Hopp til innholdet

Serier for alle!

Av Bozena Larsen.

Som barnebibliotekar med minoritetsbakgrunn kan jeg se og lese norsk barnelitteratur fra et
annet perspektiv. Nina Goga hevder at: Når nordisk barnelitteratur trekkes fram i internasjonal forskningslitteratur omtales den gjerne både som «nyskapende» og «frittenkende». Ikke minst er forestillingen om det selvstendige, kompetente og frigjorte nordiske barnet dominerende. Men er det så enkelt? (Goga, N. Myten om det frie) det er ikke meningen å sette all «skandinavisk barn- og ungdomslitteratur» i samme bås. Men for meg er et fellestegn at skandinavisk barne -og ungdomslitteratur prøver å bryte, eller utforske, ofte utfordre sosiale eller kulturbelagte tabuer, som i andres land kanskje ikke er beregnet for barn. Den setter diskusjonen rundt makt og avmakt helt på spisen, som i Diktatoren (2012) av Ulf Stark eller Hvem bestemmer (2007) av Stine Wirsén, eller prøver å sette ord på psykiske problemer hos voksne som i Håret til mamma (2007) av Gro Dahle og Svein Nyhus. Hvordan foreldrene med minoritetsbakgrunn opplever, eller hva slags inntrykk de har av, barnelitteratur i Norge kan være temaet til neste blogginnlegg. Dette innlegget skal handle om serier…

Det er kjempespennende å kunne følge med, vise og formidle bøker til barn, ungdom eller
voksne på et folkebibliotek. Skandinavisk barnelitteratur har sine egne særpreg som
gjenspeiler nordisk syn på barn og barndom. Silje Solheim Karslen henviser til Åse Marie Ommundsens artikkelen “Avkolonisert barndom, koloniserende teori? – Internasjonal barnelitterær teori i konflikt med kunstnerisk praksis i samtidens norske barnelitteratur”.  Der ble vi konfrontert med barneforsker Marianne Gullestad og hennes påstand at man i Norge tradisjonelt har vært mindre fokusert på trygghet enn i andre land, barns selvstyrte lek i naturen er helt sentral i norske oppfatninger av hva barndom er, og dette gjenspeiler seg i den norske barnelitteraturen. Naturen som et frirom for barn er imidlertid også et vanlig topos i barnelitteratur fra mange land (Ommundsen 2012, 112–113), og i tillegg til Ommundsen, mener både litteraturviter Nina Goga og bibliotekar og barnebokspesialist Morten O. Haugen at det finnes en nordisk modell for barndom og at skandinavisk barnelitteratur har rykte på seg for å være selvstendig og fri (Goga 2012; Haugen 2013).

Som bibliotekar med ansvar for innkjøp og formidling ser jeg hva som ankommer og hva som blir lånt mest. Det er serier i forskjellige fasonger, sjangere og for ulike målgrupper.

 Serier for alle!

Det er ikke noe galt med serier hvis de er virkelig gode og tilføyer noe nytt til utviklingen av
litteraturen. Ikke alle selvstående utgivelser holder mål for hva som er leseverdig barne- eller ungdomslitteratur, det er det samme med seirer. Noen klarer å gi leseren den gode opplevelsen, mens de andre seriene mister sin pågang underveis. Jeg formidler primært til barn og ungdom.

Og eventyrstund er en av de aller beste delene av jobben min. Det samspillet eller dialogen mellom barna og boka er noe helt unikt og utvider selve horisonten for høytlesning.  (…) Mjør beskriver, hvordan barnet møder fortællingen i en form for multimodal tekst, der ikke kun indbefatter ord, billeder og tale, men også gestik, mimik og kropslig interaktion mellem oplæser og barn.

Hidtidig forskning viser altså, at billedbøger for små børn på ingen måde kan opfattes som ‘entydige’ eller letafkodelige udtryksformer. Det komplekse samspil mellem læsere og fortælling og mellem fortællingens forskellige udtryksformer er dog langt fra undersøgt tilbundsgående endnu(…) (Chritensen, N.)

Når det er sagt, så må man bare si noe om Hvem- serien av Stine Wirsén. Serien som treffer
både barn men like sterkt voksne. Dette er en helt annerledes serie for de aller minste, men kan gjerne formidles i forbindelse med ulike temaer for de største barnehagebarna eller
førsteklassinger hvis den blir formidlet på en gjennomtenkt måte.

Denne serien er pirrende, engasjerende og utfordrende! Det er den type barnebøker vi vil ha!
Den svenske illustratøren og barnebokforfatteren Stina Wirséns pekebøker er kjent både for sin kvalitet og unikhet. Høsten 2005 ble hennes pekebok for første gang nominert til den svenske Brageprisen, «Augustpriset»! Et fantastisk løft for pekebøker.
Noen år senere var hennes bøker om «De babyfargerike» litt for fargerike (barnebokkritikk.no) for norsk publikum og Gyldendal stoppet salget.

Wirséns serie preges av enkle og naivistiske tegninger med korte, ofte skarpe setninger.
Det er enkle pekebøker med en god dose følelsesmessig innhold. Handlingen i de små bøkene tar utgangspunkt i hverdagslige situasjoner, de skal være enkle, men er de det?

Hver bok er like spennende og nervepirrende både for barna, men også for meg som helt bevist velger akkurat denne serien til eventyrstund. Det å beskrive følelser eller vår adferd er aldri lett uansett alder.  Hvem er søt kommer veldig brått på leseren med å presentere katten som er stygg, ja han er stygg, sånn er det.  De fleste barna protesterer, sier at det er ikke lov å si det sånn! Men samtidig klarer man å se at de fleste barna kjenner seg igjen i disse situasjonene som blir tatt opp av Wirsén. Kanskje noen av dem har blitt utsatt for eller selv opplevd noe lignende, eller har sett noen andre som har blitt kalt noe stygt, eller de sto helt alene på butikken som i Hvem er alene.

Tegningene ligner på barnslige kruseduller. Det er bamser, katten og den gule fuglen som er
hovedpersoner her. De har ikke noe konkret kjønn eller alder, men bamsene beskrives som
Store bamse og Lille bamse. Her blir det lagt hovedvekt på følelser og adferd.  Kjærlighet, sinne, redsel, skam, mobbing, men også gleden av vennskap, nærhet og håp alt dette i mye mer finner vi i bøkene fra Hvem -serien.
Denne serien er helt genialt, virkemidler er enkle og klare men potensialet er enormt!

 

 Les mer om nettstudiet i samtidslitteratur for barn og unge. 

 

 

Litteraturliste:                                                                                                    

Christensen, N. (2010): Fiktion for begyndere. Narrative forløb og karakterer i nordiske billedbøger for små barn (BLFT 2010 Vol. 1)

Goga, N.: MYTEN OM DET FRIE OG SELVSTENDIGE NORDISKE BARNET. Hentet fra: http://www.kulturradet.no/kunstloftet/vis-artikkel/-/kl-artikkel-2013-nina-goga-nordisk-raads-barnelitteraturpris

Kalleklev, K. Litt for fargerike pekebøker: http://www.barnebokkritikk.no/litt-for-fargerike-pekeboker/#.VsWbeFkziYM

Karlsen, S.: ROMANTISKE STEREOTYPIER ELLER BARNLIGE AVVIK. ARKTIS SOM OPPDRAGENDE ELEMENT I JENTEBØKER FRA 1940- OG 1950-TALLET. Hentet fra: file:///C:/Users/felles-/Downloads/3435-13006-1-PB.pdf

 Méd, N. Store følelser for de aller minste: http://www.barnebokkritikk.no/store-folelser-for-de-aller-minste/#.VsWbyFkziYN

Wirsén, S. Hvem er sint? (2007)
Wirsén S. Hvem bestemmer? (2007)
Wirsén S., Hvem sin mormor? (2008)
Wirsén, S.,  Hvem er søt? (2008)

Wirsén, S. Hvem er alene (2009)

Wirsén, S. Hvem er borte (2009)
Wirsén, S. Hvem sin venn? (2010)

Relaterte innlegg