Navigate / search

Søknadsfrist for NBI-stipendet 2016: 15. januar

Fra Kari Skjønsbergs minnefond utlyses NBI-stipendet 2016. Kari Skjønsbergs minnefond ble opprettet etter en testamentarisk gave til Norsk barnebokinstitutt fra Kari Skjønsberg (1926-2003), forsker i barnelitteratur ved Statens bibliotek- og informasjonshøgskole. Fondets formål er å rekruttere og stimulere til forskning og forskningsformidling innen fagfeltet barne- og ungdomslitteratur. Stipendet er på kr 50 000.

NBI-stipendforelesningen 2013:Tro, tvil og ærlighet. Tre oppvekstskildringer i tegneserieform

Sted
Norsk barnebokinstitutt
Arrangør
Norsk barnebokinstitutt

Frøyland har benyttet NBI-stipendet til å se nærmere på tegneserieromanene Neste gang blir alt riktig og Hitler, Jesus og farfar av Lene Ask, og Blankets av Craig Thompson. Hun har undersøkt sammenhengen mellom outsiderhovedpersonen i tegneserien, og tegneserien som outsidermedium. Alle verkene handler om en kristen oppvekst, og Frøyland har sett på forbindelsen mellom innhold og form i tegneseriemediet, og på hvilke konsekvenser selvbiografiske elementer har for uttrykket. På flere måter er verkene grenseoverskridende, noe som gjør at fortellingene som formidles, bidrar med noe nytt.

Tid: Torsdag 5. september kl. 15.00

Sted: Norsk barnebokinstitutt, ”Halvbroren”, 4. etasje,
Observatoriegaten 1b, (Solli Plass), Oslo

Les mer her

Les mer

NBI-stipendforelesningen 2013: Tro, tvil og ærlighet. Tre oppvekstskildringer i tegneserieform

Rikke Frøyland, mottakeren av NBI-stipendet 2013, leverte sin masteroppgave i barne- og ungdomslitteratur ved Høgskolen
i Bergen i mai. Den handlet om identitet, oppvekst og ungdomstid i tre nyere, norske tegneserieromaner,
Hitler, Jesus og farfar, av Lene Ask, Fallteknikk av Inga Sætre og Nebelgrad Blues av Sigbjørn Lilleeng.

 

Frøyland har benyttet NBI-stipendet til å se nærmere på tegneserieromanene Neste gang blir alt riktig og Hitler, Jesus og farfar av Lene Ask, og Blankets av Craig Thompson. Hun har undersøkt sammenhengen mellom outsiderhovedpersonen i tegneserien, og tegneserien som outsidermedium. Alle verkene handler om en kristen oppvekst, og Frøyland har sett på forbindelsen mellom innhold og form i tegneseriemediet, og på hvilke konsekvenser selvbiografiske elementer har for uttrykket. På flere måter er verkene grenseoverskridende, noe som gjør at fortellingene som formidles, bidrar med noe nytt.

Tid: Torsdag 5. september kl. 15.00

Sted: Norsk barnebokinstitutt, ”Halvbroren”, 4. etasje,
Observatoriegaten 1b, (Solli Plass), Oslo

Velkommen

Les mer

Les mer

NBI-stipendet 2013 til prosjekt om tegneserien som outsidermedium

Rikke Frøyland holder på med siste semester av masterstudiet i barne- og ungdomslitteratur ved Høgskolen i Bergen, og skal levere masteroppgaven i mai. Den handler om identitet, oppvekst og ungdomstid i fire nyere, norske tegneserieromaner. Hun har vært interessert i sammenhengen mellom form og innhold i disse bøkene, og peker på noen av de særegne mulighetene som ligger i tegneseriemediet og tegneserieromansjangeren. Hun har bakgrunn som førskole- og småskolelærer, og har en mastergrad i pedagogiske tekster fra Høgskolen i Vestfold.

Les mer

Utlysning av NBI-stipendet 2013

Ill.foto: Microsoft Office Online

Kari Skjønsbergs minnefond ble opprettet etter en testamentarisk gave til Norsk barnebokinstitutt fra Kari Skjønsberg (1926-2003), forsker i barnelitteratur Statens bibliotek- og informasjonshøgskole.

Fondets formål er å stimulere til studier, forskning og forskningsformidling innen fagfeltet barne- og ungdomslitteratur ved å dele ut NBI-stipendet. Stipendet deles ut etter søknad om arbeidsstipend til videregående studier og forskning innen barnelitteratur.

NBI-stipendet 2013 er på kr 50 000.

Alle forskningsemner innen barne- og ungdomslitteratur er relevante. Styret for Kari Skjønsbergs minnefond vil spesielt peke på behovet for økt forskning innenfor følgende områder:

  • barne- og ungdomslitteratur i et medialisert tekstunivers
  • barne- og ungdomslitteratur i lys av globalisering og flerkulturell utveksling
  • barne- og ungdomslitteratur i lys av stemmerettsjubileet 2013

Les mer

Les mer

Stemmer og forstummelse. Forskning på barnelitteratur og barnedramatikk

Doktorenes og NBI-stipendiatenes dag 11.11.2011:

Hvor kan man true barn med å suge ut hjernene deres eller knipse dem på tissen? I barneteater og barnelitteratur, selvsagt.

Trusselen om ekstrem mental rengjøring ble fremført for over hundre år siden i det første norske barneteaterstykket, Fredrikke Berghs eventyrkomedie Østenfor Sol og Vestenfor Maane (1906).

Fra Østenfor sol og vestenfor maane. Billedbog for börn.

Anne Helgesen, dr. art i teatervitenskap, og Petra J. Helgesen, master i litteraturvitenskap, har analysert det nær glemte stykket i forbindelse med sitt pågående prosjekt om barnedramatikkens historie i Norge. Helgesen og Helgesen gir stemme til en svært underkjent sjanger i et pionerarbeid som har hypotesen «Drama for barn – teaterets sjel».

Ethvert kulturuttrykk er fundert på ideologi som er mer eller mindre bevisst og eksplisitt formulert. Helgesen og Helgesen er opptatt av barnedramatikkens polyfone potensiale – stykkenes evne til å la flere stemmer brytes mot hverandre, noe som muliggjør en diskusjon av ideologi.

Det polyfone er også et begrep førsteamanuensis Åse Marie Ommundsen bruker i sitt doktorgradsprosjekt Litterære grenseoverskridelser. Når grensene mellom barne- og voksenlitteraturen viskes ut. Flerstemmighet, hvilket kan innebære fravær av én didaktisk forteller, er ett av flere karaktertistiske trekk ved den senmoderne litteraturen for barn som voksne. Selv om Ommundsen finner en tydelig tendens til grenseutvisking, konkluderer hun med at det fortsatt er grenser for hva som kan kalles barnelitteratur. Verk som forventer en voksen forforståelse hos leseren vil nødvendigvis være voksenlitteratur.

Fra Kurtby

Kurtby (2008) av Erlend Loe har utfordret barnelitteraturens grense med sin satiriske framstilling av Knutby-sakens religiøse fanatisme, drap og utroskap. Kirsti Brud, pastor Kurts og pingpong-menighetens suverene fortolker av Jesu ord, truer uavlatelig med helvete, knipsing på tissen og dødbringende blandebatterier. Boka har skapt debatt blant voksenlesere, fra foreldre til forskere. Forlaget har angitt målgruppa til 4–99 år, mens Ommundsen mener Kurtbyer voksenlitteratur.

I motsetning til bekymrede voksne som bannlyser boka ut fra dens tematikk, argumenterer Ommundsen for at det er bokas fortellemåte som diskvalifiserer den som barnebok. Ifølge Ommundsen vil selv ikke den mest sofistikerte barneleseren kunne gjennomskue Kurtbys satiriske forhold til Knutby, noe som umuliggjør fullt utbytte og fullstendig forståelse av boka. Hvis barnet ler, så ler det ikke på de riktige premissene.

Kurtbys status som barne-, ungdoms- og/eller voksenbok er en svært interessant problemstilling fordi den tvinger oss til å reflektere over vårt syn på barn og litteratur. Hvem er barnet i denne sammenheng? 3-åringen eller 13-åringen? Kan man overhode behandle barn som én ensartet kategori? Hva er litteratur? Noe som må forstås fullstendig ifølge én gitt fasit? Kan i så fall Alice in Wonderland være barnelitteratur? Kan Kurtbys karnevalistiske avsløring av vilkårlig og absurd maktutfoldelse berettige en latter uten kjennskap til Knutby? Eller bør man med pastor Kurts renhetsideologiske terminologi påse at Kurtby «rydjast ut» av barnebokhyllene?

Helgesen og Helgesen og Ommundsen bidrar med forskningsbasert kunnskap og refleksjon i et felt med god flyt. Astri Ramsfjell og Nina Goga, som begge disputerte i 2008, er Norges første forskere med doktorgrad i barnelitteratur. I 2011 kan vi telle fem barnelitterære forskere som har disputert – og flere er underveis.

Det finnes sterke barnelitterære fagmiljøer flere steder i landet, og i høst har Høgskolen i Bergen satt igang et masterprogram i barnelitteratur. NBI ønsker å bidra til å holde trykket oppe og har derfor engasjert professor Elise Seip Tønnessen som forskningsleder for prosjektet «Barnelitteraturen i et medialisert tekstunivers». Sentrale spørsmål er hvordan barne- og ungdomslitteraturen inngår i vekselspill med mediekulturen – og hvordan dette bidrar til estetisk og kulturell endring av barne- og ungdomslitteraturen.

I senmodernitetens multimodale verden utvikler barn og unge en handlings- og fortolkningskompetanse som overskrider tradisjonelle oppfatninger av hva slags form og innhold som «passer» for den oppvoksende generasjon. Den kompetente unge bruker leker med tekster i ulike medier, og Tønnessen hevder at brukerne styrer mediet mer enn mediet styrer brukerne. Til tross for ulike tilnærminger til barn og unges antatte egenskaper, så viser både Ommundsen og Tønnessen hvordan vi kan lære mer om barnelitteraturens grensefenomener, det være seg knyttet til medium eller målgruppe. Kanskje er vi flere som kunne ha nytte av å gjøre som Tønnessen og leie inn en ung, mannlig dataspiller. Se hva som skjer, liksom.

Illustrasjon
oestenfor_sol.ill_.eivind_nielsen_0_400_l-365x300.jpg
Les mer