Barnebibler i barnelitteraturen

I forbindelse med forskningsdagene til Universitetet i Oslo, som i år hadde oppvekst som tema, avholdt Teologisk fakultet den 20. september en samtale på Litteraturhuset i Oslo om barn og Bibelen. Postdoktor Ole Jakob Løland innledet med å snakke om at det sies at Bibelen er avgjørende for å forstå vår kulturarv. Men er Bibelen egentlig noe for barn? Kan barn ta skade av fortellingene om vold, drap og naturkatastrofer, eller forstå helbredelser og undere med vår tids naturvitenskapelige verdensbilde?

Utsnitt av maleriet «Ofringen av Isak» av Caravaggio. Kilde: Wikimedia Commons.
Utsnitt av maleriet «Ofringen av Isak» av Caravaggio. Kilde: Wikimedia Commons.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Se fullstendig program

Tre av paneldeltakerne, førsteamanuensis Elisabeth Tveito Johnsen, stipendiat Ellen Aasland Reinertsen og student Christine Joesphine Andreassen, alle fra Teologisk fakultet, snakket om bruken av bibelen i trosopplæringen av barn, mens førsteamanuensis Birgitte Lerheim, Teologisk fakultet og Kristin Gunleiksrud Raaum, generalsekretær i Norske kirkeakademier og leder av Kirkerådet i Den norske kirke, samt Kristin Ørjasæter, direktør for Norsk barnebokinstitutt, snakket om barnebibler.

Nedenfor kan du lese Kristin Ørjasæters innlegg fra seminaret:

Kristin Ørjasæter
Kristin Ørjasæter. Foto: NBI

Barnebibler i barnelitteraturen

«Jeg har tre poenger. 1: Barnebibler har en tydelig plass i barnelitteraturen. 2: De beste barnebiblene er ikke barnelitterære. 3: De fleste barnebibler er dårlig barnelitteratur.

Hvert år blir det gitt ut ca 1100 nye barne- og ungdomsbøker, inkl 25% gjenutgivelser. Ca 60 % er oversettelser, nærmere 70% av oversettelsene er fra engelsk. Ca. 50 % av utgivelsene er tekstbøker med og uten illustrasjoner. Ca. 30% er bildebøker og ca. 20% er faglitteratur. Faglitteraturen er nesten alltid illustrert, ofte gis den ut i et bildebokformat. De religiøse bøkene bidrar også til inntrykket av at barnelitteraturen er visuell, mye er formet som tegneserier eller bildebøker.

I senere år er oversettelser til nynorsk generelt godt kraftig ned, det gis for eksempel nesten ikke ut fagbøker for barn og unge på nynorsk. Unntaket er de religiøse bøkene. Mange av dem gis ut både på bokmål og nynorsk.

Det kommer ut noen-og-førti religiøse bøker for barn og unge hvert år. 75% av disse er oversettelser, hovedsakelig fra engelsk. Jeg har ikke detaljerte tall for alle år, men for 2015. Da ble det gitt ut 42 religiøse bøker for barn og unge. Det er snakk om ‘hele’ barnebibler, utgitt enten som illustrerte tekstbøker eller tegnserieromaner, eller enkeltfortellinger utgitt som bildebøker. I tillegg kommer en kristen bønnebok, en konfirmasjonsbok, to adventsbøker og flere aktivitetsbøker. Ved å kikke igjennom hyllene på barnebokinstituttet vil jeg påstå at dette er representativt for de religiøse utgivelsene. Det eneste som er uvanlig i 2015-utgivelsene er at 6 av bøkene har et muslimsk innhold. Det vanlige er at alle utgivelsene er kristne.

Barnelitteratur er kjennetegnet av en autonom hovedperson, et performativt barneperspektiv og mediespesifikke virkemidler. Alle hovedpersoner er autonome, det har minst to årsaker, den ene kan vi spore tilbake til 1700-tallets brytning mellom et kristent og et sekulært verdenssyn. Litteraturen fikk i oppdrag å inspirere individet til å opptre autonomt. Den andre årsaken er at det nettopp derfor ble utviklet en personorientert litteratur. Hovedpersonen må være handlekraftig og stå alene og for å fremstå som en tydelig karakter. At det ikke er troverdig med autonome karakterer som framstilles som barn eller dyr eller kosedyr ble først løst ved overgangen til 1900-tallet, da barneperspektivet ble utviklet.

Barnelitteratur har en ‘voksen’ fortellerstemme, med evne til å være klar og tydelig, kombinert med et barns perspektiv. Dette barneperspektivet i barnelitteraturen får leseren til å se det litterære universet som et barn, selv om leseren skulle være voksen. All litteratur fungerer slik at leseren gir liv til fremstillingen under leseprosessen. Barneperspektivet bidrar til at universet får liv nettopp fra barneleseren. Barneperspektivets funksjon er å skape en bro mellom den voksne forfatteren og barnet som leser og skaper gjenkjennelse og identifikasjon hos barneleseren, og med-diktning på like fot, i motsetning til en ovenfra-og-ned-holdning. Dette er det grunnleggende grepet som gjør at barnelitteraturen ikke er redd for å presentere vanskelige temaer, men snarere betrakter dem som sentrale.

Barn realiserer fortellingen med utgangspunkt i sin egen erfaring. Derfor vil ikke det som er vanskelig å håndtere overskride deres egen fantasi basert på eget erfaringsgrunnlag. Disse egenskapene preger all barnelitteratur. Også faglitteraturen. Det stoffet som skal formidles personifiseres, eksemplifiseres med enkeltindivider, de kan være dyreunger eller voksne, men de blir fremstilt i situasjoner som barn kan gjenkjenne, på en måte som inviterer leseren til å ta til seg budskapet og akseptere det faglige premisset.

Kvalitetskriteriene i barnelitteraturen er knyttet til fremstillingen av den autonome hovedpersonen, det performative barneperspektivet og hvorvidt de mediespesifikke virkemidlene blir benyttet til å understøtter leserens medskaping. Tekstboka er avhengig av språklige kvaliteter, det vi gjør med ord er å fylle dem med mening, men ord blir ikke litterære uten videre. Bildeboka er avhengig av språklige og visuelle kvaliteter samt samspillet dem imellom. Hvert oppslag utgjør en semantisk enhet. Tegneserien forteller gjennom bildesekvenser, det fordrer en særegen, oppsplittende estetikk, mens altså leseren forventes å sette bitene sammen igjen.

 

 

 

 

 

 

 

Problemet med barnebiblene er ikke at fortellingene inneholder vold, drap og naturkatastrofer, men at de plasseres i medier som de ikke utnytter ordentlig. Den uoffisielle versjonen av Det nye testamentet for dem som digger Minecraft. Bibelen fortalt kloss for kloss som kom på norsk i år har muligheter til lek ut fra hvert eneste bilde, hvert av dem er preget av Minecraft-lignende estetikk, begge deler vil jeg anerkjenne som en kvalitet. Men det er litt forvirrende at det ser ut som en blanding av spill, bildebok og tegneserie, når innholdet presenteres gjennom rammeteksten, slik at boka egentlig fungerer på samme måte som en illustrert tekstbok, uten at det språklige er tilstrekkelig gjennomarbeidet. Tegneseriebibelen benytter til en viss grad tegneseriens visuelle måte å fortelle på.

Det samme gjelder for denne: Jesus en tegnet historie. Ingen av dem utnytter tegneserieestetikken ordentlig. Den vesle barnebibelen er en illustrert tekstbok der bildene benyttes til å utdype verbalteksten. Denne boka tar konsekvensen av at det er ordet som blir formidlet og at illustrasjoner kan underlette for barn når ordene er vanskelige. Endelig en barnebibel med et gjennomarbeidet språk. Jeg oppfatter ikke dette som barnelitteratur, for det er ingen identifikasjonspunkter for barn her, men den egner seg fint som levende ord, også for barn. Dette er en bok som bør leses høyt, sakte, oppslag for oppslag, en opplevelse som bør deles.

Mitt inntrykk er at de fleste barnebiblene later som de er barnelitterære i valg av medium, men tilnærmingen er ikke barnelitterær fordi den ikke legger til rette for barns identifikatoriske med-skaping. Det kan være mange velmente grunner til dette, men konsekvensen er at de risikerer å drepe både lesegleden og fascinasjonen for stoffet. Barnebibler behøver ikke være barnelitterære, det holder lenge at de er språklig gjennomarbeide. Den illustrerte tekstboka er et utmerket medium for å oppleve ordet. Jeg vil ikke være redd for å presentere bibelfortellingene for barn så lenge de fremstår som språklig bearbeidede fortellinger som er ment å bli lyttet til.

