Navigate / search

Prosjektledelse og studiegruppe – NBIs forskningsprosjekt 2016-2018

 

Norsk barnebokinstitutt (NBI) er ansvarlig for forskningsprosjektet Litteratur, litteraturformidling og kunstopplevelse. Prosjektet er et samarbeid mellom NBI og Turnéorganisasjon for Hedmark (ToH). ToH er regional aktør for DKS og produserer egne forestillinger innen alle DKS-kunstartene.

Studiegruppen legges til NBI, og samles fire ganger i året. Studiegruppen inkluderer alle som er involvert i prosjektet og NBIs ansatte, samt andre spesielt inviterte deltakere. Prosjektleder har ansvar for studiegruppens fremdrift. Den teoretiske drøftingen ledes av prosjektleder.

Presentasjon av forskningsprosjektet Litteratur, litteraturformidling og kunstopplevelse

 

Prosjektledelse

KRISTIN ORJASAeTER-1698-FOTOGRAF ANNE E S ENGER copy

Kristin Ørjasæter, direktør i NBI: Jeg er direktør ved Norsk barnebokinstitutt med doktorgrad i allmenn litteraturvitenskap. Min forskning spenner fra Camilla Collett til postkolonial diskursanalyse og barnelitteraturens estetikk. Jeg underviser ved barnebokinstituttets forfatterutdanning og videreutdanning av litteraturformidlere. Og jeg er spesielt opptatt av hvordan det barnelitterære formspråket legger til rette for en aktiv leserrolle. Som direktør for Norsk barnebokinstitutt skal jeg også sørge for at instituttet utvikler nødvendig ny kunnskap om barne- og ungdomslitteratur. Litteraturformidlere er én av våre viktigste målgruppe. Hva bør vi kunne tilby dem nå?

NBI følger med på hvordan barne- og ungdomslitteraturen arter seg og endrer seg. Barne- og ungdomslitteraturen utgis i flere medier, og grensene mellom spill, litteratur og andre medier er i bevegelse. Sammen med fenomener som fanfiction, der leserne skriver videre på etablerte litterære universer, påvirker dette litteraturens bruksområder. Det vil påvirke synet på hva barne- og ungdomslitteratur er og hvordan litterære kunstopplevelser oppstår. Og det bør påvirke litteraturformidlingen.Men litteraturformidling er også kontekstavhengig.

Litteraturformidlingen har tradisjonelt vært knyttet til bibliotek, barnehage og skole. Fra 2001, da Den kulturelle skolesekken ble opprettet, fikk litteraturen en ekstra kanal inn i skolen. DKS skal i prinsippet nå alle elever i Norge i alderen 6 til 19 år. Spørsmålet er om DKS har bidratt til å endre synet på hva barne- og ungdomslitteratur er og på hvor, og hvordan litterære kunstopplevelser oppstår?Min ambisjon er at NBI, ved å studere litteraturformidlingen i DKS, vil kunne tilby innsikter om litteraturformidling som kan komme både DKS og andre litteraturformidlere til gode. Mitt personlige engasjement i prosjektet handler også om et ønske om å utvide forståelsen av litterære kunstopplevelser.

Mine siste utgivelser er The Autonomous Child in Scandinavian Children’s Literature, i Sondrup, Sanberg, Sanders og Rugg 2016 (in print), The Power of Literary Paradigms, i BLFT Vol 6 2015, Sansning og identifikasjon i Tønnessen 2014 og Terskelposisjonen i Garmann-trilogien i BLFT Vol 5 2014.

