Navigate / search

Møte om visuell makt og litterære feller trakk fullt hus

visuell_makt_2.jpg

Hva ligger i begrepene frihet og toleranse? Hva er visuell makt? Det var fullt hus hos NBI da arrangementet Visuell makt og flerkulturens litterære feller ble avholdt 22. januar. NBIs aspirant Neha Naveen og Joanna Rubin Dranger, professor i illustrasjon ved Konstfack i Stockholm tok tilhørerne med inn i aktuelle litterære og visuelle problemstillinger på bakgrunn av de siste par årenes debatter om stereotypier i barnekultur.

Foto: NBI. Neha Naveen

 – Toleranse og frihet til å dyrke egen kultur kan i første lesing oppfattes som positive verdier, sa Neha Naveen i sitt foredrag om flerkulturelle litterære feller, det er gjerne disse to verdiene som dyrkes i multikulturalismen. Men en slik lesning kan fort bli overfladisk, og om man stopper opp og ser nøyere etter på toleranse og frihet til å dyrke egen kultur, kan man oppdage hvordan disse verdiene også kan opptre som litterære feller. Toleranse kan vise seg å være et maktforhold, mens generalisering kan føre til fordommer og som en hindring for individets frihet og lesning om individer. Spørsmålet er om multikulturalismen må erstattes med et mer globalt konsept, som gir rom for både likheter og ulikheter. Kanskje er kosmopolitanismen et slikt konsept.

Naveen hentet frem litterære eksempler fra sin egen masteroppgave i kulturstudier ved Høgskolen i Telemark: ”Fjellene møtes ikke, men mennesker kan.” En analyse av møtet mellom globalisering og norsk barnelitteratur (Høgskolen i Telemark, 2011) samt artikkelen Fellene ved den flerkulturelle stemme, publisert i forbindelse med NBIs utstilling Å gi barn stemme til Stemmerettsjubileet 2013. I tillegg fremhevet hun spesielt tankene til den fransk-marokkanske forfatteren Tahar Ben Jelloun, her fra et intervju i Aftenposten nylig:

«Globaliseringen fører til nærkontakt med kulturer vi tidligere knapt visste om, og stadig oftere debuterer andregenerasjons innvandrere som forfattere. Både forleggere, anmeldere og publikum har en tendens til å ville plassere forfatterskap i en bestemt nasjonal kategori. To- eller flerkulturelle forfatteres situasjon blir i mange tilfeller fremstilt som en frustrerende «kamp» der hver enkelt kultur stadig prøver å overvinne den andre. Men mange flerkulturelle forfattere bidrar til å bryte ned denne forenklede oppfatningen og viser oss det store potensialet som kan ligge i det å ha en sammensatt kulturell identitet. Dermed kan disse forfatterne nyansere oppfatningen av kulturer som vanntette skott, og litteraturen de produserer kan rokke ved klisjeer og røske opp i menneskenes tilbøyelighet til å kategorisere og sette i bås.»
Flukten fra kulturens fengsel, Aftenposten 20.01.2014)

Joanna Rubin Dranger diskuterte visuell makt på bakgrunn av de senere nordiske debattene om rasestereotypiske bilder i barnekulturen.

Foto: NBI. Joanna Rubin Dranger

– Dette er en forelesning om hvordan toalettsymboler, hakekors, berusete gorillaer, Mona-Lisa og rasestereotypiske bilder henger sammen, sa Dranger, vi ikke bare konsumerer flere bilder enn tidligere, men vi sprer også bildene våre til en mye større krets enn tidligere. Samtidig mangler mange det historiske verktøyet for å kunne vurdere bildene kritisk.

– Mange mennesker kjenner ikke til rasistiske stereotypier, og vet derfor ikke hvordan de skal lese bilder og hvorfor de skaper debatt. I dag er det like viktig å lære folk å lese bilder som å lese tekst. Debattene i Sverige avslørte at heller ikke journalister hadde nok kunnskap. Vi kjenner igjen bilder etter deres historie. Hakekorset stod tidligere for lykke, fertilitet og solen. Svastikaen eksisterer i mange kulturer, men ble siden annektert av Hitler. Men vi må vite når symbolet ble brukt for å vite intensjonen.