Eksempler det blir vist til:
Christopher Miko og Garrett Romines: Den uoffisielle versjonen av Det nye testamentet for deg som digger Minecraft. Bibelen fortalt kloss for kloss. Oversatt av Jarle Waldemar. Utgitt på norsk av Hermon forlag i 2018.

Toni Matas, Picanyol og Carlos Rojas: Tegnseriebibelen. Oversatt av Kristian Sandmark og Anne-Brit Lillethun Johansen. Utgitt på norsk av IKO-forlaget i 2017.

Ben Alex og José Pérez Montero: Jesus. En tegnet historie. Oversatt av Hanne Munkelien. Utgitt på norsk av Norsk Bokforlag i 2018.

Hellmut Haug og Kees de Kort: Den vesle barnebibelen. Utgitt på norsk av Verbum forlag i 2017.

Les også:
Barnebibelens betydning

 

Svenska barnboksinstitutet inviterer til workshop om HBTQ i barnlitteraturen

Den 27. mars 2017 kl. 09.00-17.00 anordnar Svenska barnboksinstitutet en tvärvetenskaplig workshop för forskare som är intresserade av frågor kring HBTQ i barn- och ungdomslitteraturen. Programmet i sin helhet befinner sig på planeringsstadiet och meddelas senare. Det kommer bland annat att innehålla presentationer av pågående och kommande forskningsprojekt.

Barnelitteraturforskningen på offensiven

− For ti år siden fantes det ikke en eneste person i dette landet med doktorgrad i barnelitteratur. Og nå må det minst to hender til for å telle de som har doktorgrad i barne- og ungdomslitteratur, forteller Elise Seip Tønnessen i dette intervjuet med Anne Kristine Haugestad, redaktør i Tekstualitet.no.

Forhandling om natur – kultur. En økokritisk lesning av Jörg Müller og Jörg Steiners bildebok Kaninliv (1978)

I barnelitteraturens framstilling av natur har dyr og dyreliv en sentral plass. Det henger sammen med at det i vår vestlige kultur eksisterer en forestilling om en naturlig relasjon mellom barn og dyr, som igjen er beslektet med forestillingen om det nære forholdet mellom barn og natur. Av samme grunn byr barnelitteraturen seg fram som et egnet felt for å undersøke nettopp kulturens forestillinger om naturen, skriver Tone Birkeland i en ny artikkel i BLFT.

Professor Nina Goga er tildelt FoU-prisen 2016 ved Høgskolen i Bergen

Ho får prisen for forskinga si som plasserer henne internasjonalt som ein av Nordens og fagfeltets fremste barnebokforskarar. Prisvinnaren har ei fleirfagleg orientering mot forskingsfeltet og er særleg oppteken av feltets berøringspunkt mellom allmenn litteraturvitskap, danningsteori og kunstfagdidaktiske problemstillingar, skriv Høgskolen i Bergen på sine nettsider.

Forskningsnytt: Anmeldelse i BLFT av Olle Widhes Dö din hund!

Olle Widhes "Dö din hund! Krig, lek och läsning i svensk barnboksutgivning under 200 år" er resultatet av et treårigt forskningsprosjekt: "Tyngdpunkten ligger på barnböcker som skildrar barn som leker. Analyserna av de valda barnlitterära texterna fokuseras i de flesta fall på barn som leker krig, gärna inspirerade av läsning och därmed kan böckerna ibland tänkas fungera som inspiration för de barn (i synnerhet pojkar) som läser dem", skriver Birger Héden i BLFT Barnelitterært Forskningstidsskrift.

Å våge å leve? Transidentitet som ultimatum i fiksjon og virkelighet

Den siste tiden har transidentitet blitt satt på kartet gjennom ekstreme ytterpunkter. Nylig vedtok Stortinget en ny lov om den enkeltes rett til å skifte juridisk kjønn. Få dager senere ble 50 mennesker drept i en nattklubb for homofile og transpersoner i Orlando. Samme uke disputerte Silje Hernæs Linhart ved UiO med en avhandling om transidentitet i barne- og ungdomslitteratur. Det må kunne sies å være et spesielt sammenfall av hendelser for en nyslått doktor. Vi tok en prat med henne.
Les mer

Utviklingsstipend fra Leser søker bok

Illustrasjonsfoto: Niklas R. Lello
Illustrasjonsfoto: Niklas R. Lello

Leser søker bok har utlyst et utviklingsstipend for gode prosjekter, være seg skjønnlitterære, fagbøker eller tegneserier. Søknadsfrist: 1. november.

Er du forfatter, illustratør eller serieskaper? Nå kan du søke støtte fra Leser søker bok. Søknader rettet mot voksne lesere i følgende kategorier vil bli prioritert, men de tar også imot søknader til gode prosjekter rettet mot barn og unge:  litt å leseenkelt innholdstorskriftpunktskrift & følebildertegnspråk & NMT og symbolspråk.

Søknaden må inneholde et manus på 5-10 sider, og søkndsfristen er satt til 1. november. Du kan lese mer om dette på Leser søker bok sine nettsider.

Ledig stilling: Postdoktor tilknyttet prosjektet LitCit

Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk ved UiO søker etter en postdoktor tilknyttet prosjektet LitCit. Søknadsfristen er 1. mars 2017.
Les mer

Svenska barnboksinstitutet inviterer til workshop om HBTQ i barnlitteraturen

Den 27. mars 2017 kl. 09.00-17.00 anordnar Svenska barnboksinstitutet en tvärvetenskaplig workshop för forskare som är intresserade av frågor kring HBTQ i barn- och ungdomslitteraturen. Programmet i sin helhet befinner sig på planeringsstadiet och meddelas senare. Det kommer bland annat att innehålla presentationer av pågående och kommande forskningsprojekt.
Les mer

Barnelitteraturforskningen på offensiven

− For ti år siden fantes det ikke en eneste person i dette landet med doktorgrad i barnelitteratur. Og nå må det minst to hender til for å telle de som har doktorgrad i barne- og ungdomslitteratur, forteller Elise Seip Tønnessen i dette intervjuet med Anne Kristine Haugestad, redaktør i Tekstualitet.no.
Les mer

Forhandling om natur – kultur. En økokritisk lesning av Jörg Müller og Jörg Steiners bildebok Kaninliv (1978)

I barnelitteraturens framstilling av natur har dyr og dyreliv en sentral plass. Det henger sammen med at det i vår vestlige kultur eksisterer en forestilling om en naturlig relasjon mellom barn og dyr, som igjen er beslektet med forestillingen om det nære forholdet mellom barn og natur. Av samme grunn byr barnelitteraturen seg fram som et egnet felt for å undersøke nettopp kulturens forestillinger om naturen, skriver Tone Birkeland i en ny artikkel i BLFT.
Les mer

Professor Nina Goga er tildelt FoU-prisen 2016 ved Høgskolen i Bergen

Ho får prisen for forskinga si som plasserer henne internasjonalt som ein av Nordens og fagfeltets fremste barnebokforskarar. Prisvinnaren har ei fleirfagleg orientering mot forskingsfeltet og er særleg oppteken av feltets berøringspunkt mellom allmenn litteraturvitskap, danningsteori og kunstfagdidaktiske problemstillingar, skriv Høgskolen i Bergen på sine nettsider.
Les mer

Forskningsnytt: Anmeldelse i BLFT av Olle Widhes Dö din hund!

