Hopp til innholdet

Utstilling: Dyr i barnelitteraturen

  • av

Dyr har alltid vært et sentralt motivi barnelitteraturen. Både fabler og dyreeventyr var viktige forutsetninger for framveksten av en egen litteratur for barn og unge.

Ved: Anne Kristin Lande, Norsk barnebokinstitutt

 

Fabler, eventyr og antropomorfisering
Fabelen ble brukt allegorisk eller som eksempelfortelling for å lære barn og unge hvordan de skulle oppføre seg i bestemte situasjoner. Allerede her finner man dyr som snakker og oppfører seg som mennesker. Den mest kjente fabelfortelleren i vår kulturkrets er Æsop.

Anna Sewell: Silkesvarten. Illustrert av Victor Ambrus, oversatt av Espen Hagerup. Gyldendal Tiden, 2001.
Jean Craighead George: Ensom blant ulver. Oversatt av Tove Gravem Smedstad. Bokklubbens barn, 1987.
Anthony Browne: Willy og Hugo. Oversatt av Torill Hansen. Cappelen, 1992.
A.A. Milne: Ole Brumm. Illustrert av E.H. Shepard, til norsk ved Thorbjørn Egner. Bokklubbens barn, 1977.
Ragnar Hovland: Bjørnen Alfred og hunden Samuel forlèt Pappkartongen. Samlaget, 1993.
Henrik Hovland: Johannes Jensen føler seg annerledes. Tegninger: Torill Kove. Cappelen, 2003.

Klisjeene om de forskjellige dyrs karakteregenskaper er hentet fra denne litteraturen. Reven betraktes som listig, bjørnen som enfoldig, hunden er trofast og ulven representerer flere varianter av fare.

I den nyere litteraturen kan bruken av dyr inndeles i disse tre hovedgrupperingene:

 

Dyr som dyr

Dyr som mennesker

Lekedyr

En hests selvbiografi
Alle disse gruppene har forskjellige underkategorier. Hvis vi ser på bøkene hvor dyr opptrer som dyr, er engelske Anna Sewells bok om Black Beauty eller Silkesvarten som hesten ofte heter i norske versjoner, et spesielt og tidlig eksempel.
Selv om fortellerstemmen er hestens og boka framstår som en hests selvbiografi, er det en menneskeliggjort hest vi møter. Boka kom allerede i 1877, og var viktig for framveksten av dyrebeskyttelsestanken i England og fikk stor betydning for synet på dyr.
En tidlig norsk versjon er Vesle- Svarten. En hests Levnetsløb fortalt af den selv. Frit efter Henning Wendell’s svenske Bearbeidelse af Miss Sewell’s «Black Beauty» ved Marie Jørstad, fra 1893.
Hunden Lassie
En annen bok hvor dyr framstår som dyr, som ble sjangerdannende, er Eric Knights bok om Lassie fra 1940. En klassisk fortelling om en gutt, en hund og samholdet og båndet mellom dem.
På grunn av økonomiske vanskeligheter må families hund Lassie selges til en rik godseier. Etter gjentatte rømningsforsøk blir hunden tatt med til den nye eierens gods i Skottland. Og da starter den lange vandringen. Fra Skottland tilbake til Yorkshire, gjennom et helt år følges den strabasiøse og krevende vandringen hjem.
Blant ulver
Andre varianter av sjangeren er bøkene der mennesker lever sammen med dyr i villmarka og historier om mennesker som blir tatt vare på og overlever fordi de blir medlemmer i en dyreflokk.
Det mest kjente eksemplet er Rudyard Kiplings Jungelboka fra 1894. Her blir spedbarnet Mowgli tatt vare på av en ulveflokk. En annen er E.R. Burroughs bok Tarzan – apenes konge (1912).
Jean Craighead Georges Ensom blant ulver (1972) er et nyere eksempel. Her overlever en ung eskimojente det barske livet i villmarken i Alaska ved å følge en ulveflokk.
Små samfunn
I bøker hvor dyr framstilles som mennesker er Kenneth Grahames Det suser i sivet fra 1908, et klassisk eksempel. Her møter vi kjente dyr fra elvebredden godt påkledd og utstyrt med svært karakteristiske og menneskelige egenskaper.
Ellers er dette fenomenet best kjent fra bildebokas verden. Richard Scarry har laget sitt eget univers med påkledde dyr. Andre små samfunn finner man i flere av de nyere svenske bildebøkene, blant annet i Ulf Nilsson og Fibben Halds Her er en liten gris (1993) og i Barbro Lindgrens bøker om grisen Benny.
Noen ganger velger forfatterne å bruke dyr for å sette ting på hodet, som hos Anthony Browne i boka Willy og Hugo (1991) eller for å vise hvordan et fargerikt felleskap fungerer, eller for å peke på samfunnsmessige og urimelige forhold.
Lekedyr
En egen gruppe bøker handler om lekedyr. Det absolutt viktigste litterære lekedyret er bjørnen Ole Brumm fra 1926.
I A.A. Milnes univers i Hundremeterskogen blir vi presentert for et mangfold av skikkelser og hendelser. Her lever de forskjellige tøydyrene side om side i hverdag og fest.
Et originalt norskt eksempel hvor lekedyr spiller hovedrollen er i Ragnar Hovlands bok Bjørnen Alfred og hunden Samuel forlèt Pappkartongen (1993). Her våkner to gamle lekedyr opp i en pappeske på loftet, og det viktigste de husker er ”Ole Martin”, ”før i tida” og ”Gerhardsen”.

Nye egenskaper, nye muligheter

I den fantastiske litteraturen kan både mennesker og dyr være utstyrt med nye egenskaper. Eksempler på det ser vi både i Selma Lagerløfs Nils Holgerssons forunderlige reise (1906-07) og hos C.S. Lewis i Løven, heksa og klesskapet fra 1950.
I mange av de nyeste bildebøkene finner man ofte dyr brukt som litterært motiv. Dette gir både forfatter og illustratør rom for personlig tolkning både av handling og av visuelt uttrykk. Som for eksempel hos Bjørn Rune Lie i Slapsefjell fra 2008 og hos Henrik Hovland og Torill Kove (illustratør) i Johannes Jensen føler seg annerledes (2003).
Et utvalg faglitteratur i NBIs bibliotek om temaet
Djurberättelser. (I: Ord och bilder för barn. Historik, texturval, kommentarer. Red. av Lars Furuland, Örjan Lindberger, Mary Ørvig. Rabén & Sjögren 1979)
Hogan, Walter: Animals in young adult fiction. Scarecrow Press 2009
Stybe, Vibeke: I dyreham. Om fabler og børnelitteratur. Gyldendal 1975

 

Relaterte innlegg

Stikkord: