Navigate / search

Hvorfor skal vi formidle ny barnelitteratur – har vi ikke allerede nok litteratur for barn å ta av?

Skrevet av Inger Fjukstad, student ved NBIs nettstudier i samtidslitteratur for barn og unge

Sagt på en litt annen måte: hva skal vi med all denne nye barnelitteraturen, når vi allerede har masse «god gammel» litteratur for barn?

Hva er galt med bøkene om Hardy-guttene og Detektiv Nancy Drew? For ikke å snakke om barnebøkene til Astrid Lindgren, Roald Dahl og Torbjørn Egner?

På biblioteket, der undertegnede har sitt daglige virke, opplever vi at interessen for eldre litteratur for barn og ungdom dabber av etter hvert som ny litteratur blir gitt ut. For å holde leseinteressen oppe hos de unge er vi derfor nødt til å holde oss mest mulig oppdatert på det som til enhver tid blir gitt ut, og formidle den nye litteraturen.

Det er en kjensgjerning at det stadig skrives og utgis barnebøker – og godt er nå det! Verden går videre, på godt og vondt, og barnelitteraturen bør speile denne utviklingen. Sjangre, tema og språk er eksempler på noe av det som endrer seg i litteraturen med tiden.

En «god gammel» klassiker lest av nåtidens barn eller ungdom, vil nok oppleves som noe fremmed, fordi ord og uttrykk, situasjoner og steder er annerledes enn i dag. I moderne ungdomsromaner som Slagside (2016) av Heidi Sævareid kommuniseres det blant annet via facetime, dialogen i boka er tidsriktig og hovedpersonen Vilde har et friår etter videregående – elementer som er gjenkjennelige for de fleste ungdommer i dag.

Sjangre som etterspørres er også i endring, og vi opplever at bøker som er rikt illustrert, slik som for eksempel tegneserier, er populært blant de unge. Og tegneserier i dag kan være av minst like god kvalitet som annen ny litteratur. For eksempel så ble tegneserieromanen Ungdomsskolen av Anders Kvammen, utgitt ut i 2016, tildelt Brageprisen i kategorien barne- og ungdomsbøker samme år.

I tillegg vil det være forskjell på hvilke temaer som er aktuelle i litteraturen i dag, i forhold til hva som var tematisert før. I ungdomsromanen Slagside møter leseren tema som lesbisk kjærlighet, kampsport og selvmord. I Ungdomsskolen er mobbing et av temaene. Temaer som er aktuelle også i andre medier, og som det er naturlig at ungdom av i dag leser om.
Vi må selvfølgelig ta vare på kulturarven vår, og vise yngre generasjoner alle skattene som finnes i barne- og ungdomslitteraturen fra tidligere tider. Den kan gi oss et verdifullt innblikk i historien. Mange av dem har sikkert også banet vei for litteraturen som skrives i dag.

Så for å svare på spørsmålet jeg stilte innledningsvis: Hva er galt med den «gode gamle» barnelitteraturen? Ingenting. Det er bare det at verden forandrer seg. Og med det også litteraturen og leseren. Hvis vi skal henge med i utviklinga, må vi la ny litteratur slippe til. Men da må vi også gi slipp på noe av den gamle, og innse at den har «begrenset holdbarhet».