Olle Widhes "Dö din hund! Krig, lek och läsning i svensk barnboksutgivning under 200 år" er resultatet av et treårigt forskningsprosjekt: "Tyngdpunkten ligger på barnböcker som skildrar barn som leker. Analyserna av de valda barnlitterära texterna fokuseras i de flesta fall på barn som leker krig, gärna inspirerade av läsning och därmed kan böckerna ibland tänkas fungera som inspiration för de barn (i synnerhet pojkar) som läser dem", skriver Birger Héden i BLFT Barnelitterært Forskningstidsskrift.
Les mer

Bilder i bevegelse – nordisk forskerblikk på visuelle endringer i barne- og ungdomslitteraturen

Noen bilder blir man ikke ferdig med. De kan ligge og vake der lengst bak i ditt eget personlige minnekort, for så å plutselig dukke opp i bevisstheten igjen. Bildets betydning og rolle var også temaet for den nordiske forskningskonferansen «Med bilden i fokus», som nylig ble arrangert av de nordiske barnebokinstituttene, og gjennomført av Svenska barnboksinstitutet.
Les mer

Å våge å leve? Transidentitet som ultimatum i fiksjon og virkelighet

Den siste tiden har transidentitet blitt satt på kartet gjennom ekstreme ytterpunkter. Nylig vedtok Stortinget en ny lov om den enkeltes rett til å skifte juridisk kjønn. Få dager senere ble 50 mennesker drept i en nattklubb for homofile og transpersoner i Orlando. Samme uke disputerte Silje Hernæs Linhart ved UiO med en avhandling om transidentitet i barne- og ungdomslitteratur. Det må kunne sies å være et spesielt sammenfall av hendelser for en nyslått doktor. Vi tok en prat med henne.
Les mer

Universitetet i Agder utlyser stipendiatstilling i nordisk litteraturvitenskap

Stipendiatstillingen går under Fakultet for humaniora og pedagogikk, og er en 3-årig 100% stilling som doktorgradsstipendiat i nordisk litteraturvitenskap. Fortrinnsvis skal prosjektet tilknyttes forskningsgruppen for barne- og ungdomslitteratur.
Les mer

Åse Kristine Tveit disputerer: Rom for barn: Norske barnebibliotek i perioden 1914-35 og på 2000-tallet

Disputas ved Høgskolen i Oslo og Akerhus, 14.juni 12.00. Åse Kristine Tveit ved Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag disputerer 14. juni 2016 for doktorgraden i bibliotek- og informasjonsvitenskap med avhandlingen "Rom for barn: Norske barnebibliotek i perioden 1914-35 og på 2000-tallet".
Les mer
Les mer

Jens A. Larsen Aas, månedens illustratør i september 2018

Påskekort, 2017, Kaffe Compagniet
Påskekort, 2017, Kaffe Compagniet, illustrasjon: Jens A. Larsen Aas

Han hevder at han er udugelig til annet enn å tegne. Den tjuefire år gamle illustratøren har gått fra Disneyøyne til Tintinøyne og skal nå igang med nasjonalarven. Jens A. Larsen Aas studerte illustrasjon på Academy of Art University i San Francisco frem til 2016. I dag bor og jobber han i Trondheim.

– Hvorfor tegner du?
– Rett på de store spørsmålene, ja. Det er sammensatt. Men i grunn ligger nok det at jeg er enebarn og satt mye i eget selskap. Og at jeg er udugelig når det kommet til alt annet. Jeg tegnet veldig mye som barn, og så sto det helt i bakgrunnen frem til 2011 egentlig. Men jeg puslet alltid med noe kreativt, da – enten det var å lage actionfilmer med venner eller lage 3D-modeller for dataspill.

Selvportrett, 2018, eget arbeid
Jens A. Larsen Aas: selvportrett, 2018

– Fortell litt om hvordan du jobber – fra idé til ferdig illustrasjon
– Jeg starter gjerne med research før jeg i det hele tatt plukker opp blyanten. Samler referansebilder og inspirasjon, gjør meg klok på det jeg skal tegne, og prøver finne en unik vinkling- finne det jeg syns er fint eller morsomt eller snodig med noe. Med riktig innstilling og god nok forståelse for noe, syns jeg alt blir interessant. En lærer snakket alltid om å tegne med sympati, medfølelse – ikke bare når det kom til mennesker, det veldig opplagte, men også når man skulle tegne en lastebil eller en lenestol. Det tenker jeg mye på fortsatt.
– Og videre går det ut på å formidle sitt perspektiv og sin mening gjennom tegningen – med utsnitt og kontrast og alt som hører til. Jeg er stor på planmessighet, mer enn jeg skulle likt, så i det siste har jeg begynt å blåse opp bittesmå skisser og bare jobbe over de, for å holde fatt på en spontanitet jeg ellers mister.

– Kan du fortelle litt om teknikken din, og om hvordan du har kommet frem til denne streken?
– Illustrasjonsprogrammet på universitetet ga en innføring i alt fra olje til kull til akvarell. Akvarell og gouache ble greia mi. Dels kom det naturlig, tror jeg, og dels hadde jeg en fantastisk lærer- Thomas Grønbukt. Nå har jeg mer eller mindre faset ut akvarellen og gouachen i fordel for å jobbe digitalt, men akvarell- og gouacheprosessen er uvurderlig for hvordan jeg maler i Photoshop.
– Og vedrørende strek, så vet jeg ikke helt. Å tegne etter referansebilder appellerer ikke til meg, så en mer realistisk strek hadde ikke fungert. Jeg liker å tegne ut fra hodet, så mye går i bare legge opp for en strek som lar meg gjøre nettopp det. Kan si mye av streken min er meg som prøver gjøre tegneprosessen mest mulig fornøyelig.
– Og så er jeg fryktelig rastløs. Har commitment issues. Går raskt lei et uttrykk. Porteføljen min i 2016 besto av Disney-øyne og mer akademisk tegning. Nå består den av Tintin-øyne og et litt mer naivt preg.

– Vil du si noe om hva du arbeider med nå?
– 
Ja. Skal i gang nå med å illustrere en samling av Asbjørnsen og Moe-eventyr. Årene i USA gjorde meg åpen for alt det særnorske jeg tidligere tok for gitt -alt fra fjorder til Fjällrävensekker – så jeg ser frem til å få nerde over Kittelsen og Gude og de.

– Hva og hvem inspirerer deg?
– De klassiske amerikanske illustratørene jeg ble introdusert til i studiene mine, er kanskje hjørnesteinene. Norman Rockwell, N.C Wyeth, J.C Leyendecker. Liker virkelig gammel illustrasjon, som en rar fortsettelse av hvordan det gikk i Beatles og Kinks på ungdomsskolen, antar jeg. Nostalgi og romantisering står sterkt.
– Ellers er det veldig mye og veldig mange. Alt og alle kanskje? Men jo mer perifert til illustrasjon, jo bedre. Blar jeg gjennom for mye samtidsillustrasjon på instagram, blir jeg veldig raskt deppa, forfjamset, The Smiths-lyttende.
– Og så er verden utenfor hjemmekontoret uendelig interessant, og inspirerer på en helt annen måte. Små øyeblikk og observasjoner. Alt fra ei med tykke runde briller og pannelugg syklende med et par langrennsski under armen en vårdag, til boleren på gymmen som støtter mobilen sin opp mot en kartong Tine Styrk når han filmer knebøya sine.

– Er det noen bildebøker du husker spesielt fra din barndom?
– Er faktisk ikke det… En Bjørnen Paddington-bok hvor han drar til dyrehagen, er virkelig alt jeg husker. Tror ikke jeg kom fra et lesende hjem. Husker mye dataspill, da! Husker noe Gubben og Katten-spill.

Se mer på nettsidene til Jens A. Larsen Aas

Ledig stilling: Postdoktor tilknyttet prosjektet LitCit

Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk ved UiO søker etter en postdoktor tilknyttet prosjektet LitCit. Søknadsfristen er 1. mars 2017.
Les mer

Svenska barnboksinstitutet inviterer til workshop om HBTQ i barnlitteraturen

Den 27. mars 2017 kl. 09.00-17.00 anordnar Svenska barnboksinstitutet en tvärvetenskaplig workshop för forskare som är intresserade av frågor kring HBTQ i barn- och ungdomslitteraturen. Programmet i sin helhet befinner sig på planeringsstadiet och meddelas senare. Det kommer bland annat att innehålla presentationer av pågående och kommande forskningsprojekt.
Les mer

Barnelitteraturforskningen på offensiven

− For ti år siden fantes det ikke en eneste person i dette landet med doktorgrad i barnelitteratur. Og nå må det minst to hender til for å telle de som har doktorgrad i barne- og ungdomslitteratur, forteller Elise Seip Tønnessen i dette intervjuet med Anne Kristine Haugestad, redaktør i Tekstualitet.no.
Les mer

Forhandling om natur – kultur. En økokritisk lesning av Jörg Müller og Jörg Steiners bildebok Kaninliv (1978)

I barnelitteraturens framstilling av natur har dyr og dyreliv en sentral plass. Det henger sammen med at det i vår vestlige kultur eksisterer en forestilling om en naturlig relasjon mellom barn og dyr, som igjen er beslektet med forestillingen om det nære forholdet mellom barn og natur. Av samme grunn byr barnelitteraturen seg fram som et egnet felt for å undersøke nettopp kulturens forestillinger om naturen, skriver Tone Birkeland i en ny artikkel i BLFT.
Les mer

Professor Nina Goga er tildelt FoU-prisen 2016 ved Høgskolen i Bergen

Ho får prisen for forskinga si som plasserer henne internasjonalt som ein av Nordens og fagfeltets fremste barnebokforskarar. Prisvinnaren har ei fleirfagleg orientering mot forskingsfeltet og er særleg oppteken av feltets berøringspunkt mellom allmenn litteraturvitskap, danningsteori og kunstfagdidaktiske problemstillingar, skriv Høgskolen i Bergen på sine nettsider.
Les mer

Forskningsnytt: Anmeldelse i BLFT av Olle Widhes Dö din hund!

