Navigate / search

Om kjemper og om å stå på skuldrene deres – debatt om nordisk fantasy

I etterkant av et intervju med den første Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturprisvinneren Seita Vuorela på Norsk Litteraturfestival, ble det satt i gang en debatt om nordisk fantasy. Stig-Elvis Furset ledet debatten og plukket opp tråden fra intervjuet, der det oppstod usikkerhet om vinnerboken Karikko kunne kalles fantasy i det hele tatt, og spurte: « Er det en trend å utfordre sjangerkonvensjonene i Skandinavia?»

I panelet satt forfatter Martin Fyrileiv, forsker Anna Karlskov Skyggeberg, forfatter Mari Moen Holsve og kritiker Mette Hofsødegård. Det var Skyggeberg som først kastet seg over problemstillingen.

– Man tilfører heller noe nytt. De store temaene har fantasyen alltid tatt opp, men at grensene mellom verdnene blir mer flytende er nok nytt.

 – Odinsbarn, Hulder, Vindeltorn og Halvgudene- seriene er noen av fantasybøkene som har kommet ut de siste årene. Står de på skuldrene til Tolkien? spurte Furset Marit Moen Holsve, forfatteren bak Halvgudene-serien.

– Ja, men de har sine egne universer, selv om de er inspirert av hverandre, svarte Holsve.

– Er det andre kjemper de sitter på skuldrene til? spurte så Furset Mette Hofsødegård.

Stig-Elvis Furset, Martin Fyrileiv, Mette Hofsødegård, Marit Moen Holsve og Anna Skyggebjerg. Foto: Neha Naveen/NBI
Stig-Elvis Furset, Martin Fyrileiv, Mette Hofsødegård, Marit Moen Holsve og Anna Skyggebjerg. Foto: Neha Naveen/NBI

– Ja, det jeg syns er utfordrende med å snakke om fantasy er at det er så mange titler, og at de likner mye på hverandre, så det er vanskelig å forholde seg til så mange av dem. Samtidig ser jeg særegenheter også. Nå er det spennende at flere tar i bruk den norrøne mytologien, som er så godt dokumentert og som også Tolkien gjorde.

Flere i panelet nikket samtykkende. Furset var ikke helt ferdig med Tolkien, og rettet seg mot Fyrileiv og hans arbeid med boka Bergtatt (2012).

 – Måtte du utføre noen fadermord når du skrev?

– Ja, jeg er påvirket av Tolkien. Men det er nesten umulig i Norden å skrive fantasy uten å nærme seg det Tolkien har tatt tak i. Selv ønsker jeg meg at mer av folketrua blir mer brukt.

 

 – Du vil ta den norrøne mytologien hjem igjen?

– Ja, kanskje. Jeg er glad for at Siri Pettersens og Tonje Tornes’ sine bøker gjør det. Alle skrev bøkene sine omtrent samtidig, noe som er et merkelig fenomen, svarte Fyrileiv.

 

doedslekene.omslag

Foto: Scholastic Press

Debatten gikk videre, men holdt seg til å problematisere det nordiske. For den nordiske mytologien er godt grunnstoff for fantasy, men hva med mytologi som kulturarv? Furset spurte derfor hele panelet: Er det viktig i seg selv å sikre den nordiske kulturarven i fantasylitteraturen? Fyrileiv mente at det er det:

– Nå får vi frem det vi bare kan litt om, og det fortjener mer plass. Det er viktig å få brukt det igjen på en ny måte sånn at vi kan være stolte over mytologien. Den har jo også blitt misbrukt av andre, som for eksempel Vigrid.

 Allerede inne på alvorlige temaer vinklet Furset debatten inn på det farlige i fantasyen og bruken av dystopi. Paneldeltakerne mente at mye er avhengig av barnesynet. For eksempel var historier før i tiden kjempebrutale, men så ble de etterhvert gjort snillere for barn igjen. I dag blir barna mindre beskyttet igjen og man kan tillate seg å være mer brutal. Og med bøker som Hunger Games og Divergent blir dystopi et hetere tema. Holsve mente at dystopien hørte mer hjemme i science-fiction, mens Hofsødegård syntes det var interessant å se på hva disse dystopiene sier om samfunn i dag. Debatten gikk så videre fra samfunnsutfordringer til fantasysjangerens utfordringer. Fyrileiv tok et øyeblikk over Fursets rolle i debatten og stilte noen åpne spørsmål om hvorfor det er så lite fantasy for voksne i Norge, og om det er tryggere å utfordre sjangeren for ungdom. Furset tok dette videre og rettet et spørsmål til den danske forskeren Skyggebjerg:

 – Hva med crossoverlitteraturen? Er den stor i Danmark?

 

– Harry Potter-generasjonen er veldig lojal, men det gjelder jo oversatt litteratur, svarte Skyggebjerg. Det finnes lite som er produsert i Danmark. Om sjangerbegrepet kan jeg si at fantasy er så bredt. Det finnes noen bøker som kun har noen overnaturlige elementer, og så har man high fantasy der alt foregår i en annen verden. Hva kan man innlemme?

Om man ikke er sikre på om hva man kan innlemme i sjangeren, har i det minste forfatterne innenfor sjangeren samlet seg, forsikret Furset og ga ordet til Holsve.

– Ja, vi har startet Fabelprosalauget.

 – Hvorfor Fabelprosalauget, og ikke fantasy?

– Det er et begrep fra Bing og Bringsværd som vi følte passet bedre.

 – Så dere står på andre kjempers skuldre?

– Ja, det gjør vi!
Og i hvilke andre sjangre er det bedre å være tilknyttet kjemper, enn nettopp i fantasysjangeren?