Hopp til innholdet

Fra Twilight til highlight

av Merete H. Kronholm

Mange stiller spørsmål med hvilke følger det får når seriebøker går fra bok til film, men jeg vil heller stille lyskasteren inn i klasserommet og vise frem hvordan en elev fikk ungdomstiden endret av summen av bok og film. At Twilight-bøkene til Stephanie Meyers fikk store følger, er det ingen tvil om.

I siste statistikk for mest lånte titler for barn, ser vi at serielitteraturen går av med en knusende seier. Mange seriebøker blir også filmatisert. Dersom en elev blir hekta på en bok, vil veien være kort til å fortsette serien ut og videre over til andre medier. Det kan selvsagt også gå motsatt vei, at filmen leder an og får mottageren med seg fra lerret til papir. For min elev var det nettopp det av Twilight-universet strakk seg langt utover én bok selve nøkkelen hun trengte.

så länge som det finns roliga böcker att läsa i, tycker jag inte, att varken jag eller någon annan människa behöver vara olycklig. Selma Lagerlöf i Ett barns memoarer, s. 189.

Ungdomstiden kan være vanskelig å forsere, og i niende klasse rant tårene på konferansetimen. Vi var fem velmenende voksne rundt bordet som forsøkte å finne formelen for hvorfor hun alltid var alene, i klasserommet og i friminuttene. Til slutt kom det mellom hikst: «Det er som om det står masse gymbenker overalt, og jeg vet ikke hvordan jeg skal komme meg over. Jeg aner ikke hva jeg skal snakke med de andre om. Jeg har ikke noe å si…»

Lesverdig og lesbar

Vi hadde ukentlige lesetimer hele året, og hun tok fatt på første bok av Stephanie Meyers. Det gikk raskere og raskere, og til slutt var alle bøkene lest på norsk. Da startet hun forfra på engelsk. De andre i klassen, som hadde lest og slukt Twilight-serien, rykket nærmere; de hadde fått et felles språk, noe å snakke om, en interesse. Fra å være en lavtpresterende elev med støttelærer i flere fag, tok hun et klyv over i en ny verden. Lesverdigheten overskygget alt annet da forholdet mellom tekst og leser var så til de grader preget av felles erfaringsrammer (utenforskap), interesse og motivasjon. Eventuelle hinder knyttet til lesbarheten i de engelske utgavene, ble lett forsert da leseren hadde sterke forbindelser med teksten gjennom de norske bøkene (Teigland, 2012).

Biblioteket utlyste bokomtalekonkurranse, og hun vant. Hun kjøpte billetter til filmpremierer, lastet ned musikken og deltok aktivt i Facebook-grupper som diskuterte Twilight-universet. Ved at hun var blitt en del av et kollektivt og dialogisk opplevelsesrom, hadde bøkene hatt en transformerende betydning for henne (Balling & Grøn, 2012). På slutten av året skrev hun takkebrev på engelsk til Stephanie Meyers som avsluttet med:

”Twilight colours my life with friends and love.
Børs for noen, katedral for andre

Noen seriebøker tar ikke slutt. De strekker seg langt utover permene og åpner døren til noe mer. Ja, forlagene håver inn penger og kan notere gode børstall med gevinst sikret i uoverskuelig fremtid. Men den største gevinsten faller, slik jeg ser det, i fanget på den eleven som opplever det magiske. Fra å være en subjektiv og innadrettet aktivitet, kan lesing i beste fall forandre et liv, nærmest som en frelse. Twilight-serien strakk seg over flere år, ble oversatt til norsk i raskt tempo og kom på kinolerretet med musikk og tenåringsidoler. At seriebøker topper utlånslistene og når et bredt publikum med ulik medialisering, kan få svært positive følger som jeg har vist eksempler på i denne teksten. Hadde boken stått alene uten oppfølgere, ville min elev fått et mindre register å spille på i en langt kortere periode. Og det spørs om hun da hadde fortsatt å stå alene. Ved å ta del i bøkene på norsk og engelsk, filmuniverset og chattegrupper fikk hun i tillegg til den sosiale revolusjonen jeg så, betraktelig bedre karakterer i flere fag.

Ensomme tårer var tørket og øynene strålte. Benkene som hadde blokkert for fjortenåringen var forduftet.

Bøker alene er ikke nok til å hjelpe et ulykkelig barn. Noen å dele dem med er.

 

Les mer om nettstudiet i samtidslitteratur for barn og unge.


Kilder:

Balling, Gitte & Grøn, Rasmus (2012): Formidling af læseoplevelser? I Nordisk Tidsskrift for Informationsvidenskap og Kulturformidling, årg 1, nr. 3

Teigland, Anne-Stefi (2002): Lettlestbøker – for hvem? Norsklæreren nr 1

Statistikk over de 100 mest utlånte barnebøker: Lastet ned 19. februar 2016, http://www.bibsyst.no/top100ustat-barn.html

Relaterte innlegg