
Utsnitt av maleriet «Ofringen av Isak» av Caravaggio. Kilde: Wikimedia Commons.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Se fullstendig program

Tre av paneldeltakerne, førsteamanuensis Elisabeth Tveito Johnsen, stipendiat Ellen Aasland Reinertsen og student Christine Joesphine Andreassen, alle fra Teologisk fakultet, snakket om bruken av bibelen i trosopplæringen av barn, mens førsteamanuensis Birgitte Lerheim, Teologisk fakultet og Kristin Gunleiksrud Raaum, generalsekretær i Norske kirkeakademier og leder av Kirkerådet i Den norske kirke, samt Kristin Ørjasæter, direktør for Norsk barnebokinstitutt, snakket om barnebibler.

Nedenfor kan du lese Kristin Ørjasæters innlegg fra seminaret:

Kristin Ørjasæter
Kristin Ørjasæter. Foto: NBI

Barnebibler i barnelitteraturen

«Jeg har tre poenger. 1: Barnebibler har en tydelig plass i barnelitteraturen. 2: De beste barnebiblene er ikke barnelitterære. 3: De fleste barnebibler er dårlig barnelitteratur.

Hvert år blir det gitt ut ca 1100 nye barne- og ungdomsbøker, inkl 25% gjenutgivelser. Ca 60 % er oversettelser, nærmere 70% av oversettelsene er fra engelsk. Ca. 50 % av utgivelsene er tekstbøker med og uten illustrasjoner. Ca. 30% er bildebøker og ca. 20% er faglitteratur. Faglitteraturen er nesten alltid illustrert, ofte gis den ut i et bildebokformat. De religiøse bøkene bidrar også til inntrykket av at barnelitteraturen er visuell, mye er formet som tegneserier eller bildebøker.

I senere år er oversettelser til nynorsk generelt godt kraftig ned, det gis for eksempel nesten ikke ut fagbøker for barn og unge på nynorsk. Unntaket er de religiøse bøkene. Mange av dem gis ut både på bokmål og nynorsk.

Det kommer ut noen-og-førti religiøse bøker for barn og unge hvert år. 75% av disse er oversettelser, hovedsakelig fra engelsk. Jeg har ikke detaljerte tall for alle år, men for 2015. Da ble det gitt ut 42 religiøse bøker for barn og unge. Det er snakk om ‘hele’ barnebibler, utgitt enten som illustrerte tekstbøker eller tegnserieromaner, eller enkeltfortellinger utgitt som bildebøker. I tillegg kommer en kristen bønnebok, en konfirmasjonsbok, to adventsbøker og flere aktivitetsbøker. Ved å kikke igjennom hyllene på barnebokinstituttet vil jeg påstå at dette er representativt for de religiøse utgivelsene. Det eneste som er uvanlig i 2015-utgivelsene er at 6 av bøkene har et muslimsk innhold. Det vanlige er at alle utgivelsene er kristne.

Barnelitteratur er kjennetegnet av en autonom hovedperson, et performativt barneperspektiv og mediespesifikke virkemidler. Alle hovedpersoner er autonome, det har minst to årsaker, den ene kan vi spore tilbake til 1700-tallets brytning mellom et kristent og et sekulært verdenssyn. Litteraturen fikk i oppdrag å inspirere individet til å opptre autonomt. Den andre årsaken er at det nettopp derfor ble utviklet en personorientert litteratur. Hovedpersonen må være handlekraftig og stå alene og for å fremstå som en tydelig karakter. At det ikke er troverdig med autonome karakterer som framstilles som barn eller dyr eller kosedyr ble først løst ved overgangen til 1900-tallet, da barneperspektivet ble utviklet.

Barnelitteratur har en ‘voksen’ fortellerstemme, med evne til å være klar og tydelig, kombinert med et barns perspektiv. Dette barneperspektivet i barnelitteraturen får leseren til å se det litterære universet som et barn, selv om leseren skulle være voksen. All litteratur fungerer slik at leseren gir liv til fremstillingen under leseprosessen. Barneperspektivet bidrar til at universet får liv nettopp fra barneleseren. Barneperspektivets funksjon er å skape en bro mellom den voksne forfatteren og barnet som leser og skaper gjenkjennelse og identifikasjon hos barneleseren, og med-diktning på like fot, i motsetning til en ovenfra-og-ned-holdning. Dette er det grunnleggende grepet som gjør at barnelitteraturen ikke er redd for å presentere vanskelige temaer, men snarere betrakter dem som sentrale.

