Hopp til innholdet

Heier på leseopplevelsen

av Berit Kvaal

Bibliofils statistikk for utlån av barnebøker[1] de siste 6 måneder viser at de fleste av  bøkene som lånes ut til denne aldersgruppen er serielitteratur. Bokkildens bestselgerliste[2] viser også at serielitteratur representerer en stor del av den litteraturen som selges i Norge. Det er både oversatte utenlandske serier og norske serier som er en del av disse listene. Hvilken betydning har dette for leserne?Kvaal

Kvaliteten på serielitteratur har jo vært omdiskutert. Noe av det som blir diskutert er om denne type litteratur er like bra som annen litteratur, eller er det en kommersialisering som selger på gjennkjennelse og populæritet, i stedet for kvalitet? Dette er noe jeg har blitt interessert i etter at jeg begynte å få mer fokus på lesing i skolen da jeg ble ny GIV-lærer og etter hvert ressurslærer i UiU med fokus på lesing.

Serielitteratur har vær med oss i lang tid. Hvem husker ikke Frk. detektiv, Hardyguttene og Bobseybarna? Bøkene om Narnia er et annet eksempel. Disse hadde i alle fall en stor betydning for min leseinteresse som ung. I dag har seriekonseptet utviklet seg, og som vi ser av salgs- og utlånstallene er dette en stor del av markedet i dag. Men er/var denne litteraturen dårlig?

Hva er målet med litteraturformidling?

Da må man vel gå videre  og reflektere litt over hva som er målet med litteraturformidling til barn og unge. Jeg jobber selv i ungdomsskolen, og dette er en problemstilling vi jobber med til vanlig. Og spennet er stort. Vi har lesere som er gode, veldig gode til å lese. De pløyer gjennom bøker. Det er andre som ikke er så glad i bøker. Det kan være at de synes lesing er vanskelig, at de gjennom oppveksten/ skolegangen har lært at lesing er noe de ikke behersker, eller det kan rett og slett være at de ikke kommer fra et hjem der det leses mye bøk, at det ikke er en naturlig del av livet deres.

Det jeg ser er at mange av de sterke leserene leser serier. De blir «hektet» på i første bok, og bare lengter etter å lese neste. Det blir en indre driv. Er det det at de leser serier som gjør at de får så mye leseerfaring som de gjør, eller hadde de lest mange bøker uansett? Disse sterke elevene leser gjerne flere forskjellige serier, og i tillegg også enkeltstående bøker. Etter min mening er leseopplevelsen det viktigste med bøkene. Dersom en serie gir dem god opplevelse som gir dem lyst til å lese mer, vet jeg ikke om behovet for å overanalysere denne litteraturen for mye er der. Vil en serie av dårlig kvalitet bli så populær? Eller er det slik at også barn og ungdom er kresne og i størst grad velger bøker som er gode? Og hvem er det som skal bestemme hvilke barne- og ungdomsbøker som er av god kvalitet?

Min erfaring fra ungdomsskolen er at ungdommene jeg jobber med til daglig, både de som er glad i å lese og de som ikke er det, er lesere som stiller høye krav til det de skal lese. Det må være tema som interesserer dem, det må være en flyt i boka, og den må være god å lese slik at den føles overkommelig. Kanskje vi ikke trenger å være så bekymret for at de leser for dårlige bøker?

Et mål vi som jobber i skolen setter høyt er mengdelesing, da man ser en klar sammenheng mellom lesemengde og leseferdighet i alle fag. Dersom man da får ungdommen (kanskje særlig de svake leserene som leser minst) interessert i serier vil i alle fall noen av dem øke lesemengden dersom vi klarer å få dem til å lese flere bøker. Og i aller beste fall vil dette også føre til at de er villige til å prøve seg på andre bøker. Dette vil igjen kunne vise seg resultatmessig i flere skolefag for eleven.

Ensporet?

En hake ved serielitteraturen kan selvfølgelig være at enkelte ungdommer blir overbevist om at det bare er denne ene serien som de kan lese. På den måten blir de ensporet i litteraturvalg. Da er det vår oppgave å pensle dem inn på noen annet slik at de får se et bredere spekter. Mange ganger kommer man kanskje ikke gjennom før leseren er ferdig med alle bøkene i en serie, men de fleste serier tar en gang slutt, og da må man benytte anledningen. Man må da finne bøker (eller kanskje nye serier) som ligner eller som på en eller annen måte kan interessere denne leseren.

Seriebøker gir med andre ord flere lesere muligheten til å ta del i en litteraturverden som de ellers ville ha kviet seg for å komme inn i. Dersom de først har fått smaken på en serie er veien videre lettere. Så blir det opp til oss formidlere å vise dem veien til god serie- og annen litteratur etter hvert. Hurra for leseopplevelsen.

 

Les mer om nettstudiet i samtidslitteratur for barn og unge.

[1] http://www.bibsyst.no/top100ustat-barn.html

[2] http://www.bokkilden.no/SamboWeb/side.do?dokId=563230&gclid=CJGrrp6SnMsCFcXOcgod6iUD8g

Relaterte innlegg