Navigate / search

«Å gi barn stemme» – åpning av ny nettutstilling i NBI

Er det slik at barne- og ungdomslitteraturen opprettholder autoriteten over barnets stemme samtidig som den skriver den frem?

Stemmerettsjubileet feirer at det har vært allmenn stemmerett i Norge i 100 år. Det betyr at ”alle” har rett til å bli hørt i spørsmålet som gjelder hvordan landet skal styres. De skal betraktes som meningsberettigede og respekteres for sine meninger uansett kjønn og klasse og bosted. Men hvem er ”alle”?

Barnelitteraturen tematiserer barns oppvekstvilkår, den legger vinn på å presentere verden fra barnehøyde, med en fortellerstemme som foregir å være et barns stemme, med tanker et barn kan ha tenkt om tilværelsen og omgivelsene.  Men det er en voksen som har konstruert ”barnetankene” og ”barnestemmen”. Norsk barnebokinstitutt har laget en nettutstilling om hvordan barnestemmen konstrueres i barnelitteraturen. Velkommen inn til:

«Å gi barn stemme» – ny nettutstilling i NBI

Foto: Cappelen Damm

Barnekarakterens subjektstatus er et kjennetegn ved moderne barnelitteratur. Barn fremstilles i hovedrollen, perspektivet som fremstilles er i barnehøyde slik at barneleseren skal kunne gjenkjenne, eller i hvert fall være i stand til å forestille seg det litterære universet, inklusive karakteren, miljøet og plotet. Dette får konsekvenser for voksenkarakterene. For at barnekarakterer skal kunne fungere som troverdige hovedpersoner, og for at barneperspektivet skal dominere, må de voksne ta mindre plass. Virkelighetens barn har ikke makt til å definere hvordan omgivelsene skal forstås, men i barnelitteraturen har de det.

Barnelitterære hovedpersoner er preget av frihet, selvrespekt og selvstendighet, hvilket gir seg utslag gjennom en klar identitetsforståelse, handlekraft og vurderingsevne. Det blir ingen fortelling hvis hovedpersonen oppfører seg som et virkelig barn omgitt av autoriteter; foreldre, lærere, fotballtrenere og sjakkinstruktører. Det blir ingen fortelling hvis jentene bare sitter inne og leser hestebøker og guttene sitter foran skjermen og spiller dataspill. Karakterene må ut av huset, ellers blir det ingen handling å fortelle om. Og hvis de ikke går ut i verden på egenhånd, men sammen med voksne blir de ikke hovedpersoner.

Stemmerett handler om å ha rett til sin egen stemme, fremstå som et subjekt, som et selvstendig, autonomt, handlende vesen. Det handler også om retten til å bli respektert og verdsatt for sine meninger. De som uttrykkes gjennom den egne stemmen. Den tidlige barnelitteraturen snakket til barn. Den moderne barnelitteraturen har hatt en ambisjon om å gi barn en stemme. Men det er en konstruert stemme der forfatteren har all makt over fiksjonspersonens måte å være barn på.

Ved inngangen til en digital litterær æra står vi kanskje ved et tidsskille for barnelitteraturen. Også barn kan fortelle selv, direkte på nett i forskjellige forum. Dersom barn tar sin egen stemme kan det bli en radikal omveltning for barnelitteraturen, formynderne og barna.

Velkommen til å se deler av utstillingen i våre lokaler. Utstillingen åpnes formelt onsdag 30.10 kl. 15.15 under Nordisk barnelitteraturseminar.

Norsk barnebokinstitutt, Observatoriegt. 1b, Solli Plass, Oslo.