Olle Widhes "Dö din hund! Krig, lek och läsning i svensk barnboksutgivning under 200 år" er resultatet av et treårigt forskningsprosjekt: "Tyngdpunkten ligger på barnböcker som skildrar barn som leker. Analyserna av de valda barnlitterära texterna fokuseras i de flesta fall på barn som leker krig, gärna inspirerade av läsning och därmed kan böckerna ibland tänkas fungera som inspiration för de barn (i synnerhet pojkar) som läser dem", skriver Birger Héden i BLFT Barnelitterært Forskningstidsskrift.
Les mer

Bilder i bevegelse – nordisk forskerblikk på visuelle endringer i barne- og ungdomslitteraturen

Noen bilder blir man ikke ferdig med. De kan ligge og vake der lengst bak i ditt eget personlige minnekort, for så å plutselig dukke opp i bevisstheten igjen. Bildets betydning og rolle var også temaet for den nordiske forskningskonferansen «Med bilden i fokus», som nylig ble arrangert av de nordiske barnebokinstituttene, og gjennomført av Svenska barnboksinstitutet.
Les mer

Å våge å leve? Transidentitet som ultimatum i fiksjon og virkelighet

Den siste tiden har transidentitet blitt satt på kartet gjennom ekstreme ytterpunkter. Nylig vedtok Stortinget en ny lov om den enkeltes rett til å skifte juridisk kjønn. Få dager senere ble 50 mennesker drept i en nattklubb for homofile og transpersoner i Orlando. Samme uke disputerte Silje Hernæs Linhart ved UiO med en avhandling om transidentitet i barne- og ungdomslitteratur. Det må kunne sies å være et spesielt sammenfall av hendelser for en nyslått doktor. Vi tok en prat med henne.
Les mer

Universitetet i Agder utlyser stipendiatstilling i nordisk litteraturvitenskap

Stipendiatstillingen går under Fakultet for humaniora og pedagogikk, og er en 3-årig 100% stilling som doktorgradsstipendiat i nordisk litteraturvitenskap. Fortrinnsvis skal prosjektet tilknyttes forskningsgruppen for barne- og ungdomslitteratur.
Les mer

Åse Kristine Tveit disputerer: Rom for barn: Norske barnebibliotek i perioden 1914-35 og på 2000-tallet

Disputas ved Høgskolen i Oslo og Akerhus, 14.juni 12.00. Åse Kristine Tveit ved Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag disputerer 14. juni 2016 for doktorgraden i bibliotek- og informasjonsvitenskap med avhandlingen "Rom for barn: Norske barnebibliotek i perioden 1914-35 og på 2000-tallet".
Les mer
Les mer

Eg les berre om eg må

Skrevet av Siv-Merethe Hatlem, student ved NBIs nettstudier i samtidslitteratur for barn og unge

Ein av dei første gangane eg som bokpratar utsendt frå biblioteket drog på klassebesøk med sekken full av bøker, prøvde eg freidig å starte økta med å stille tenåringane spørsmålet: Kven likar å lese bøker her? Eit tjuetals augepar stirra oppgitt på meg. Ingen hender i veret. Opptakta til den neste skuletimen var sett, og det på verst tenkeleg måte.

Lesemotstand og konkurranse om tid

Siv-Merethe Hatlem, foto: privat
Siv-Merethe Hatlem, foto: privat

Alle klassar har dei. Desse som har hatt dårlege leseopplevingar, og som har bestemt seg for at bøker er kjedelege og noko ein må tvinge seg gjennom i skulen. Kanskje har dei hatt dårlege erfaringar med tekstar dei har møtt tidlegare. Kan hende er lesevanskar til hinder. Nokre har truleg aldri hatt eit forhold til lesing i fritida. Vi veit òg at i våre dagar brukar unge mykje av fritida si på skjermaktivitetar, fleirfaldige timar, og bruken er aukande iflg. Ungdata. Det seier seg sjølv at det vert lite tid til andre aktivitetar. Dessutan krev bøker tid og ei langsam rytme og står i nokså skarp kontrast til internett, film, dataspel og sosiale medium som opptek ungdom i dag.

For meg synast det opplagt at bøkene og lystlesinga sin plass må styrkast, særleg i skulen der ein i større grad kan styre tidsbruken til unge. Min påstand er at dersom vi klarar å finne den rette inngangen til kvar enkelt, kan vi bygge ned lesemotstanden og skape fleire fritidslesarar.

Litteratur som speglar samtida

Det er heilt avgjerande å gje unge reiskapar for å kome inn i lesinga. Dei som sjeldan les har større behov for å bli motiverte gjennom bøker som talar til dei personleg, gjennom bestemde sjangrar eller innhald. Språk, tempo, tone, handling, bakgrunnsteppe – er alle element som gjer at litteratur i dag kan kjennast framand om den ikkje skildrar livet som vi kjenner det.

I boka Sveiseblink av Helene Guåker vert vi introduserte for ein ungdomskultur som tek opp typiske tenåringsspesifikke tema som skuletrøyttleik, forelsking, bilkøyring, fest, damer. Boka skildrar også familieforhold og sorg over tap. Handlinga er lett å leve seg inn i og følast nær gjennom miljøskildringane, dialektbruk, karakterane og tematikken. For mange elevar vil for eksempel rånemiljøet vere attkjennande og kunne bidra til at ein føler tilhøyrsle.

Litteratur med illustrasjonar

Barn og unge forheld seg til det visuelle som aldri før. Kanskje er eit svar på dette at stadig fleire bøker som tradisjonelt har presentert rein tekst, no vert utsmykka med illustrasjonar for å lokke til seg fleire lesarar. Desse teikningane er likevel i ein heilt annan klasse enn det estetiske utrykket ein finn att i teikneserieromanar. Her er tekst og bilete meir jamstilte som handlingsdrivarar. Nettopp ei slik form å lese på kan appellere til unge lesarar.

Teikneserieromanen Hysj, av debutanten Magnhild Wisnes, er eit godt døme på korleis bileta hjelp lesaren inn i historia, samstundes som han sjølv må tolke fordi det ligg ein undertekst i teikningane. Wisnes si bok vil eigne seg særleg godt til jenter som står på terskelen til å gå inn i ungdomsåra, men også til eldre ungdom og vaksne som lett kjenner att den prøvande tida i oppveksten. Illustrasjonane er enkle, men uttrykksfulle, og klarar å formidle ulike nyansar av stemninga på kvart oppslag. Det er minimalt med tekst, og det som er, består av dialog og lydhermande ord, nokre oppslag har berre illustrasjon nettopp fordi ord vert overflødig. Boka innbyr også til fleire lesingar, og gir nye oppdagingar ved kvar gjennomlesing. Biletbøker og teikneseriar kan senke terskelen for å bearbeide leseopplevinga, fordi mykje av dagens kulturformidling skjer gjennom biletbruk og er eit språk mange unge lettare kan forstå.

Å tilby nye bøker

Tilbake til klassebesøket. Læraren fortalde at ho nok kom til kort når ho skulle tilrå bøker for klassen sin. Eg forstår ho godt, det kjem nye titlar i stort monn kvart år. Å orientere seg i nye bøker, klare å sortere og tilrå rett bok til kvar og ein, det krev utvilsamt mykje tid, vilje og innsats. Men det gir også nyttig innsikt i kva det vil seie å vere ung i dag.

