Hopp til innholdet

Nominasjoner til Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur utgitt i 2021

De nominerte titlene til Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur utgitt i 2021
Omslag: forlagene

For bokåret 2021 er til sammen 26 forfattere, illustratører, tegneserieskapere og oversettere nominert innenfor disse 7 kategoriene: Litteraturprisen, Bildebokprisen, Fagbokprisen, Tegneserieprisen, Debutantprisen, Illustrasjonsprisen og Oversetterprisen.

Les juryens begrunnelser nedenfor.

Prisutdeling ved kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen fredag 11. mars kl. 13.00.

Se program for prisutdelingen og link til strømming her. Arrangementet vil bli strømmet fra Nasjonalbibliotekets auditorium.

Les mer om Kulturdepartementets priser her

Norsk barnebokinstitutt administrerer jury og prisutdeling
Kontaktpersoner: Juryleder Asbjørn Kolberg 909 84 595 / Pressekontakt Birgitte Eek 415 00 622

Litteraturprisen
Bildebokprisen
Fagbokprisen
Tegneserieprisen
Debutantprisen
Illustrasjonsprisen
Oversetterprisen

Litteraturprisen

Alexander Kielland Krag for Litt redd, bare, Gyldendal

Litt redd, bare
Omslag: Gyldendal

Cornelius (17 år) er en vanlig gutt som spiller fotball og liker å feste. Han har en trygg familie og gode venner, men plutselig en dag blir verden snudd på hodet. Midt mellom kompisene blir Cornelius plutselig kvalm og dårlig. Han forstår ikke hva som hender, men det samme skjer om og om igjen. Flere ganger må han forlate fotballbanen, klasserommet eller vennene. Cornelius har angst, og han vet ikke hvordan han skal håndtere eller snakke om den. Han har det jo så bra, så hvorfor i all verden skjer dette ham?

Dette er en mesterlig oppbygd punktroman der leseren blir dratt inn i historien fra første øyeblikk. Romanen veksler effektivt mellom korte og lengre sekvenser, og fortellerstilen understreker hovedpersonens veksling mellom en slags normaltilstand og angstanfall – språket både buldrer og er stille på samme tid. Hovedpersonen framstår som svært troverdig, og fordi angstanfallene skildres så konkret, kan man nærmest kjenne Cornelius’ smerte mens man leser. Det oppleves både vakkert og grusomt, men mest av alt er dette en roman som kan gi håp til alle som kjenner seg igjen i det hovedpersonen gjennomgår.

Alexander Kielland Krag er født og oppvokst i Oppegård utenfor Oslo. Han har en bachelorgrad i medievitenskap og en mastergrad i retorikk og kommunikasjon fra Universitetet i Oslo. Han er bosatt i Oslo og arbeider som kommunikasjonsrådgiver.

Camilla Sandmo for Jente (17) ikke savnet, Vigmostad & Bjørke

Jente (17) ikke savnet
Omslag: Vigmostad & Bjørke

17 år gamle Beatrice forsøker å finne ut hva som skjedde med tanten Kristiane, som forsvant sporløst for 13 år siden. Vi følger Beatrices etterforskning via meldinger hun skriver med sin mor, og med personer som kjente Kristiane den gang da. Beatrice blir fullstendig oppslukt av den gamle saken. Ikke bare føler hun tilhørighet til tanten, hun lurer også på hvem hun var og hvorfor ingen snakker om henne. Beatrice dykker ned i en fortiet og spennende historie.

Plottet er mesterlig oppbygd med en kompleksitet som fanger leseren fra første stund gjennom en gradvis utporsjonering av informasjon. Små biter av historier blir servert via mange forskjellige fortellerlag – og ulike lag av troverdighet. Leseren får en snikende følelse av at noe ikke stemmer. Det handler ikke bare om å finne ut av et mørkt mysterium, det er også en tankevekkende og gripende fortelling om relasjoner. Dette er en spennende fortelling som lodder dypt og vil appellere til lesere langt utover ungdomsromanens tradisjonelle målgruppe.

Camilla Sandmo har gått Norsk barnebokinstitutts forfatterstudium og debuterte i 2017 med romanen Kan vi bare late som, som ble nominert til både Norske Barne- og Ungdomsbokforfatteres debutantpris, Trollkrittet, og til Uprisen. I 2019 fulgte hun opp suksessen med ungdomsromanen Definisjonen av umulig. Sandmo er fra Tønsberg og bor i Oslo.

Kristine Rui Slettebakken for Sommer med Jo, Gyldendal

Sommer med Jo
Omslag: Gyldendal

I andre bok om Frida Freedom, skal Frida på hyttetur med bestevennen Jo og familien hans. Faren til Jo har sittet i fengsel, og selv om Frida er fast bestemt på å gjøre dette til en uproblematisk og god sommer for Jo, blir det etter hvert vanskelig. Etter at hun får vite en hemmelighet som ikke er ment for henne, må Frida bestemme seg for om hun skal bevare sommeridyllen – eller avsløre hemmeligheten for Jo. Vennskapet mellom Frida og Jo settes på prøve, og romanen skildrer viktigheten av å snakke ordentlig sammen, også om det som er vanskelig.