Barn realiserer fortellingen med utgangspunkt i sin egen erfaring. Derfor vil ikke det som er vanskelig å håndtere overskride deres egen fantasi basert på eget erfaringsgrunnlag. Disse egenskapene preger all barnelitteratur. Også faglitteraturen. Det stoffet som skal formidles personifiseres, eksemplifiseres med enkeltindivider, de kan være dyreunger eller voksne, men de blir fremstilt i situasjoner som barn kan gjenkjenne, på en måte som inviterer leseren til å ta til seg budskapet og akseptere det faglige premisset.

Kvalitetskriteriene i barnelitteraturen er knyttet til fremstillingen av den autonome hovedpersonen, det performative barneperspektivet og hvorvidt de mediespesifikke virkemidlene blir benyttet til å understøtter leserens medskaping. Tekstboka er avhengig av språklige kvaliteter, det vi gjør med ord er å fylle dem med mening, men ord blir ikke litterære uten videre. Bildeboka er avhengig av språklige og visuelle kvaliteter samt samspillet dem imellom. Hvert oppslag utgjør en semantisk enhet. Tegneserien forteller gjennom bildesekvenser, det fordrer en særegen, oppsplittende estetikk, mens altså leseren forventes å sette bitene sammen igjen.

 

 

 

 

 

 

 

Problemet med barnebiblene er ikke at fortellingene inneholder vold, drap og naturkatastrofer, men at de plasseres i medier som de ikke utnytter ordentlig. Den uoffisielle versjonen av Det nye testamentet for dem som digger Minecraft. Bibelen fortalt kloss for kloss som kom på norsk i år har muligheter til lek ut fra hvert eneste bilde, hvert av dem er preget av Minecraft-lignende estetikk, begge deler vil jeg anerkjenne som en kvalitet. Men det er litt forvirrende at det ser ut som en blanding av spill, bildebok og tegneserie, når innholdet presenteres gjennom rammeteksten, slik at boka egentlig fungerer på samme måte som en illustrert tekstbok, uten at det språklige er tilstrekkelig gjennomarbeidet. Tegneseriebibelen benytter til en viss grad tegneseriens visuelle måte å fortelle på.

Det samme gjelder for denne: Jesus en tegnet historie. Ingen av dem utnytter tegneserieestetikken ordentlig. Den vesle barnebibelen er en illustrert tekstbok der bildene benyttes til å utdype verbalteksten. Denne boka tar konsekvensen av at det er ordet som blir formidlet og at illustrasjoner kan underlette for barn når ordene er vanskelige. Endelig en barnebibel med et gjennomarbeidet språk. Jeg oppfatter ikke dette som barnelitteratur, for det er ingen identifikasjonspunkter for barn her, men den egner seg fint som levende ord, også for barn. Dette er en bok som bør leses høyt, sakte, oppslag for oppslag, en opplevelse som bør deles.

Mitt inntrykk er at de fleste barnebiblene later som de er barnelitterære i valg av medium, men tilnærmingen er ikke barnelitterær fordi den ikke legger til rette for barns identifikatoriske med-skaping. Det kan være mange velmente grunner til dette, men konsekvensen er at de risikerer å drepe både lesegleden og fascinasjonen for stoffet. Barnebibler behøver ikke være barnelitterære, det holder lenge at de er språklig gjennomarbeide. Den illustrerte tekstboka er et utmerket medium for å oppleve ordet. Jeg vil ikke være redd for å presentere bibelfortellingene for barn så lenge de fremstår som språklig bearbeidede fortellinger som er ment å bli lyttet til.

Eksempler det blir vist til:
Christopher Miko og Garrett Romines: Den uoffisielle versjonen av Det nye testamentet for deg som digger Minecraft. Bibelen fortalt kloss for kloss. Oversatt av Jarle Waldemar. Utgitt på norsk av Hermon forlag i 2018.

Toni Matas, Picanyol og Carlos Rojas: Tegnseriebibelen. Oversatt av Kristian Sandmark og Anne-Brit Lillethun Johansen. Utgitt på norsk av IKO-forlaget i 2017.

Ben Alex og José Pérez Montero: Jesus. En tegnet historie. Oversatt av Hanne Munkelien. Utgitt på norsk av Norsk Bokforlag i 2018.

Hellmut Haug og Kees de Kort: Den vesle barnebibelen. Utgitt på norsk av Verbum forlag i 2017.

