Hopp til innholdet

Hva gjør det med barna sitt forhold til litteratur å lese ferdigtygde, gjenkjennelige historier?

Av Siri Morland

Disney-maskinen er stor og alltid har forenklede Disneyhistorier med forkortet innhold vært stort både i bokhandel og i massemarkedet, da særlig i dagligvarehandel. Da Frost rullet inn over verden i 2013, ble det svært tydelig hvor stort det kommersielle markedet for spin-of produkter var.

 Et raskt google- søk viser tusenvis av produkter med Frost-logoen.
Sommeren 2015 lå flere Frost-bøker på topp 10 listene, og bøkene dukker fremdeles opp i ulike varianter.
Denne type stayerevne er nesten kun forbeholdt merkevarer.
Barneboklista utarbeidet av Bokhandlerforeningen fra uke 23-26 i fjor, viser at Frost: Annas hemmelige bok lå på 1.plass under skjønnlitteratur og
Frost: Prinsessefletter lå på 1.plass under generell litteratur.

I bokhandel opplevde jeg ofte at voksne helst ville kjøpe bøker med figurer barna kjente fra før. Ellers mente flere bokkjøpere at barna ikke ville være interesserte uten en karakter fra tv eller film på omslaget.

Det er gjerne de bøkene de minste barna trekkes mot også, når de ser bilder av figurer de kjenner igjen og liker. Fortellingene oppleves raskt på nytt, i et dårligere format.
Antagelig velger ofte også vi voksne det vi kjenner fra før, det er enkelt og raskt når vi ikke vet hva vi skal kjøpe.

Lager disse utgivelsene mer leselyst og kan de være en inngang til bøkenes verden?

Når barn er mellom 2 – og 4 år, er de i ferd med å oppdage at bøker rommer mange leseopplevelser med spenning, gjenkjennelige situasjoner og tanker de kan bruke og relatere seg til. Det er ganske magisk når små barn kommer løpende med en bok de er så spent på, at de må lese med en gang.

Bøker er bøker? Ikke helt, mener jeg. Bøker med kjente figurer og historier de minste allerede vet hvordan ender, kan være hyggelig og som å se en gammel og kjær venn. Barna kan oppleve at de blir fascinert av på nytt, selv om de antagelig har sett filmen boka er basert på utallige ganger. Dessuten kan de være en introduksjon til bøker som underholdning og opplevelse.
Men disse bøkene mangler noe mer, noe ekstra å tygge på, snakke om
og spørre om. De er forenklede og ofte dårlig oversatt.
Barn trenger utfordringer og nye fortellinger for å ha lyst til å lese mer. Det er viktig for språkutviklingen deres og viktig for leselysten.

Er det mulig at bøker basert på kjente filmer, i forenklet versjon, lager en forventning om at bøker skal være ferdigtygde før barna har begynt å lese?

Hvis barn leser mange av nevnte bøker, er jeg redd de ikke læres opp til å forvente noe av det de leser, annet enn det de visste fra før.
At de helst vil velge det ferdige og kjente, uten nytt innhold.

Jeg tror at disse bøkene kan stå i veien for fortellinger.
De gode historiene som gir barna egne bilder, egne tanker og sin egen tolkning av det de leser. Spør du flere barn om hva en gitt historie handler om, får du like mange svar som det er barn.
Barn liker å tolke historier selv, når de får muligheten. Fantasien er så viktig for lysten til å vite mer, undersøke verden og kjenne igjen situasjoner barna opplever. Og for å drømme seg bort.

Det er jo nettopp opplevelsen av å oppdage noe en føler er sitt helt eget, som ofte motiverer unge lesere videre.
Jeg  ønsker meg lesere som jakter etter gode fortellinger og leseopplevelser, ikke konsumenter av merkevarer.

Jeg ønsker meg at barn skal lure på hva bøkene handler om!

 

Som et supplement til litteratur, fungerer nok enkle filmadapsjoner. Men ikke alene. Vi må aldri undervurdere unge lesere og kapasiteten de har. Det er viktig å vise vei til de gode historiene og magien som ligger mellom to permer.

 

Les mer om nettstudiet i samtidslitteratur for barn og unge.

 

Relaterte innlegg