Barne- og ungdomslitteratur. Møtet med lesaren

Barne- og ungdomslitteratur. Møtet med lesaren
Detalj fra omslaget til Barne- og ungdomslitteratur. Møtet med lesaren, Samlaget 2018. Omslag: Johanne Hjorthol

– Barneleserne behøver ikke nødvendigvis forstå, bare de aktiveres.

Instituttets direktør, Kristin Ørjasæter, mener det er viktig at voksne forstår at barne- og ungdomslitteratur involverer barneleseren i fremstillingen av innholdet. Derfor har hun skrevet en bok om hvordan barne- og ungdomslitteratur er strukturert.

Dagens barne- og ungdomslitteratur bruker mange ulike virkemidler, de påvirker både innholdet og leser-rollen, sier hun.

Med lekteori, performativ estetikk og multimodal medieteori som bakteppe har Ørjasæter skrevet en bok som skal gi leseren en oppdatert forståelse av hva barne- og ungdomslitteratur er og hvordan den fungerer. Hun viser hvordan leseren blir inkludert, enten mediet er bildebok, tegneserie, tekstbok, lydbok eller app. Hun skriver også om sammenhengen mellom den litteraturen voksne skriver for barn, og den litteraturen barn og unge skaper selv, som fanfiksjon. 

Barne- og ungdomslitteratur. Møtet med lesaren er skrevet for de som utdanner seg til å bli lærere i barnehage eller grunnskolen, til studenter ved bibliotekarutdanningen og andre som jobber med litteraturformidling til barn og unge.

Statistikk over barne- og ungdomslitteratur i Norge 2009

Norsk barnebokinstitutts statistikk omfatter bøker for barn og ungdom på norsk og samisk utgitt i Norge eller av utenlandske forlag på norsk. Statistikken inkluderer nye utgaver av tidligere utgivelser, men ikke opptrykk. Skolebøker er heller ikke inkludert.
Les mer

Ledige stillinger ved Norsk barnebokinstitutt

Vi søker etter ny leder for vår 2-årige forfatterutdanning i skrivekunst og formidling.

Norsk barnebokinstitutt er en privat stiftelse med tilhold på Solli plass i Oslo, i tilknytning til Nasjonalbiblioteket. Budsjettet er på om lag 11 millioner. 11 ansatte utgjør 9,2 årsverk dedikert til forskning, undervisning og formidling.

Illustrasjonsfoto
Illustrasjonsfoto

Leder for forfatterutdanningen i skrivekunst og formidling
Vi søker etter en person med skrivekunstnerisk erfaring
til å lede og utvikle vår forfatterutdanning.

Søknadsfrist: 1. september 2018

Les mer

 

 

 

 

 

Statistikk over barne- og ungdomslitteratur i Norge 2009

Norsk barnebokinstitutts statistikk omfatter bøker for barn og ungdom på norsk og samisk utgitt i Norge eller av utenlandske forlag på norsk. Statistikken inkluderer nye utgaver av tidligere utgivelser, men ikke opptrykk. Skolebøker er heller ikke inkludert.
Les mer

Statistikk over barne- og ungdomslitteratur i Norge 2008

Norsk barnebokinstitutt har siden 1996 utarbeidet en årlig statistikk over barne- og ungdomsbokutgivelser i Norge. Statistikken omfatter bøker for barn og ungdom på norsk og samisk utgitt i Norge eller av utenlandske forlag på norsk.
Les mer

Statistikk over barne- og ungdomslitteratur i Norge 2007

Norsk barnebokinstitutts bibliotek har siden siden 1996 utarbeidet en årlig statistikk over barne- og ungdomsbokutgivelser i Norge. Statistikken publiseres i Årboka Litteratur for barn og unge. Samlaget.
Les mer

Statistikk over barne- og ungdomslitteratur i Norge 1996-2006

Norsk barnebokinstitutts bibliotek har siden siden 1996 utarbeidet en årlig statistikk over barne- og ungdomsbokutgivelser i Norge.
Les mer
Les mer

Kommende seminarer høsten 2018

Lyst på faglig oppdatering? I høst er Norsk barnebokinstitutt medarrangør på tre heldagsseminarer. Et om barn og medier, et om lettlest-litteratur, og et om barn og unge som kritikere. I tillegg byr vi på et avslutningsseminar for vårt forskningsprosjekt Litteratur, litteraturformidling og kunstopplevelse. Fullstendig program kommer i august og september.

 

Torsdag 13. september

Barn og medier

Historiefortelling og medvirkning på ulike plattformer

Språkrådet og Norsk barnebokinstitutt inviterer til heldagsseminar

Tid: kl 09.30-16.00

På hvilke plattformer befinner barn og unge seg i 2018? Hvilke muligheter gir disse for aktører som ønsker å formidle historier til disse målgruppene? Er det mulig å skape attraktive alternativer også på norsk, samisk og tegnspråk? Hva slags kulturpolitikk bør Norge føre på området ‘Barn og medier’?

Til å mene noe om dette har vi invitert forskere, produsenter, kunstnere, spillutviklere, medievitere, representanter for bibliotek, forlag, Norsk Filminstitutt, Kulturrådet og NRK.

 

Sted: Nasjonalbibliotekets store auditorium
Henrik Ibsensgate 110, Solli Plass, Oslo

Arrangementet er gratis, men krever påmelding.

Fullstendig program og påmeldingsinformasjon kommer i august.

 

Torsdag 18. oktober

Lettlest litteratur

Hva er lettlest? Hva er lettlest litteratur?

Leser søker bok, Norsk barnebokinstitutt, Cappelen Damm og Samlaget inviterer til fagseminar.

Tid:  kl 10.00-16.00

Hvorfor trenger barn og unge lettlest-litteratur i dag? Hva er det som gjør den lettlest? Hva slags medier opptrer lettlest-tekstene i? Hvilken rolle spiller illustrasjonene? Hvorfor ble lettlestbøkene gitt ut som serier?  Hvordan bør lettlest-sjangrene og kvalitetskriteriene nå defineres? Hva slags fremtid har disse tekstene?

Bidragsytere er blant annet forfattere, illustratører, leseforskere, Kulturrådet, Leser søker bok, Nasjonalbiblioteket og Norsk barnebokinstitutt.

 

Sted: Nasjonalbibliotekets store auditorium
Henrik Ibsensgate 110, Solli Plass, Oslo

Arrangementet er gratis, men krever påmelding.

Fullstendig program og påmeldingsinformasjon kommer i august.

 

 

Fredag 26. oktober

Barn og unge som kritikere?

Seminaret er for kritikere og andre interesserte.

Seminaret er et samarbeid mellom Barnebokkritikk, Periskop og Norsk barnebokinstitutt.

Tid:  kl 10.00-15.00

Barnebokkritikk vil sette søkelyset på hvordan sosiale medier endrer synet på formidling og kritikk av barne- og ungdomsbøker. Barn og unge har inntatt offentligheten som kritikere og formidlere av litteratur – særlig på sosiale medier. Hvilken betydning har denne forskyvningen av tyngdepunkt fra voksne, skolerte kritikere til unge bloggere for kritikken selv?

Sted: Norsk barnebokinstitutt, møterom 70, Halvbroren, Observatoriegaten 1b, Solli Plass, Oslo.

Se fullstendig program og påmeldingsinformasjon på barnebokkritikk.no

 

 

Torsdag 15. november

Litteratur, litteraturformidling og kunstopplevelse

Avslutningsseminar for Norsk barnebokinstitutts forskningsprosjekt

Forskningsprosjektet Litteratur, litteraturformidling og kunstopplevelse undersøker hva DKS-forestillingspraksisen kan bety for de skrivekunstneriske prosessene, for litteraturformidlerens arbeidsprosesser, og for hvordan barn og unge opplever barnelitteratur i dag.

Les mer om forskningsprosjektet

 

 

 

Sted: Norsk barnebokinstitutt, møterom 70, Halvbroren, Observatoriegaten 1b, Solli Plass, Oslo.

Arrangementet er gratis, men krever påmelding.

Fullstendig program og påmeldingsinformasjon kommer i september.