 

Leder for den empiriske studien

Anne Skaret profil

Anne Skaret, førsteamanuensis 2 ved NBI for dette prosjektet: Jeg er førsteamanuensis i nordisk litteratur ved Høgskolen i Hedmark, med en ph.d.-avhandling om kulturmøter i bildebøker. Jeg forsker og underviser i barnelitterære emner, og i senere tid har jeg særlig interessert meg for Alf Prøysens barnelitterære forfatterskap og for barnelitteratur på tvers av medier. For tiden holder jeg på med et prosjekt om den intermediale relasjonen mellom barnelitteratur og skulpturkunst. I prosjektet Litteratur, litteraturformidling og kunstopplevelse deltar jeg som forsker i en 20 %-stilling, hvor jeg har et særlig ansvar for å utvikle og gjennomføre en empirisk studie av litteraturformidling i regi av DKS og Turnéorgansasjonen i Hedmark. I denne studien rettes oppmerksomheten mot grensesnittet mellom litteraturen, litteraturformidlerne og skolene, for slik å finne ut hvordan litteraturformidling erfares og oppleves fra ulike deltakeres perspektiver.

For å forstå hvordan litteraturformidling fungerer og virker, er det viktig å utvikle kunnskap om følgende spørsmål: Hvordan reflekterer litteraturformidlere omkring arbeidet med å formidle litteratur for barn og unge? Hvordan opplever og forstår elevene litteraturformidlings-forestillinger, og kan litteraturforestillingene gi elevene en kunstopplevelse? I hvilken grad og eventuelt på hvilke måter fører litteraturforestillingene til økt leseglede og oppmerksomhet mot litteratur i skolene?

Mine siste utgivelser er: «Lost in interpretation? Illustrasjonenes funksjoner i Alf Prøysens og Borghild Ruds lørdagsstubber» (2015), i Alf Prøysen, kunsten og mediene (red. Rustad og Skaret); «Alf Prøysens sanglyrikk for barn illustrert» (2015), i Barnelyrikk: en antologi (red. Skaret); «Literary Sculptures: Mrs Pepperpot across Media» (2014), i Empowering Transformations: Mrs Pepperpot Revisited (red. Lassén-Seger og Skaret).

 

Leder for det kunstneriske utviklingsarbeidet

Hagerup-Hilde

Hilde Hagerup: Jeg er forfatter i undervisningsstilling ved Norsk barnebokinstitutt. Jeg har lang erfaring med å være på forfatterbesøk og holde skrivekurs på skoler, både i og utenfor DKS. Forfatterrollen har endret seg de siste årene. Vi opplever en profesjonalisering av forfattere som formidlere, samtidig som stadig flere forfatterskap formidles av andre enn opphavspersonen.

Jeg er med på prosjektet fordi jeg er nysgjerrig på denne utviklingen, ikke minst på hvilke muligheter som ligger i nye måter å formidle litteratur på. Jeg leder det kunstneriske utviklingsarbeidet i dette prosjektet, og gleder meg til å jobbe med tekster og teste ut formidlingsideer sammen med to veldig dyktige og erfarne kollegaer.

 

 

 

Ressursgruppe for den teoretiske studien

Elise

Elise Seip Tønnessen er professor på Institutt for nordisk og mediefag ved Universitetet i Agder. Hun har lang erfaring som norsklærer i lærerutdanningen, og underviser også i kommunikasjon og mediefag. Hennes forskningsinteresser har særlig vært rettet mot barn og unges lesing og mediebruk, og hun har bl.a. gjort empiriske studier av barns resepsjon av litteratur og medietekster i skole og fritid. I 2011-2014 ledet hun prosjektet Barne- og ungdomslitteraturen i et medialisert tekstunivers ved NBI, og redigerte boka Jakten på fortellinger; barne- og ungdomslitteratur på tvers av medier (2014). I denne sammenhengen arbeidet Tønnessen særlig med bildebokapper, og denne interessen har hun tatt med videre i et prosjekt om Kvalitet i bildebokapper, finansiert av Kulturrådet.

I dette prosjektet undersøker hun bl.a. hvordan formidlingssituasjonen blir endret når bildeboka ‘leser seg selv’ i et digitalt medium. I NBIs studiegruppe finner hun kolleger som hun kan drøfte teoretiske perspektiver og metodiske innganger til å studere formidling med.

