formidling

Sagt på en litt annen måte: hva skal vi med all denne nye barnelitteraturen, når vi allerede har masse «god gammel» litteratur for barn?

Hvor mange gamle folk kjenner dagens barn? Hvorfor er det viktig å formidle ny litteratur til barn og unge i dag? Er det nødvendig å skape nye fiktive fortellinger og karakterer for barn og unge når de kan lese og selv dele bekjennelser på nett om virkelige utfordringer i den virkelige verden?

Ved Høgskolen i Innlandet, Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap i Hamar, utlyses en midlertidig 100 % rekrutteringsstilling som doktorgradsstipendiat innenfor barnelyrikk/lyrikkformidling for barn og ungdom. Søknadsfrist er 1.9 2017.

Hva er sensur av barnelitteratur? Hvor finner vi den, og hvordan viser eller skjuler den seg? Og hvordan administreres sensur i land der sensur er offisiell politikk? Bedriver nordiske forfattere med selvsensur? Er det forskjell på sensur og omsorg for barnet? Disse, og andre vanskelige spørsmål om emnet blir drøftet med innledere fra inn- og utland på Norsk barnebokinstitutts seminar 14. september.

Hva gjør formidleren når barnelitteraturen blir mer og mer visuell, når historiene flyter på tvers av plattformer eller når ungdomslitteraturen sklir over i young adult? Barn og unge trenger å lese litteratur fra sin egen samtid. Vi tilbyr bibliotekarer, lærere og andre formidlere et nettstudium i samtidslitteratur som starter i januar 2018. Søknadsfristen er 4. oktober 2017.

Kunst er resultat av kunstneriske utforskende prosesser. Når prosessene blir dokumentert og reflektert over kalles det kunstnerisk utviklingsarbeid, og det er likestilt med forskning. I denne artikkelsamlingen har vi samlet egne og andres refleksjoner over kunstneriske prosesser.

Min teori er at medvirkning gir mening når noe står på spill for både tilskuere og formidler. Som formidler av egne tekster må jeg ta noen sjanser. Jeg må bestandig forsøke å komme meg ut på glattisen, skriver Hilde Hagerup.

Innhold på skjerm og brett metter øyet med farger, det lokkes med lyd, fart, bevegelse og interaksjon. Blir boken blåst av banen av alt mylderet? Er den tapt for kommende generasjoner? spør Hilde Kramer.

Dette standardverket viser mediets utvikling fra enkle tegneseriestriper i avisene til masseproduserte serier og etter hvert også til kunstneriske grafiske romaner/tegneserieromaner som har vunnet litterære priser.

Endringer i samfunnet får betydning for barnehagen som arena for barnekultur, og i denne boka ser en nærmere på bl.a. barnekulturbegrepet, kunstmøter og flerkulturelle barnehager. Flere av artiklene presenterer nyere empirisk forskning og belyser hvilken rolle det pedagogiske personalet har for utviklingsarbeidet i barnehagene.

Målet for denne håndboka er å gi konkrete råd og tips til å formidle litteratur og leseglede til forskjellige målgrupper og i ulike situasjoner. Kapitlene «ABC for formidlere» av Nina Aalstad og «Bonus: Ni tips mot nervøsistet» kan være en hjelp spesielt til de mer uerfarne formidlerne.

Dette festskriftet til Harald Bache-Wiigs 70-årsdag består av 18 nyskrevne artikler hvor av de fleste tar for seg barnelitteratur eller barndom og barn som motiv i litteratur. Både ny og gammel, norsk og internasjonal litteratur trekkes inn i analysene.