Formidling

Innhold relatert til formidling

Sammensatte tekster februar 2011 - kursmateriale

 

 
Fra Stian Hole: Garmanns gate  

Elevene i videregående skole skal kunne vurdere estetiske virkemidler i sammensatte tekster – og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder. 

Følgende lysark ble presentert under NBIs kurs for lærere ved videregående skole februar 2011: 

Sammensatte tekster for videregående

Barnelitteraturkonferansen i Stavanger: NBI ser på bildeboka i ungdomsskolen

«Ord og bilde – makt i takt?» spør NBIs litteraturpedagoger Hanne Kiil og Kjersti Lersbryggen Mørk, i sitt foredrag om arbeid med sammensatte tekster på ungdomstrinnet. Foredraget finner sted tirsdag 8. februar 2011 kl. 14.30-15.30 under den Nordiske barne- og ungdomslitteraturkonferansen i Stavanger, i 2011 kalt «Maktens pluttifikasjon».
 
 
Torill Kove: Den danske dikteren Iram Haq og Endre Skandfer: Skylappjenta  
     
Kiil og Lersbryggen Mørk tar for seg samspill mellom tekst og bilde og ulike bildevirkemidler, og ser bl.a. nærmere på bildebøker som Sinna mann, Skylappjenta, Garmanns sommer og Den danske dikteren.
 
Det blir presentasjon av arbeidsmåter knyttet til sammensatte tekster og erfaringer fra litteraturformidlingsprosjektet Teksten i bruk (1999-2010). Litteraturpedagogene tar utgangspunkt i Kunnskapsløftet, hvor elevenes opplevelse, kritiske vurdering og analyse av sammensatte tekster står sentralt.
  
 
Den nordiske barne- og ungdomslitteraturkonferansen arrangeres i Stavanger av Rogaland fylkeskommune hvert annet til hvert tredje år, og er Nordens største arrangement om barn og unges litteratur og lesing. Fokus i 2011 er «makt, klasseskille og den nye brytningstiden». Konferansen samler forskere, formidlere og bokfolk fra hele Norden. Konferansen er støttet av Nasjonalbiblioteket og Norsk kulturråd. Les mer om konferansen her
 
 
© Norsk barnebokinstitutt

Samspel-konferansen i Rogaland 27.-28. januar 2010

For femte gang arrangerte Den kulturelle skolesekken (DKS) i Rogaland kulturtorget Samspel. Gjennom DKS får 60 000 grunnskoleelever i Rogaland hvert år profesjonelle tilbud innen musikk, scenekunst, visuell kunst, film, litteratur og kulturarv. På Samspel ønsket DKS å vise bredden i sine tilbud.
 

Norskfaglige kurstilbud til lærere og skolebibliotekarer i Oslo på mellomtrinnet våren 2009

Norsk barnebokinstitutt tilbyr kurs innen barne- og ungdomslitteratur i samarbeid med Utdanningsetaten i Oslo. Tilbudene inngår i den omfattende satsingen på kompetanseutvikling som finner sted i Osloskolen, og i etatens videreføring av den nasjonale strategien Gi rom for lesing!. Kompetansemålene i Kunnskapsløftets norskplan ligger til grunn for kursene.


Kursene er rettet mot lærere og skolebibliotekarer i Oslo, som ledd i arbeidet med å styrke elevers leseglede og litterære kompetanse.

NB! Påmelding må skje direkte til Utdanningsetaten i samråd med skolens rektor. Se også informasjon sendt til alle skolers postmottak i Oslo kommune fra Utdanningsetaten i Oslo.

Påmeldingsfrist var 16. januar 2009. Kursene ble avholdt 26. februar og 31. mars 2009.


Kurssted: Norsk barnebokinstitutt, Henrik Ibsensgt. 110, Solli plass, 
6. etasje i Nasjonalbiblioteket.
NB! Nasjonalbibliotekets dører åpner kl. 09.00.

