ungdomslitteratur

Dette standardverket viser mediets utvikling fra enkle tegneseriestriper i avisene til masseproduserte serier og etter hvert også til kunstneriske grafiske romaner/tegneserieromaner som har vunnet litterære priser.

Endringer i samfunnet får betydning for barnehagen som arena for barnekultur, og i denne boka ser en nærmere på bl.a. barnekulturbegrepet, kunstmøter og flerkulturelle barnehager. Flere av artiklene presenterer nyere empirisk forskning og belyser hvilken rolle det pedagogiske personalet har for utviklingsarbeidet i barnehagene.

Målet for denne håndboka er å gi konkrete råd og tips til å formidle litteratur og leseglede til forskjellige målgrupper og i ulike situasjoner. Kapitlene «ABC for formidlere» av Nina Aalstad og «Bonus: Ni tips mot nervøsistet» kan være en hjelp spesielt til de mer uerfarne formidlerne.

Dette festskriftet til Harald Bache-Wiigs 70-årsdag består av 18 nyskrevne artikler hvor av de fleste tar for seg barnelitteratur eller barndom og barn som motiv i litteratur. Både ny og gammel, norsk og internasjonal litteratur trekkes inn i analysene.

Den amerikanske forskeren og filosofen Martha C. Nussbaum har lenge vært opptatt av hvordan skjønnlitteraturen kan utvikle vår etiske tenkning ved at den gir innblikk i mennesker som er annerledes enn oss selv. Den narrative forestillingsevnen kan være med på å utvikle oss til ansvarlige samfunnsborgere med evne til å se og handle.

Skam er ikke noe nytt i barne- og ungdomslitteraturen. Det er like sentralt som identitet, tilhørighet, reise, vennskap, kjønn og kjærlighet. Og spenning. Derfor skal dette heller ikke handle om all barne- og ungdomslitteratur der skam er tema. I stedet skal jeg ta for meg en lesning, min egen lesning, av ett verk der dette tas opp på en måte som er både tradisjonell og annerledes, skriver NBIs Dag Larsen.

NBI har ansatt forfatter Helene Uri som professor i kreativ skriving i en 20% åremålsstilling for 4 år fra 1. august 2017. Uri, som har doktorgrad i språkvitenskap og arbeidet flere år ved Universitetet i Oslo, skal bidra til instituttets kunstneriske utviklingsarbeid og veilede forfatterstudenter.

I boka beskrives deltakelse som et overordnet begrep som henviser til en ny tilskuerposisjon, der tilskueren er helt avgjørende for at verket skal eksistere. Interaktivitet stammer fra digital teknologi, og innebærer i større grad en en-til-en-relasjon. Her har imidlertid interaktivitet imidlertid også blitt brukt som en betegnelse for en rekke ulike former for publikumshenvendelser i scenekunst for barn.

Anna Kompelien, Maria Barseth Bakken, Johanne Emilie Andersen Hoff, Elin Hansson, Hilde Hodnefjeld, Daniel Hop Hansen, Katitzi Hvidsten, Vilde Kamfjord, Neda Alaei, Ketil Kolstad, Kristin Linnesholm, Helene Lo Cascio, Tina Soli og Simone Thiis har hatt sine hovedprosjekter som viktigste oppgave, og her fikk vi høre utdrag fra dem.

I 2017 arrangerte Norsk barnebokinstitutt seminaret "Holocaust som kunst for barn og unge. Hvordan utforske Holocaust og Holocaust-kunsten?" Seminaret handlet om hvordan hvordan Holocaust-tematikken kan formidles i kunstneriske uttrykk til barn og unge.

Gångtunneln er Wistisens doktoravhandling, hun drøfter nesten 30 svenske ungdoms- og gutte- og pikebøker lagt til Stockholm, og viser hvordan de unge hovedpersonene karakteriseres ved sitt forhold til byrommet.

Gudrun Skretting mottar Norske Barne- og Ungdomsbokforfatteres (NBU) debutantpris, Trollkrittet, for sin morsomme debutroman om uplanlagte Anton.