Boka utforsker hvordan ei jente med mye energi og kort responstid funderer seg gjennom verden. Fridas stemme, både når hun prøver å forstå seg selv og andre, og når hun strever med å finne ord som ikke støter, driver handlingen fremover. Medrivende dramaturgi, et frodig persongalleri og et mystisk funn i skogen gjør dette til en roman det er vanskelig å legge fra seg før siste side er lest. Fortellingen balanserer varme, humor og alvor på en måte som gjør dette til en leseropplevelse det er vanskelig å glemme.

Kristine Rui Slettebakken er oppvokst i Kragerø og bosatt i Oslo. Hun har i mange år jobbet som skuespiller og lydbokinnleser. Hun er også teaterpedagog, og har blant annet vært teaterlærer i videregående skole. Slettebakken har tatt en toårig forfatterutdanning ved Norsk barnebokinstitutt. Hun debuterte som forfatter med Jo har skjedd (2020), som ble nominert til Trollkrittet, Norske Barne- og Ungdomsbokforfatteres debutantpris. Hennes andre bok, Sommer med Jo (2021), ble nominert både til Brageprisen og til ARKs barnebokpris. 

Bildebokprisen

Anders Bortne og Skinkeape (ill.) for Bak den svarte porten, Gyldendal

Bak den svarte porten
Omslag: Gyldendal

Olivia synes halloween er den verste kvelden av alle. På vei hjem fra skolen overhører hun flere barn som planlegger å gå knask eller knep sammen, noe som gir henne klump i magen. I frykt for at slemme-Gry og resten av klassen skal ringe på hjemme hos Olivia og se at hun ikke har noen å gå med, bestemmer hun seg for å gå knask eller knep alene. Inntullet i bandasje blir hun en skummel mumie som ingen kjenner igjen. Men hvem er det som bor i det store huset bak den høye jernporten?

Gjennom ord og bilder utvikler Bortne og Skinkeape et klassisk grøssermotiv tilpasset lesergruppen. Verbalteksten med fine dialoger er satt i leservennlige «håndtekstede» versaler. Variasjonen i perspektiv og bildeutsnitt skaper liv, driv og dynamikk. Koloritten veksler mellom varme og kjølige fargetoner, lys og mørke, det hjemlige og det skumle. Figurene er snilt karikerte og gjenspeiler mangfoldet i dagens Norge på en tilforlatelig måte. Sammen formidler verbaltekst og bilder atmosfæren på et vis som gjør boka passelig spennende og skummel for sin målgruppe. Bak den svarte porten er ei spennende og tankevekkende bildebok som appellerer både til yngre og eldre lesere.

Anders Bortne er forfatter, musiker og serieskaper. Bak den svarte porten er hans første utgivelse for barn.

Skinkeape (Marianne Gretteberg Engedal) er fra Haugastøl og jobber som illustratør og forfatter. Hun er utdannet ved Kunsthøgskolen i Bergen.

Hilde Hodnefjeld for Uppsa, Gyldendal

Uppsa
Omslag: Gyldendal

Jeg-fortelleren bor sammen med pappa og fuglen Uppsa – som pappa ikke ser. Pappa blir sinna når fortelleren er uheldig. Sinneutbruddene markeres som egne oppslag med lydmalende ord og spennende visuelle effekter. I sommerferien drar ‘jeg’ og pappa til ei hytte der de også låner en båt. En mann som hjelper dem når påhengsmotoren faller i sjøen, får en viktig rolle i fortellinga. Han ser faktisk Uppsa. På slutten av ferien har mye endret seg, og fortelleren og pappa vender hjem. Båten med de to har retning mot høyre, som i bildebøker gjerne betyr ut i verden, videre i livet.

I Uppsa utnyttes bildebokas dramaturgiske potensial forbilledlig gjennom sceneskift, bladvending, perspektiv, bildeutsnitt og innslag av tegneserieruter. Med sine smårufsete strektegninger får Hodnefjeld fram fine nyanser og stemningsskift i karakterenes mimikk og kroppsspråk. Koloritten er dempet, hovedsakelig i gul-, brun- og grønntoner. Intensitetsvariasjoner i forløpet understøttes fint av variasjoner i fargene. Fortellingen blir presentert gjennom en utsøkt bruk av bildebokmediets virkemidler, hvor verbalteksten er passe knapp og samspiller fint med bildene. Dette er ei fortelling som både barn og voksne kan kjenne seg igjen i.