Nina Goga

Nina Goga, Høgskolen i Bergen, Professor i barne- og ungdomslitteratur. Jeg deltar i prosjektet av ulike årsaker. For det første deltar jeg fordi jeg har ansvar for masterstudiet i barne- og ungdomslitteratur som tilbys ved høgskolen i Bergen. Dette ansvaret innebærer å være orientert og engasjert i forskning på barne- og ungdomslitteratur utenfor egen institusjon. For det andre har HiB alt et godt samarbeid med NBI og det å delta i hverandres forskningsprosjekter er blitt en god praksis. Til slutt skal nevnes at jeg er særlig opptatt av formidling av faglitterære tekster for barn og unge og er derfor interessert i å være orientert om og bidra i et nyskapende prosjekt som Litteratur, litteraturformidling og kunstopplevelse 2016-2018

 

 

 

Ressursgruppe for den empiriske studien

 

widar

Widar Aspeli er forfatter og formidler. Han arbeider som litteraturprodusent i Turnéorganisasjonen (www.turneorg.no) med ansvar for litteraturformidling i den kulturelle skolesekken til alle skoleelever i Hedmark fylke. Produksjoner som er på veien i Hedmark er empirisk grunn for forskningsprosjektet.

 

 

 

 

 

HANNE KIIL-1834-FOTOGRAF ANNE E S ENGER copy

Hanne Kiil, litteraturpedagog og seniorrådgiver ved NBI. Cand. philol. med hovedoppgave om barne- og ungdomslitteratur. Utdannet lærer/lektor med flere års praksis fra grunnskole, videregående skole, høgskole og universitet. NBIs fagansvarlige for litteraturformidlingsprosjektet Teksten i bruk. Har publisert flere artikler om norsk barne- og ungdomslitteratur. Medlem i Norsk kulturråds vurderingsutvalg for bildebøker 2012-2015 og NKS Litteraturproduksjon 2016.

Med spesiell interesse for bildebøker og med lang lærererfaring synes jeg det er spennende å være med i et prosjekt hvor man vil undersøke hvordan barn og unge opplever litteratur gjennom DKS. Vi trenger empiriske studier for å videreutvikle litteraturformidling som favner elevenes møte med samspillet mellom det visuelle og det tekstlige/lydlige.

 

 

Elise Seip Tønnessen (se over)

 

 

 

Øvrige deltakere i det kunstneriske utviklingsarbeidet

 

Endre Lund Eriksen, forfatter

Fiske-Anna

Anna Fiske (1964) er forfatter, tegneserieskaper og illustratør. Humor og lekenhet er viktige elementer i Fiskes arbeider. Hun beveger seg tett på barnas måte å undre seg på, lekne, særegne strektegninger og kreativ nyskapning innen barnebokfeltet har resultert i flere priser og utmerkelser. Mange av Fiskes utgivelser er støttet av Leser søker bok, nettopp fordi de formidler stoff på en lettfattelig og samtidig fantasifull og tankevekkende måte.

Som forfatter/illustratør er formidling en stor del av arbeidet, mange ganger føler jeg at det er når jeg formidler bøkene som fortellingen i den begynner å få sitt eget liv. Ettersom hver bok har sin egen personlighet finnes det også mange måter å formidle på, hvor enkelt kan det gjøres, hvor komplisert kan det gjøres? Lytte til fortellingen og ta det derfra tror jeg på og små visuelle virkemidler. Hvordan kan en tekst legges opp og få sitt eget liv når tanken på formidling finnes der i begynnelsen av verket.

 

 

Ressursgruppe for det kunstneriske utviklingsarbeidet

 

Widar Aspeli, litteraturprodusent for Turnéorganisasjon for Hedmark (se ovenfor)

 

DAG LARSEN-1748-FOTOGRAF ANNE E S ENGER copy

Dag Larsen: Forfatter siden 1977, barnebøker (bildebøker,fortellinger, poesi), voksenbøker (poesi, romaner), scenetekster. Oppdrag i skole med formidling og skriveverksted siden 1979. Leder i Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere 1998 – 2004. Ansatt i Norsk barnebokinstitutt fra 2006. Utdanningsleder. I tillegg til å være interessant i seg selv, blir forskningsprosjektet viktig for NBIs forfatterutdanning i skrivekunst og litteraturformidling, og det er nok hovedgrunnen til at jeg deltar.

 

 

 

 

 

 

 

Øvrige medlemmer i studiegruppen

OYSTEIN ESPE BAE-1657-FOTOGRAF ANNE E S ENGER copy

Øystein Espe Bae (f. 1984), formidlingsrådgjevar ved Norsk barnebokinstitutt. Har i perioden 2014-2016 vore prosjektleiar for studiet i Samtidslitteratur for barn og unge, vidareutdanning for formidlarar. Fagbakgrunn: Mastergrad i Nordisk litteratur frå NTNU i 2009, med støttefag frå Mastergraden i nynorsk skriftkultur. Har i perioden 2009-2014 arbeidd med undervising og formidling på mellom anna Høgskulen i Volda, Nynorsksenteret, Nasjonalt senter for IKT i utdanninga, og som lektor i den vidaregåande skulen.

Motivasjon for deltaking i studiegruppa: Utvikle brei kunnskap og teoretisk forankring rundt formidlingsomgrepet inn mot forskingsprosjektet, særleg på området digital litteratur, eit område som mange av NBIs formidlar-studentar har behov for meir kunnskap og kompetanse i.

 

 

Boel Christensen-Scheel, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus

 

Birgitte 2

Birgitte Eek er formidlingsleder, og redaksjonssekretær for forskningstidsskriftet Barnelitterært forskningstidsskrift (BLFT) i NBI. Hun har hovedfag i litteraturvitenskap og etterutdanning i barne- og ungdomslitteratur fra UiO, samt forfatterstudier. Hun har bl.a jobbet som rådgiver i barne- og ungdomskultur i Kulturrådet, som programansvarlig for litterære arrangementer, festivaler og konferanser, og som anmelder, manuskonsulent og tidsskriftmedarbeider.

Etter å ha jobbet med ulike former for formidling siden studietiden har jeg behov for å videreutvikle meg faglig, gjennom å være med å drøfte formidlingsbegrepet, diskutere muligheter og begrensninger, og se hvordan en teoretisk tilnærming kan tilføre de praktiske erfaringene noe og omvendt. Hvilke muligheter finnes det innenfor et begrep som litterære produksjoner? Hvordan kan dette videreutvikles? Hvordan kan vi trekke veksler på den digitale og visuelle utviklingen?  Kan forskningsresultatene også overføres til andre typer formidling?

Lykke

Lykke Guanio-Uluru er førsteamanuensis i litteratur ved Høgskolen i Bergen, med en PhD i engelsk litteratur fra Universitetet i Oslo . Hun forsker på narrativ etikk, fantasy, ungdomslitteratur, Virginia Woolf og spill-teori, og har gitt ut boken Ethics and Form in Fantasy Literature: Tolkien, Rowling and Meyer (2015) på Palgrave MacMillan.

Hvorfor jeg deltar i studiegruppen: NBIs forskningsprosjektet om litteratur, litteraturformidling og kunstopplevelse er interessant for meg fordi jeg underviser fremtidige lærere som skal ut og formidle litteratur i skolen. Mens verbalteksten lenge har dominert innenfor litteraturforskningen så opererer vi nå med et utvidet tekstbegrep som omfatter både verbaltekst og audio-visuelle medier som film, spill og digitale applikasjoner – og i dette prosjektet også kunstopplevelser.

Jeg er interessert i hvilken rolle de ulike modalitetene spiller og kommer til å spille både i barn, unges og forskeres litteraturopplevelse og litteraturforståelse fremover, samt i verbaltekstens endrede status innenfor et multimodalt tekstbegrep. Vil ord til sist bli overflødige, og erstattes av emoticons og animasjoner, eller har verbaltekst affordanser vi vanskelig kan klare oss uten også i fremtiden?

Lisa

Lisa Nagel: Jeg er stipendiat ved Norsk barnebokinstitutt, der jeg arbeider med en avhandling som undersøker barns møter med og opplevelser av litteratur og scenekunst i lys av teorier om performativitet og deltakerbasert kunst.

Jeg deltar i forskningsgruppen for å arbeide videre med mine pågående undersøkelser av forholdet mellom barn og kunst i spennet mellom kunstens autonomi og barns opplevelser. I forskningsgruppen planlegger jeg å foreta en kritisk diskusjon av hva det å betrakte skolen som kunstarena kan bety for kunstproduksjonen i skolen. Denne undersøkelsen inngår i SceSams kommende kunstneriske forskningsprosjekt “Et spill om pugg: skolen som kunstarena.”

 

NEHA NAVEEN-1635-FOTOGRAF ANNE E S ENGER copy

Neha Naveen har en mastergrad i kulturstudier, der hun skrev sin masteroppgave om globalisering i norsk barne- og ungdomslitteratur. I ettertid har hun skrevet om det hun kaller «flerkulturelle feller» i barnelitteratur, og kosmopolitanisme som prosjekt i Emilie-trilogien til Simon Stranger. Naveen er også forfatter, og debuterte i fjor med ungdomsromanen Stupekontroll.

Jeg deltar i forskningsprosjektet Litteratur, litteraturformidling og kunstopplevelse 2016-2018 fordi jeg har interesse som både formidler og forfatter å lære mer om hva som fungerer og ikke fungerer når litteraturen skal deles «utenfor boken» selv. Jeg er interessert i å se hvilke muligheter som finnes for formidling av bøker, som kanskje ikke har vært utprøvd før. Men også å se på hvordan det gjøres i dag. Forfatterbesøk blir fort nettopp bare det, en forfatter som kommer og snakker, når det i stedet kan være en større litterær produksjon som gir en større kunstopplevelse. Og det vil jeg utforske mulighetene til.

Veronica

Veronica Salinas er født i 1977. Hun er skuespiller, dramatiker og forfatter. Hun har bl.a. studert ved Teaterhøyskolen i Buenos Aires, forfatterutdanningen ved Norsk barnebokinstitutt, og studert spansk og portugisisk ved universitetet i Oslo. Hun har spilt og skrevet flere tekster for scenen presentert på Nordic Black, Det Åpne Teater, Det Norske Teatret og Beaivváš Sámi Nášunálateáhter.  Hun har gitt ut tre bøker. To bildebøker på Magikon  forlag: Reisen og Sulten. Reisen er oversatt til engelsk, kinesisk, dansk, svensk og fransk. Sulten er oversatt til fransk og kinesisk. OG er hennes tredje bok, en ungdomsroman utgitt på Cappelen Damm. Webside: www.salinas.no

Jeg deltar i forskningsprosjektet Litteratur, litteraturformidling og kunstopplevelse 2016-2018 fordi jeg har interesse for, både som formidler og forfatter, for hvilke muligheter og hvilken utvikling som ligger i nye måter å formidle litteratur på. Jeg synes det er spennende å kunne tenke og samtale om litteratur og formidling med dyktige og erfarne kollegaer.

Anne-Stefi

Anne-Stefi Teigland er førstelektor ved Høgskolen i Bergen: Underviser i litteratur og formidling i barnehagelærerutdanningen og ved masterstudiet i barne- og ungdomslitteratur ved HiB.

Jeg har hovedfag i allmenn litteraturvitenskap og har arbeidet med barne- og ungdomslitteratur i ulike sammenhenger over mange år (kritiker, forlagsredaktør, prosjektleder, m.m.). Blant annet har jeg drevet mye med formidling, både formidling til barn og unge og formidling av barne- og ungdomslitteratur til voksne. Jeg er interessert i hva barn og unge leser; hvorfor de leser og hvordan de leser.

Gjennom NBIs forskningsprosjekt løftes litteraturformidling fram som studieobjekt. Det er i seg selv interessant. Å delta her gir meg mulighet til å diskutere og videreutvikle sentrale problemstillinger knyttet til et fagfelt som jeg brenner for, og som jeg har erfaring med. Jeg er opptatt av hvilken litteratur som tilbys barn og unge, hvilke formidlingskanaler og hvilke formidlingsuttrykk som benyttes, og av hvordan formidlingens form og innhold påvirker barn og unges lesevaner.