 

Kurs våren 2009

Torsdag 26. februar 2009: «I heltenes verden?». Nyere barne- og ungdomslitteratur for mellomtrinnet.
 Program 26.02.2009  

Tirsdag 31. mars 2009: .«Fiksjon, fakta og fascinasjon». Å skape leseglede og gode lesere på mellomtrinnet.
 Program 31.03.2009 


Eksempler på andre kurstemaer som kan tilbys ved NBI:

  • Nyere barne- og ungdomslitteratur
  • Bildeboka til bruk på mellomtrinn og ungdomstrinn
  • Bok og film
  • Lyrikk og korttekster
     

«Koz me txt» - Nasjonal lesekonferanse 2009

Årets nasjonale konferanse om lesing var et samarbeid mellom Lesesenteret, Nynorsksenteret og Norsk barnebokinstitutt, og hadde hovedfokus på lesing på ungdomstrinnet og i videregående skole. Konferansen fant sted i Stavanger Forum 13.–14. januar 2009.

ORDTAK 09

LitteraturhusetORDTAK er en møteplass for aktører innafor litteraturformidling, og arrangeres av Litteraturbruket i samarbeid med ABM-utvikling og Norsk Bibliotekforening. Konferansen fant sted på Litteraturhuset i Oslo.

Under årets ORDTAK bidro litteraturpedagog Hanne Kiil og informasjonskonsulent Birgitte Eek ved NBI med foredrag om aktuell barne- og ungdomslitteratur.

Teksten i bruk

Norsk barnebokinstitutt har 10 års erfaring med prosjekter i litteraturformidling. Den primære målgruppa er lærere og skolebibliotekarer i grunnskole og videregående skole. Prosjektene har vært drevet i elleve fylker.

I perioden 2008-2010 er prosjektet Teksten i bruk rettet mot formidlerne på mellomtrinn og ungdomstrinn i Bergen og Oslo. Prosjektledere er NBIs litteraturpedagoger Hanne Kiil og Kjersti Lersbryggen Mørk.

Gjennom et systematisk arbeid over tid styrkes lærernes kompetanse i litteraturformidling. Målet er å stimulere og utvikle elevenes leselyst og litterære kompetanse med utgangspunkt i nyere barne- og ungdomslitteratur.

Arbeidsmåter og litteraturutvalg tar hensyn til at elevene trenger ulike innfallsvinkler inn i teksten for å oppleve glede, mestring og utvikling i sin lesing.

 

Tilknytning til Kunnskapsløftet

Teksten i bruk gir prosjektskolene rik anledning til å arbeide med flere av de grunnleggende ferdighetene i Kunnskapsløftet: Å kunne lese og å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig.

Videre fanger Teksten i bruk opp flere av kompetansemålene i læreplanen i norsk: Elevene skal blant annet delta i utforskende samtaler om litteratur med utgangspunkt i egne opplevelser. Erfaringer fra egen lesing skal brukes i elevenes skriving, blant annet ved å gjenkjenne språklige virkemidler og bruke dem i egne tekster.

Les mer om NBIs erfaring under Tidligere formidlingsprosjekter

 

Arbeidsmåter

Elevenes aktive deltakelse er et grunnleggende pedagogisk prinsipp i litteraturarbeidet. Hvordan arbeider vi med å utvikle elevenes lesestrategier og litterære kompetanse gjennom lese- og skriveverksted, loggarbeid og litterær samtale?

Mange av erfaringene fra NBIs litteraturformidlingsprosjekter i skolen er samlet i boka Inn i teksten – ut i livet. Nøkler til leseglede og litterær kompetanse (2007), redigert av Marianne Lillesvangstu, Elise Seip Tønnessen og Hanne Dahll-Larssøn.
 

Illustrasjonsfoto/ Jorid Mathiessen, Bok og samfunn

 
  
 

Grunnmodellen

  • Lese-/lyttetid: Eleven leser selv eller lytter til høytlesning
     
  • Tenketid: Eleven får tid til å tenke over teksten. For mange elever kan det være hensiktsmessig å notere stikkord.
     
  • Samtaletid: Elevene snakker i mindre grupper (gjerne pargrupper) med utgangspunkt i egne tanker om teksten. I mindre grupper sikrer man at mange av elevene kommer til orde. På den måten er det ofte lettere å få med flere elever i en eventuell plenumssamtale etterpå.
     
  • Skrivetid: Som utgangspunkt for en samtale kan en også bruke hurtigskriving (2-3 minutters skriving om et emne i tilknytning til teksten). For mange elever kan hurtigskriving bidra til å utdype deres forståelse av teksten.
Les mer om grunnmodellen i Inn i teksten – ut i livet kapittel 2.
 
 

Personlig tilnærming til litteratur

Elevene skal skrive/samtale om teksten med utgangspunkt i noen av disse innledningene. For mange elever er det enklere å starte skrivingen/samtalen når de kan begynne med sine egne reaksjoner og opplevelser knyttet til teksten.
 
  • Da jeg leste, la jeg merke til ...
  • Jeg synes at ...
  • Jeg likte godt da ...
  • Jeg ble irritert over ...
  • Det gjorde inntrykk på meg at ...
  • Hvis jeg var ...
  • Jeg ble skuffet over ...
  • Jeg ble overrasket over ...
  • Slutten var ...fordi ...
 
Dette er ingen uttømmende liste, men et forslag som kan suppleres etter behov.
 
Les mer om personlig tilnærming i Inn i teksten – ut i livet kapittel 2.
 

Ulike former for loggskriving

 
foto: Microsoft Office online 
Todelt logg:
 
Eleven lager to kolonner: en for hva teksten konkret handler om, og en for tolkning, refleksjon og ev. spørsmål til teksten.
 
Dialog-logg:

  • Mellom lærer og elev

  • Mellom elever

  • En form for skriftlig litterær samtale om elevenes opplevelse av teksten, om personene, handlingsforløpet og ulike litterære virkemidler.

 
Sitatlogg: 
 
Elevene skal skrive ned eller streke under formuleringer de har lagt merke til i teksten, for eksempel:
  • Gode formuleringer
  • Spennende metaforer
  • Originale og tankevekkende sammenligninger
 
Firedelt logg: 
Se eksemplet Snill
 
Les mer om loggskriving i Inn i teksten – ut i livet kapittel 3.
 
 

Lese- og skriveverksted

 
 
foto: Microsoft Office Online 
Lese- og skriveverkstedet har gjerne en eller to dobbelttimer i uka over en periode på to uker eller mer. Dobbeltimen er ofte delt opp i tre økter: intro, lesetid og logg/litterær samtale.
 
1: Intro (maksimum 15 minutter)

Her kan læreren velge å fokusere på A eller B:
 
A: Elever og lærer forteller om bøkene de leser. Hensikt: Flere bøker blir da kjent for alle. Elevene får øvelse i muntlig fremstilling. Bokpresentasjonene kan gi inspirasjon til nytt bokvalg.
 
B: Lærer tar opp nytt stoff, for eksempel litterære begreper som forteller og synsvinkel. Lærer kan bruke en tekst hvor synsvinkelen skifter fra kapittel til kapittel. Hvordan endrer fremstillingen karakter når synsvinkelen skifter?
 
2: Lesetid
 
Elevene leser en selvvalgt bok. Litteraturutvalget bør være bredt, både med hensyn til tema, sjanger og vanskegrad. Lesetiden må tilpasses den enkelte klasse, men bør utvides etter hvert slik at den varer i 45-60 minutter. Det er viktig å skape et godt lesemiljø. 
 
3: Logg/litterær samtale (ca. 15 minutter)
 
Elevene kan skrive logg om hva de har lest, gjerne ut fra personlig tilnærming. De kan også få oppgaver som knytter seg til de litterære begrepene som ev. er tatt opp i introen. Læreren samler inn loggen og leverer den ut med ev. kommentarer og spørsmål i begynnelsen av neste leseøkt.
 
Elevene som leser samme bok kan samtale om teksten. De kan for eksempel diskutere det emnet som er tatt opp i introen.
 
Les mer om lese- og skriveverksted i Inn i teksten – ut i livet kapittel 5.
 

Meddiktning

 
Ved vendepunkter i fortellingen skriver elevene videre. De leser sine versjoner for hverandre i pargrupper og gir respons på det de synes fungerer godt i hverandres tekster. Elevenes versjoner kan være utgangspunkt for samtale. Forfatterens versjon leses til slutt og kan diskuteres mot elevenes løsninger.
 
 
 

Biodikt/personskjema

 
Biodikt kan være et redskap for elevene til å karakterisere litterære personer, bli kjent med dem og vise deres utvikling gjennom teksten. Et biodikt kan for eksempel skrives etter to kapitler, deretter etter siste kapittel. Elevene kan ved å sammenligne de to biodiktene se etter forandring hos den litterære karakteren. Når man arbeider med personkarakteristikk, kan biodiktet brukes som utgangspunkt for en klassesamtale.
 
