Navigate / search

Den norske barnelitteraturen er blitt engelsk, igjen

Salget øker, utgivelsene blir flere, men bøker oversatt fra engelsk dominerer, og mangfoldet og nynorskandelen svekkes.

Torsdag 21.4 ble det uttrykt bekymring for andelen barnebøker skrevet av norske forfattere i konkurranse med oversettelser både på Dagsrevyen og i NRK.no-saken Norske barnebøker taper mot amerikanske. Dette var også oppe som en større sak i Klassekampen 30.3, under tittelen Norske bøker i mindretall.

Hvert år utarbeider Nasjonalbiblioteket en statistikk på vegne av Norsk barnebokinstitutt. Statistikken er basert på pliktavleveringene og skal i prinsippet fange opp alle utgivelser, også fra de minste aktørene. Og derfor tar det tid å få samlet materialet. Statistikken for 2014 ble lansert i februar 2016 og dekker utgivelsene fra 134 små og store forlag. De er mange, men resultatet er ikke spesielt mangfoldig: Det er på tide å granske oversettelsespraksisen.

B15 - Italia 1
Fra barnebokmessen i Bologna 2016. Foto: NBI

Det ble gitt ut 1209 titler for barn og unge i 2014, gjenutgivelser er talt med, men ikke skolebøker. Det er en økning på 61 titler i forhold til året før. Det er oversettelsene som har økt. I 2013 ble 401 helt nye bøker tilskrevet norske forfattere, i 2014 er tallet lavere, 386 nye titler er originalt norske. Oversettelsene har økt fra 491 nye titler i 2013 til 570 i 2014.

Av de til sammen 1209 barne- og ungdomsbøkene som ble gitt ut i 2014 er noe gjenutgivelser, men 956 titler er helt nye. 15 språk er representert, men engelsk er det så vidt største enkeltspråket: 387 av de nye barne- og ungdomsbøkene er oversatt fra engelsk, 386 er skrevet på norsk (348 på bokmål, 38 på nynorsk), 45 titler er oversatt fra svensk, 30 er oversatt fra tysk, 25 er oversatt fra dansk, 23 fra fransk, og så videre nedover.

Nytt av året er et par oversettelser fra portugisisk og polsk. Mens svensk og fransk er representert på samme nivå som året før, og dansk og tysk har tapt seg, har engelsk økt betraktelig. Det ble for eksempel gitt ut 87 sakprosatitler oversatt fra engelsk, men bare 81 norske.  Det samme gjelder for bildebøkene: 115 norske mot 145 oversatt fra engelsk. Riktignok gis det ut flere norske romaner og fortellinger enn de som er oversatt fra engelsk (175 mot 153), men hele 69 % av oversettelsene til denne bokgruppen er fra engelsk.

 

Nynorsk og samisk

Nynorskandelen av de helt nye bøkene er pinlig lavt, 5 %. I 2013 ble det gitt ut 53 nye titler på nynorsk, inkludert 9 oversettelser. I 2014 ble det gitt ut 49 nye bøker for barn og unge på nynorsk. 11 av dem var oversettelser. Men halvparten av oversettelsene er nordiske. Og i motsetning til på bokmål ble det gitt ut mer lyrikk enn sakprosa: Hele 2 sakprosatitler mot 3 lyrikksamlinger, i tillegg til 20 bildebøker og 24 fortellinger og romaner.

I 2013 ble det gitt ut 21 bøker for barn på tre samiske språk, i 2014 ble det gitt ut to færre, totalt ni bøker på nordsamisk, seks på sørsamisk og fire på lulesamisk.

 

Ensrettet barne- og ungdomslitteratur

file6551262382184
Foto: Morguefiles free photo

Forleggerforeningen melder ifølge Bok og Samfunn nr 1 2016 om en omsetningsøkning for barne- og ungdomsbøkene. Og Bok365 viser til fortsatt økning i 2016. Da håper jeg at forlagene også kan ta seg råd til konstruktiv selvkritikk.

Utgivelsestatistikken avslører at den norske barne- og ungdomslitteraturen er norsk, som i bokmål, og ganske engelsk, men slett ikke spesielt kulturelt mangfoldig. Barn og unge lever i medievirkeligheten, de vet mye om de dramatiske hendelsene i verden, men veldig lite om dagliglivet utenfor en vestlig horisont.

Barne- og ungdomslitteraturen kunne gitt leserne et mye bredere innblikk. Vi hadde trengt at den gjorde det. Hvis bare oversettelsespraksisen kunne avspeilet verden utenfor forlagsindustriens kjerneområder.