Navigate / search

Nordisk barnelitteratur i dialog

imgp1180.jpg

Nordisk Råds barnelitteraturpris gikk til en nyskapende og illustrert fantasyroman. Hurra! Barnelitteraturen lærer fra tegneseriene og fra sin egen tradisjon, samtidig som den utvikles språklig og kulturelt, går det frem av barnelitteraturseminaret i tilknytning til Nordisk råds høstsesjon.

Barnelitteraturen er endelig likestilt med voksenlitteraturen i Nordisk Råd. Gratulerer til den finske forfatteren Seita Vuorela og illustratør Jani Ikonen som ble tildelt Nordisk Råds aller første barnelitteraturpris for 2013.

Foto: WSOY

Juryen grunngir pristildelingen til Karikko med blant annet følgende ord:

“Vuorela utnytter den internasjonale fantasyboomen for sine egne kunstnerisk ambisjoner på en måte som fornyer hele sjangeren. Stilmessig henter hun stoff fra den magiske realismen og den akkurat nå så populære dystopien, men Karikko inneholder også den klassiske ungdomsromanens grunnleggende intrige: et ungt menneskes frigjøring og oppdagelsen av ens egen vei i livet. […] Illustratør Jani Ikonens […] bilder i svart/hvitt forener poetisk grafikk med fototeknikk og utvider det tankevekkende helhetsinntrykket.”

Vuorela er forfatter, skrivelærer og fotograf. Hennes ungdomsromaner er oversatt til svensk, engelsk, fransk, italiensk og tysk. Kanskje fører prisen til at Karikko oversettes til norsk også, for fantasy har mange lesere blant barn i Norge.

Karikko er en illustrert ungdomsroman. Det er en ny litterær sjanger og et eksempel på at de visuelle virkemidlene blir stadig mer fremtredende i barne- og ungdomslitteraturen. Derfor er det gledelig at akkurat denne boka fikk Nordisk Råds barne- og ungdomslitteraturpris.

Mer nordisk på norsk?

I en statistikk utarbeidet av forskningsbibliotekar Sofie Arneberg fremgår det at oversatte bøker utgjør 58 % (733) av det totale utgivelsestallet av barne- og ungdomslitteratur i Norge for 2011. Det er litt lavere enn året før. 66 % av bøkene er oversatt fra engelsk. Deretter følger svensk (10 %), fransk (7 %), tysk, dansk og nederlandsk. Det ble til sammen oversatt fra 14 språk i 2011, men det burde altså være plass til flere nordiske titler i det norske barnebokmarkedet. Den norske barnelitteraturen lever ikke i et vakuum, den nordiske litteraturen er en like viktig inspirajonskilde som den engelskspråklige, fornyelsen av barnelitteraturen skjer like gjerne på finsk som på engelsk. Nordisk Råds barnelitteraturpris er til for å minne om det og synliggjøre det beste av den nye nordiske barnelitteraturen.

Trender og tendenser

Samtidig med at Nordisk Råd var samlet til høstsesjon i Oslo, arrangerte Norsk barnebokinstitutt og Center for børnelitteratur et seminar for Nordisk Ministerråd om tilstanden for barnelitteraturen i det nordiske området.

Samisk og grønlandsk barnelitteratur balanserer mellom museal kulturproteksjonisme og konstruktiv dekolonialisering ble det sagt på seminaret. Den finske barnelitteraturen er i dialog med tradisjonen, hvilket fører til videreutvikling, ikke brudd. Svensk barnelitteratur er preget av språklig utvikling; stadig flere engelske ord blander seg i det svenske språket, mens inspirasjonen fra film og andre visuelle kunstarter påvirker komposisjonen. I Danmark har avisene begynt å sette fokus på barndom gjennom barnelitteraturens temaer. I Norge er skolebøkene snart mer digitale enn den øvrige barnelitteraturen. Flere av disse karakteristikkene kan gjenkjennes på tvers av landegrenser. Og det som også er felles er at barnelitteraturen stadig blir mer visuell og tar til seg etablerte tegneserie-fortellerteknikker.

Fornyelse av kritikken?

”Det er ikke synd på barnelitteraturen,” ble det også sagt på det nordiske seminaret, ”for den er i sterk utvikling og den blir stadig mer synlig”. Men barnebokkritikken må ut av reservatet og bli like mangfoldig som de mange brukergruppene.

Foto: NBI

Barnelitteraturkritikken har svært forskjellige vilkår rundt om i Norden. Den finske og den islandske barnelitteraturen blir nærmest ikke anmeldt. I Norge anmeldes barnelitteratur i NRK P2 og alle de store avisene i tillegg til nettstedet www.barnebokkritikk.no. Derfor blir barnelitteraturen i Norge tatt mer og mer på alvor som litteratur. I Danmark fører barnelitteraturkritikk til diskusjon om barndommens vilkår, derfor blir barnelitteraturen der ansett som et viktig samfunnsspeil.

Deltakerne i seminarets kritikerpanel uttrykte behov for økt kunnskap om visuelle uttrykksformer. Derfor kan NBI føye til at et av våre mål med den økte bevilgningen over statbudsjettet er å styrke den visuelle kompetansen blant kritikere, bibliotekarer og lærere.

Barnebokkritikkens utfordringer og status ble diskutert på dag 2 av Nordisk barnelitteraturseminar. I panelet satt Dagny Kristjansdottir, Islands universitet, Salla Simukka, Helsingin Sanomat, Dag Larsen, Norsk barnebokinstitutt, Cathrine Krøger, Dagbladet og Anita Brask Rasmussen, Dagbladet Informationen.

Seminaret munnet ut i et fornyet engasjement for å gjøre kritikken interessant og diskusjonene relevante for et bredt publikum. Bare når vi som snakker om barnelitteratur, setter fokus på den frodige og friske tematikken og den kunstneriske nyutviklingen, vil samtalen vi fører nå ut til et større publikum.

Veien videre?

Ambisjonen med Nordisk Råds barnelitteraturpris er å gi et løft til hele den nordiske barnelitteraturen. Ambisjonen med det nordiske barnelitteraturseminaret var å innlede en nordisk samtale som skal bidra til dette løftet. Kanskje det neste seminaret kommer til å handle mest om hvordan kritikken kan bli mer mangfoldig og relevant i hele det nordiske området?