Navigate / search

Nominasjoner til Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur utgitt i 2016

Her er de nominerte til Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur utgitt i 2016

For bokåret 2016 er til sammen 25 forfattere, illustratører, oversettere og tegneserieskapere nominert innenfor sju priskategorier:  Litteraturprisen, Bildebokprisen, Fagbokprisen, Illustrasjonsprisen, Debutantprisen, Oversetterprisen og Tegneserieprisen.

Prisutdelingen ved kulturminister Linda Hofstad Helleland finner sted tirsdag 7. mars 2017 kl. 13.00
Sted: Nasjonalbibliotekets Store auditorium i Henrik Ibsensgt. 110 (Solli plass), Oslo.

Norsk barnebokinstitutt administrerer jury og prisutdeling. Her kan du lese mer om Kulturdepartementets priser.

For mer informasjon ta kontakt med juryleder Anne Kristin Lande: 926 67 626 eller pressekontakt Birgitte Eek ved Norsk barnebokinstitutt: 415 00 622.

Nominasjoner til Kulturdepartementets priser 2016 i pdf

Litteraturprisen


Ida Jackson: Danielle, Aschehoug
«Jeg [Danielle] er så kul at jeg lyser i mørket». Danielle skildrer et miljø vi har sett lite til i norske ungdomsromaner. Grünerløkka og Oslo sentrum er befolket med gamle elever fra Strykejernet kunstskole, en studiesirkel fra Rød ungdom og vi er en svipptur innom Hausmania. Danielle har fått en åpenbaring: kompisen Kimma har faktisk blitt en idiot som ruser seg i stedet for å skape kunst. I sin aggresjon trekker hun løgnene for langt, og han blir farlig og truende. Danielle bor med mora, omsorgssvikten er åpenbar. Det er ikke mange lyspunkter rundt henne. Sinne, faenskap og vennskap holder henne oppe. For Danielle har en energi som overgår de fleste. Hun tar for seg av livet, av sex, alkohol og kunst. Hun går langt for å provosere alt og alle, og hun føler med hver eneste fiber i kroppen. Portrettet av Danielle viser en kompleks personlighet med sårbarhet og styrke, et behov for å eksponere seg og en påtrengende energi. Det gjenspeiles i språket, som er direkte og drivende, og nesten aggressivt støtter opp under person- og miljøskildringen i boka.

Torun Lian: Alice svømmer ikke, Aschehoug
I de hittil tre bøkene om Alice Andersen gir Torun Lian stemme til de som ikke så lett blir hørt og sett. Alice er stille i formen, men har et rikt indre liv og er i høyeste grad seg selv. I denne fortellingen står sommerferien for døra, og faren har bestemt at hun skal lære å svømme. Alice nekter, og etter at det nesten går galt, får hun slippe. Senere, helt uten at det er planlagt, går Alice i vannet. Da ser hun en konkylie som blir så viktig for henne at hun utstyrt med brorens dykkemaske og snorkel dykker ned for å hente den. Hun bruker kunnskap fra tørrtreningen og svømmer. Familiens forskjellige reaksjoner er både typiske og forutsigbare; foreldrene blir redde og broren blir sur. Øyvind Torseters illustrasjoner er med på å utdype karakteren Alice, hun er akkurat så pingletete som illustrasjonene viser. Det som gjør denne boka spesiell, er i tillegg til forfatterens grep om hovedperson og handling, også det språklige. Det som i første omgang kanskje kan framstå som en enkel person og en enkel handling, er egentlig et ganske komplisert psykologisk portrett av ei introvert jente som ikke er helt A4, fortalt i et stramt og presist språk som er med på å gi hovedpersonen styrke og karaktér.

Veronica Salinas: OG, Cappelen Damm
Begynnelsen er som hentet fra et hvilket som helst norskkurs: «Jeg er fra Argentina. Jeg snakker spansk. Jeg bor i Fredrikstad nå.» Frodige barndomserindringer fra Sør-Amerika står i sterk kontrast til fortellerstemmens nye liv som au-pair. Med språket til en nyankommet, får denne ungdomsboka frem et ærlig og stillferdig perspektiv på hvordan det er å være utenfor i et fremmed land. Vennskapet med Monika fra Polen og en ordbok å bla i for å kommunisere, får fram essensen av å skulle lære seg et nytt språk. Da går det i korte setninger. Teksten er skrevet nesten som et dikt og kapitlene er korte. Salinas byr på sjarmerende humor, selv om fortellingen også beskriver en stillferdig begynnende identitetskrise. Romanen beskriver tett og nært hovedpersonens lengsel etter det livet hun en gang hadde. OG er en sår bok som har en tematikk som det er viktig å sette ord på, like viktig som det er for hovedpersonen å forstå og bli forstått. Dette er dagsaktuell tematikk om møtet med våre nye landsmenn og deres møte med nytt land og ny kultur. Det litterært unike her er hvordan språket utvikler seg i takt med fortellerens stemme.

