Hopp til innholdet

Å lese eller ikke lese. Litt om kommersialisering og serialisering av barnebokfeltet

av Veronica K Mørch.

Bokbransjen er i endring og kommersialiseringen er sterkere enn før, dette er en problemstilling vi er blitt presentert for på nettstudiet i samtidslitteratur for barn og unge. Det finnes en bekymring for at det blir utgitt for mye serielitteratur og tanken må være, slik jeg forstår det, at når det blir gitt ut for mange serier så går det ut over de øvrige bokutgivelsene. I tillegg så kan vi i pensum lese om en forflatning av litteraturen som en litterær konsekvens av serielitteraturens stadig sterkere stilling.

Jeg vil stoppe litt opp ved denne bekymringen og det den innebærer. Vil vi helst ikke at ungene skal lese serier? Og dette med forflatning og kvalitet, står kommersialisering og serialisering for det motsatte av kvalitet, og må barn og ungdom lese kvalitet eller ikke lese i det hele tatt?  Jeg har ikke så mange svar men jeg presenterer gjerne noen tanker rundt dette.

Forlagenes rolle

Forlagene er interessert i å tjene penger, og de har slik sett ikke har noe ansvar for å garantere bredde og kvalitet i de norske bokutgivelsene: det som til sist utgjør utvalget i norske bibliotek og bokhandler. Forlagene har med andre ord veldig mye makt i forhold til å bestemme hva norsk barn og ungdom skal lese. En kulturpolitisk målsetning og et ønske om bredde, mangfold og kvalitet i bokutvalget kan være et virkemiddel mot kommersialiseringen, og man kan sikre seg mot forlagenes inntjeningsbehov gjennom en boklov. Dette er et viktig arbeid som er under utvikling, og som det er mange spørsmål og aspekter knyttet til som jeg ikke går mer inn på her.

Ulike unge lesere

I den andre enden ER bokserier veldig populære, og seriene leses av mange barn og ungdommer. Dette vises tydelig i de mange utgivelsene, de høye salgstallene og ikke minst i bibliotekenes utlånsstatistikker.

Barn og ungdom er også forskjellige typer lesere. Fra de helt minste til de unge voksne, og hva slags bokleser man er, og blir, klargjøres etter hvert som man når alderen hvor det er forventet at den grunnleggende leseferdigheten skal være på plass og hvor leseferdigheten er en forutsetning for videre læring i skolen, for eksempel.

Det finnes såkalte bokslukere og bokormer: de som leser mye og avansert.  På den andre siden finnes svake lesere som er avhengig av at både språk og handling er enkel. Det finnes de som ikke er interessert i bøker i det hele tatt, de som ikke vil bli sett levende med en bok (!) og som syntes at lesing er det teiteste som finnes. Blant disse finnes kanskje også de som ikke KAN lese så godt; de som sliter med at bokstavene stokker seg, og som sliter med både avkoding og leseforståelse.

Det er mange som har utfordringer knyttet til lesing og de ulike forlagene gir ut ulike lettlest-serier for alle nivåer; fra lesetreningsbøker for de helt minste og helt opp til ungdomstrinnet hvor bokstaver, handling og innhold er tilpasset alder og leseferdighet.

Det finnes en serie for alle

De som leser mye leser også serier. Og for de som leser lite kan serier være en utmerket inngang og et utgangspunkt for økt leseferdighet, og kanskje til og med en økt interesse for bøker og fritidslesing. Utvalget av serier for barn og unge er mildt sagt enormt, og det skal vanskelig gjøres å ikke finne en serie som kan treffe, uansett lesenivå, alder og interesser. Serier er lett tilgjengelige, for eksempel så er de lette å finne i bibliotek og bokhandler, det er lett å vite hva man skal lese som neste bok og anbefalingene spres raskt blant leserne, både blant de yngste og blant unge voksne.

Det er serier for gutter, for jenter, for drageinteresserte og hesteinteresserte, for de som liker humor og for de som liker grøss, kjærlighet, fotball, dyr, japanske tegneserier og vikinger, og så videre. Det er serier for barn og det er serier for ungdom og moden ungdom, som det heter i bibliotekverden.  Det finnes lettleste serier som beskrevet ovenfor, og serier bestående av tykke bøker med tett og lite skrift i populære sjangere som fantasy, science fiction og dystopier. Serier kan være baserte på filmer og tv-serier, og omvendt: populære bokserier blir laget om til filmer i fleng.

Forlagene har et ansvar

Dårlig litterær kvalitet finnes det selvfølgelig flere eksempler på blant barne- og ungdomsseriene, og det er lett å se at forlagene kaster seg på trender innenfor de ulike serietypene; det blir etter hvert mange serier som ligner på hverandre og det kan av og til kjennes ut som om markedet flommer over av serier med samme målgruppe og likt innhold.  Det er da viktig at forlagene stopper i tide, og heller prioriterer å gi ut en ny bra bok eller en ny bra serie istedenfor å fortsette i gamle spor, og forlagene har helt klart et tydelig og viktig ansvar for å sørge for at den litterære kvaliteten er på et godt nivå da det er mange unge og ulike lesere der ute som nyter godt av både gode bøker og gode serier.

 

Les mer om nettstudiet i samtidslitteratur for barn og unge.

Relaterte innlegg