Hilde Hodnefjeld er utdannet i grafisk design og illustrasjon ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo, linja for grafisk design og illustrasjon, og med hovedfag i tegning. Hun arbeider som illustratør og tegner tilknyttet arbeids-fellesskapet Illustratørene i Oslo og har illustrert en rekke bøker for barn. I tillegg har hun både skrevet og illustrert flere bildebøker, som Lykke og ulykken (2019) og Tenk om (2012).

Kjersti Annesdatter Skomsvold og Mari Kanstad Johnsen (ill.) for Dyrene sover, Aschehoug

 Dyrene sover
Omslag: Aschehoug

Lille Bo tuller mye når han skal legge seg, og det blir utgangspunktet for en flott reise og fortelling om alt som skjer før Bo endelig får sove. Gjennom dialogen mellom Bo og mamma, maler Annesdatter Skomsvold og Kanstad Johnsen fram, i ord og bilder, hvordan både mennesker og dyr sover. Allerede fra åpningsbildet inviteres leseren inn i fantasien til Bo. Her lever mennesker og dyr om hverandre, både hunder, katter, papegøyer og krokodiller. På samme måte som mammaen er med på tankeleken til Bo gjennom hele kveldsrutinen, får vi som lesere mulighet til å være med på leken.

Eksemplarisk utnytting av bildebokmediet gir god plass til lek og leting. De flytende strekene og de sterke fargene gir boka en energi som kan matche et barn som helst ikke vil legge seg. Det store formatet, sceneskiftene og teksturen gjør at bildene spiller hovedrollen, men i godt samspill med den lekne og dialogrike verbalteksten. Tekst og bilder spenner mellom det beskrivende, humoristiske og poetiske i et barnlig-morsomt grenseland mellom fantasi og virkelighet.

Kjersti Annesdatter Skomsvold debuterte i 2009 med romanen «Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg», som ble tildelt Tarjei Vesaas’ Debutantpris, nominert til Bokhandlerprisen 2009, P2-lytternes romanpris og kortlistet til International IMPAC Dublin Literary Award 2013. Debutromanen er solgt for oversettelse til 25 språk, og fikk enorm oppmerksomhet da den ble lansert i USA og Storbritannia høsten 2011. Kjersti Annesdatter Skomsvold er en av våre mest kritikerroste og bejublede unge forfattere. Meg, meg, meg (2015) var hennes første barnebok. Hun er tildelt Dobloug-prisen 2015 sammen med Ole Robert Sunde.

Mari Kanstad Johnsen har skrevet og illustrert en rekke barnebøker. Hun er utdannet ved Kunsthøgskolen i Oslo og Konstfack i Stockholm, og jobber som illustratør og billedkunstner. Hun barnebokdebuterte i 2011 med illustrasjoner til de kritikerroste bildebøkene Barbie-Nils og pistolproblemet og Vivaldi, og som forfatter med Livredd i Syden. Kanstad Johnsen fikk i 2017 «special mention» i den internasjonale prisen BolognaRagazzi Awards. I 2017 ble hun nominert til Brageprisen for A B C, som hun både hadde tegnet og skrevet selv.

Dyrene sover er Skomsvold og Kanstad Johnsens første bok sammen.

Fagbokprisen

Line Halsnes for Tøffe maskiner, Cappelen Damm

Tøffe maskiner
Omslag: Cappelen Damm

I denne fagbildeboka gir Line Halsnes oss en grundig innføring i maskiner som traktor, gravemaskin, bulldoser, hjullaster, dumper, skurtresker og hogstmaskin. Sammen med maskinførerne Hans og Ida får leseren utforske maskinenes bruksområder og bestanddeler, og det hele gjøres på en leken måte som kan passe for barn i både barnehage- og småskolealder. Gjennom detaljrike illustrasjoner får vi en presentasjon av verktøyet Hans og Ida bruker når de mekker på maskinene, og helt til slutt er det en oversikt over andre tøffe maskiner man kan få lyst til å lære mer om.

Dette er ei helhetlig og gjennomarbeida fagbildebok der ord og bilder utfyller hverandre på en forbilledlig måte. Bildene er fargesterke og dynamiske, og den knappe verbalteksten er god å lese. Dette er ei bok for de nysgjerrige og lærelystne, og sammen gir ord og bilder leserne mye å peke på og snakke om. Hver maskin presenteres over tre oppslag, noe som skaper en god rytme og gir plass for både kunnskapsformidling og let-og-finn-oppgaver. I tillegg blir leseren gjentatte ganger invitert med inn i teksten gjennom spørsmål og direkte henvendelser, og vi føler virkelig at vi er med på handlinga i denne usedvanlig forseggjorte fagbildeboka.

Line Halsnes er illustratør og barnebokforfatter med spesiell interesse for anatomi og militære kjøretøy. Hun er utdannet ved Norwich School of Art and Design, og har illustrert en rekke bøker som f.eks Båten mellom stjerneneNærkamp og Sangbok. Selv har hun skrevet og illustrert Stakkars lille hjerte og Godtegrisen som hun formidler i Den kulturelle skolesekken. Hun har også utgitt to sakprosabøker for barn: Skogens konge – alt du trenger å vite om elgen (2020) og Tøffe maskiner (2021).