Bildebokprisen


Gro Dahle og Svein Nyhus (ill.): Blekkspruten, Cappelen Damm
«Apen vil leke blekksprut. Det vil ikke Gullet. Blekkspruten er en bildebok om overgrep mot barn.» Dette står å lese i baksideteksten på Dahle og Nyhus’ bildebok Blekkspruten. Få kan som dem sette ord og bilde på overgrep, psykisk sykdom, omsorgssvikt og vold i hjemmet. Her er overgriperen et annet barn, en bror. Han forvandles til en blekksprut, og blekket er skammen, redselen og utryggheten som tåkelegger bildet og fortrenger Gullets lys og glede. Dahles repetitive språk er først vondt å lese, det treffer hardt, for så å virke helende, før det mildner og trygger barnet. Bildene går lenger. «Blekkspruten» bukter seg rundt og påfører offeret skam, redsel og forvirring.Når det knapt er til å holde ut viser tekst og bilder en vei ut og lyset kommer tilbake; det hjelper å snakke og dele den mørke hemmeligheten med en voksen. Slik blir Blekkspruten ikke bare en bildebok, men også en hjelpe- og selvhjelpsbok. Bildeboksamarbeidet mellom Dahle og Nyhus har igjen klart å løfte et vanskelig tema fram i lyset i et format som inviterer barn til å sette ord på det vanskelige.

Gry Moursund: Tre biler og en død katt, Gyldendal
Det er alltid grunn til å glede seg over en ny bok fra Gry Moursund.  Nå har hun selv skrevet teksten og billedlagt den i et nytt formspråk. Borte er de villet naivistisk ekspresjonistiske «barnetegningene». Nå minner det stilmessig mer om hvordan barn i 10-12 års alder selv kunne ha tegnet på 70-tallet. Det nostalgiske retroperspektivet er tatt helt ut i denne kattemordgåten der handlingen er lagt til ei lita øy i Nord-Norge. Her er apache-sykler, Roger Whittaker på platespilleren, lykketroll på respatexbordet og mor som tar fredagsrundvasken. I storslåtte oppslag finnes også rom for små pekere til samtidens populæruttrykk. Moursund trekker veksler både på japansk Manga og på Thorbjørn Egner. Vår heltinne finner katten sin, Hampus, overkjørt og drept. Det er kun tre biler på øya, og jakten på den skyldige starter. I Moursunds univers ruver barna med alvorlige miner sett fra et froskeperspektiv, de voksne er små og ikke helt A4. Barna finner den skyldige, men tilgir ikke. Jenta sørger, og sorgen går over i sinne. Dette er å ta barn på alvor.

Brynjulf Jung Tjønn og Øyvind Torseter (ill.): Den finaste historia, Cappelen Damm
Med tittelen er lista lagt høyt, men dette er en av årets vakreste og mest poetiske bildebøker der forfatter og illustratør elegant og spenstig turnerer utsagnet uten å rive. Denne drømlignende fortellingen handler om tap, om savn og om håp – og det handler om å forsone seg med sorgen. Dette er en dramatisk historie fortalt i en tilbakeskuende tekst, om Vera, veslebroren Salander og Dammen. Druknet han der, eller reddet Vera ham og hvem er Syl?Håret til Vera er som et hvitt bånd, et linjespill vi følger historien langsmed: Vera drømmer om Salander som ligger som i et rede i håret hennes. Drømmen følger henne der hun løper gjennom skogen. Hva som er virkelig og hva som kun er drøm er uklart. Historien fortelles i knappe poetiske tekster og i detaljerte tegninger. Her er rene strektegninger som veksler med fantasifulle og fargerike tablåer spekket med pekere til andre eventyr og fortellinger. Det er et finstemt samspill mellom bilder og tekst, men også historier som går hver sin vei. En bok for alle aldre, viktig, vakker og varsomt fortalt.

Fagbokprisen


Marta Breen og Jenny Jordahl: 60 damer du skulle ha møtt, Manifest
Det er alltid klokt å sette ting inn i en historisk kontekst. I denne boka presenteres vi for en lang rekke kvinnepolitiske forbilder. De kommer fra alle deler av samfunnet, fra politikk, utdanning, kunst og kultur. Det som i dag kan synes både naturlig og opplagt, har ikke alltid vært det. Det kan det være bra å bli minnet om i blant. De fleste forandringer har kostet, kanskje særlig på det personlige plan. Alle samfunnsmessige endringer har kommet som resultat av kamp og at noen har rokket ved sin samtids vedtatte normer og regler. I dagens politiske klima er det viktigere enn noen gang å sørge for at samfunnsendringene går framover og ikke bakover. Breen og Jordahls prosjekt er nyskapende og kreativt. De benytter tegneseriemediet, og forteller gjennom en utstrakt bruk av humor og ironi. Slik understreker, utvider og forsterker teksten og illustrasjonene hverandre. Med kunnskap, innsikt og med et friskt glimt i øyet peker Breen og Jordahl på de kvinnene som har gått foran og brøytet vei.

Bjørn Arild Ersland: Hvor gammel blir en tiger? Cappelen Damm
Katten Pi er 12 år, og dyrlegen mener at hun er en olding. Hvorfor blir noen eldre fortere enn andre? Hvor gammel blir en tiger? er filosofisk, rørende, interessant og lærerik, om alder, aldring, sykdom, kjærlighet og død. Med utgangspunkt i katten Pis siste dager oppsøker Ersland ulike fagpersoner for å finne ut hvordan vi eldes, og hvorfor det skjer så forskjellig hos ulike dyr og planter. Vi lærer om reker som skifter kjønn, om håkjerringa som kan bli 200 år, og om patologer som forsker på hvorfor vi blir syke. Dette er en utgivelse som utfordrer den tradisjonelle formen for fagbøker for barn, der forfatterens tilstedeværelse og personlige stemme gir nærhet til teksten. Illustratør Per Dybvig gir Pi liv og personlighet, og viser med forklarende tegninger i blyantstrek og fargekritt hvordan aldring foregår. De uhøytidelige illustrasjonene tilfører den alvorlige tematikken en letthet og humor som balanserer og utfyller Erslands fagformidling.

Eldrid Johansen og Steffen R.M. Sørum: Skriv genialt! Aschehoug
Eldrid Johansen og Steffen Sørum har skrevet en fagbok for barn og unge om nettopp det å skrive. Teksten bærer preg av et nært og tett samarbeid, begge er tydelig til stede. Resultatet er både unikt og originalt. De er innom en rekke metoder man kan/må/bør ha i bakhodet hvis man ønsker å lære seg å skrive bedre. Det handler ikke bare om å ville bli forfatter, her er det råd og vink til alle som skriver. Det er lett å tenke at skriveteori kan være tungt og vanskelig tilgjengelig, men her legges den ballen død. Dette er formidlingsarbeid av ypperste slag fordi boka er muntlig og lett i stilen, den er spekket med humor og ironi, det vil si selvironi. Dette fungerer svært godt. Eksemplene i teksten er fra nyere og populær barne- og ungdomslitteratur, tekster det er sannsynlig at leserne har et forhold til. Illustrasjonene i tegneseriestil av Ingrid dos Santos understreker det muntlige og lette, med et uttrykk mange lesere vil kjenne igjen fra dagboksjangeren. Som en skikkelig fagbok har den både referanser og noteapparat, i tillegg til en grundig litteraturliste.