 

 

 

 

Statistikk over barne- og ungdomslitteratur i Norge 2009

Norsk barnebokinstitutts statistikk omfatter bøker for barn og ungdom på norsk og samisk utgitt i Norge eller av utenlandske forlag på norsk. Statistikken inkluderer nye utgaver av tidligere utgivelser, men ikke opptrykk. Skolebøker er heller ikke inkludert.
Les mer

Statistikk over barne- og ungdomslitteratur i Norge 2008

Norsk barnebokinstitutt har siden 1996 utarbeidet en årlig statistikk over barne- og ungdomsbokutgivelser i Norge. Statistikken omfatter bøker for barn og ungdom på norsk og samisk utgitt i Norge eller av utenlandske forlag på norsk.
Les mer

Statistikk over barne- og ungdomslitteratur i Norge 2007

Norsk barnebokinstitutts bibliotek har siden siden 1996 utarbeidet en årlig statistikk over barne- og ungdomsbokutgivelser i Norge. Statistikken publiseres i Årboka Litteratur for barn og unge. Samlaget.
Les mer

Statistikk over barne- og ungdomslitteratur i Norge 1996-2006

Norsk barnebokinstitutts bibliotek har siden siden 1996 utarbeidet en årlig statistikk over barne- og ungdomsbokutgivelser i Norge.
Les mer

Del dette

Les mer

GDPR og dine opplysninger

Kjære mottaker av Norsk barnebokinstitutts nyhetsbrev

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

I forbindelse med EUs nye retningslinjer for personvern (GDPR), som vil tre i kraft i Norge fra 1. juli, er vi pliktige til å opplyse om at du som mottaker av vårt nyhetsbrev har et antall rettigheter.

Du har rett til å vite hvilke persondata vi har om deg, og du kan når som helst trekke ditt samtykke til at vi sender deg nyhetsbrev.

Vi lagrer ditt navn og e-postadresse, og eventuelt den bransjetilknytning du la til da du registrerte deg. Opplysningene bruker vi kun til å sende deg nyhetsbrev, invitasjoner til våre arrangementer og enkelte pressemeldinger. Dette sendes gjennom plattformen Mailchimp, og utsendelsen er i tråd med deres tilpasning til GDPR. Vi kommer aldri til å dele din informasjon med noen tredjepart, og vi behandler dine personlige data fortrolig og sikkert.
I alle våre utsendelser vil du ha følgende mulighet nederst i e-posten:
-Redigere dine opplysninger
-Melde deg av vår e-postliste
-Lese Norsk barnebokinstitutts personvernerklæring

Om du ønsker å fortsette å følge oss, og holde deg oppdatert på vårt arbeidsfelt og hvilke arrangementer vi tilbyr, trenger du ikke å gjøre noe. Om du ikke ønsker å motta informasjon fra oss, kan du når som helst melde deg av vårt nyhetsbrev, eller ved å ta kontakt med oss.

Om du har spørsmål, send gjerne en e-post til post@barnebokinstituttet.no

Vennlig hilsen Norsk barnebokinstitutt

Statistikk over barne- og ungdomslitteratur i Norge 2009

Norsk barnebokinstitutts statistikk omfatter bøker for barn og ungdom på norsk og samisk utgitt i Norge eller av utenlandske forlag på norsk. Statistikken inkluderer nye utgaver av tidligere utgivelser, men ikke opptrykk. Skolebøker er heller ikke inkludert.
Les mer

Statistikk over barne- og ungdomslitteratur i Norge 2008

Norsk barnebokinstitutt har siden 1996 utarbeidet en årlig statistikk over barne- og ungdomsbokutgivelser i Norge. Statistikken omfatter bøker for barn og ungdom på norsk og samisk utgitt i Norge eller av utenlandske forlag på norsk.
Les mer

Statistikk over barne- og ungdomslitteratur i Norge 2007

Norsk barnebokinstitutts bibliotek har siden siden 1996 utarbeidet en årlig statistikk over barne- og ungdomsbokutgivelser i Norge. Statistikken publiseres i Årboka Litteratur for barn og unge. Samlaget.
Les mer

Statistikk over barne- og ungdomslitteratur i Norge 1996-2006

Norsk barnebokinstitutts bibliotek har siden siden 1996 utarbeidet en årlig statistikk over barne- og ungdomsbokutgivelser i Norge.
Les mer

Del dette

Les mer

Entusiastiske kulturskolelærere på skrivekurs

Utdanningsleder ved Norsk barnebokinstitutt, Dag Larsen, inspirerer kulturskolelærere fra hele landet. Foto: Niklas R. Lello
Utdanningsleder ved Norsk barnebokinstitutt, Dag Larsen, inspirerer kulturskolelærere fra hele landet. Foto: Niklas R. Lello

Instituttets utdanningsleder, Dag Larsen, har kurset kulturskolelærere i skapende skriving.