Eit manglande fokus på ungdomslitteratur i aviser og tidsskrift gjer at informasjon om nye titlar vert snevrare og vanskelegare å få kjennskap til. Som forelder eller lærar, kan den lettaste løysinga vere å ty til ei bok ein sjølv kjenner frå eigen barndom. Sjølv om klassikarar kan vere store leseopplevingar og også må viast tid i den rette konteksten, må vi vere merksame på at det har hendt mykje sidan vi sjølve var barn.

Når vi veit at mange ungdommar vil kjenne seg att, klare å identifisere seg med karakterane som vert skildra, auke forståinga til omverda og knyte det til sitt eige liv, krev det at vi byr på bøker som er skrive i tida vi lev i her og no. Det krev at vi gjer oss kjende med ny litteratur som eignar seg for målgruppa, stadig formidlar og gjer den tilgjengeleg. Som litteraturformidlar er det difor flott å kunne tilby ei hjelpande hand. Og heldigvis rapporterte læraren om fleire elevar som lånte av titlane som vart presenterte. Barn og unge treng nemleg å møte den nye litteraturen for å halde på og stimulere leselysta. Boka kan vere ei sunn motvekt til prestasjonsjaget ungdom møter, og til den alltid tilkopla kvardagen dei er vane med. Som ein verdifull aktivitet og nyttig reiskap til ro og refleksjon i ei uroleg verd.

Ledig stilling: Postdoktor tilknyttet prosjektet LitCit

Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk ved UiO søker etter en postdoktor tilknyttet prosjektet LitCit. Søknadsfristen er 1. mars 2017.
Les mer

Svenska barnboksinstitutet inviterer til workshop om HBTQ i barnlitteraturen

Den 27. mars 2017 kl. 09.00-17.00 anordnar Svenska barnboksinstitutet en tvärvetenskaplig workshop för forskare som är intresserade av frågor kring HBTQ i barn- och ungdomslitteraturen. Programmet i sin helhet befinner sig på planeringsstadiet och meddelas senare. Det kommer bland annat att innehålla presentationer av pågående och kommande forskningsprojekt.
Les mer

Barnelitteraturforskningen på offensiven

− For ti år siden fantes det ikke en eneste person i dette landet med doktorgrad i barnelitteratur. Og nå må det minst to hender til for å telle de som har doktorgrad i barne- og ungdomslitteratur, forteller Elise Seip Tønnessen i dette intervjuet med Anne Kristine Haugestad, redaktør i Tekstualitet.no.
Les mer

Forhandling om natur – kultur. En økokritisk lesning av Jörg Müller og Jörg Steiners bildebok Kaninliv (1978)

I barnelitteraturens framstilling av natur har dyr og dyreliv en sentral plass. Det henger sammen med at det i vår vestlige kultur eksisterer en forestilling om en naturlig relasjon mellom barn og dyr, som igjen er beslektet med forestillingen om det nære forholdet mellom barn og natur. Av samme grunn byr barnelitteraturen seg fram som et egnet felt for å undersøke nettopp kulturens forestillinger om naturen, skriver Tone Birkeland i en ny artikkel i BLFT.
Les mer

Professor Nina Goga er tildelt FoU-prisen 2016 ved Høgskolen i Bergen

Ho får prisen for forskinga si som plasserer henne internasjonalt som ein av Nordens og fagfeltets fremste barnebokforskarar. Prisvinnaren har ei fleirfagleg orientering mot forskingsfeltet og er særleg oppteken av feltets berøringspunkt mellom allmenn litteraturvitskap, danningsteori og kunstfagdidaktiske problemstillingar, skriv Høgskolen i Bergen på sine nettsider.
Les mer

Forskningsnytt: Anmeldelse i BLFT av Olle Widhes Dö din hund!

Olle Widhes "Dö din hund! Krig, lek och läsning i svensk barnboksutgivning under 200 år" er resultatet av et treårigt forskningsprosjekt: "Tyngdpunkten ligger på barnböcker som skildrar barn som leker. Analyserna av de valda barnlitterära texterna fokuseras i de flesta fall på barn som leker krig, gärna inspirerade av läsning och därmed kan böckerna ibland tänkas fungera som inspiration för de barn (i synnerhet pojkar) som läser dem", skriver Birger Héden i BLFT Barnelitterært Forskningstidsskrift.
Les mer

Bilder i bevegelse – nordisk forskerblikk på visuelle endringer i barne- og ungdomslitteraturen

Noen bilder blir man ikke ferdig med. De kan ligge og vake der lengst bak i ditt eget personlige minnekort, for så å plutselig dukke opp i bevisstheten igjen. Bildets betydning og rolle var også temaet for den nordiske forskningskonferansen «Med bilden i fokus», som nylig ble arrangert av de nordiske barnebokinstituttene, og gjennomført av Svenska barnboksinstitutet.
Les mer

Å våge å leve? Transidentitet som ultimatum i fiksjon og virkelighet

Den siste tiden har transidentitet blitt satt på kartet gjennom ekstreme ytterpunkter. Nylig vedtok Stortinget en ny lov om den enkeltes rett til å skifte juridisk kjønn. Få dager senere ble 50 mennesker drept i en nattklubb for homofile og transpersoner i Orlando. Samme uke disputerte Silje Hernæs Linhart ved UiO med en avhandling om transidentitet i barne- og ungdomslitteratur. Det må kunne sies å være et spesielt sammenfall av hendelser for en nyslått doktor. Vi tok en prat med henne.
Les mer

Universitetet i Agder utlyser stipendiatstilling i nordisk litteraturvitenskap

Stipendiatstillingen går under Fakultet for humaniora og pedagogikk, og er en 3-årig 100% stilling som doktorgradsstipendiat i nordisk litteraturvitenskap. Fortrinnsvis skal prosjektet tilknyttes forskningsgruppen for barne- og ungdomslitteratur.
Les mer

Åse Kristine Tveit disputerer: Rom for barn: Norske barnebibliotek i perioden 1914-35 og på 2000-tallet

Disputas ved Høgskolen i Oslo og Akerhus, 14.juni 12.00. Åse Kristine Tveit ved Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag disputerer 14. juni 2016 for doktorgraden i bibliotek- og informasjonsvitenskap med avhandlingen "Rom for barn: Norske barnebibliotek i perioden 1914-35 og på 2000-tallet".
Les mer
Les mer

Liv Marit Weberg er ansatt som lærer for instituttets nettstudier

Liv Marit Weberg
Liv Marit Weberg

Liv Marit Weberg er fra 1. september ansatt som ny lærer for vårt nettstudium i samtidslitteratur for barn og unge. I tillegg til å styrke nettundervisningen skal hun jobbe med utvikling av vår kursportefølje.

Weberg er tilsatt i en vikarstilling som varer ut året 2019.  Weberg er for øvrig ikke et nytt ansikt på instituttet. Hun har tidligere studert ved  forfatterutdanningen, og var også praktikant ved instituttet høsten 2014. Da hadde hun ansvar for utstillingen Fra perm til skjerm, om litteratur i nye medier.

Liv Marit Weberg har en master i nordisk litteratur, og har tidligere jobbet på Universitetet i Sørøst-Norge som høgskolelektor i norsk ved lærerutdanninga. Her har hun blant annet undervist i barne- og ungdomslitteratur, og noe av undervisningen har foregått på nett.

Weberg er dessuten skjønnlitterær forfatter, og har utgitt to bøker for ungdom: Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til (2014), som vant Kulturdepartementets pris for barne og ungdomslitteratur for 2014, og Det er heldigvis ingen som trenger meg (2015). Bok nummer tre kommer i løpet av høsten og skal hete Påstander om meg i tilfeldig rekkefølge.

Ledig stilling: Postdoktor tilknyttet prosjektet LitCit

Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk ved UiO søker etter en postdoktor tilknyttet prosjektet LitCit. Søknadsfristen er 1. mars 2017.
Les mer

Svenska barnboksinstitutet inviterer til workshop om HBTQ i barnlitteraturen

Den 27. mars 2017 kl. 09.00-17.00 anordnar Svenska barnboksinstitutet en tvärvetenskaplig workshop för forskare som är intresserade av frågor kring HBTQ i barn- och ungdomslitteraturen. Programmet i sin helhet befinner sig på planeringsstadiet och meddelas senare. Det kommer bland annat att innehålla presentationer av pågående och kommande forskningsprojekt.
Les mer

Barnelitteraturforskningen på offensiven

− For ti år siden fantes det ikke en eneste person i dette landet med doktorgrad i barnelitteratur. Og nå må det minst to hender til for å telle de som har doktorgrad i barne- og ungdomslitteratur, forteller Elise Seip Tønnessen i dette intervjuet med Anne Kristine Haugestad, redaktør i Tekstualitet.no.
Les mer

Forhandling om natur – kultur. En økokritisk lesning av Jörg Müller og Jörg Steiners bildebok Kaninliv (1978)

I barnelitteraturens framstilling av natur har dyr og dyreliv en sentral plass. Det henger sammen med at det i vår vestlige kultur eksisterer en forestilling om en naturlig relasjon mellom barn og dyr, som igjen er beslektet med forestillingen om det nære forholdet mellom barn og natur. Av samme grunn byr barnelitteraturen seg fram som et egnet felt for å undersøke nettopp kulturens forestillinger om naturen, skriver Tone Birkeland i en ny artikkel i BLFT.
Les mer

Professor Nina Goga er tildelt FoU-prisen 2016 ved Høgskolen i Bergen

Ho får prisen for forskinga si som plasserer henne internasjonalt som ein av Nordens og fagfeltets fremste barnebokforskarar. Prisvinnaren har ei fleirfagleg orientering mot forskingsfeltet og er særleg oppteken av feltets berøringspunkt mellom allmenn litteraturvitskap, danningsteori og kunstfagdidaktiske problemstillingar, skriv Høgskolen i Bergen på sine nettsider.
Les mer

Forskningsnytt: Anmeldelse i BLFT av Olle Widhes Dö din hund!

Olle Widhes "Dö din hund! Krig, lek och läsning i svensk barnboksutgivning under 200 år" er resultatet av et treårigt forskningsprosjekt: "Tyngdpunkten ligger på barnböcker som skildrar barn som leker. Analyserna av de valda barnlitterära texterna fokuseras i de flesta fall på barn som leker krig, gärna inspirerade av läsning och därmed kan böckerna ibland tänkas fungera som inspiration för de barn (i synnerhet pojkar) som läser dem", skriver Birger Héden i BLFT Barnelitterært Forskningstidsskrift.
Les mer

Bilder i bevegelse – nordisk forskerblikk på visuelle endringer i barne- og ungdomslitteraturen

Noen bilder blir man ikke ferdig med. De kan ligge og vake der lengst bak i ditt eget personlige minnekort, for så å plutselig dukke opp i bevisstheten igjen. Bildets betydning og rolle var også temaet for den nordiske forskningskonferansen «Med bilden i fokus», som nylig ble arrangert av de nordiske barnebokinstituttene, og gjennomført av Svenska barnboksinstitutet.
Les mer

Å våge å leve? Transidentitet som ultimatum i fiksjon og virkelighet

Den siste tiden har transidentitet blitt satt på kartet gjennom ekstreme ytterpunkter. Nylig vedtok Stortinget en ny lov om den enkeltes rett til å skifte juridisk kjønn. Få dager senere ble 50 mennesker drept i en nattklubb for homofile og transpersoner i Orlando. Samme uke disputerte Silje Hernæs Linhart ved UiO med en avhandling om transidentitet i barne- og ungdomslitteratur. Det må kunne sies å være et spesielt sammenfall av hendelser for en nyslått doktor. Vi tok en prat med henne.
Les mer

Universitetet i Agder utlyser stipendiatstilling i nordisk litteraturvitenskap

Stipendiatstillingen går under Fakultet for humaniora og pedagogikk, og er en 3-årig 100% stilling som doktorgradsstipendiat i nordisk litteraturvitenskap. Fortrinnsvis skal prosjektet tilknyttes forskningsgruppen for barne- og ungdomslitteratur.
Les mer

Åse Kristine Tveit disputerer: Rom for barn: Norske barnebibliotek i perioden 1914-35 og på 2000-tallet

Disputas ved Høgskolen i Oslo og Akerhus, 14.juni 12.00. Åse Kristine Tveit ved Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag disputerer 14. juni 2016 for doktorgraden i bibliotek- og informasjonsvitenskap med avhandlingen "Rom for barn: Norske barnebibliotek i perioden 1914-35 og på 2000-tallet".
Les mer
Les mer

Målgruppen bak omslaget

Ida Therese Klungland
Ida Therese Klungland

Tidligere praktikant ved instituttet, Ida Therese Klungland, har i sin masteroppgave vurdert hvordan bokomslag signaliserer målgruppe for Harry Potter-serien.

Jeg var interessert i å undersøke hvordan bokomslag signaliserer målgruppe i forbindelse med de mange utgavene av Harry Potter-bøkene. På drøyt 20 år har de syv bøkene i serien solgt over 500 millioner eksemplarer på verdensbasis. Bøkene finnes med en mengde forskjellige omslag som henvender seg både til barn og voksne. Det har dessuten vokst frem en fankultur rundt Harry Potter, som igjen resulterer i utgivelser myntet på fans og samlere. –Ida Therese Klungland i Periskop

I en artikkel på nettstedet Periskop kan vi lese om hvordan Harry Potter-bøkene gjennom over tjue år har kommet ut med ulike omslag tilpasset ulike målgrupper. Ida Therese Klungland har analysert en rekke utgaver av Harry Potter-bøkene for å se hvordan de er tilpasset ulike lesere fra barn, via voksen til «fans».

Les mer hele saken her: Omslagets magi, Periskop

Ledig stilling: Postdoktor tilknyttet prosjektet LitCit

Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk ved UiO søker etter en postdoktor tilknyttet prosjektet LitCit. Søknadsfristen er 1. mars 2017.
Les mer

Svenska barnboksinstitutet inviterer til workshop om HBTQ i barnlitteraturen

Den 27. mars 2017 kl. 09.00-17.00 anordnar Svenska barnboksinstitutet en tvärvetenskaplig workshop för forskare som är intresserade av frågor kring HBTQ i barn- och ungdomslitteraturen. Programmet i sin helhet befinner sig på planeringsstadiet och meddelas senare. Det kommer bland annat att innehålla presentationer av pågående och kommande forskningsprojekt.
Les mer

Barnelitteraturforskningen på offensiven

− For ti år siden fantes det ikke en eneste person i dette landet med doktorgrad i barnelitteratur. Og nå må det minst to hender til for å telle de som har doktorgrad i barne- og ungdomslitteratur, forteller Elise Seip Tønnessen i dette intervjuet med Anne Kristine Haugestad, redaktør i Tekstualitet.no.
Les mer

Forhandling om natur – kultur. En økokritisk lesning av Jörg Müller og Jörg Steiners bildebok Kaninliv (1978)

I barnelitteraturens framstilling av natur har dyr og dyreliv en sentral plass. Det henger sammen med at det i vår vestlige kultur eksisterer en forestilling om en naturlig relasjon mellom barn og dyr, som igjen er beslektet med forestillingen om det nære forholdet mellom barn og natur. Av samme grunn byr barnelitteraturen seg fram som et egnet felt for å undersøke nettopp kulturens forestillinger om naturen, skriver Tone Birkeland i en ny artikkel i BLFT.
Les mer

Professor Nina Goga er tildelt FoU-prisen 2016 ved Høgskolen i Bergen

Ho får prisen for forskinga si som plasserer henne internasjonalt som ein av Nordens og fagfeltets fremste barnebokforskarar. Prisvinnaren har ei fleirfagleg orientering mot forskingsfeltet og er særleg oppteken av feltets berøringspunkt mellom allmenn litteraturvitskap, danningsteori og kunstfagdidaktiske problemstillingar, skriv Høgskolen i Bergen på sine nettsider.
Les mer

Forskningsnytt: Anmeldelse i BLFT av Olle Widhes Dö din hund!

Olle Widhes "Dö din hund! Krig, lek och läsning i svensk barnboksutgivning under 200 år" er resultatet av et treårigt forskningsprosjekt: "Tyngdpunkten ligger på barnböcker som skildrar barn som leker. Analyserna av de valda barnlitterära texterna fokuseras i de flesta fall på barn som leker krig, gärna inspirerade av läsning och därmed kan böckerna ibland tänkas fungera som inspiration för de barn (i synnerhet pojkar) som läser dem", skriver Birger Héden i BLFT Barnelitterært Forskningstidsskrift.
Les mer

Bilder i bevegelse – nordisk forskerblikk på visuelle endringer i barne- og ungdomslitteraturen

Noen bilder blir man ikke ferdig med. De kan ligge og vake der lengst bak i ditt eget personlige minnekort, for så å plutselig dukke opp i bevisstheten igjen. Bildets betydning og rolle var også temaet for den nordiske forskningskonferansen «Med bilden i fokus», som nylig ble arrangert av de nordiske barnebokinstituttene, og gjennomført av Svenska barnboksinstitutet.
Les mer

Å våge å leve? Transidentitet som ultimatum i fiksjon og virkelighet

Den siste tiden har transidentitet blitt satt på kartet gjennom ekstreme ytterpunkter. Nylig vedtok Stortinget en ny lov om den enkeltes rett til å skifte juridisk kjønn. Få dager senere ble 50 mennesker drept i en nattklubb for homofile og transpersoner i Orlando. Samme uke disputerte Silje Hernæs Linhart ved UiO med en avhandling om transidentitet i barne- og ungdomslitteratur. Det må kunne sies å være et spesielt sammenfall av hendelser for en nyslått doktor. Vi tok en prat med henne.
Les mer

Universitetet i Agder utlyser stipendiatstilling i nordisk litteraturvitenskap

Stipendiatstillingen går under Fakultet for humaniora og pedagogikk, og er en 3-årig 100% stilling som doktorgradsstipendiat i nordisk litteraturvitenskap. Fortrinnsvis skal prosjektet tilknyttes forskningsgruppen for barne- og ungdomslitteratur.
Les mer

Åse Kristine Tveit disputerer: Rom for barn: Norske barnebibliotek i perioden 1914-35 og på 2000-tallet

Disputas ved Høgskolen i Oslo og Akerhus, 14.juni 12.00. Åse Kristine Tveit ved Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag disputerer 14. juni 2016 for doktorgraden i bibliotek- og informasjonsvitenskap med avhandlingen "Rom for barn: Norske barnebibliotek i perioden 1914-35 og på 2000-tallet".
Les mer
Les mer

Barn og medier. Historiefortelling og medvirkning på ulike plattformer

Illustrasjonsfoto - jente med VR-briller
Illustrasjonsfoto: Giu Vicente via Usplash

Språkrådet og Norsk barnebokinstitutt inviterer til heldagsseminar torsdag 13.9

Barn og unge er aktive mediebrukere og beveger seg mellom ulike plattformer. Det digitale innholdet er visuelt, verbalt og interaktivt, og det er ofte på engelsk. Hva innebærer dette for kunstnere og utviklere? Hvilke konsekvenser har det for språkbruken? Og hva burde det bety for kulturpolitikken?

Vi spør:

  • På hvilke medieplattformer befinner barn og unge seg i 2018?
  • Hvilke muligheter finnes for aktører som ønsker å formidle gode
    historier til barn og unge?
  • Hva skal til for å skape attraktive produksjoner på et høyt kunstnerisk nivå?
  • Hvordan kan man skape godt innhold på norsk og samisk og tegnspråk?
  • Hva slags kulturpolitikk bør Norge føre på området barn og medier?

Program

09.00 Kaffe og registrering
09.30 Velkommen ved Åse Wetås, direktør for Språkrådet, og Kristin Ørjasæter, direktør for Norsk barnebokinstitutt
9.45 Nær, nærare, nærast, kunstnerisk innslag ved Fredrik Rysjedal, stipendiat ved Fakultet for kunst, musikk og design ved Universitetet i Bergen
10.05 På hvilke plattformer befinner barn og unge seg i 2018?
ved Nils Petter Strømmen, seniorrådgiver i Kantar media
10.35 Å lese bildebok-apper sammen med barna: muligheter og begrensinger ved Trude Hoel, førsteamanuensis i lesevitenskap ved Lesesenteret, Universitetet i Stavanger
11.00 Kaffepause
11.20 Digitalt i biblioteket? Opplevelser og læring på Bergen offentlige bibliotek (BOB)
ved Margrete Rasmussen, spesialrådgiver for barne- og ungdomslitteratur ved BOB
11.50 Visuell leseforståelse og memes – hva vi kan lære av internett? ved Ida Eva Neverdal, illustratør, tegneserieskaper og animatør
12.10 Lunsj
13.05 Ludonarrativ harmoni: hvordan spill forteller historier ved Hanne Lien, høyskolelærer i spilldesign ved avdeling for film, tv, spill og spilldesign hos Westerdals
13.40 Barn fortjener kvalitet! ved Tinka Town, kreativ producer og konseptutvikler, Ravn Studio
14.15 Hvordan få barn og unge til å velge NRK i 2018? ved Stian Presthus, producer i NRK Super
14.40 Kaffepause
15.00 Hva slags kulturpolitikk bør Norge føre på området barn og medier? 4 innspill:

  1. Kulturrådet og de nye mediene, Arne Vestbø, seksjonsleder for litteratur, kulturvern og allmenne kulturformål i Kulturrådet
  2. Norske spill – på norskGro Rognmo, kommunikasjonsrådgiver, Norsk filminstitutt
  3. Barn og medier – forlagenes rolle, Ragnfrid Trohaug, forlagssjef Barn og Ungdom, Cappelen Damm
  4. Gi unger godt innhold og evnen til å tenke sjøl, Torbjørn Urfjell, bransjedirektør Virke Produsentforeningen

Kristin Ørjasæter og Åse Wetås leder en samtale med bidragsyterne og åpner for kommentarer fra salen.

15.55 Takk for i dag ved Åse Wetås, direktør for Språkrådet, og Kristin Ørjasæter, direktør for Norsk barnebokinstitutt.
16.00 Slutt

Praktisk informasjon

Tid: Torsdag 13. september kl. 09.30–16.00
Sted: Nasjonalbibliotekets auditorium, Henrik Ibsens gate 110, Solli plass, Oslo (se kart)
Påmeldingsfrist:  6. september. På grunn av lunsjservering og begrenset antall plasser er det bindende påmelding. Seminaret er gratis.
Direktesending: Klikk her for å se arrangementet direkte på Nasjonalbibliotekets nettsider

Påmelding

Seminaret er nå fulltegnet, og vi kan dessverre ikke ta imot flere påmeldinger. Det vil for øvrig bli strømmet direkte via Nasjonalbibliotekets nettsider. Mer informasjon om dette kommer.

Om bidragsyterne

Trude Hoel

Trude Hoel er førsteamanuensis i lesevitenskap ved Lesesenteret, Universitetet i Stavanger. Hennes forskningsinteresser er bl.a. barns språklæring, barnelitteratur, lesing/tekst og implikasjoner av digitalisering. Hoel er med på å lede innovasjonsprosjektet VEBB, som utvikler et vurderingsverktøy for bildebok-apper. Hun er også norsk medlem i det EU-finansierte forskernettverket The digital literacy and multimodal practices of young children.

Hanne Lien

Hanne Lien er født og oppvokst på Eidsvoll. Jeg hadde så lyst til å lage spill da jeg var liten, at jeg endte med å dra til Japan, fordi jeg trodde man måtte dit for å jobbe i spillindustrien. Jeg var den første dama i Norge som tok en bachelor i spilldesign i Norge, fra NITH i 2010. Jeg startet opp den første rene spilldesignlinja på folkehøyskole, også i 2010.

Ida Neverdal og Ola Lysgaard

Ida Neverdahl er illustratør/tegneserieskaper/animatør, utdannet ved Kunsthøgskolen i Bergen. Hun er mest kjent for stripeserien Gelé og for å poste tegneserier på Instagram.

Stian Presthus

Stian Presthus har jobbet i NRK Super siden kanalen ble åpnet i 2007. Siden da har utviklingen i media vært enorm, spesielt innenfor barneinnhold. Stian har vært med på hele denne reisen og har erfaring fra alle typer produksjoner, både foran og bak kamera. De siste årene har han jobbet med nettdramaserien Jenter (som senere ble utviklet videre til Skam) og Youtube-satsingen FlippKlipp. Han erfarer daglig at det å lage relevante tilbud for barn ikke er det samme som for ti år siden. Eller som for to år siden. Eller som i forrige uke.