Andreas Haukeland, Olav Brekke Mathisen og Odin Helgheim (ill.) for TIX – Den stygge andungen, Gyldendal

 TIX - Den stygge andungen, Gyldendal
Omslag: Gyldendal

I denne gjennomillustrerte selvbiografien forteller Andreas Haukeland – i samarbeid med Olav Brekke Mathisen – sin historie fra han ble diagnostisert med Tourettes og tvangstanker i en alder av fem år, og til han nådde sitt store mål om å opptre på VG-lista tjue år seinere. Bokas store styrke er at den er sjangeroverskridende. Den er en selvbiografi, men like viktig er bokas prosjekt om å få leseren til å forstå at alle mennesker har en unik historie. Svakheter kan bli til styrker, at det er normalt å føle seg annerledes og utenfor, og at det rett og slett tar tid å finne sin plass i verden. Boka er rikt illustrert av Odin Helgheim. Hans fargesterke bilder i mangastil understreker både det krevende og det eventyrlige i Andreas’ liv.

Fagbøker om psykiske lidelser, annerledeshet og utenforskap er mangelvare for denne målgruppen. Det gjør denne boka verdifull. Boka har et presist språk som henvender seg til leseren på en direkte måte. Dramaturgien med korte kapitler og hovedpersonens mange opp- og nedturer driver oss effektivt gjennom historien. Som undertittelens H.C. Andersen-referanse antyder, er dette en historie med lykkelig slutt. Den eventyrlige fortellingen om Andreas gir dermed både innsikt og håp.

Andreas Haukeland er mannen bak artisten TIX. Han har blitt kåret til Årets spellemann, vunnet Melodi Grand prix, og står bak en rekke av de mest strømmede låtene i Norge.  

Olav Brekke Mathisen er forfatter og tidligere journalist. Han har skrevet bøkene Den jævla naboen (Kagge 2015) sammen med Ronny Berg, oppfølgeren Den jævla arven (Kagge 2019).

Odin Helgheim er tegneserieskaper og illustratør. I 2020 vant han Arks barnebokpris for boka Ragnarok – Fenrisulven.

Susanne Kaluza og Leonard Furuberg (ill.) for Hvorfor har vi ikke president i Norge? Og 52 andre ting du lurer på om politikk, Cappelen Damm

Hvorfor har vi ikke president i Norge?
Og 52 andre ting du lurer på om politikk
Omslag: Cappelen Damm

I denne fagbildeboka forklares vanskelige temaer for leseren på en lekende måte uten å virke belærende. Her er det noe å lære for både store og små, og boka kan være en fin samtalestarter. Susanne Kaluza gir leseren svar på viktige og aktuelle spørsmål. Bor statsministeren på Stortinget? Kan barn havne i fengsel? Hvem bestemmer mest: Kongen eller statsministeren? Og hvorfor bestemmer voksne over barn?

De vennlig-karikerte og fargerike illustrasjonene av Leonard Furuberg (der vi kan kjenne igjen både kongen og Erna) er med på å gjøre stoffet tilgjengelig for målgruppa. Tegningene forsterker den lette og til tider humoristiske tonen i teksten. Layout, typografi og illustrasjoner spiller på lag og gjør teksten innbydende og leservennlig. Avslutningsvis forklares hva leseren selv kan gjøre dersom man ikke er enig med dem som bestemmer. Dette er en viktig bok i en tid der konspirasjonsteorier og fake news gjør at demokrati og folkeopplysning ikke kan tas for gitt.

Susanne Kaluza er mor til tre barn og jobber som sjef ved Stiftelsen Litteraturhuset i Oslo. Hun har tidligere gitt ut fire bøker. Ved siden av jobben er Susanne varamedlem i Kultur og oppvekstutvalget i bystyret i Oslo. Susanne er utdannet journalist, og har tidligere jobbet som både journalist og redaktør femten år. Hun har også laget sin egen matboks, og har en liten stemme i Disney-filmen «Frost».

Leonard Furuberg er illustratør og karakter-designer, han er bosatt i Bergen. 

Tegneserieprisen

Nora Dåsnes for Ubesvart anrop, Aschehoug

Ubesvart anrop
Omslag: Aschehoug

Vi møter Rebekka én måned etter terrorangrepet 22. juli 2011. Hun og venninna Fariba begynner på videregående. Terroraksjonen preger dem begge selv om ingen av dem var direkte involvert. Rebekka bekymrer seg for broren som er arbeidsledig og sliter psykisk. Kan han også ende opp som terrorist? Det handler om uro, frykt og angst, men også om å begynne på ny skole, vennskap og forelskelse.