Grunnmønsteret kan være:
  • Kjønn
  • Alder
  • Tre karaktertrekk ved ...
  • ... setter pris på
  • ... pleier å
  • ... savner
  • ... ønsker
  • ... er glad for
  • ... er redd for
  • ... trenger
  • ... vil gjerne
Les mer om biodikt/personskjema i Inn i teksten – ut i livet kapittel 4.
 
 

Skygging av litterære personer

 
Elevene skal skygge en person i teksten, dvs. de skal skrive ned sidetall, ev. setninger fra teksten som forteller noe om denne personen. Elevene får denne oppgaven. Spørsmålene kan varieres.
 
Du er spaneren som skygger en person i teksten, for eksempel en nær venninne til hovedpersonen. Notér deg alt du observerer som kan være av interesse for å forstå hvem hun er – og hva hun vil.
 
  • Hvem er hun venn med?
  • Hvem misliker hun?
  • Hvilke valg foretar hun?
  • Hvilke miljøer ferdes hun i?
  • Hvilke forandringer skjer med henne?
Se eksemplet Thomas P
 
Les mer om skygging av litterære personer i Inn i teksten – ut i livet kapittel 4.

Finn bøker for barn og unge

 

Er du på jakt etter en spesiell bok? Bøker for ungdom? Lesetips for barn? Veiledning for foreldre eller lærere? Tilrettelagte bøker for barn og unge med ulike behov? Bøker for barn og ungdom på andre språk? Eller ønsker du å lese anmeldelser av barne- og ungdomsbøker? Her er lenker til noen aktuelle aktører på feltet.

 

Norsk barnebokinstitutts bibliotek

«I NBIs bibliotek finnes landets største samling norsk og internasjonal teoretisk litteratur om barne- og ungdomslitteratur og så godt som alle bøker utgitt for barn og unge i Norge fra 1800-tallet til i dag.»
Les mer om biblioteket.

 

Det flerspråklige bibliotek

«Det flerspråklige bibliotek (DFB) er et kompetansesenter for bibliotektilbud til språklige minoriteter. DFB er rådgivere for bibliotek, og kjøper inn og låner ut bøker og andre media på 38 språk. Tilbudet til barn og unge er lagt ut under hvert enkelt språk.»

 

 

Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek

«NLB er biblioteket for deg som har problemer med å lese trykt tekst. Vi er landets største produsent av lyd- og punktskriftbøker.»

 

ønskebok.no

«Ønskebok.no er en morsom og intuitiv måte å søke etter bøker på, basert på lesernes egne erfaringer og personlige valg.»

 

boksøk.no

«På boksøk.no finnes bøker for et hvert behov. Bokbasen inneholder ca 400 titler som er tilrettelagt på ulike måter for å nå forskjellige lesere. Du kan søke bøker ut fra emne, sjanger, alder og hvordan boka er gjort tilgjengelig.»

 

barnebokkritikk.no

«Dette spesialorganet for seriøs og kvalifisert barnebokkritikk publiserer kritikker av skjønn- og faglitteratur for barn og unge som utgis av norske forlag.»

 

boknett.no

«Portal for litteraturinteresserte. Nyheter, forlagsoversikt, informasjon om litteraturarrangementer i Norge, linker til bokanmeldelser og litterære nettsteder.»

Tidligere formidlingsprosjekter (1999 – 2010)

 

Inn i teksten - ut i livetNorsk barnebokinstitutt har drevet flere landsomfattende prosjekter i skolen: Inn i teksten (1999 – 2002), Ungdom inn i teksten (2002 – 2004) og Teksten i bruk (2004 – 2010).

Målsetning: Å gi lærere og skolebibliotekarer litteraturpedagogisk veiledning og kompetanse i nyere barne- og ungdomslitteratur.
 
Prosjektet fokuserer på leselyst og lesetrening og går i dybden ved å videreutvikle metoder som kan åpne teksten og utnytte barn og unges forutsetninger for å lese og oppleve en tekst. Elevenes litterære kompetanse skal styrkes slik at de kan få mer ut av et verk og ha glede av ulik type litteratur.
 

Sider

Subscribe to RSS - Formidling