Skapende skriving er blitt et nytt fag i kulturskolen, og Norsk barnebokinstitutt har bidratt når Norsk Kulturskoleråds har utformet en ny fagplan.

Lek og tekststart har vært sentralt i skrivekurset

Skapende skriving er et tilbud i kulturskolen til de elevene som ønsker å utforske et personlig uttrykk gjennom tekst. Elevene skal utvikle glede ved god form, fortelling og formidling, ved å bruke begreper og tekster i ulike sammenhenger, analogt og digitalt. Elevene skal bli flinkere til å lese og skrive gjennom å gjøre nettopp dette.

Instituttet har utarbeidet og avholdt en kursrekke for to grupper av kulturskolelærere fra hele landet. Gruppene har vært samlet i våre lokaler til tre kursdager med utdanningsleder Dag Larsen. Kurset har i hovedsak dreid seg om virkemidler i skapende skriving, både grunnleggende kunnskap til bruk i faget, men også med tanke på samarbeid med andre fag i kulturskolen. Lek og tekststart har vært sentralt i skrivekurset, men også fortelling, synsvinkel, fortellerstemme, poesi og spenning. –Entusiastiske folk, sier Dag Larsen om deltakerne, som også ønsker seg mer ved en senere anledning.

Statistikk over barne- og ungdomslitteratur i Norge 2009

Norsk barnebokinstitutts statistikk omfatter bøker for barn og ungdom på norsk og samisk utgitt i Norge eller av utenlandske forlag på norsk. Statistikken inkluderer nye utgaver av tidligere utgivelser, men ikke opptrykk. Skolebøker er heller ikke inkludert.
Les mer

Statistikk over barne- og ungdomslitteratur i Norge 2008

Norsk barnebokinstitutt har siden 1996 utarbeidet en årlig statistikk over barne- og ungdomsbokutgivelser i Norge. Statistikken omfatter bøker for barn og ungdom på norsk og samisk utgitt i Norge eller av utenlandske forlag på norsk.
Les mer

Statistikk over barne- og ungdomslitteratur i Norge 2007

Norsk barnebokinstitutts bibliotek har siden siden 1996 utarbeidet en årlig statistikk over barne- og ungdomsbokutgivelser i Norge. Statistikken publiseres i Årboka Litteratur for barn og unge. Samlaget.
Les mer

Statistikk over barne- og ungdomslitteratur i Norge 1996-2006

Norsk barnebokinstitutts bibliotek har siden siden 1996 utarbeidet en årlig statistikk over barne- og ungdomsbokutgivelser i Norge.
Les mer

Del dette

Les mer

Studentprosjekt ved barnebokinstituttet ble bok i Brasil

Fabiana Botrel, foto: Niklas R. Lello
Fabiana Botrel, foto: Niklas R. Lello

Som student ved instituttets forfatterutdanning startet Fabiana Botrel på prosjektet som har blitt til hennes debutroman. O vestido kom ut i hjemlandet Brasil tidligere i år.

Botrel vokste opp i landsbyen Lavras drøyt førti mil nordvest for Rio de Janerio. Hun kom til Norge for atten år siden og har bakgrunn som journalist. I årene 2011–2013 var hun student ved Norsk barnebokinstitutts forfatterutdanning. Der startet hun på et prosjekt som har manifestert seg i bokform på det brasilianske forlaget BesouroBox tidligere i år. Salgsteksten fra forlaget kan oversettes omtrent slik:

<em>O vestido</em>, BesouroBox 2018, foto: Niklas R. Lello
O vestido, BesouroBox 2018, foto: Niklas R. Lello

«Ana, hovedpersonen i denne følsomme og rørende roman, dykker ned i historien om tre generasjoner kvinner som i møte med kjærlighet la barndommen bak seg og gikk inn i voksenlivet. En ofte grusom overgang, men en som aldri slutter å være vakker. 

Kjolen er en bok om lidenskap, kjærlighet og tap. Om det paradoksale forholdet, vakkert og samtidig motstridende, mellom mødre og døtre. Fabiana Botrel transporterer leseren til en gård i den sørlige delen av Minas Gerais gjennom øynene til en jente som, i likhet med alle unge, lærer å elske, å lide og å vokse uten å miste sin fortid.»

Boka, O vestido, eller Kjolen oversatt til norsk, er en oppvekstroman, som handler om ei jente på 16 år som mister sin bestemor og havner i en identitetskrise. Hun, som sin mor og bestemor før seg, forlater barndommen når hun finner den store kjærligheten – tre generasjoner i samme hvite kjole.

Vi tok en prat med forfatteren da hun nylig var innom instituttet.

– Har du tatt med noen egne erfaringer inn i teksten?
– Det er noen barndomsminner. Bondegården er veldig viktig, den er nesten å regne som en karakter i boka. Gården er inspirert av, eller basert på, en bondegård som min familie hadde da jeg var barn. Men den bondegården ble solgt da jeg var tretten, og jeg har aldri vært tilbake. Så det er en fiktiv konstruksjon, men basert på mine minner, og jeg husker alt fra den perioden. Miljøet i boka ligner veldig på både bondegården og den landsbyen jeg kommer fra. Det er mange scener fra gatene der. Og jeg drar tilbake til landsbyen hvert år. Men jeg har et annet blikk enn folk som ble igjen der, og som er der hver eneste dag. Kanskje jeg ser ting de ikke ser fordi de går forbi hver dag.

O vestido, BesouroBox 2018, foto: Niklas R. Lello
O vestido, BesouroBox 2018, foto: Niklas R. Lello

Hvordan ble ditt norske manus til en bok på portugisisk?
– Da jeg skulle skrive O vestido begynte jeg med å oversette manuset mitt fra norsk til portugisisk, men det gikk ikke. Så jeg måtte legge til side det norske manuset og skrive boka på nytt på portugisisk. Men jeg hadde ikke skrevet på portugisisk på lenge. Da jeg gikk på forfatterutdanningen var det norsk som gjaldt, så jeg har kun lest og skrevet på norsk i lang tid.

– Har du skrevet noe skjønnlitterært på portugisisk tidligere?
– Nei, kun journalistikk. Men jeg har gitt ut to tekster på norsk, én i magasinet Stemmer, og én tekst i antologien Forfatterfight. Jeg var veldig redd for å mislykkes i å skrive på portugisisk, men egentlig har norsken hjulpet meg. Mitt portugisiske språk har blitt bedre, og jeg har blitt mer bevisst etter å ha skrevet på norsk. Den norske væremåten er veldig forskjellig fra den portugisiske, og med én fot i det norske, har jeg kunnet se på min portugisisk litt mer kritisk. Jeg føler at det har gjort meg mer kompetent når jeg skriver portugisisk enn det jeg var før.

– Du utgir en bok på portugisisk, i Brasil, du treffer et stort marked?
– Ja, hvis du ser på det totale folketallet i Brasil, men dessverre er dette et folk som ikke leser. Og dette er et av problemene. Om vi skal se på det politisk så tenker jeg på ting som korrupsjon og problemer med økonomien, alt begynner der –når folk ikke leser. Og når man har en befolkning som ikke leser, mister de muligheten til å beherske språket sitt og reflektere over sin egen tilværelse.

– Du er fornøyd med forlaget?
– De har gjort en strålende jobb. Det er ikke lett å leve av å selge bøker i Brasil. Vi har disse store forlagene, som satser på oversatt litteratur, ting som de vet fungerer, eller på kjente brasilianske forfattere. Det er veldig få som satser på nye brasilianske forfattere. Jeg fant forlaget gjennom det brasilianske barnebokinstituttet. Akkurat som norske NORLA, så lager de hvert år en liste til barnebokmessen i Bologna. Jeg fant en av bøkene til BesouroBox på den listen og tok kontakt. De har gjort en strålende jobb, også med det grafiske, distribusjon og promotering, så jeg er veldig fornøyd.

