Hopp til innholdet

Er kommersielt og populært, for barn, ensbetydende med dårlig kvalitet?

av Yngvill Sandnes.

I bokverdenen kalles det kiosklitteratur, serielitteratur, underholdningslitteratur, triviallitteratur…

Kjært, eller hatet barn har mange navn.

 

Serier

Da jeg var liten (30-35 år siden) var mine seriefavoritter Bobsey-barna og Fem-bøkene. I tillegg til disse husker jeg Hardy-guttene og Frøken detektiv.
Selv om alle disse seriene ble regnet som veldig dårlig litteratur den gang, ser jeg ved et raskt googlesøk, at de er kommet i nye opplag, og fremdeles er i salg.
Det fantes sikkert flere, men det er disse jeg husker. Men det er likevel ingenting mot dagens flom av seriebøker, som i tillegg til å være bøker, blir filmer, tv-serier, spill, lekefigurer osv.
Jeg kan nevne noen av de mest populære, og ta med både utenlandske og norske:
Bjørn Sortlands Kunstdetektivene
Jørn Lier Horsts Cluebøker og Detektivbyrå nr. 2
J.K. Rowlings Harry Potter
Skammarens datter av Lene Kaaberbøl.

Og hvis jeg tar et kikk i bibliotekbasen og leter etter den boka med lengst venteliste på mitt bibliotek, er det alle de ti bøkene i En pingles dagbok – serien. Som er ganske tykke og lettleste bøker med mange illustrasjoner. Forfatteren Jeff Kinney har skapt en trend med bøkene om den morsomme taperen Greg Heffleys dagbøker. Og det er kommet en uendelig mengde med lignende dagbøker i kjølevannet av denne, som er mer eller mindre vellykkede. Og hvis man går inn og ser på utlånsstatistikken for folkebibliotekene (med bibliofil som digital bokkatalog) her fra 1.12.2012, kan man se at de 5 mest utlånte er Kinneys Pingles dagbøker. Så dette er en trend som har holdt seg i mange år og som har mange lesere.

 

Penger

Selvfølgelig har penger noe å si, og et godt kommersielt gjennombrudd er glede til “alle”.

De første store kommersielle seriene på 2000tallet er Ringenes herre og Harry Potter.

Harry Potter hadde en god karriere som bokserie når de ble filmatisert. Mens Ringenes herre fikk et voldsomt oppsving med Peter Jacksons filmtrilogi. Dette er bøker som er blitt lest jevnt siden de kom ut 1954/55. Men de har aldri vært allemannseie, slik som de er nå. Selv min nevø på snart 8, kjenner mange av figurene og handlingen, uten å ha sett en eneste film eller lest noen av bøkene. Dette fordi det kommersielle salget rundt filmene/bøker, i ettertid er blitt helt enormt, bla med Legobyggesett med figurer og data/tv-spill.

Blir en bok, eller en bokserie adaptert til film eller tv, så får bøkene et oppsving i salg og utlån. Og det skjer nesten helt uavhengig om boka/bøkene er “gode” eller ikke. Og det bør jo glede alle i bokbransjen fra forfatter til bibliotekar.

 

Er all serielitteratur dårlig?

Generelt sett tror jeg serielitteratur fremdeles har et ganske dårlig rykte, men Rowlings Harry Potter vil nok bli rangert over de fire gamle seriene jeg nevnte helt først(Fem, Bobsey, Hardy og Frøken detektiv). Da det finnes en utvikling i Harry både i personlighet og alder. Han opplever ungdomstiden og blir mer erfaren etterhvert som de 7 årene går. Mens de andre karakterene er mer like fra bok til bok, og selv om de løser mange mysterier og opplever stadig nye ting, virker det ikke som det har noen påvirkning på personligheten deres.  Så jeg kan egentlig ikke svare på dette, annet ennå si at det er voldsom variasjon i språk og personkarakteristikker.

Men er det viktig når det gjelder barns lesing?

For det viktigste er vel at leseren vil lese en bok til, og da må hun/han være i stand til å sette seg inn handlingen og karakterene og finne det engasjerende, som Nina Christensen sier i sin artikkel Fiktion for begyndere: Narrative forløb og karakterer i nordiske billedbøger for små børn (her). Og jeg mener at om det skjer med en “dårlig” seriebok eller en som er svært kritikerrost, er av liten betydning så lenge det bygger leselyst og gir barnet følelse av mestring.

I en videoleksjon vi hadde på studiet om tilrettelagt litteratur sa Liv Gulbrandsen fra Leser søker bok, og som dessverre ikke finnes offentlig, det så fint i sin forelesning: alle mennesker er perfekte, og funker ikke leseropplevelsen er det boka det er noe galt med.

Og det er her den virkelige utfordringen kommer. Hva passer til hvem? Ikke så mye om det som leses, er god eller dårlig litteratur.

Les mer om nettstudiet i samtidslitteratur for barn og unge.

Relaterte innlegg