Hopp til innholdet

Innkjøpsordningen 2000 – 2009

  • av

Av Sofie Arneberg og Kristin Ørjasæter, Norsk barnebokinstitut

 

Se også statistikken her med større bilder (pdf)

1418 bøker ble meldt opp på Innkjøpsordningen for skjønnlitterær barne- og ungdomslitteratur i perioden 2000 – 2009. 1208 av dem ble kjøpt inn, 210 ble avvist. Det er som forventet.

På oppdrag fra Norsk kulturråd har Norsk barnebokinstitutt gjennomført en statistisk undersøkelse av innkjøpsordningen og sammenlignet tallene fra Kulturrådet med våre egne kataloger og statistikker over periodens utgivelser. Ikke uventet kan vi slå fast at utgivelsestallet har økt, at antall oppmeldinger til innkjøpsordningen har økt og at bildebøker står for den største økningen. Vi kan dessuten konkludere med at antall innkjøp har økt, men ikke i samme takt som økningen i antall utgivelser. Litt mer overrasket ble vi over å oppdage at forlagsserier står seg rimelig godt på innkjøpsordningen.

 

Innkjøpsordningen for skjønnlitterær barne- og ungdomslitteratur omfatter ny, norsk lyrikk, dramatikk, bildebøker, høytlesningsbøker, lettlestbøker, fortellinger og ungdomsromaner. Forutsetningen for innkjøp er sjanger og litterær kvalitet. Bøker som svarer til kravene kjøpes automatisk inn i 1550 eksemplarer dersom de er gitt ut på et av de organiserte forlagene. Ikke-organiserte forlag må søke om innkjøp.

I 10-årsperioden 2000 – 2009 ble det gitt ut 2132 bøker innen de relevante sjangrene i Norge. 1418 av dem ble meldt på til innkjøpsordningen. Vurderingsutvalget, som godkjenner sjanger og kvalitet, aksepterte 1155 av disse titlene uten videre. De fleste av de underkjente titlene ble anket. Ankenemnda behandlet 203 titler, kjøpte inn ¼ (nærmere bestemt 53 titler), men bekreftet den opprinnelige avvisningen av 150 titler.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det er også satt av midler til en liten kvote tegneserier og tekstløse bildebøker på ordningen. I 10 års-perioden ble det meldt opp 60 slike kvotebøker, 33 av dem ble kjøpt inn. Kvotebøkene kan ikke ankes, så disse er ikke blitt vurdert av ankenemnda. 33 andre bøker ble heller ikke anket. Vi antar at dette i hovedsak er bøker som er gitt ut på små, ikke-organiserte forlag som kan ha vurdert det som urealistisk å få gjennomslag for en evt. anke.

Sluttresultatet er i hvert fall at Norsk kulturråd kjøpte inn 1208 titler og avviste 210 av de 1418 nye, originalt norske skjønnlitterære titlene for barn og unge som ble meldt opp i denne 10 års-perioden da det for øvrig ble gitt ut 2131 skjønnlitterære bøker for barn og unge i Norge.

 

 

Utviklingen av forholdet mellom utgivelser, oppmeldinger og innkjøp

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tallene viser at antall utgivelser (grønne kolonner) med små unntak har hatt en jevn økning opp gjennom årene – fra 164 utgitte titler i år 2000 til 280 i 2009. Men alt som gis ut blir ikke meldt opp til ordningen. Oppmeldingene (blå kolonner) har også økt: I år 2000 ble det meldt opp 135 titler, dvs. 82 % av antall utgivelser innenfor relevante sjangre. I 2009 ble det ’bare’ meldt opp 180 titler, dvs. 64 %. Antall påmeldinger har steget i løpet av denne 10 års-perioden, men ikke i samme takt som utgivelsesøkningen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

En tilsvarende utvikling kan vi spore i forholdet mellom oppmeldte (blå kolonner) og innkjøpte (røde kolonner). I år 2000 ble 135 titler oppmeldt. 17 titler ble avvist, og 118 kjøpt inn. Det svarer til et innkjøp på 87 % av de oppmeldte. I 2009 ble 180 titler oppmeldt, 45 titler avvist og 135 kjøpt inn, hvilket svarer til 75 %.

 

 

 

Forholdet mellom organiserte og uorganiserte forlag på innkjøpsordningen

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

90 % av de påmeldte bøkene er gitt ut på organiserte forlag, dvs. forlag som er medlem av Den norske Forleggerforening eller Norsk forleggersamband. I hele 10 års-perioden meldte organiserte forlag opp 1245 titler (blå graf) og fikk kjøpt inn 1118 av dem (rød graf), dvs 90 %. Totalt 127 titler ble avvist. De fire siste årene viser noe lavere innkjøpsandel pr oppmeldte titler enn de første.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Uorganiserte forlag meldte opp 173 titler (blå graf). 86 titler ble kjøpt inn (rød graf), 49 %. 87 titler ble avvist. Tallene for år 2000 og år 2004 er nesten identiske. Det kan dessuten se ut som en noe lavere andel av de påmeldte bøkene er blitt kjøpt inn de seks siste årene, men her er det snakk om så små tall at statistikken blir upålitelig. Vi vil derfor bare konkludere at gapet mellom påmeldte og innkjøpte jevnt over er større enn for de organiserte forlagenes vedkommende.