Historien er innlevende og mesterlig fortalt med tidsplan som skifter mellom nåtid, 22. juli og Rebekkas mareritt. Koloritten understreker grunntonen i de ulike tidsplanene. Det gjennomgående nåtidsplanet fortelles i blåsvart-hvitt, med blågrå skyggelegging som passer til Rebekkas sinnsstemning. Noen ruter og oppslag i svart-hvitt, noen i rødt og noen helsides flerfargede oppslag utgjør meningsbærende brudd i forløpet. Skiftene er mange, men likevel enkle å følge med på, og de gir leseren en unik følelse av å følge hovedpersonens perspektiv og tanker. Det er ingen overflødige ord, og det er også flere ordløse partier der hele handlingen formidles effektivt gjennom bildene. Resultatet er en sterk og gripende fortelling som føles nær og viktig.

Nora Dåsnes er illustratør og animatør utdannet ved Kingston University, London. Hun arbeider som grafisk designer samtidig som hun utvikler en romanserie for Norske Serier sammen med forfatter Hannah Mileman.

Odin Helgheim for Ragnarok: Fimbulvinter, Egmont

Ragnarok: Fimbulvinter
Omslag: Egmont

Fortellingen foregår i vikingtid med norrøn mytologi som sentral del av bakteppet. Unggutten Ubbe er på jakt etter fenrisulven, som for fire år siden angrep landsbyen og drepte moren hans. Med seg har han vennene stavmester Thyra og jotunætlingen Loke. I denne fortellingen, som er bok nummer to i Ragnarok-serien, må Ubbe møte den meget eksentriske og farlige Blåtann Jarl i tvekamp. Den som taper kampen, må bli den andres trell.

Odin Helgheim turnerer tegneserie­mediets virkemidler med sikker hånd. Fine brudd i perspektiv og utforming viser solid grep om dramaturgien. Helgheim presenterer det norrøne universet gjennom en tegnestil som kan gi assosiasjoner til den grenen av japansk manga, som har realistisk strek og sofistikert layout. Denne kombinasjonen sammen med vikingmiljøet, framstår her som svært vellykket. Oversiktsbildene er praktfulle, og det er godt samspill mellom ord og bilder. Tegneserien lykkes i å kombinere drama og action, både i bilde og tekst. Med røff humor, lek med kulturarven og et spennende persongalleri, vil Fimbulvinter appellere til mange forskjellige typer lesere.

Odin Helgheim kommer fra Sandefjord, men bor i Oslo. Han er utdannet grunnskolelærer, men jobber nå fulltid som serieskaper. Ragnarok – Fimbulvinter er Odin Helgheims andre tegneserieroman. Den første, Ragnarok – Fenrisulven, vant Arks barnebokpris 2020.

Bjørn Ousland for Det mørke hjertet, Ena

Det mørke hjertet
Omslag: Ena

En ulv, en kråke og to barn som har gått seg bort i skogen, er rammefortellingen i denne tegneserien. Rundt bålet forteller ulven og kråka historien om Askhild, datteren til kongens gartner. Askhild og den unge prinsen blir bestevenner, en lykkelig dag gifter de seg og overtar tronen. De får mange flotte gaver, men én gave snur verden på hodet – et mørkt hjerte får den nye kongen til å forvandle seg til en grusom tyrann. Alt blir mørkt, og Askhild står alene igjen om å løse utfordringene.  

Med kjente eventyrtrekk i tegneserieformat gir Bjørn Ousland oss en stilmessig gjennomarbeidet bok. Ousland bruker tydelige referanser til velkjente eventyr. Han gjør ikke bruk av tradisjonelle tegneserieruter, men utnytter mediet på en nyskapende måte ved å la bildeoppslagene inneholde flere handlingssekvenser der tegningene driver handlinga. Bilder og sekvenser flyter godt og historien får et tydelige forløp. Ouslands gjenkjennelige strek med kull og fargeblyant, samt gjennomarbeidede dramaturgi, fargebruk og kontrast mellom lys og mørke, understreker stemninger og spenning. Dette er en eventyrlig perle som garantert vil gå rett hjem hos målgruppa.

Bjørn Ousland er utdannet som tegneserieskaper i USA, og har mottatt flere priser for sine tegneserier og barnebokillustrasjoner. Stripene hans er utgitt i USA, Danmark, Sverige og Finland, han er innkjøpt av Nasjonalbiblioteket, og har hatt flere separatutstillinger. Bjørn Ousland er fra og bor på Nesodden.

Debutantprisen

Håndball eller helvete
Omslag: Aschehoug

Johanne Scheen Jahnsen for Håndball eller helvete, Aschehoug

Vilma går på ungdomsskolen, og prøver hardt å passe inn. Hun spiller håndball for å være en del av gjengen – Vilma vil ikke risikere å havne utenfor. I løpet av sommeren blir hun venn med gutten som er på ferie i nabohuset, og tilbringer etter hvert mye tid både med han og vennene hans. Vilma dras mot gutten, men må skjule de nye interessene sine overfor jentene i klassen. Hun vet at venninnene verken vil godta punk eller rollespill.

