Navigate / search

Alle barna og den nye litteraturen

Anne-Cathrine Kristiansen
Anne-Cathrine Kristiansen

Skrevet av Anne-Cathrine Kristiansen, student ved NBIs nettstudier i samtidslitteratur for barn og unge

Hvorfor er det viktig å formidle ny litteratur til barn og unge i dag? Hvis jeg ville gjort det enkelt for meg selv kunne jeg bare trukket frem det jeg leste da jeg var ung. Jeg kunne dratt på formidlingsturne å formidlet min barndom og ungdoms litteraturliste. Det finnes mange grunner til å formidle de bøkene jeg leste, men det finnes like mange for å trekke frem nyere litteratur. Jeg vil ta for meg noen poenger jeg tenker gjør den nye litteraturen viktig.

Da jeg var i praksis som lærer møtte jeg ofte elever som stilte spørsmålet: hvorfor skal jeg lærer dette? Hvorfor skal jeg kunne sy? Hvorfor trenger jeg å kunne tegne? Mange unge lesere tenker kanskje det samme om bøker. Hvorfor skal jeg gidde å lese? Hvorfor er denne boka verdt å bruke min tid på? Som formidler skal ikke jeg nødvendigvis svare på dette spørsmålet, men jeg skal kunne formidle bøker som kanskje gjør at leseren ikke stiller dette spørsmålet kort tid etter å ha ankommet biblioteket. Bøkene jeg formidler må trigge noe i mottakeren som gir en lyst til å lese. Litteraturen med nyere dato er gjerne skrevet med disse leseren i sikte, med deres kultur, tanker, språk og holdninger som inspirasjon. Den er skrevet av en forfatter som fortsatt i voksen alder, klarer å ha en innsikt i hvordan det er å være ung i dag.

I min oppvekst kom Harry Potter-bøkene ut i tur og orden. Den tok meg med storm, denne magiske verdenen. Jeg leste også Ringens Herre. Da opplevde jeg denne som bra, men noe langdrygt og kjedelig. I dag står begge bøkene for meg som fantastiske verk som jeg kan skryte opp i skyene. Men da jeg leste de to traff Harry Potter meg mer, fordi denne hadde et språk jeg lettere kunne lese, den handlet om personer på min alder og hadde et tempo som passet meg. Det skapte en motivasjon for å fortsette å følge Rowlings forfatterskap, mens Tolkien måtte vente noe år.

Heidi Sævareids roman Slagside handler om 19 år gamle Vilde som drar til Bristol etter videregående. Vi følger Vilde idet hun må danne seg nye bekjentskaper, men og når hun skal takle det av erfaringer hun har med seg fra Norge. Etter å ha lest boka har jeg reflektert mye over min egen ungdomstid. Jeg reflekterer som en som voksen, en som ser tilbake. For en som er nærmere Vilde i alder vil refleksjonen være annerledes. Det vil føles nærmere, kanskje mer aktuell? Det kan skape et rom for refleksjon og ettertanke i det vi møter karakterer som Vilde. Hennes miljø, holdninger og opplevelser vil kunne virke kjent på leseren. Samtidig kan de få muligheten til å lese om ungdom som likner dem selv, men som lever helt andre liv. En slik fortelling kan vekke et ønske om å lese boka, en motivasjon, fordi det er en likhet med deres egen virkelighet.

Heksejakt og heksebrenning i Europa av Aina Basso er en fagbok, men er også et eksempel på nye bøker som bør formidles. Hennes variasjon mellom fakta, illustrasjoner og historier er lagt opp slik at leseren ikke kjeder seg (i hvert fall gjorde ikke jeg det). Det slå meg at dette kanskje passer godt til dagens unge. De er vant med utallige inntrykk, og utrykk fra tv, data, nettbrett, mobil og bøker. De er vant til å stadig bli underholdt. Basso kan derfor vinne lesere ved å bygge opp boken som kan følge noen av de samme prinsippene. Videre setter hun historiske fakta i et moderne format. På denne måten aktualiserer hun historie og gjør den mer tilgjengelig for unge lesere.

Det handler kanskje også om å ikke undervurdere den unge leseren. Hvis man forholder seg mye til eldre bøker risikerer en å formidle til grupper som roper «den har jeg lest!» hver gang en tar frem en bok. Hvis jeg går inn i en butikk for mobiltelefoner, og får vist flere modeller som er mer enn ti år gamle, vil jeg oppleve at denne butikken henger litt etter. Slik kan den bli med oss formidlere hvis vi ikke holder oss oppdaterte. Barn og unge fortjener også å bli presentert for det som er aktuelt i tiden. Jeg lest jo selv også helst det som var nytt og fresht på VU-hylla da jeg var tenåring. Vi som formidlere må fornye oss, og føye denne kunnskapen til den vi har, for å nå flest mulig.

Det er et ønske når jeg er ferdig med en formidling at tilhørerne har lyst til å se på bøker, bla i dem, og aller helst lese en hel bok. Motivasjonen skal være vekket. Nyere litteratur er et verktøy jeg som formidler kan bruke for å oppnå akkurat dette. Et verktøy som er aktuelt og tiltenkt et ungt publikum. Sammen med eldre litteratur kan vi fange unge lesere å skape leselyst.