 Fagleder for nettstudiet i samtidslitteratur, Norsk barnebokinstitutt |
| Leselengde: 3 minutter |
–Barne- og ungdomslitteratur har lenge vært et område for nyskapning og kreativitet. Bildebøker lar tekst og bilder jobbe sammen på en måte som sjeldent tillates i voksenlitteraturen. Medieinnovasjonen innen barne- og ungdomslitteratur omfatter ikke bare billedbøker, men også utbrettsbøker, uvanlig formater, bruk av forskjellige papirtyper, og i dag også bruken av datamaskinen og nettbrettet som nye leseplattformer.
Slik introduserte arrangør Jill Walker Rettberg barnelitteraturprogrammet på den årlige ELO-konferansen, der et spesielt fokus denne gangen var rettet mot elektronisk barnelitteratur.
Kristin Ørjasæter. Foto: NBI
Konferansen arrangeres av den internasjonale Electronic Literature Organization, og samler hvert år flere av verdens ledende forskere og kunstnere innen feltet. Fra NBI holdt Kristin Ørjasæter et innledende foredrag om hypermedialitet i forbindelse med Garmanns sommer og Den lille larven Aldrimett på konferansens første dag. Hun viste at i disse bildebøkene er bildene tydelige som bilder, det vil si at leseren legger merke til det mediet som bildet er fremstilt i. I bildebokapplikasjonene av Garmanns sommer er det så mange elementer som forteller den samme historien at medieuttrykket blir fordoblet. Den aller siste applikasjonen av Den lille larven Aldrimett går derimot motsatt vei. Det er færre elementer som bidrar til fortellingen, hypermedieringen avtar mens fortellingen blir til, i og med leserens touch-interaksjon.
Ørjasæter mente at applikasjonene gjør det påkrevet med en ny diskusjon av litteraturbegrepet. Sammen med Ture Schwebs, Ayoe Quist Henkel, Nolwenn Tréhondart, Émilie Barbier, Lucas Ramada Prieto, Kamil Kamysz, og Agnieszka Przybyszewski diskuterte Ørjasæter hvordan man best kan forstå og bruke den elektroniske litteraturen av i dag. En av diskusjonene som fulgte, sirklet rundt en etterlysning av litterære kvaliteter i spill-lignende barnebokapper.
På konferansen ble det tydelig at definisjonen av elektronisk litteratur i forskningsfeltet på sett og vis er svært vid, og inkluderer multimodale fortellemåter – også de som ikke har verbaltekst og som tradisjonelt ikke har falt inn under litteraturbegrepet. Samtidig kom det frem i flere diskusjoner et behov for å forske mer på mer populærkulturelle fenomener og verker, samt barnelitteratur, og ikke bare multimodal samtidskunst for voksne med røtter i den avant-gardistiske tradisjonen. Her ble fantasy-fanfiction i Youtube-format holdt fram som ett av flere eksempler på hvor bredt litteraturbegrepet burde favne.
Foto: NBI.
For forsker Espen Aarseth, en av hovedforedragsholderne, var dataspill, slik som World of warcraft, først og fremst en type litteratur, og siden et spill. Aarseth mente at man snart burde være forbi det punktet der vanlige bøker blir ansett som litteratur, mens digital litteratur må stemples som ”elektronisk”. I dag fortelles historier på tvers av medier og teknologiske plattformer, der papirboken bare er en av mange muligheter. Det virker altså som om feltet er inne i en fase der man kritisk undersøker og revurderer målsetningene for egen forskningsvirksomhet.
ELO-konferansen maktet på en forbilledlig måte å forene to tilnærminger til den elektroniske litteraturen, både det kunstnerisk utøvende perspektivet, og det teoretiske. Som stående i dette møtepunktet kunne man som deltaker ta del i flere gode performancer, diskusjoner og ustillinger som utfordret synet man har på litteratur av i dag, særlig med hensyn til leserens interaksjon og det performative aspektet ved litteraturen.