Romanen viser hva en person kan være villig til å akseptere for å bli godtatt av de «riktige» vennene. Frykten for å være utenfor motiverer de fleste av avgjørelsene Vilma tar. De mange feige og gale valgene hennes gjør fortellingen gjenkjennbar og menneskelig.Scheen Jahnsen forteller godt om å finne fram til den man ønsker å være, og Vilmas indre fortelling fanger presist opp den sosiale spenningen. Mye fortelles også gjennom troverdig dialog, der personenes distinkte stemmer og variasjonen i stemning gjør sommeren på ungdomsskolen levende og lett å leve seg inn i. Dette er ei bok for de som trenger å høre at det er helt greit å være seg selv. Og at det å være populær, ikke nødvendigvis gjør deg lykkelig. En innsiktsfull og engasjerende debut om identitetsdanning, vennskap og sosialt press.

Johanne Scheen Jahnsen kommer fra Oslo. Hun har utdannelse som tekstforfatter fra Westerdals, gått forfatterstudiet i Bø og er for tiden masterstudent ved Norsk barnebokinstitutt.

Christoffer Lamøy for Hjemsøkt, Gyldendal

Hjemsøkt
Omslag: Gyldendal

Tretten år gamle Henrik flytter med familien sin til et lite sted i Nord-Norge, kalt Båtsvik. Det er ikke lett å sette fingeren på hva som er galt med det nye huset, men Henrik føler at det er noe. Det tar ikke lang tid før det oppstår hendelser som ikke lar seg forklare. Først er det lillebror Gard som oppfører seg underlig, ja, man kan til og med si truende. Henrik forsøker å snakke med foreldrene, men de har også forandret seg. Faren er rammet av en tretthet han ikke klarer å kvitte seg med, og moren har stengt seg inne på loftet hvor hun sitter og maler.

Lamøy skriver seg med denne grøsseren inn i den klassiske Haunted House-sjangeren, men skaper sitt eget personlige uttrykk og univers i et hjemlig, traust og tilsynelatende hverdagslig miljø. Allerede i det korte foruroligende anslaget heves spenningskurven, og med utsøkt komposisjon holdes leserens oppmerksomhet til siste side. Dette er en solid og velskrevet debut som hevder seg blant de fremste i sin sjanger. En bok som helst bør leses på høylys dag – enten du er ung eller voksen leser.

Christoffer Lamøy kommer fra Harstad og bor i Oslo. Han jobber som apoteker og har en mastergrad i farmasi fra Universitetet i Oslo. I 2016 vant han LIV forlags krimnovelle-konkurranse. Så lenge han kan huske har han slukt alt som finnes av filmer og bøker innenfor skrekksjangeren. Drømmen er å skrive en historie som skremmer vettet av folk.

Marte Mittet for Ulvehunger, Omnipax

Ulvehunger
Omslag: omnipax

Fortelleren Vuk er 14 da tyskerne angriper Jugoslavia i 1941. Han blir med storebror Pedja i partisanenes kampen mot okkupantene. Brødrene og deres avdeling blir tatt til fange og havner i Nord-Norge sommeren 1942 der tyskerne har satt i gang både vei- og jernbaneanlegg, hovedsakelig basert på tvangsarbeid. Ulvehunger handler om livet i fangenskap, sult, slit og død, men også om kameratskap og flukt. Boka tematiserer kampvilje, savn og håp. Den viser også hvor hjerteløse mennesker kan være i gitte situasjoner og tar dessuten opp etiske problemstillinger knyttet til hevn og gjengjeldelse.

Romanen bygger på autentiske hendelser og viser den umenneskelige fangebehandlingen i nazistenes leirsystem, også her til lands – der norske hirdmenn var blant de verste plageåndene. Historien er medrivende fortalt med grusomme detaljer til tider, men også med fine portretter av godhet. Persontegning og komposisjon er mesterlig gjennomført. Miljøskildringene vitner om grundig kildearbeid som gir handling og tematikk troverdighet. En sterk debut som forener litterær kvalitet med en viktig påminnelse om nazismens barbariske menneskesyn.

Marte Mittet er født i Malvik, bosatt i Trondheim og har hovedfag i sosialantropologi. Familien var involvert i smugling av flyktninger over svenskegrensa under andre verdenskrig, så Mittet har alltid vært interessert i denne siden av norsk historie. Grandonkelen hennes var en av lederne for den kommunistiske motstandsbevegelsen i Trondheim fram til han ble henrettet i 1943. Ulvehunger er hennes debut som forfatter.