– Det er en ungdomsbok?
– Ja, det er en ungdomsbok, men i Brasil blir den markedsført som en roman, og designet er ikke veldig ungdommelig.

– Har du måttet reise mye til Brasil med dette prosjektet?
– Faktisk ikke, det meste har gått via telefon og WhatsApp. Men jeg skal på skolebesøk der, en liten bokturné august. Jeg skal være der en hel måned og besøke ungdomsskoler for å snakke om boka og om litteratur.

– Er det sannsynlig at boka vil komme ut i andre portugisisktalende land?
– Det vet jeg ikke, det er for tidlig å si, men jeg håper det. Gjennom en ortografisk reform så har det blitt slik at i alle land der det snakkes portugisisk, så må det skrives likt. Men det er også kulturelle forskjeller, og i Portugal for eksempel bruker de verbene på en litt annen måte enn i Brasil. Men det er samme språk, og det er samme regler.
– Jeg har noen venner i Portugal, og boka er på vei dit, så jeg håper nyheten spres.

– Kommer den på norsk?
– Jeg håper det! Men noen andre må oversette den. Jeg har lyst til å skrive noe på norsk, men det blir en annen bok.

Statistikk over barne- og ungdomslitteratur i Norge 2009

Norsk barnebokinstitutts statistikk omfatter bøker for barn og ungdom på norsk og samisk utgitt i Norge eller av utenlandske forlag på norsk. Statistikken inkluderer nye utgaver av tidligere utgivelser, men ikke opptrykk. Skolebøker er heller ikke inkludert.
Les mer

Statistikk over barne- og ungdomslitteratur i Norge 2008

Norsk barnebokinstitutt har siden 1996 utarbeidet en årlig statistikk over barne- og ungdomsbokutgivelser i Norge. Statistikken omfatter bøker for barn og ungdom på norsk og samisk utgitt i Norge eller av utenlandske forlag på norsk.
Les mer

Statistikk over barne- og ungdomslitteratur i Norge 2007

Norsk barnebokinstitutts bibliotek har siden siden 1996 utarbeidet en årlig statistikk over barne- og ungdomsbokutgivelser i Norge. Statistikken publiseres i Årboka Litteratur for barn og unge. Samlaget.
Les mer

Statistikk over barne- og ungdomslitteratur i Norge 1996-2006

Norsk barnebokinstitutts bibliotek har siden siden 1996 utarbeidet en årlig statistikk over barne- og ungdomsbokutgivelser i Norge.
Les mer

Del dette

Les mer

Tora Marie Norberg: månedens illustratør i juni 2018

Æ elske Trondhjæm, Figenshou 2014
Æ elske Trondhjæm, Figenshou 2014

Tora Marie Norberg setter pris på detaljer, nips og artefakter. Den prisbelønnede illustratøren fra Snillfjord har en gjenkjennelig stil, til tross for at hun jobber svært variert. Norberg er månedens illustratør.

– Hvordan ble du illustratør?
– Jeg begynte tidlig å tegne fortellinger og oppgaver. På barneskolen laget jeg flere egne «ukeblader», hvor jeg illustrerte artikler, historier fra virkeligheten, laget og tegnet oppgaver, tegneserier og matoppskrifter. Alle bladene hadde forseggjorte navn og forsider. Jeg elsket å tegne papirdukker med massevis av klær, og jeg og søstera mi hadde alltid tegnekonkurranser som jeg vant. Jeg sendte stadig inn tegninger til Norsk Ukeblads barneside, og noen ganger kom tegningene på trykk. Jeg var spesielt fornøyd med en tegning av Jan Teigen og Anita Skorgan som kom i bladet. Senere fikk jeg også en tegning av Prinsesse Diana på trykk. Det var stor stas.

Jeg sendte stadig inn tegninger til Norsk Ukeblads barneside, og noen ganger kom tegningene på trykk

– Jeg vokste opp i en liten kommune i Sør-Trøndelag. I Snillfjord skjedde ikke så mye. Men, på ungdomskolen fikk vi besøk av Adresseavisas tenger Jan O. Det gjorde inntrykk, og der og da bestemte jeg meg for å bli illustratør. Veien videre var kronglete. Det tok sin tid før jeg turte å søke på Kunst- og håndverkskolen. Jeg begynte på KHiB i Bergen, og gikk ut derfra i 2001. Jeg flyttet så til Oslo for å etablere meg som freelance-illustratør. Jeg holdt nesten på å gi opp, men alt strevet betalte seg heldigvis til slutt. Det tok tre år før de store oppdragene rullet på, mye takket være en hyggelig redaktør i Gyldendal. I 2006 var jeg med på å starte opp Svovel Illustrasjon. Vi holder fortsatt på. Nå heter vi Svovel Fabrikk og Butikk og holder til i Rathkes gt. 7 på Grunerløkka i Oslo. Her driver vi både en barnebokbutikk og har kontorer.

– Fortell litt om hvordan du jobber – fra idé til ferdig illustrasjon?
– Når jeg jobber med oppdrag, forholder jeg meg strengt til briefen fra kunden. Jeg har lært meg nødvendigheten av å ha tett kontakt med kunden under idéskissingen, for å unngå mange unødvendige og ubetalte arbeidstimer. Jeg sender over enkle blyantskisser. Når de er endelig godkjente, jobber jeg ut ferdige illustrasjoner.
– Når jeg jobber med bokillustrasjon vil jeg gjerne ha et så tett som mulig samarbeid med forfatter og redaktør i starten. Da holder det ikke å bare snakke sammen på mail. Nei, da må vi møtes flere ganger og utarbeide de visuelle grunnideene i fellesskap. Deretter utvikler jeg karakterene og får disse godkjent. Videre møtes vi igjen, diskuterer historiens visuelle gang og lager et slags enkelt storyboard i felleskap. Jeg jobber ofte veldig detaljerikt, derfor er det viktig at alt er på plass og godkjent i layoutene, før jeg ferdigstiller oppslagene. Det sparer meg både for tid og krefter. Og så liker jeg å ha en oversikt og en strukturert plan.
– Når jeg jobber med egne prosjekter, er prosessen noe av det samme. Ideene mine springer gjerne ut ifra noe jeg er opptatt av eller interessert i. Det kan gjerne være noe jeg har lyst til å vite mer om. Tekstene er ofte svært enkle, humoristiske eller faktabaserte. Jeg tar tak i et tema, gnir og knar på det sammen med forleggeren, og «vipps» så blir et nytt prosjekt født. Jeg elsker Norge, ble, for eksempel, til på denne måten.

– Hva kjennetegner streken din?
– Den var verre… Jeg er faktisk litt usikker på hva det er som kjennetegner streken min. Mange tenker nok på meg som en «myldretegner», hvor det er mye som skjer i komposisjonene. Men samtidig har jeg gjort masse annet også. Jeg liker å prøve å utfordre meg selv, ta tak i nye teknikker og stiler. Jeg jobber ofte med håndtegnet konturstrek, og liker å kjøre på med farger. Som oftest skanner jeg inn analog tegnet strek, som jeg fargelegger digitalt.

– Hvilke tegneredskap/ teknikker bruker du?
– Favoritt-tegneredskapet mitt er en Pilot filtpenn med 0.4 spiss. Den gir en perfekt tynn, sort, jevn strek. Jeg har også noen favorittbørster som jeg har laget og benytter i Photoshop. Jeg er spesielt svak for en blanding av «vått» og «tørt» uttrykk. I tillegg har jeg laget meg et slags bibliotek av trykte grafikkflater som jeg benytter som bakgrunner og på enkeltflater.

There are no photos with those IDs or post 10528 does not have any attached images!
– Vil du si noe om hva du arbeider med nå?
– For tida jobber jeg med større skolebokprosjekter for Cappelen Damm og Aschehoug. Samtidig holder jeg så smått på med å utvikle et nytt bokprosjekt. Det vil mest sannsynlig ha noe med natur og historie å gjøre. Jeg er fortsatt bare helt i startfasen og trenger å finne trylleformelen, slik at det forløses på en best mulig måte. Her er redaktør Anitra Figenschou god å ha. Forhåpentligvis kommer det også en oppfølger til Brødrene Bæsj. Jeg vet at forfatter Emma Therese Hansen har noe snadder liggende i skrivebordsskuffen.