Illustrasjonsprisen


Per Dybvig: for illustrasjonene til Bjørn Arild Erslands Hvor gammel blir en tiger? Cappelen Damm
Per Dybvig er billedkunstner; han illustrerer egne tekster, og mestrer det kunststykket å gjøre andres tekster bedre ved å tilføre sitt eget fingeravtrykk. Han gir andres karakterer liv, ikke bare todimensjonalt mellom permer, de tilføres også personlighet. I Bjørn Arild Erslands forskningsprosjekt om aldringens prosesser, er det Erslands egen katt prosjektet dreier seg om. Pi har både nykker og sterk personlighet – noe Dybvig antyder ved hjelp en strittende, men samtidig silkemyk og langhåret pels, røft utført i blyantstrek og fargekritt. Pelsdotten er brutt opp av et skjevt kattesmil, ører som står rett opp og et talende kroppsspråk. Jeg gjør hva jeg vil, signaliserer hun – og vips er hun ute av bildet. I morsomme, talende illustrasjoner hjelper Dybvig leseren til bedre å forstå hvordan trær eldes, hvordan reker skifter kjønn, og at tatoveringer forblir der de er, nesten, selv om resten av huden langsomt fornyes med celler. En forbilledlig illustrert bok.

Endre Skandfer: for illustrasjonene til Lena Lindahls Biene i New York, Cappelen Damm
Endre Skandfer gir her leserne et møte med bier i storbyen New York. Skandfers illustrasjoner er både fargerike, varme og morsomme, med en håndtegnet strek som gir personlighet og karakter til figurene, og som skaper særpreg og stemning i miljøskildringene. Fullt så morsomt er det ikke for innbyggerne i New York, som går til krig mot biene når de forårsaker trafikkaos. I samme by bor Max, i tyvende etasje på et hotell. Han har fått en faktabok om bier, og på taket har han bygget seks bikuber. Skandfers illustrasjonene rammer inn teksten. De viser bisvermer som kommer til kubene for å lage honning. Gjennom små illustrasjonskunstverk, får Skandfer frem en god balanse mellom bilder og tekst. Dette morsomme biprosjektet er preget av kosmos og kaos på en og samme tid.

Øyvind Torseter: for illustrasjonene til Torun Lians Alice svømmer ikke, Aschehoug
Øyvind Torseter er i tillegg til å være en god illustratør, også en god leser. Her har han fanget Alices sære og rare personlighet i enkle streker som utdyper karakteren. Alice er akkurat så pinglete som illustrasjonene viser. Hun er tynn og blek, med pistrete hår og med et blikk og en kroppsholdning som virker både mutt og avvisende. Ved bruk av 14 helsides illustrasjoner tilføres fortellingen både farge og varme. Hver illustrasjon oppleves som et eget kunstverk med sin egen farge, forskjellig fra den forrige. De gir oss et lite pusterom i lesingen. Bildene viser Alice i forskjellige situasjoner: i familiens kaos, når hun gjemmer seg på sitt hemmelige sted, når hun er i vannet, og ikke minst til slutt da hun sitter som en vinner med konkylien, mens broren må ta oppvasken. Illustrasjonene bidrar til å gjøre denne boka til en stor leseropplevelse.

Debutantprisen


Gudrun Skretting: Anton og andre uhell, Aschehoug
Anton er resultatet av en gummiulykke, en sprekk i kondomet rett og slett, og han bor alene med faren etter at moren ble påkjørt og drept av 15-bussen. Anton har et mål: å bli ”Meninga”. Det skal han bli ved å forandre faren. Det han trenger, mener bestevennen Ine bestemt, er en dame og en hobby. Den åpenbare løsningen er å melde faren på et hobbykurs der det er liten konkurranse: et strikkekurs med mange damer og forhåpentligvis ingen menn. Damejakten er i gang. Det samme er situasjonskomikken. Forfatteren maler fram den ene komiske scenen etter den andre, og er en mester i dvele så lenge ved dem at man riktig kjenner fysisk hvor pinlig det er. Språket kler den relativt keitete og upålitelige fortelleren Anton, komikken forsterkes ved at leseren alltid ligger litt foran Anton i forståelse – også av hans gryende forelskelse i Ine. Her er humor, god timing og et drivende språk som effektivt drar leseren gjennom den ene lattervekkende hendelsen etter den andre.

Trude Tjensvold: Bo flyttar ut, Samlaget
Det er lett å føle seg til overs når en fremmed flytter inn i tosomheten. Før var Bo og mor to om alt: Nå er de tre, idyllen er brutt. Bo rømmer, men det er ikke lett finne et godt nytt sted å bo. Hos andungen er det for vått, og hos muldvarpen for trangt – og ikke liker han verken sushi eller meitemark. Bo prøver seg hos ulven, og da går det nesten galt … inntil Viktor kommer. Som en Kvitebjørn kong Valemon i hundeham løper han hjem gjennom skog og dype daler med Bo på ryggen.Slik bygger Tjensvold en klok og fin historie på gamle eventyrregler og pekere til annen populær barnekultur. Her er skjelettene av de tre små griser, en muldvarp med bæsj på hodet og Donald som svømmer i dammen. Det fargerike og stiliserte skoglandskapet er befolket av strektegnede dyr med menneskelige trekk og følelser. Tjensvold balanserer fint den komplekse tematikken i tekst og i bilder som sammen skaper noe nytt.

Ingrid Ovedie Volden: Alt som teller, Aschehoug
Petra er 12 år, elsker partall, hater oddetall og blir kvalm av tallet Pi. Så kvalm at hun spyr av det. Uendelige tall er verre enn vann, som hun også er redd for. Men partall skaper balanse i universet, og hvis hun bare gjør alt riktig, hvis alt er par, hvis alle skoene står pent uten å røre hverandre, da vil gode ting skje og alt vil ordne seg. Da vil broren til bestevenninnen klare å komme til Norge. Så møter hun Thomas med propellarmene, han som svømmer mens han teller lengder under vann, og som er 13 år. 13 som både er et oddetall og et ulykkestall. Dette er en sterk debutroman om tvangslidelser, OCD, magiske tanker, tall, stamming, ADHD, vann, vennskap, forelskelse og om å være på flukt. Romanen er godt komponert, med et klart språk og presise beskrivelser. Alt som teller rommer mye på liten plass, men klarer likevel å balansere de mange komplekse temaene med varme, forståelse og respekt.

Oversetterprisen


Line Almhjell: for oversettelsen fra svensk av Sara Lövenstam Som ild, Gyldendal
Som ild er en historie om den fantastisk fine, men også forferdelig vanskelige kjærligheten. Om sommerferie i den stockholmske skjærgården. Om ulike familier og sosiale forskjeller. Lollo og Anna ser hverandre for første gang på båten ut til sommerferieøya. Begge avskriver straks den andre som annerledes og uinteressant. Anna er tøff, elsker den slitne hytta og den alkoholiserte pappaen. Lollo savner vennene og byen, og gruer seg til en kjedelig ferie i det nye, store sommerhuset. Etter et møte over en gammel påhengsmotor blir de fascinert av hverandre. Språket i Line Almhjells oversettelse flyter lett og elegant, og får godt fram både sommerferiestemningen og den gryende nysgjerrigheten mellom Lollo og Anna. Språket ivaretar også ulikhetene mellom dem, det som kommer fram gjennom jentenes vekslende stemmer i teksten. Historien er enkelt og stillferdig fortalt, men får gjennom et stilrent språk fram dramatikken i følelsene mellom de to jentene.

Bodil Engen: for oversettelsen fra svensk av Jakob Wegelius Morderens ape, Cappelen Damm
Dette er et eventyr av en fortelling, en «fadoroman», en reiseroman, en historisk roman og ikke minst en detektivroman. Det starter i Lisboa, og fortellingen tar leseren med på en lang, farefull og eksotisk reise sammen med gorillaen Sally Jones. Sally prøver å finne ut hvorfor bestevennen, Henry Koskela, ble satt i fengsel. På veien blir vi kjent med Sallys gode hjelpere, alle med hver sin spesielle historie. Sally møter også skurker og kjeltringer på sin vei, mange finner henne annerledes og dermed truende eller vanskelig å forstå. Romanen er gjennomillustrert av forfatteren og illustrasjonene forsterker eventyropplevelsen, løfter fram karakterene og man får følelsen av å bli satt tilbake i tid og sted. Bodil Engen klarer å bevare denne magiske stemningen, og får frem Sallys personlighet og varme i teksten. Språket er komplekst og speiler tidskoloritten, der handlingen er lagt til begynnelsen av 1900-tallet. Den tar opp i seg datidens sjømanns- og skipsuttrykk, så man virkelig kjenner lukta av salt sjø og havneliv. Bodil Engen viser her hvor viktig oversettelsen er for å flytte en god bok fra et språk til et annet. 