Illustrasjonsprisen

Kari Stai for illustrasjonane til si eiga bok Passe happy, Samlaget

Passe happy
Omslag: Samlaget

Juri, snart 12, er forelska i Sofi. Han er besteven med Evy, som ikkje liker Sofi. Sofi synest den nye guten i klassen, Hugo, er tøff. Livet til Juri er ikkje så enkelt lenger, og det hjelper ikkje akkurat at far har flytta ut. Av og til saknar Juri tida da han var liten, han skulle eigentleg ynskje at alt var som før. «Da handla det berre om legoklossar, og ikkje om å vere i tvil om alt». Juri finn ut at han må kjøpe same jakke som Hugo for å gjere inntrykk på Sofi. Men ting går ikkje heilt etter planen.

Dette er ein lågmælt og fin roman om overgangen frå barndom til pubertet, om å finne ut kven ein eigentleg er, og kva som er viktig i livet. Venskap, tilhøve til foreldre og kjærleik – både streit og skeiv – er sentrale motiv. Boka er rikt illustrert av forfattaren. Svart–kvitt-teikningane er i ein naivistisk og tilsynelatande minimalistisk stil. Bilda er effektfulle, dei tilfører boka informasjon som ikkje blir gitt i verbalteksten, dei gir ei kjensle av nærleik til hovudpersonen, og dei har ei plassering som bidrar til å drive handlinga og hovudpersonens utvikling framover. Nokre av dei heilsides bildeoppslaga utgjer sjølvstendige sekvensar i forteljinga, eit grep som signaliserer at kunstnaren stoler på at lesaren kan tenkje sjølv.

Kari Stai er forfattar og illustratør, aller mest kjend for bøkene om Jakob og Neikob. Historiene om desse to blir karakteriserte som moderne barnebok-klassikarar. Dei er omsette til fleire språk og er blitt animasjonsfilm og teater.

Inga H. Sætre for illustrasjonene til Åse Ombustvedts Ring hvis det er noe, Ena

Ring hvis det er noe
Omslag: Ena

Emma bor sammen med en mor som sliter og en far som er nokså fraværende. Diktene danner til sammen en fortelling om hvordan hun strever med å løsrive seg fra foreldrene. At hun blir sett av en klok lærer på skolen bidrar til at hun ikke mister all tro på seg selv. Dette visualiseres på de siste oppslagene, der Inga H. Sætres illustrasjoner får siste «ord».

Emmas stemme og perspektiv understøttes og utfylles av Sætres illustrasjoner. Gjennom sine karakteristiske strektegninger får hun fram sårheten og frustrasjonen til Emma, men også de fine stundene, i klassen og med vennene. Tegningene er hovedsakelig i svart-hvitt eller blått-hvitt, noen med effektfulle penselstrøk i blått eller rødt. Innslag av tegneserie-sekvenser med talebobler utgjør egne små fortellinger i tett dialog med diktene. Sætres uhøytidelige og smårølpete tegnestil, tegneserie-sekvensene og det elegante samspillet med verbalteksten gjør dette til ei særegen diktsamling som møter unge lesere på hjemmebane.

Inga Sætre er utdannet animatør. For boka Fallteknikk vant hun Kulturdepartementets tegneseriepris i 2011. Samme bok vant Brageprisen det året, og ble to år senere nominert til Nordisk råds litteraturpris. I 2016 mottok Inga Sætre Kulturdepartementets litteraturpris for barne- og ungdomsbøker igjen, for boka Fyrvokterne. Inga Sætre er fra Ringsaker, og bor i Oslo.

Jens A. Larsen Aas for illustrasjonene til Linde Hagerups En venn for lite, Cappelen Damm

En venn for lite

Tiåringene Sara og Helene er bestevenner. Etter en lang sommerferie vekk fra hverandre skal de endelig treffes igjen, men plutselig er ikke alt som før. Helene lengter tilbake til ferien i USA, og Sara skjønner ikke hvorfor. Som om ikke dette er nok, forteller plutselig foreldrene til Sara at hele familien skal flytte til Bergen. Det blir full krise, og Sara og søsknene Emilie og Steinar tar i bruk alle midler – inklusive rottene Steffen og Geir – for å slippe å flytte.

Forfatteren tar de unge lesernes følelser, vennskap og utfordringer på alvor i denne romanen. Jens A. Larsen Aas sine fargerike og detaljrike illustrasjoner utgjør innbydende punktnedslag i forløpet, og spiller godt på lag med Linde Hagerups tekst. Illustrasjonene varierer fra små vignetter til hele sider og dobbeltoppslag. Bildene understreker stemninger og følelser gjennom hele fortellingen, og gir i tillegg leseren rom til å danne seg egne bilder. Larsen Aas tegner dessuten inn en av sine kjente karakterer, Brillebjørn, et fiffig grep som skaper gjenkjennelse og humor.

Jens Arne Larsen Aas studerte illustrasjon ved Academy of Art University i San Francisco i USA fram til 2016. Siden har han tegna til flere norske barnebøker, blant annet om Brillebjørn, en figur kjent fra NRK Super. 