Les også:
Barnebibelens betydning

 

Etikk og litteraturformidling for barn og unge. Åpent seminar torsdag 16. november

Vi inviterer til diskusjon og refleksjon rundt etiske problemstillinger i forbindelse med litteratur og litteraturformidling for barn og unge. Irene Engelstad, Hilde Hagerup, Anne Skaret og Det Stille Teateret belyser spørsmål som: Hva er det litteraturen gjør med leserne? Hva innebærer idealet om at elevene skal medvirke i kunsthendelser og hvordan iscenesettes elevene i ulike leser- og tilskuerroller gjennom DKS?
Les mer

Få raskere tilgang til den nyeste forskningen – registrer deg hos Barnelitterært forskningstidsskrift

Barnelitterært Forskningstidsskrift (BLFT) er et elektronisk fagfellereferert tidsskrift som publiseres i open access. Siden 2010 har vi publisert 53 forskningsartikler, 24 anmeldelser av faglitteratur og 1 rapport. Lyst på informasjon når det kommer nye artikler? Nye og gamle følgere kan registrere seg hos forlaget vårt Taylor&Francis.
Les mer

Kvinnekamp i svensk barnelitteratur

Maria Andersson har i sin artikkel «Framtidens kvinna. Framställningen av kvinnlig rösträtt i två svenska flickböcker» i Barnelitterært Forskningstidsskrift skrevet om ulike holdninger til kvinnelig stemmerett. Andersson studerer hvordan representanter for kvinnebevegelsen blir portrettert i to svenske jentebøker fra 1892 og 1921, nemlig Cecilia Milows "Han eller hon?" og Hedvig Svedenborgs "Hannas dagbok."
Les mer

I begynnelsen var treet -en økokritisk lesning av Pinocchio

I denne artikkelen i Barnelitterært Forskningstidsskrift foretar Nina Goga en økokritisk lesning av den klassiske Pinocchio-fortellingen, innenfor rammene av forskningsprosjektet «Nature in Children’s Literature» ved Høgskulen på Vestlandet. En sentral diskusjon i dette prosjektet er hvordan verbale og visuelle representasjoner av natur i litteraturen er formende for barn og unges naturoppmerksomhet.
Les mer

Internasjonal pris til bok om avantgarde i barnelitteraturen

To av våre fagkolleger i det internasjonale, barnelitterære forskningsmiljøet, Elina Druker ved Stockholms universitet, og Bettina Kümmerling-Meibauer ved Universitetet i Tübingen har mottatt pris av The International Research Society for Children’s Literature (IRSCL) for årets beste antologi 2017, for boken "Children’s Literature and the Avant-Garde." NBI gratulerer!
Les mer

Ledig stipendiatstilling innenfor barnelyrikk/lyrikkformidling for barn og ungdom

Ved Høgskolen i Innlandet, Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap i Hamar, utlyses en midlertidig 100 % rekrutteringsstilling som doktorgradsstipendiat innenfor barnelyrikk/lyrikkformidling for barn og ungdom. Søknadsfrist er 1.9 2017.
Les mer

Svenske forskningsstipend

Vår søsterorganisasjon i Sverige, Svenska barnboksinstitutet utlyser to korttidsstipender for forskere bosatt i Sverige. I tillegg informerer de om Solkatten-stipendet, som er åpent for internasjonale søkere.
Les mer

Å formidle det ubeskrivelige – om krig og Holocaust som kunst for barn og unge

30. mars arrangerte NBI et seminar der en forsker, en forfatter, en professor og en stipendiat i visuell kommunikasjon viste hvordan Holocaust-tematikken kan formidles i kunstneriske uttrykk til barn og unge, og vi diskuterte hva det innebærer å være både kunstner og forsker samtidig.
Les mer

Når barn blir deltakere – muligheter og utfordringer i scenekunsten

«Den teoretiske diskusjonen av interaktivitet og deltakelse innenfor kunstfeltet er mer aktuell enn noen gang. Tidligere var det en tendens, nå er det overalt. Barn er deltakere, medskapere og utøvere i mange sammenhenger», sier Lisa Nagel, en av prosjektlederne for SceSam-prosjektet, stipendiat ved NBI, og aktuell med boka "Deltakelse og interaktivitet i scenekunst for barn" sammen med Lise Hovik.
Les mer

Barnelitteraturforskning 2016

Lyst til å vite hva som har skjedd på fag- og forskningsfronten på det barnelitterære feltet i 2016? NBI presenterer hvert år en bibliografi av forskningsbibliotekar i NB, Anne Kristin Lande. Her registreres artikler, temanummer, bøker, masteroppgaver og avhandlinger.
Les mer
Les mer

Utviklingsstipend fra Leser søker bok

Illustrasjonsfoto: Niklas R. Lello
Illustrasjonsfoto: Niklas R. Lello

Leser søker bok har utlyst et utviklingsstipend for gode prosjekter, være seg skjønnlitterære, fagbøker eller tegneserier. Søknadsfrist: 1. november.

Er du forfatter, illustratør eller serieskaper? Nå kan du søke støtte fra Leser søker bok. Søknader rettet mot voksne lesere i følgende kategorier vil bli prioritert, men de tar også imot søknader til gode prosjekter rettet mot barn og unge:  litt å leseenkelt innholdstorskriftpunktskrift & følebildertegnspråk & NMT og symbolspråk.