Margrete Rasmussen

Margrete Rasmussen er spesialrådgiver innen barne- og ungdomslitteratur og avdelingsleder ved Bergen offentlige bibliotek. Hun er litteraturviter og tidligere forlagsredaktør, og hun leder Kulturdepartementets vurderingsutvalg for sakprosa for barn og unge. Hun er også norsk prosjektleder for det toårige Creative Europe-finansierte prosjektet for elektronisk litteratur i bibliotek, «Turn on Literature».

Gro Rognmo, er kommunikasjonsrådgiver i Norsk Filminstitutt og jobber med informasjon om film, dramaserier og spill. Hun er utdannet journalist, og har jobbet i pressen i 20 år, blant annet mange år som kulturjournalist i Dagbladet.

Fredrik Rysjedal

Fredrik Rysjedal er illustratør og teikneserieskapar frå Ytre Sogn som bur og arbeider i Bergen. Han har arbeidd med sjølvpubliserte teikneseriar gjennom fanziner og digitale media. Han har nyleg forska på digitale teikneseriar gjennom ei stipendiatstilling på Fakultet for kunst, musikk og design ved UiB. Hans fyrste digitale teikneseriar er Nær, nærare nærast, som vart gitt ut på iPad i 2017, som vann gull på Visuelt 2018 og vart stilt ut under Europe Design Festival i Oslo i juni, og Lyden av Aurora, ei teikneserieframsyning frå 2014. For tida er det dokumentariske forteljingar og satirisk drama som opptar han.

Nils Petter Strømmen

Nils Petter Strømmen er seniorrådgiver i Kantar Media. Blant annet ansvarlig for medieundersøkelser blant barn og ungdom. Utdannet medieviter fra Universitetet i Oslo. Styreleder i Kommunikasjonsforeningen 2013–2017.

Tinka Town

Tinka Town er kreativ producer og konseptutvikler ved Ravn Studio, som har mer enn 20 spillutgivelser, de fleste for barn og unge, i alle sjangre og på alle plattformer. Vi ønsker å gi alle en god spillopplevelse, helst på eget språk – og relatert til egen kultur.

Ragnfrid Trohaug har vært i forlagsbransjen siden 2000, de første åra som forfatter, deretter som seniorredaktør for barnelitteratur i Det Norske Samlaget. I fjor begynte hun som redaksjonssjef for norsk BU-litteratur i Cappelen Damm, og 1.09.18 gikk hun over i stillingen som forlagssjef for barne- og ungdomsavdelinga samme sted.

Torbjørn Urfjell

Torbjørn Urfjell er direktør i Virke Produsentforeningen, som organiserer film-, TV- og spillprodusenter, og jobber blant annet for rammevilkårene for norsk dataspillproduksjon. Han jobber for forståelsen av spill både som kultur og som næring og prøver å bli kvitt siste rest av oppfatningen av spill som en trussel mot norske barns utvikling. I oktober bytter Urfjell jobb og blir direktør for kultur, frivillighet og innbyggerdialog i nye Kristiansand kommune.

Arne Vestbø

Arne Vestbø er seksjonsleder for litteratur, kulturvern og allmenne kulturformål i Kulturrådet, der han har jobbet siden 2007. Han er utdannet cand.philol. i medievitenskap fra Universitetet i Oslo og MA i Holocaust studies fra Royal Holloway, University of London. Vestbø har også et virke som sakprosaforfatter.

Åse Wetås

Åse Wetås, direktør for Språkrådet fra 2015.

Kristin Ørjasæter

Kristin Ørjasæter, direktør for Norsk barnebokinstitutt fra 2008.

Ledig stilling: Postdoktor tilknyttet prosjektet LitCit

Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk ved UiO søker etter en postdoktor tilknyttet prosjektet LitCit. Søknadsfristen er 1. mars 2017.
Les mer

Svenska barnboksinstitutet inviterer til workshop om HBTQ i barnlitteraturen

Den 27. mars 2017 kl. 09.00-17.00 anordnar Svenska barnboksinstitutet en tvärvetenskaplig workshop för forskare som är intresserade av frågor kring HBTQ i barn- och ungdomslitteraturen. Programmet i sin helhet befinner sig på planeringsstadiet och meddelas senare. Det kommer bland annat att innehålla presentationer av pågående och kommande forskningsprojekt.
Les mer

Barnelitteraturforskningen på offensiven

− For ti år siden fantes det ikke en eneste person i dette landet med doktorgrad i barnelitteratur. Og nå må det minst to hender til for å telle de som har doktorgrad i barne- og ungdomslitteratur, forteller Elise Seip Tønnessen i dette intervjuet med Anne Kristine Haugestad, redaktør i Tekstualitet.no.
Les mer

Forhandling om natur – kultur. En økokritisk lesning av Jörg Müller og Jörg Steiners bildebok Kaninliv (1978)

I barnelitteraturens framstilling av natur har dyr og dyreliv en sentral plass. Det henger sammen med at det i vår vestlige kultur eksisterer en forestilling om en naturlig relasjon mellom barn og dyr, som igjen er beslektet med forestillingen om det nære forholdet mellom barn og natur. Av samme grunn byr barnelitteraturen seg fram som et egnet felt for å undersøke nettopp kulturens forestillinger om naturen, skriver Tone Birkeland i en ny artikkel i BLFT.
Les mer

Professor Nina Goga er tildelt FoU-prisen 2016 ved Høgskolen i Bergen

Ho får prisen for forskinga si som plasserer henne internasjonalt som ein av Nordens og fagfeltets fremste barnebokforskarar. Prisvinnaren har ei fleirfagleg orientering mot forskingsfeltet og er særleg oppteken av feltets berøringspunkt mellom allmenn litteraturvitskap, danningsteori og kunstfagdidaktiske problemstillingar, skriv Høgskolen i Bergen på sine nettsider.
Les mer

Forskningsnytt: Anmeldelse i BLFT av Olle Widhes Dö din hund!

Olle Widhes "Dö din hund! Krig, lek och läsning i svensk barnboksutgivning under 200 år" er resultatet av et treårigt forskningsprosjekt: "Tyngdpunkten ligger på barnböcker som skildrar barn som leker. Analyserna av de valda barnlitterära texterna fokuseras i de flesta fall på barn som leker krig, gärna inspirerade av läsning och därmed kan böckerna ibland tänkas fungera som inspiration för de barn (i synnerhet pojkar) som läser dem", skriver Birger Héden i BLFT Barnelitterært Forskningstidsskrift.
Les mer

Bilder i bevegelse – nordisk forskerblikk på visuelle endringer i barne- og ungdomslitteraturen

Noen bilder blir man ikke ferdig med. De kan ligge og vake der lengst bak i ditt eget personlige minnekort, for så å plutselig dukke opp i bevisstheten igjen. Bildets betydning og rolle var også temaet for den nordiske forskningskonferansen «Med bilden i fokus», som nylig ble arrangert av de nordiske barnebokinstituttene, og gjennomført av Svenska barnboksinstitutet.
Les mer

Å våge å leve? Transidentitet som ultimatum i fiksjon og virkelighet

Den siste tiden har transidentitet blitt satt på kartet gjennom ekstreme ytterpunkter. Nylig vedtok Stortinget en ny lov om den enkeltes rett til å skifte juridisk kjønn. Få dager senere ble 50 mennesker drept i en nattklubb for homofile og transpersoner i Orlando. Samme uke disputerte Silje Hernæs Linhart ved UiO med en avhandling om transidentitet i barne- og ungdomslitteratur. Det må kunne sies å være et spesielt sammenfall av hendelser for en nyslått doktor. Vi tok en prat med henne.
Les mer

Universitetet i Agder utlyser stipendiatstilling i nordisk litteraturvitenskap

Stipendiatstillingen går under Fakultet for humaniora og pedagogikk, og er en 3-årig 100% stilling som doktorgradsstipendiat i nordisk litteraturvitenskap. Fortrinnsvis skal prosjektet tilknyttes forskningsgruppen for barne- og ungdomslitteratur.
Les mer

Åse Kristine Tveit disputerer: Rom for barn: Norske barnebibliotek i perioden 1914-35 og på 2000-tallet

Disputas ved Høgskolen i Oslo og Akerhus, 14.juni 12.00. Åse Kristine Tveit ved Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag disputerer 14. juni 2016 for doktorgraden i bibliotek- og informasjonsvitenskap med avhandlingen "Rom for barn: Norske barnebibliotek i perioden 1914-35 og på 2000-tallet".
Les mer
Les mer