Navigate / search

Hvorfor skal bibliotekaren formidle samtidslitteratur?

Skrevet av: Signe Idsøe Røed, student ved NBIs nettstudier i samtidslitteratur for barn og unge

«Det var gøy!», hører jeg ofte etter en billedbokstund for de yngste. Ungene har tatt seg en liten pause i hverdagen og besøker biblioteket med barnehagen. De sitter musestille under høytlesingen. Bildene fra bildeboka vises på et stort lerret. Fortellingen jeg har valgt er som oftest fra en ny, norsk billedbok. Ungene er engasjert og tankefulle.

Jeg mener samtidslitteraturen er viktig å formidle. Enten det er ren kunnskap, fantastisk, alvorlig, tabubelagt eller bare morsomt så låner samtidslitteraturen stemmen til barn og unge som vokser opp i dag.

I 2016 ble det ved biblioteket jeg jobber på lånt ut mye samtidslitteratur til barn. Faktisk stod barn for halvparten av det totale utlånet. Riktignok var det mye lettleste og typiske seriebøker som toppet utlånet, men det fantes også flere nye billedbøker av mer ukjente forfattere.

Betyr et høyt utlån at bibliotekaren gjør en god jobb som formidler av den brede og varierte norske samtidslitteraturen? Kanskje. Jeg tror mange bibliotekarer likevel gjerne innrømmer at de kan bli flinkere. Særlig nye norske forfattere og smalere litteratur er avhengig av gode hjelpere for å nå fram til leserne.

Vi vet for eksempel at ungdom ikke låner så mye. Det betyr ikke at unge ikke leser og kan sette pris på god litteratur. Det betyr bare at formidlerrollen blir viktigere.

Ville for eksempel en ungdom ha lånt diktsamlingen «Eg er eg er eg er» ( 2016 ) av Ruth Lillegraven? Kanskje ikke. Men hvis diktet «Vondt hjerte» fra den samme diktsamlingen ble lest høyt for den samme ungdommen for eksempel på et skolebesøk på biblioteket, ville han sannsynligvis vurdert muligheten. Og uansett ville det å høre diktet lest høyt, være en litteraturopplevelse.

Forskning viser en nemlig en klar sammenheng mellom satsing på litteraturformidling og økt språk og lesekompetanse blant barn og unge. Leseopplevelsen blir også bedre av at man snakker om litteraturen man har lest.

«Boka er viktig på mange måter. Særlig nå. En bok tar tid, man må rose seg ned og lese den i sitt eget tempo.»

Det uttalte pensjonert bibliotekar Guri Asak Nilsen til lokalavisa i november i fjor da hun gikk av som biblioteksjef ved biblioteket i Rauma.

Formidling er bibliotekarens viktigste rolle, slo hun fast.