– Hvilke Illustratører har vært viktige inspirasjonskilder for deg, og hvorfor?
–Det er mange. Jeg har alltid vært fascinert av de som med enkle pennestrøk greier å fange en persons karakter. Jeg øver og øver, men greier ikke å nå disse folkene til anklene en gang. Da tenker jeg spesielt på Marvin Helleraker, Siri Dokken, Christian Bloom og Finn Graff. Jeg liker også spesielt godt tydelige karakterer som appellerer til barn – og som lett kan drive en historie fremover. Figurene er ofte enkle, mens omgivelsene gjerne er mer gjennomarbeidede med lett fordreide landskaper. Her tenker jeg på illustratører som Tove Jansson, Ingrid Vang Nyman og Ilon Wikland. Av nyere illustratører lar jeg meg lette fascinere av fargerike franske Marc Boutavant og svenske Pija Lindenbaum. Både Moki reiser jorda rundt med sykkel og bøkene om Gitte er noen av mine favoritter.

– Hva, utenom illustrasjon, inspirerer deg i ditt arbeide?
– 
Jeg er svak for nips og liker å gjøre gode funn på brukt- og loppemarked. Hjemme har vi et glasskap med gjenstander som vi har samlet som illustrasjons-inspirasjon fra hele verden. Det er alt fra skjell til kokosnøttapekatter. Jeg er glad i folklore og etnisk unikt håndverk. Broderier fra Mexico og gispfigurer fra Italia er alltids kjekt å ha.
– Som så mange andre blir jeg også inspirert av naturen, spesielt grønne vekster. Jeg liker å jobbe og holde på i hagen, og jeg vil gjerne tegne plater og blomster. Jeg elsker fargen grønn, og er alltid på jakt etter den perfekte grønnfargen i en illustrasjon. Jeg vet ennå ikke om jeg helt har funnet den.
– Ellers, så er jeg et sosialt menneske, glad i tull og fjås. Folks snodige og morsomme hverdagshistorier og slapstickhumor er gøy å tegne. Å poengte og overdrive er gøy.

– Er det noen bildebøker du husker spesielt fra din barndom?
Mine favoritter var Lotta fra Bråkmakergata, og Jeg vil også ha et søsken av Astrid Lindgren. Men boka jeg husker aller best er Akkurat passe stor av Kristin Thorvall, illustrert av Monica Schultz. Det var ingen skilsmisseunger i Snillfjord, så den gjorde et sterkt  inntrykk – både som historie og bildefortelling.

 

Statistikk over barne- og ungdomslitteratur i Norge 2009

Norsk barnebokinstitutts statistikk omfatter bøker for barn og ungdom på norsk og samisk utgitt i Norge eller av utenlandske forlag på norsk. Statistikken inkluderer nye utgaver av tidligere utgivelser, men ikke opptrykk. Skolebøker er heller ikke inkludert.
Les mer

Statistikk over barne- og ungdomslitteratur i Norge 2008

Norsk barnebokinstitutt har siden 1996 utarbeidet en årlig statistikk over barne- og ungdomsbokutgivelser i Norge. Statistikken omfatter bøker for barn og ungdom på norsk og samisk utgitt i Norge eller av utenlandske forlag på norsk.
Les mer

Statistikk over barne- og ungdomslitteratur i Norge 2007

Norsk barnebokinstitutts bibliotek har siden siden 1996 utarbeidet en årlig statistikk over barne- og ungdomsbokutgivelser i Norge. Statistikken publiseres i Årboka Litteratur for barn og unge. Samlaget.
Les mer

Statistikk over barne- og ungdomslitteratur i Norge 1996-2006

Norsk barnebokinstitutts bibliotek har siden siden 1996 utarbeidet en årlig statistikk over barne- og ungdomsbokutgivelser i Norge.
Les mer

Del dette

Les mer