 

Så la oss se litt nærmere på den årlige, prosentvise andelen av innkjøp for organiserte og ikke-organiserte forlags vedkommende. Blå kolonner viser organiserte forlag, rød kolonner viser uorganiserte forlag:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

År 2002 var et toppår for både organiserte og ikke-organiserte forlag, med et innkjøp på henholdsvis 97 og 73 %. 2005 var et nesten like godt år for de organiserte forlagene, med et innkjøp på 96 %, mens det for de uorganiserte forlagenes vedkommende var et bunnår, med innkjøp på kun 35 %. I 2006 og 2007 ble 87 % av de påmeldte bøkene fra organiserte forlag kjøpt inn, men bare henholdsvis 50 og 60 % av de uorganiserte forlagenes oppmeldinger. De to siste årene har andelen innkjøp vært lavere for begge grupper. Organiserte forlag har hatt et innkjøp på henholdsvis 83 og 80 % av de påmeldte, mens tilsvarende tall for de uorganiserte forlagenes vedkommende er 44 % begge årene. Til tross for små tall fra de uorganiserte forlagenes vedkommende tør vi trygt slå fast at de får kjøpt inn færre av de bøkene de melder opp enn de organiserte forlagene.

 

Utviklingen av de ulike boktypene

Prosa er den desidert største bokgruppen på innkjøpsordningen for ny, originalt norsk skjønnlitteratur for barn og unge. Lyrikk er en forsvinnende liten gruppe, den telles ikke separat, men vi vil anslå at det dreier seg om et par – tre utgivelser pr år. Til sammen er det meldt opp 992 titler med prosa og lyrikk i løpet av perioden.  856 av disse ble kjøpt inn. Det viser et gjennomslag på 86 %.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Innkjøpet har holdt seg relativt stabilt for denne bokgruppen, med et innkjøp på 93 titler både i år 2000 og 2005, og på 94 titler i år 2009. I de øvrige årene var innkjøpet noe lavere. Tallet for påmeldinger har variert, men sett under ett ser det likevel relativt stabilt ut hvis vi ser bort fra toppåret 2009 som hadde hele 119 påmeldinger. I år 2000 var det meldt opp 105 prosa- og lyrikk-titler, i 2005 107, i 2007 103 og i 2008 107. Men forholdstallet mellom påmeldte og innkjøpte har gått ned. I år 2000 var andelen innkjøp pr oppmeldt på 89 %, i 2005 på 87 % og i 2009 på 79 %.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Bildebokpåmeldingene har økt markant, fra 28 i år 2000 til 51 i år 2009 – med 18 påmeldte titler i år 2003 som det laveste tallet. For øvrig: Mellom 20 og 30 påmeldinger i år 2000, 2001 og 2002, mellom 30 og 40 påmeldinger i årene 2004 og 2005, mellom 40 og 50 i 2006 og 2007, og 51 i både 2008 og 2009. Innkjøpene har også økt. Forholdstallet mellom påmeldte og innkjøpte viser relativt høyt, men noe varierende resultat for hele perioden: I år 2000 ble 82 % av de påmeldte bildebøkene kjøpt inn; 87 % i 2001, 96 % i 2002 96 %, 100 % i 2003, 92  % i 2004, 90 % i 2005, 88 % i 2006, 93 % i 2007, 80 % i 2008 og 76 % i 2009. De tre årene med lavest andel innkjøp pr påmelding er, i fallende rekkefølge, år 2009, 2008 og 2000.

Kvotebøker innbefatter tegneserier og bildebøker uten tekst. Når vi ser på vanlige bildebøker og kvotebøkene under ett, kan vi konkludere at bilder opptar markant større plass i vurderingen mot slutten av perioden: Det ble meldt opp 29 slike bøker i år 2000 og kjøpt inn 24, mot 61 oppmeldte og 44 innkjøpte i 2008, og 60 oppmeldte og 40 innkjøpte i 2009.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Drøftingsutvalget for innkjøpsordningene har satt av en kvote for spesielle bokgrupper som tegneserier, tekstløse bildebøker og nyillustrerte klassikere. Kvoten er vanligvis på tre tekstløse bildebøker og tre tegneserier pr år.

Tegneseriene behandles av et særskilt vurderingsutvalg for tegneserier, som også behandler søknadene om produksjonsstøtte til tegneserier. De tekstløse bildebøkene og de nyillustrerte klassikerne behandles av vurderingsutvalget for bildebøker, som behandler søknadene om produksjonsstøtte for bildebøker og nyillustrerte klassikere.

