Navigate / search

Nye, norske bøker for barn og unge – blir de utkonkurrert?

Marthe Elisabeth Christoffersen
Marthe Elisabeth Christoffersen

Skrevet av Marthe Elisabeth Christoffersen,  student ved NBIs nettstudier i samtidslitteratur for barn og unge

At det fortsettes å produseres og utgis ny litteratur for barn og unge, velger jeg å tro på som noe de aller fleste med sunn fornuft ser på som noe udelt positivt. Og ikke minst hvor viktig det er at den formidles. Men midt oppi alle disse spennende, humoristiske, gjenkjennende bøkene – blir de nye, norske bøkene for barn og unge utkonkurrert av de oversatte?

Barn og unge i Norge i dag har utrolig mange valgmuligheter når det kommer til hva de kan la seg underholde med. Med medier og teknologi som stadig utvikler seg, er det kanskje lett å glemme, også for voksne, at selve boken og andre litterære medier like fullt er med på den spennende utviklingen. Bøker kan gi barn og unge en fantastisk og unik innsikt i samtiden vi lever i, og ikke minst lære og forstå mer av verdensbildet.

Men det er nok ikke all utvikling som er udelt positiv. Ifølge statistikken som Nasjonalbiblioteket årlig utarbeider for Norsk barnebokinstitutt, ble det utgitt 1116 bøker for barn og unge i 2015. Dette tallet inneholder både nye bøker og gjenutgivelser, og både norske og oversatte utgivelser. Av de 1116 utgitte bøkene var det 359 nye norske bøker og 482 nye oversatte bøker. Og det er disse siste tallene som vekker en viss bekymring i forhold til konkurransen mellom de nye norske barnebøkene og de nye oversatte barnebøkene.

Bokhandlerforeningen viser at det selges mest bøker som er oversatt fra engelsk. På den siste listen (desember 2016) publisert av Norsk Bokhandlerforening, er 12 av de 20 mest solgte bøkene for barn og ungdom oversatt fra engelsk. Direktør for Norsk Barnebokinstitutt, Kristin Ørjasæter, sier i en artikkel publisert på NRK.no i april 2016, at en av forklaringene på dette kan være at de bøkene som er oversatt fra engelsk ofte får god drahjelp av at de kommer sammen med et univers som finnes i amerikanske/engelske medier, og at dette skaper gjenkjennelse hos barna.

I formidlingssammenheng, trenger disse nye, oversatte bøkene sjelden hjelp til å formidles. De «flyr» ut av hylla helt på egenhånd, og det er ofte ventelister. Det er da det er godt å ha noen flere alternative titler å supplere med, og da gjerne norske forfattere.

I samme artikkel, publisert på NRK.no, påpeker barnebokforfatter Arne Svingen problemet med konkurransen fra de oversatte bøkene; «Jeg tror norske barn trenger flere bøker fra sin egen virkelighet», sier Svingen. Han sier videre at han synes det er rart at salgstallene for norske bøker for barn og ungdom er så lave, for på landets biblioteker er bildet et annet. Halvparten av bøkene, som barna selv velger, er norske.

Og her har Arne Svingen rett. Flere av de nye, norske utgivelsene blir fort etterspurte og står støtt på egne boksider. Det interessante er at med en gang en litt mer ukjent, ny norsk barn/ungdomsbok formidles og kanskje sammenlignes med noen av de populære oversatte, blir de veldig ofte etterspurt og mye utlånt. Og dette er noe av det viktigste i min jobbhverdag – disse bøkene må fortelles om, vises fram, og tilslutt nå den rette låneren. Et eksempel på dette er når en skoleelev skal lese en nynorsk bok. Ofte foreslår jeg spennende bøker, og mange av titlene er nok oversatt fra engelsk. Et godt alternativ er Heksejakt og heksebrenning i Europa av Aina Basso. Jeg tviler sterkt på om en oversatt bok kunne gitt et så spennende og skremmende innblikk i en av Norges mørkeste sider gjennom historien.

En annen viktig fordel nye norske utgivelser for barn og unge har, er den unike bredden når det gjelder temaer og sjangrer. Mye av det er takket være økt satsing generelt på barne- og ungdomslitteratur, men også spesielt takket være Kulturrådets innkjøpsordning.

Jeg må innrømme at jeg syns nok noen av titlene innkjøpt av kulturfondet er litt vel sære og rare, men takket være denne ordningen får vi som bibliotekarer, og selvfølgelig lånerne, gleden av å oppdage perler av bøker som vi kanskje ellers ikke hadde oppdaget. Et godt eksempel er diktboken Eg er eg er eg er av Ruth Lillegraven. Ved første øyekast syntes jeg boken så kjedelig ut, men da jeg allikevel åpnet boken og begynte å lese, ble jeg straks dratt inn i de gjenkjennende, rørende diktene som til sammen utgjør en nydelig diktbok for barn og unge (og tydeligvis også voksne).

Litteraturformidling til barn og unge er noe av det viktigste jeg gjør i mitt yrke som barne – og ungdomsbibliotekar. Nye bøker vil komme, og nye bøker trenger å formidles. En god balanse mellom de norske og de oversatte er nok det aller beste – leselyst og rett bok til rett barn/ungdom er det viktigeste.