Oversetterprisen

Line Almhjell for oversettelsen fra engelsk av Jack Meggitt-Phillips’ Beistet og Bettina, Gyldendal

Beistet og Bettina
Omslag: Gyldendal

Ebenezer Tweezer har et beist på loftet, og det er han godt fornøyd med. Han mater udyret med det det vil ha, og til gjengjeld får 512 år gamle Ebenezer evig liv. En perfekt avtale, bortsett fra at Beistet stadig blir grådigere og nå krever at det skal mates med barn. Ebenezer oppsøker et barnehjem og tar med seg det vemmeligste barnet de har tilgjengelig. Bettina ankommer historien og sørger for at latteren sitter løst når man leser om møtet mellom to relativt usympatiske typer, som etter hvert klarer å gjøre hverandre til bedre mennesker.

Line Almhjell har gjennom sin stilsikre oversettelse klart å ivareta den engelske originalens elegante og tørrvittige språktone på mesterlig vis, likeså den skrekkromantiske, lett makabre, men dog så humoristiske atmosfæren. Dette er en morsom og absurd roman med en nokså lykkelig slutt. Line Almhjells språk flyter så godt at vi straks glemmer at denne boka er en oversettelse.

Line Almhjell er oversetter og jobber fra engelsk, svensk og dansk til norsk. Hun har en master i medier, kommunikasjon og IT fra NTNU, med mellomfag i engelsk fra Universitetet i Oslo, og har lang erfaring som journalist, blogger, tekstforfatter og innholdsprodusent i tillegg til arbeidet som oversetter. Hun var nominert til Kulturdepartementets oversetterpris for henholdsvis Bare i Brooklyn (2015) og Som Ild (2016), og mottok prisen for bokåret 2017 for oversettelsen fra svensk av Jessica Schiefauer: Guttene (Gyldendal). 

Runa Kvalsund for oversettelsen fra svensk av Oskar Kroons Vente på vind, Samlaget

Vente på vind
Omslag: Samlaget

Den stille og introverte jenta Venge er eg-forteljar i denne prislønte romanen av den svenske forfattaren Oskar Kroon. Venge er hos morfar på øya. Ho drøymer om å bli sjømann og segle til fjerne hamner. Men heime i byen er mamma lei seg, for pappa har flytta frå både mamma og Venge. Han har ny sambuar, og no skal dei få ein baby. Det er noko av det Venge ikkje liker å tenkje på. Livet i byen kjennest heldigvis langt borte, for på øya er Venge oppteken med å pusse opp ein gamal båt. Og ein dag dukkar det plutseleg opp ei jente med svart hatt.

Det er språket som ber denne stillfarne og poetiske romanen. Trass sterke kjensler og store livsendringar for ein hovudperson som er midt i overgangen frå barndom til ungdom, er språket stille og roleg og fullt av nærvære. I den norske omsetjinga har Runa Kvalsund på ein framifrå måte klart å ta vare på den varme tonen i originalen, og ho har også klart å vidareføre Oskar Kroons stramme, kjenslevare og poetiske språk.

Runa Kvalsund er utdanna litteraturvitar og jobbar som forlagsredaktør for skjønnlitteratur i Samlaget. Kvalsund kjem frå Trondheim, har tidlegare arbeidd i Schibsted forlag, Forlaget Oktober og vore kulturjournalist i Klassekampen og Vårt land.

Hedda Vormeland for oversettelsen fra nederlandsk av Annet Schaaps Lampe – et sjøsalt eventyr, Omnipax

Lampe - et sjøsalt eventyr
Omslag: Omnipax

Dette er en gripende og fantastisk fortelling om barn som har mistet foreldre. Emilia, kalt Lampe, er datteren til en fyrvokter som ikke mestrer livet lenger. Datteren må vokte fyret, og når det går galt, blir hun skilt fra faren med tvang. Hun møter «monsteret» Edvard i det store, mystiske huset hun blir plassert i. Vekslende synsvinkel gir stemmer til disse to og mange flere i det frodige persongalleriet. Dette er en roman full av sjøsprøyt, sjørøvere, sorg, galskap, skrekk og underlige skapninger – en fortelling man raskt blir fanget i.

Fra starten råder en litt dyster, men også underfundig og trøstende stemning, som Vormeland formidler mesterlig gjennom sin oversettelse fra nederlandsk til norsk. Boka er en innholdsrik reise, hvor oversettelsen ivaretar det eventyraktige, skumle og morsomme språket fra originalversjonen. Alle skikkelsene har forskjellige stemmer og personligheter, og Vormeland gjengir små rim og regler med poetisk styrke. Til sammen gjør dette boka til en skatt av en leseropplevelse.

Hedda Vormeland er litteraturviter fra Universiteit van Amsterdam og NTNU, siden 2007 fulltids frilansoversetter primært av nederlandsk skjønnlitteratur og har siden 2016 sittet i styret for Norsk Oversetterforening.

Relaterte innlegg