I periodens fire første år viser tallene at forholdet mellom oppmeldte og innkjøpte er på 100 %. De største sprikene mellom påmeldte og innkjøpte finner vi i årene 2006, 2008 og 2009 hvor det ble meldt på relativt mange titler. I 2006 ble det meldt på 12 titler og kjøpt inn seks. I 2008 ble det meldt på 10 titler og kjøpt inn tre. Mest bemerkelsesverdig er resultatet av behandlingen i år 2009, da det ble meldt opp ni titler, men kun kjøpt inn én på innkjøpsordningen for skjønnlitterær barne- og ungdomslitteratur.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Dramatikk fyller minimalt med plass i innkjøpsordningen. Det ble ikke meldt opp noen titler for barn og unge i år 2003, bare én pr år i halvparten av den aktuelle 10 års-perioden, to i tre av disse årene. 2007 er toppåret med tre påmeldinger. Dramatikk blir vurdert av en egen vurderingskomité, med tilhørende ankenemnd, som vurderer dramatikk for både voksne og barn. I den aktuelle 10 års-perioden har disse vurdert til sammen 14 titler og kjøpt inn 12. De to som ble avvist ble vurdert i henholdsvis 2005 og 2007 og kommer fra ikke-organiserte forlag.

 

Forlagsserier

I Norsk barnebokinstitutts bokkatalog markeres det hvor vidt hver enkelt tittel inngår i en forlagsinitiert serie (som for eksempel Leseløve, Lesehesten, kometserien, 10 : 12).  I løpet av hele perioden på 10 år ble det meldt opp til sammen 1418 titler til innkjøpsordningen. Av disse er det 305 titler som inngår i en forlagsinitiert serie og 1113 enkeltstående titler. Av de 1208 titlene som ble kjøpt inn, er det 272 titler som inngår i en forlagsserie og 936 som ikke gjør det. Av de til sammen 210 avviste er 33 seriebøker, mens 177 ikke inngår i en forlagsserie.

Totalt utgjør seriebøkene 22 % av bøkene som meldes opp til innkjøpsordningen, 23 % av dem som er blitt innkjøpt, og 16 % av dem som er blitt avvist.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Den blå grafen viser den årlige påmeldingen av seriebøker, mens den røde viser hvor mange av dem som ble kjøpt inn. Årene 2006, 2007 og 2009 skiller seg ut med flere avvisninger enn for de øvrige årene (henholdsvis 16 %, 22 %, og 33 %). For øvrig ser vi at antall påmeldinger svinger og at innkjøpene følger påmeldingene relativt jevnt. Til sammen 305 slike titler ble meldt opp, 272 kjøpt inn og 33 avvist, dvs. at kun 11 % av de påmeldte innenfor denne kategorien ikke ble kjøpt inn.

Til sammenlikning kan vi se at titler som ikke inngår i forlagsinitierte serier har en noe mer stabil stigning i antall påmeldinger og innkjøp, men at disse bøkene kommer noe dårligere ut totalt sett, og at avvisningsgraden har økt jevnt over en lengre tidsperiode enn for seriebøkenes del:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Den blå grafen viser de påmeldte enkeltstående titlene, mens den røde viser de innkjøpte. 177 ikke innkjøpte av 1113 påmeldte utgjør en avvisningsgrad på 16 % for hele perioden. I år 2000 ble 16 av 97 slike titler avvist, dvs 16 %, i 2001 var avvisningsgraden på 9 %, 6 % i 2002, 7 % i 2003, 8 % i 2004, 16 % i 2005, 18 % i 2006, 14 % i 2007, 23 % i 2008, og 24 % i 2009.

 

Nynorsk og bokmål

259 bøker på nynorsk ble meldt på til innkjøpsordningen, 243 av disse ble kjøpt inn, hvilket svarer til et gjennomslag på 94 %. Det norske Samlaget står for 180 av disse titlene, eller 70 %. De øvrige 79 kommer fra en rekke andre forlag.

Norsk barnebokinstitutts statistikk for bokårene 2007 og 2008 viser at 10 % av alle nye bøker for barn og unge er på nynorsk, faktabøker og oversatte bøker inkludert. Men denne nye undersøkelsen avdekker at når utvalget avgrenses til skjønnlitteratur, så øker nynorskprosenten. I den undersøkte 10 års-perioden er hele 18 % av de oppmeldte bøkene på nynorsk, og tallet på innkjøpte er 20 %.

 

Aldersgrupper

Verken norsk kulturråd eller Norsk barnebokinstitutt grupperer bøkene etter  passende aldersgrupper, men Biblioteksentralen, som sender ut bøker til alle landets bibliotek, opererer med slike alderskoder. En bok kan få flere koder; en bok kan merkes med at den både passer for 6 – 8-åringer og for 9 – 10-åringer. Av den grunn blir den samlede summen i diagrammet høyere enn de 1418 bøkene det gjelder:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ifølge alderskodene er det barn på 9-10 år som har flest egnede bøker å velge mellom fra i denne 10 års-perioden, hele 724 titler, mens de under fem år og de eldste ungdommene har færrest, henholdsvis 363 og 514. Som nevnt over er flere bøker blitt utstyrt med flere koder. 24 titler har fått alle kodene, dette er hovedsakelig bildebøker, samt fire titler utgitt med støtte fra Leser søker bok.

© Norsk barnebokinstitutt, 26. august 2011

Relaterte innlegg

Stikkord: