Navigate / search

Litteratur, litteraturformidling og kunstopplevelse 2016-2018

 

Fra tekstidé til publikum via tekst- og formidlingsprosesser.

Et forskningsprosjekt i regi av Norsk barnebokinstitutt i samarbeid med Turnéorganisasjon for Hedmark, 2016 – 2018.

NBI_banner_twitter

 

 

 

 

 

 

 

Se lanseringsprogrammet her
Se sammendrag av prosjektbeskrivelsen her
Se fullstendig prosjektbeskrivelse her
Presentasjon av prosjektledelse og studiegruppe

Les rapporten Formidling og deltakelse fra prosjektets seminar 17.11.2016, av Vera Micaelsen.

NBIs direktør Kristin Ørjasæter intervjuet av Periskop.no 27.1.2016: Skal forske på «litterære DKS-forestillinger

Kristin Ørjasæters oppsummering av DKS-konferansen Kunsten å dele 2015: Kunstopplevelse, og medvirkning i kunstneriske prosesser

 

Om prosjektet

Forskningsprosjektet Litteratur, litteraturformidling og kunstopplevelse skal undersøke hva DKS-forestillingspraksisen kan bety for de skrivekunstneriske prosessene, for litteraturformidlerens arbeidsprosesser, og for hvordan barn og unge opplever barnelitteratur i dag.

Den kulturelle skolesekken (DKS) ble opprettet i 2001 og har utviklet seg til å bli et sentralt element i norsk kulturpolitikk, kunstnerpolitikk og utdanningspolitikk. ”En av grunnideene i ordningen er å gi et tilpasset kulturtilbud til en spesiell gruppe av befolkningen der de til vanlig oppholder seg – skolen” (Breivik og Christophersen 2013: 12). Gjennom DKS skal alle elever i Norge i alderen 6 til 19 år hvert år møte profesjonell kunst og kultur, og tilbudet omfatter scenekunst, visuell kunst, musikk, film, litteratur og kulturarv, og er i seg selv blitt et forskningsobjekt.

Ordningens forvaltning og forholdet mellom kultur- og utdanningssektor er blitt evaluert. Skoleelevers og kunstneres erfaringer med ordningen er blitt dokumentert. Noen av forskningsbidragene berører også spørsmål om kunstnerisk kvalitet (for en gjennomgang av forskningsbidragene, se Breivik og Christophersen 2013, kapittel 1).

Så vidt vites er det likevel ingen forskningsbidrag som berører hvordan ordningen påvirker forståelsen av hva kunst er. I disse dager er administrasjonen av DKS under omorganisering samtidig som finansieringen styrkes (se Kulturdepartementets pressemelding fra 18.8.2015). Det er derfor på sin plass å drøfte hvordan DKS påvirker kunstformidlingen.

Det dette nye forskningsprosjektet, Litteratur, litteraturformidling og kunstopplevelse. Fra tekstidé til publikum via tekst- og formidlingsprosesser skal undersøke, er altså hvilken betydning selve formidlingen og formidlingssituasjonen får for én av de kunstartene som er representert; litteraturen, og nærmere bestemt det som kalles moderne barnelitteratur.

Forskningsprosjektet skal undersøke forholdet mellom barnelitteratur og formidling i møte med barn og unge i skolen, herunder hvordan dette forholdet kan påvirke utformingen av nye barnelitterære verk, hvordan de verk som blir presentert gjennom DKS blir lest, opplevd og oppfattet, og på denne bakgrunn også forståelsen av hva barnelitteratur er og kan være.

 

Bakgrunn

30. november – 1. desember 2015 arrangerte de nasjonale DKS-aktørene en konferanse kalt Kunsten å dele – 2015, om forskning på kunstformidling til barn og unge. Et sentralt budskap fra konferansen er at det er behov for en ny definisjon av formidlingsrollen. Kunstformidling blir meningsfull når den legger til rette for barns opplevelse av kunst, hvilket forutsetter at formidleren har tilstrekkelig kunnskap om objektene og de kunstneriske prosessene (Bacci 2015, Ray 2015, Reason 2015, Tønnessen 2015, alle presentert i Ørjasæter 2015b).

Kunnskap om materiale og håndverk, begreper og strukturer kan læres. Men opplevelsen må komme først, slik at barn og unge får en drivkraft til å interessere seg for hvordan kunsten er konstruert – som et objekt som skaper magi, eller ’flow’, eller altoppslukende fantasi og lek og bevegelse. Barn og unge må få anledning til å bygge opp sitt eget lager av kunstopplevelser og -erfaringer.

Formidling bør være å legge til rette for henholdsvis opplevelse av kunst og medvirkning i kunstneriske prosesser, men det forutsetter tilstrekkelig innsikt i hvordan de aktuelle kunstformene kommuniserer. Forskningsprosjektet Litteratur, litteraturformidling og kunstopplevelse tar mål av seg til å kunne bidra med innspill til hvordan litteraturformidling kan videreutvikles i pakt med denne innsikten.

 

Problemstillinger

Forskningsprosjektet Litteratur, litteraturformidling og kunstopplevelse skal altså undersøke hva DKS-forestillingspraksisen kan bety for de skrivekunstneriske prosessene, for litteraturformidlerens arbeidsprosesser, og for hvordan barn og unge opplever barnelitteratur i dag.

Vi skal undersøke dette fra et kunstnerperspektiv ved å 1) utvikle et litterært stoff beregnet på et skriftlig medium og 2) videreutvikle det samme litterære stoffet til en muntlig formidlingssituasjon. Gjennom en empirisk studie av skoleelever og skolekontekster skal forskningsprosjektet også undersøke hvordan de ulike versjonene av det samme litterære stoffet fremmer kunstneriske opplevelser hos elevene og muligheter for dem til å medvirke i kunstneriske prosesser.

Videre skal forskningsprosjektet undersøke DKS-forestillingenes intensjon og funksjon. Dersom intensjonen er å gi publikum en opplevelse som skal inspirere dem til også å oppsøke det medierte verket på egen hånd; Virker det etter hensikten? På hvilke måter kan slike formidlingssituasjoner bidra til å stimulere barn og unge til å oppsøke litteraturen i andre medier i etterkant av forestillingene? I noen tilfeller er intensjonen også å legge til rette for publikums deltakelse i kunstneriske prosesser. Virker det? Blir publikum i noen grad mer aktive skrivere eller fortellere?

Det er en grunnleggende hypotese for forskningsprosjektet at de formidlingssituasjonene DKS skaper er med på å løfte litteraturen ut av den skriftlige formen, ut av det mediet det litterære innholdet opprinnelig er formet i, og ’tilbakeføre’ litteraturen til en kollektiv muntlig situasjon. Ved å undersøke denne hypotesen vil forskningsprosjektet stille noen grunnleggende spørsmål til:

1) forholdet mellom litteratur og formidling.
2) litteraturens og litteraturformidlingens virkemidler og metoder.
3) hvilke brukssituasjoner barne- og ungdomslitteraturen aktualiserer.
4) synet på hva barne- og ungdomslitteratur er.

 

Mål

Prosjektet søker å gi svar på forholdet mellom litteratur og formidling, svar som kan være relevante både for kunstnere og formidlere når målet er å nå leseren og gi barn kunstopplevelser. Målet er mer presist å bidra til å framskaffe kunnskap om:

• skriftprosesser når ett av målene er formidling til barn og unge
• litteraturformidlingsprosesser når ulike ressurser og medier involveres
• omdanningens betydning for litteraturens virkemidler og bruksområder
• de ulike ressursenes funksjoner i medierte barnelitterære verk og forestillinger
• barn og unges resepsjon av litteraturformidlingsprosesser
• kontekstens innvirkning på litteraturformidlingsprosesser
• opplevelsen av litteratur
• forestillingen om hva barnelitteratur er

 

Metode

Arbeidet deles i fire områder:
1) Kunstnerisk utviklingsarbeid
2) empirisk studie av litteraturformidling
3) studiegruppe
4) teoretisk refleksjon

 

1) Kunstnerisk utviklingsarbeid:
Det kunstneriske utviklingsarbeidet i dette prosjektet samler tre erfarne forfattere som vil eksperimentere med nye måter å presentere barnelitteratur på. I løpet av fire samlinger a to dager over halvannet år, i tillegg til selvstendig arbeid, utvikler forfatterne nye medieutgivelser med tilhørende formidlingsopplegg. Hele utviklingsprosessen inkludert erfaringer som ikke førte frem, dokumenteres i kritiske refleksjonssartikler. Turnéorganisasjon for Hedmark vil avgjøre hvorvidt de kunstprosjektene som utvikles innenfor forskningsprosjektet egner seg for deres program, og i så fall ferdigstille dem for turné.

2) Empirisk studie av litteraturformidling:
Den empiriske studien skal finne ut hvordan litterære tekster kan formidles av en litteraturformidler gjennom bruk av ulike resurser og medier, hvordan litteraturformidlingsforestillinger blir opplevd og forstått av skoleelever, samt i hvilken grad og på hvilke måter forestillingene gir elevene en kunstopplevelse. For å undersøke dette skal den empiriske studien følge et utvalg litteraturpresentasjoner fra planleggingsfasen og ut i skolene gjennom å studere både hva litteraturformidleren planlegger og gjør i sin forestilling, og også hvordan elevene og skolene responderer på forestillingene. Forskningsmaterialet består både av de prosjektene som blir utviklet innenfor forskningsprosjektets kunstneriske utviklingsarbeid og andre prosjekter som Turnéorganisasjon for Hedmark tilbyr, og eventuelt også kompletterende prosjekter utviklet av andre.

3) Studiegruppe:
Studieguppa vil drøfte forholdet mellom skrivekunst og litteraturformidling i lys av de forestillinger om skrivekunst og litteraturformidling som fremkommer av prosjektet for øvrig, og arbeide med de ulike teoretiske tilnærmingene i prosjektet. Det etableres et felles utgangspunkt for drøftelsene gjennom de presentasjonene som vises på lanseringsfestivalen 21/1-2015. Og resultatene fra de ulike arbeidsgruppene blir fortløpende lagt frem til drøfting i studiegruppa.

4) Teoretisk refleksjon:
I arbeidet med å utdype forståelsen av forholdet mellom barnelitteratur og formidling vil det i tillegg til arbeidet i de øvrige arbeidsgruppene, og delvis på bakgrunn av dokumentasjonen derfra og drøftingene i studiegruppa, bli utviklet en rekke refleksjonstekster der de litterære verk som inngår i den empiriske studien, både medietekster og forestillinger, blir analysert. I analysene vil det drøftes hvordan DKS-forestillingene og omdanningsprosessene utfordrer etablerte forestillinger om hva barnelitteratur er og hvordan barnelitteratur kommuniserer.

 

Gjennomføring

Norsk barnebokinstitutt (NBI) er ansvarlig for forskningsprosjektet. NBI arbeider med forskning og formidling og har både en forfatterutdanning og en nettbasert videreutdanning i samtids-barnelitteratur for litteraturformidlere. Direktør Kristin Ørjasæter er prosjektleder. Prosjektet er et samarbeid mellom NBI og Turnéorganisasjon for Hedmark (ToH). ToH er regional aktør for DKS og produserer egne forestillinger innen alle DKS-kunstartene.

Det kunstneriske utviklingsarbeidet ledes av Hilde Hagerup ved NBI. Hun inngår i gruppen på tre forfattere, Anna Fiske og Endre Lund Eriksen er de to andre. Ytterligere kunstnere (bildekunstnere, animatører, musikere, scenografer, regissører etz.) inkluderes underveis.

ToHs produsent for litteratur Widar Aspeli og Dag Larsen fra NBI deltar i en ressursgruppe.

Den empiriske studien gjennomføres av Anne Skaret fra Høgskolen i Hedmark som har en funksjon som førsteamanuensis 2 ved NBI for dette prosjektet. Widar Aspeli, Elise Seip Tønnessen fra Universitetet i Agder og Hanne Kiil fra NBI inngår i en ressursgruppe.

Studiegruppen legges til NBI, og samles fire ganger i året når skrivekunstgruppen også samles på NBI. Studiegruppen inkluderer alle som er involvert i prosjektet og NBIs ansatte, samt andre spesielt inviterte deltakere. Prosjektleder har ansvar for studiegruppens fremdrift.

Den teoretiske drøftingen ledes av prosjektleder. Elise Seip Tønnessen og Nina Goga fra Høgskolen i Bergen samt andre spesielt inviterte deltakere inngår i en ressursgruppe.
Alle involverte holder tett kontakt.

 

Resultat

Prosjektet skal resultere i
• opp til tre litterære medierte kunstverk med hver sin DKS-forestilling
• én bok/artikkelsamling som rettes inn mot kunstnere og formidlere (inkl. lærer-utdanningen)
• ytterligere artikler fra prosjektets deltakere
Underveis i prosessen blir det dessuten avholdt fire åpne arrangementer
• en lanseringsfestival/mønstring 21. januar 2016
• to åpne seminarer (ett seminar i 2016 og ett i 2017)
• en avslutningskonferanse høsten 2018