Tiril Broch Aakre: for oversettelsen fra engelsk av Sarah Crossan En, Aschehoug
Grace og Tippi er tvillinger, sammenvokst fra livet og ned. I seksten år har livet deres bestått av legetimer, psykologtimer og hjemmeundervisning. Men når foreldrene mister jobben er det ingen annen utvei enn å møte blikkene og kommentarene fra jevnaldrende på vanlig skole. Men skolegangen gir dem noe de aldri hadde trodd de skulle få: Vennskap og vanlige tenåringsproblemer, det blir drikking, røyking og forelskelse. Jentene velger etter hvert å selge historien sin til mediene.  For dem er det ramme alvor, de blir sykere og beslutter at de må skilles ved operasjon, enda de vet at begge neppe vil overleve. Dette er boka med store følelser og store temaer: liv, død, identitet og kjærlighet. Oversettelsen til Tiril Broch Aakre tar med seg alle nyanser og stemninger i en roman som er skrevet i verseform. Språket er enkelt og ladet, og noen sider består bare av noen ganske få setninger. Fortellerstemmen til Grace og de ulike karakterene blir drevet frem presist og treffsikkert. Aakre gjenskaper på en overbevisende måte portrettet av to usedvanlige liv.

Tegneserieprisen


Anna Fiske: Palle Puddel drar til New York, No Comprendo Press
Tegneserieskaperen, illustratøren og bildebokskaperen Anna Fiske er på banen med den sjarmerende tegneserieboka Palle Puddel drar til New York. Hunden Palle har fulgt Fiske en stund, og nå står storbyen New York for tur for den engstelige og over middels kunstinteresserte hunden og vennen hans, Nina Kanin. Med sprelsk energi og spennende utflukter i storbyen, får vi bli med til bl.a. MoMa, Museum of Modern Art, som til Ninas store skuffelse er et kunstmuseum og ikke Palles mormor. Med så vel gulrøtter som Matisse sammenvevd i Fiskes tegneserieunivers, er det de små detaljene som blir viktige. Tegnestilen er preget av Fiskes naivistisk barnlige uttrykk. Tegneserien oser av varme personskildringer og humor rundt det å reise på ferie. Palle og Nina reagerer ulikt på ting, og tegneserien viser oss et vennskap som kanskje blir satt på prøve, men som overlever og ender med å bli sterkere. Palle sender ut en pil til leserne, som treffer det engstelige og det glade i oss, sammen med tanken om at man kan være venner selv om man ikke er like.

Flu Hartberg: Moderator, No Comprendo Press
Moderator er en postapokalyptisk tegneserieroman om usannsynlige helter, politikk og teknologi. Da Oslo blir bombet til ruiner møtes to svært ulike typer, som må samarbeide for å overleve. Det høyrevridde nettrollet Jarle og den syklende Ludvig er begge tragikomiske skikkelser, og til sammen gir de et skråblikk på gjennomsnittsnordmannens holdninger og utfordringer. Gjennom en dyster fargepalett i grått, brunt og rustrødt, og med tegninger av en fullstendig forandret hovedstad invadert av underlige nye maskiner og flyvende objekter, får Flu Hartberg fram hvor fundamentalt verden har forandret seg. Med Moderator har han skapt en satirisk dystopi med politisk snert, som sparker i mange retninger. Historien er aktuell, dramatisk, morsom, tragisk, ironisk, og smart. Den er et underholdende bidrag til en fortsatt sterk dystopitrend, med mer humor og politisk satire enn vi vanligvis ser i samme sjanger.

Anders N. Kvammen: Ungdomsskolen, No Comprendo Press
Tegneserieskaperen og illustratøren Anders N. Kvammen, debuterer med tegneserieromanen Ungdomsskolen. Vi følger gutten Aksel fra han er 14 til han er 16 år gammel, en vanskelig alder for de fleste. Allerede fra første skoledag får han kjenne hvor viktig det er å passe inn. Han mobbes og vennskapet til bestevennen Nikolai brister. De mange detaljene i bildene skaper nærhet til fortellingen, ikke minst når fetteren Eirik blir drept i en ulykke. Selv om Aksel er en følsom gutt, viser han en iboende styrke til å komme seg gjennom problemene. Tegneserien får fram hvor viktig det er for ungdom å ha støtte i livet når de ferdes på ulike arenaer. Kvammen innleder hver del av historien med store, helsides illustrasjoner, og med en amerikanskinspirert underground-stil i svart/hvitt er det poesien og streken sammen som skaper den følsomme effekten. Anders N. Kvammen viser her at det til tross for mange utfordringer er mulig å komme seg noenlunde helskinnet gjennom ungdomsskolen.