Søknaden må inneholde et manus på 5-10 sider, og søkndsfristen er satt til 1. november. Du kan lese mer om dette på Leser søker bok sine nettsider.

Etikk og litteraturformidling for barn og unge. Åpent seminar torsdag 16. november

Vi inviterer til diskusjon og refleksjon rundt etiske problemstillinger i forbindelse med litteratur og litteraturformidling for barn og unge. Irene Engelstad, Hilde Hagerup, Anne Skaret og Det Stille Teateret belyser spørsmål som: Hva er det litteraturen gjør med leserne? Hva innebærer idealet om at elevene skal medvirke i kunsthendelser og hvordan iscenesettes elevene i ulike leser- og tilskuerroller gjennom DKS?
Les mer

Få raskere tilgang til den nyeste forskningen – registrer deg hos Barnelitterært forskningstidsskrift

Barnelitterært Forskningstidsskrift (BLFT) er et elektronisk fagfellereferert tidsskrift som publiseres i open access. Siden 2010 har vi publisert 53 forskningsartikler, 24 anmeldelser av faglitteratur og 1 rapport. Lyst på informasjon når det kommer nye artikler? Nye og gamle følgere kan registrere seg hos forlaget vårt Taylor&Francis.
Les mer

Kvinnekamp i svensk barnelitteratur

Maria Andersson har i sin artikkel «Framtidens kvinna. Framställningen av kvinnlig rösträtt i två svenska flickböcker» i Barnelitterært Forskningstidsskrift skrevet om ulike holdninger til kvinnelig stemmerett. Andersson studerer hvordan representanter for kvinnebevegelsen blir portrettert i to svenske jentebøker fra 1892 og 1921, nemlig Cecilia Milows "Han eller hon?" og Hedvig Svedenborgs "Hannas dagbok."
Les mer

I begynnelsen var treet -en økokritisk lesning av Pinocchio

I denne artikkelen i Barnelitterært Forskningstidsskrift foretar Nina Goga en økokritisk lesning av den klassiske Pinocchio-fortellingen, innenfor rammene av forskningsprosjektet «Nature in Children’s Literature» ved Høgskulen på Vestlandet. En sentral diskusjon i dette prosjektet er hvordan verbale og visuelle representasjoner av natur i litteraturen er formende for barn og unges naturoppmerksomhet.
Les mer

Internasjonal pris til bok om avantgarde i barnelitteraturen

To av våre fagkolleger i det internasjonale, barnelitterære forskningsmiljøet, Elina Druker ved Stockholms universitet, og Bettina Kümmerling-Meibauer ved Universitetet i Tübingen har mottatt pris av The International Research Society for Children’s Literature (IRSCL) for årets beste antologi 2017, for boken "Children’s Literature and the Avant-Garde." NBI gratulerer!
Les mer

Ledig stipendiatstilling innenfor barnelyrikk/lyrikkformidling for barn og ungdom

Ved Høgskolen i Innlandet, Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap i Hamar, utlyses en midlertidig 100 % rekrutteringsstilling som doktorgradsstipendiat innenfor barnelyrikk/lyrikkformidling for barn og ungdom. Søknadsfrist er 1.9 2017.
Les mer

Svenske forskningsstipend

Vår søsterorganisasjon i Sverige, Svenska barnboksinstitutet utlyser to korttidsstipender for forskere bosatt i Sverige. I tillegg informerer de om Solkatten-stipendet, som er åpent for internasjonale søkere.
Les mer

Å formidle det ubeskrivelige – om krig og Holocaust som kunst for barn og unge

30. mars arrangerte NBI et seminar der en forsker, en forfatter, en professor og en stipendiat i visuell kommunikasjon viste hvordan Holocaust-tematikken kan formidles i kunstneriske uttrykk til barn og unge, og vi diskuterte hva det innebærer å være både kunstner og forsker samtidig.
Les mer

Når barn blir deltakere – muligheter og utfordringer i scenekunsten

«Den teoretiske diskusjonen av interaktivitet og deltakelse innenfor kunstfeltet er mer aktuell enn noen gang. Tidligere var det en tendens, nå er det overalt. Barn er deltakere, medskapere og utøvere i mange sammenhenger», sier Lisa Nagel, en av prosjektlederne for SceSam-prosjektet, stipendiat ved NBI, og aktuell med boka "Deltakelse og interaktivitet i scenekunst for barn" sammen med Lise Hovik.
Les mer

Barnelitteraturforskning 2016

Lyst til å vite hva som har skjedd på fag- og forskningsfronten på det barnelitterære feltet i 2016? NBI presenterer hvert år en bibliografi av forskningsbibliotekar i NB, Anne Kristin Lande. Her registreres artikler, temanummer, bøker, masteroppgaver og avhandlinger.
Les mer
Les mer