barnelitteratur

Hva er sensur av barnelitteratur? Hvor finner vi den, og hvordan viser eller skjuler den seg? Og hvordan administreres sensur i land der sensur er offisiell politikk? Bedriver nordiske forfattere med selvsensur? Er det forskjell på sensur og omsorg for barnet? Disse, og andre vanskelige spørsmål om emnet blir drøftet med innledere fra inn- og utland på Norsk barnebokinstitutts seminar 14. september.

Hva gjør formidleren når barnelitteraturen blir mer og mer visuell, når historiene flyter på tvers av plattformer eller når ungdomslitteraturen sklir over i young adult? Barn og unge trenger å lese litteratur fra sin egen samtid. Vi tilbyr bibliotekarer, lærere og andre formidlere et nettstudium i samtidslitteratur som starter i januar 2018. Søknadsfristen er 4. oktober 2017.

Kunst er resultat av kunstneriske utforskende prosesser. Når prosessene blir dokumentert og reflektert over kalles det kunstnerisk utviklingsarbeid, og det er likestilt med forskning. I denne artikkelsamlingen har vi samlet egne og andres refleksjoner over kunstneriske prosesser.

Innhold på skjerm og brett metter øyet med farger, det lokkes med lyd, fart, bevegelse og interaksjon. Blir boken blåst av banen av alt mylderet? Er den tapt for kommende generasjoner? spør Hilde Kramer.

Dette standardverket viser mediets utvikling fra enkle tegneseriestriper i avisene til masseproduserte serier og etter hvert også til kunstneriske grafiske romaner/tegneserieromaner som har vunnet litterære priser.

Endringer i samfunnet får betydning for barnehagen som arena for barnekultur, og i denne boka ser en nærmere på bl.a. barnekulturbegrepet, kunstmøter og flerkulturelle barnehager. Flere av artiklene presenterer nyere empirisk forskning og belyser hvilken rolle det pedagogiske personalet har for utviklingsarbeidet i barnehagene.

Målet for denne håndboka er å gi konkrete råd og tips til å formidle litteratur og leseglede til forskjellige målgrupper og i ulike situasjoner. Kapitlene «ABC for formidlere» av Nina Aalstad og «Bonus: Ni tips mot nervøsistet» kan være en hjelp spesielt til de mer uerfarne formidlerne.

NBI har ansatt forfatter Helene Uri som professor i kreativ skriving i en 20% åremålsstilling for 4 år fra 1. august 2017. Uri, som har doktorgrad i språkvitenskap og arbeidet flere år ved Universitetet i Oslo, skal bidra til instituttets kunstneriske utviklingsarbeid og veilede forfatterstudenter.

I boka beskrives deltakelse som et overordnet begrep som henviser til en ny tilskuerposisjon, der tilskueren er helt avgjørende for at verket skal eksistere. Interaktivitet stammer fra digital teknologi, og innebærer i større grad en en-til-en-relasjon. Her har imidlertid interaktivitet imidlertid også blitt brukt som en betegnelse for en rekke ulike former for publikumshenvendelser i scenekunst for barn.

Anna Kompelien, Maria Barseth Bakken, Johanne Emilie Andersen Hoff, Elin Hansson, Hilde Hodnefjeld, Daniel Hop Hansen, Katitzi Hvidsten, Vilde Kamfjord, Neda Alaei, Ketil Kolstad, Kristin Linnesholm, Helene Lo Cascio, Tina Soli og Simone Thiis har hatt sine hovedprosjekter som viktigste oppgave, og her fikk vi høre utdrag fra dem.

I 2017 arrangerte Norsk barnebokinstitutt seminaret "Holocaust som kunst for barn og unge. Hvordan utforske Holocaust og Holocaust-kunsten?" Seminaret handlet om hvordan hvordan Holocaust-tematikken kan formidles i kunstneriske uttrykk til barn og unge.

Daglig kan vi se og lese om alle dem som legger ut på livsfarlige reiser for å komme unna krig, ødeleggelse, tortur, overgrep, sult eller dårlige kår. Hva med dem som vil belyse flukten i bøker for barn og ungdom? spør NBIs Dag Larsen i et innlegg i Stavanger Aftenblad fredag 24. mars.