 

Foto: NBI. Mustafa i Mustafas kiosk og Lilla Hjärtat fra De babyfargerike

 – Stereotypene forekommer i et globalt bilde. Når man sidestiller mange stereotypeiske bilder fra ulike medier blir de stereotypiske bildene tydelige som representanter for en oppfattelse. Stereotype bilder er direkte knyttet til historien gjennom undertrykkelse og vold. Et eksempel på dette er en antisemittisk barnebok fra 20-årene med tegninger av jøder, som solgte 200 000 eksemplarer. Barna skulle lære seg å tegne jøder. Tegningen av Mustafa i Mustafas kiosk av Jakob Martin Strid eller av Lilla Hjärtat i Stina Wirséns bøker er stereotypier man finner i historiske fremstillinger av muslimer og svarte gjort av hvite. Det finnes ikke rasestereotype bilder av hvite mennesker på samme måte som det finnes av svarte, asiater, muslimer, jøder eller blonde kvinner. Derfor må man vite bakgrunnen for fremstillingene og når de ble laget. Da kan man også skjønne mer av reaksjonene som oppstår, sa Dranger.

 

 

Bakgrunnsstoff

Vil stoppe rasestereotypiske barnebøker
intervju med Joanna Rubin Dranger i Dagsavisen 25.1.14

Fellene ved den flerkulturelle stemme
av Neha Naveen

Stemmerett – hvem har den og hvem tar den? Det tålbare i barne- og ungdomslitteraturen
– om de nordiske debattene

av Birgitte Eek

Joanna Rubin Dranger har startet prosjektet Bildskolan for å gi en presentasjon av bakgrunnen for mange av de stereotypiene som finnes, og har videreformidlet linkene til prosjektet:

BILDSKOLAN

Bildskolan folkbildar om stereotypa bilder av minoriteter genom visuell kommunikation. Nättidningen «Fempers» publicerar en del i veckan. Hittills har 17 delar publicerats och de har fokuserat på stereotypa bilder av svarta, men kommer att behandla stereotypa bilder av judar, muslimer, asiater, romer och eventuellt även andra grupper. Bildskolan har haft över 21000 besökare och rekommenderas av bland andra Stiftelsen Expo.

Stiftelsen Expo om Bildskolan: Att tala om stereotypa bilder (Expo):

Därför behövs Bildskolan:

http://feministisktperspektiv.se/2013/08/30/darfor-behovs-bildskolan/

Länkar till Bildskolan:

Nr 1
http://feministisktperspektiv.se/2013/08/30/bildskolan-1-icke-stereotypa-bilder/

Nr 2
http://feministisktperspektiv.se/2013/09/06/bildskolan-2-vad-ar-en-golliwog/

Nr 3
http://feministisktperspektiv.se/2013/09/13/bildskolan-3-rasstereotyper-i-vara-vanligaste-serier/

Nr 4
http://feministisktperspektiv.se/2013/09/20/bildskolan-4-den-repetitiva-mallen/

Nr 5
http://feministisktperspektiv.se/2013/09/27/bildskolan-5-the-mammy/

Nr 6
http://feministisktperspektiv.se/2013/10/04/bildskolan-6-arvet-fran-rasbiologin/

Nr 7
http://feministisktperspektiv.se/2013/10/11/bildskolan-7-vad-ar-en-stereotyp/

Nr 8
http://feministisktperspektiv.se/2013/10/18/bildskolan-8-robertsons-golliwog/

Nr 9
http://feministisktperspektiv.se/2013/10/25/bildskolan-9-picaninnyn/

Nr 10
http://feministisktperspektiv.se/2013/11/01/bildskolan-10-icke-stereotypa-bilder-i-barnbocker/

Nr 11
http://feministisktperspektiv.se/2013/11/08/bildskolan-11-stereotyper-i-samtida-medier/

Nr 12
http://feministisktperspektiv.se/2013/11/16/bildskolan-12-zwarte-piet/

Nr 13
http://feministisktperspektiv.se/2013/11/22/bildskolan-13-minstrelshower/

Nr 14
http://feministisktperspektiv.se/2013/12/07/bildskolan-14-forlegade-bilder-och-ideer-i-barnkulturen/

Nr 15
http://feministisktperspektiv.se/2013/12/14/bildskolan-15-forlegade-bilder-och-ideer-i-tecknade-serier/

Nr 16
http://feministisktperspektiv.se/2013/12/20/bildskolan-16-tio-sma/

Nr 17
http://feministisktperspektiv.se/2014/01/12/bildskolan-17-little-black-sambo/?fb_action_ids=10151944929083763&fb_action_types=og.likes
RESURSSIDA (2013)

http://resurssida.se/category/bocker/bilderbocker/

Arnstad, Henrik. (2012). Tintin – ett tidsdokument från Europas mörkaste barbari, Dagens Arena, 26 September.

Rosling, H. (2012.) Tintin skadar svensk export. Veckans Affärer, 23 October.
Om Rasismens historia tre delar BBC:

Del 1: http://youtu.be/efI6T8lovqY

Del 2: http://youtu.be/IdBDRbjx9jo

Del 3: http://youtu.be/oCJHJWaNL-g