Kunsten å oversette kunst

Alice Tonzig (AT) oversetter norske barne- og ungdomsbøker til italiensk

Har oversatt bøker av Jostein Gaarder, Klaus Hagerup, Svein Nyhus, Jon Ewo, Kjersti Wold, Arne Svingen, Tor Åge Bringsværd og Lene Kaaberbøl.

Hwasue Warberg (HW) oversetter norske barne- og ungdomsbøker til koreansk

Har oversatt bøker av Endre Lund Eriksen, Trond-Viggo Torgersen, Unni Lindell, Torunn Lian, Bjørn Sortland, Hilde Hagerup, Synne Sun Løes,Tormod Haugen og Geir Gulliksen.

Hva særpreger barne- og ungdomslitteraturen i Italia og Sør-Korea?

AT: I Italia kan vi trekke et skille før og etter Astrid Lindgren og Roald Dahl. Før var italienske barnebøker kun pedagogiske. At litteratur kunne være underholdning og til barnas fryd var noe nytt, i dag tøyer mange forfattere grensene innenfor dette formatet.

Barne- og ungdomslitteraturen i Italia er preget av oversettelser, rundt 80% er oversatt. Vi følger med på andre land og særlig i Skandinavia. Det melankolske og drømmeaktige er like etterspurt som det muntre. Derfor har vel også Tormod Haugen slått godt an hos oss.

Samtidig har vi ingen innkjøpsordning. Forfattere og forlag er avhengige av at foreldre og barn vil kjøpe og lese bøkene de skriver. Dermed er det ikke alltid lett å være eksperimenterende.

HW: Da jeg var liten i Sør-Korea var det klassikere som var populære, f.eks Brødrene Grimms eventyr, H.C. Andersen, Disney-eventyr osv. I den senere tid har det dukket opp en del bøker som ikke er så ulike det vi ser av norske barnebøker idag.Men det finnes en merkbar forskjell. Norske bøker handler ofte om pubertet, mobbing, forelskelse og andre typiske oppvekstproblemer, mens koreanske barnebøker ikke går så direkte inn på slikt. Det ser ut som om koreanske voksne i større grad vil skjerme barna for ubehageligheter fra virkeligheten, og at det heller satses mer på rene eventyr og spenningsfortellinger.

AT: Hvis egennavn betyr noe spesielt må de gjøres om slik at leserne ikke mister denne betydningen ved oversettelsen. I Jon Ewos En stor farlig hund og to geniale oppfinnere heter to av personene Pomp og Prakt.

Dette henspiller på det norske uttrykket «med pomp og prakt», og med litt omskriving klarte jeg å finne et tilsvarende uttrykk jeg kunne bruke på italiensk.

Når det gjelder stedsnavn kommer det an på aldersgruppen. I Klaus Hagerups og Jostein Gaarders Bibbi Bokkens magiske bibliotek forandret jeg ikke stedsnavn fordi handlingen faktisk skjer i Norge. Begynner man først å endre gjør man det ofte mer komplisert for seg selv lenger ut i teksten.

Hovedpersonene i boka ble invitert på «boller og brus» hos en nabo. Dette har ikke noe tilsvarende italiensk uttrykk, og ble oversatt til «lite mellommåltid».

Uttrykket er ikke vesentlig for handlingen, det viktigste er å holde fokus på de store linjene når detaljene ikke er vesentlige for fremdrift og forståelse. Det karakteristiske, særpreget ved en historie, er det viktig å ikke miste.

HW: Jeg prøver i stor grad å beholde de samme egennavnene eller de geografiske betegnelsene som i originalen. Det finnes mange oversatte barnebøker i Sør-Korea, og dagens barn og unge har et åpent forhold til utenlandske navn og geografisk fakta.Men, skulle det være slik at et stedsnavn betyr noe spesielt eller har en stemningssettende betydning – for eksempel ”Drømmedalen” eller ”Skumlehavet”, er det er viktig å gi dem en koreansk betydning også. Er det noe som er helt uforståelig og umulig å oversette snakker jeg med forlaget om en mulig justering.

AT: En tekst jeg strevde med å skulle oversette var Svein Nyhus’ Lille Lu og trollmannen Bulibar. Navnet Lille Lu gikk igjen hele tiden i teksten, men det gikk aldri klart frem om Lille Lu var en gutt eller jente.På italiensk liker man ikke repetisjoner og jeg fjernet navnet der jeg kunne, men samtidig må adjektiver og partisipper bøyes etter kjønn.

Til slutt måtte jeg ringe Svein Nyhus og spørre om det var en bestemt intensjon med dette valget. Han svarte at det var en bevisst strategi å ikke røpe kjønnet til Lille Lu, men siden denne usikkerheten ikke lot seg bevare på italiensk sa han til meg: Du kan velge, jeg ville at barna skulle velge selv, hva er Lille Lu for deg?

For meg var Lille Lu en gutt. Dermed ble det slik på italiensk. Vi mistet dimensjonen at barna kunne velge selv, men beholdt tonen, lettheten og det drømmende ved boka. Så man mister noe og man får noe.

HW: Man mister ikke nødvendigvis noe som helst ved å tilpasse eller ikke tilpasse, for det kommer an på hva man eventuelt tilpasser. Det er noen få slike eksempler hvor jeg har blitt nødt til å utelate noen setninger fra en bok. Dette går ofte på direkte seksuelle beskrivelser, siden koreanerne mener dette ikke er riktig for små barn.Trond Viggo Torgersens bok Kroppen mistet en del av sin informative funksjon da vi ble nødt til å utelate setninger som omhandlet nøyaktig hvordan et samleie foregår. Dette var noe mange barn lurte på.

Samtidig, hadde man ikke utelatt dette ville ikke boka nådd ut til de minste, på grunn av sensur fra de voksne, og den hadde sannsynligvis ikke vært tilgjengelig som lektyre i småskolen.

AT: Det har vært flere tilfeller hvor det italienske forlaget har sensurert teksten eller ikke har ønsket å oversette enkelte forfattere og titler. Marit Nicolaysen er rett og slett ikke oversatt. Svein og rotta og det store gavekaoset ble prøvd, men at en gutt skulle kjøpe en bh i presang til sin mor ble for mye.

I italienske barnebøker er referanser til seksualitet i enhver form lite akseptert. Det er også lite akseptabelt å blande mor som begrep og rollen en kvinne også har som kjæreste og seksuelt vesen.

I Kjersti Wolds Nettopp Jensen og Tometer’n kryper hovedpersonen under en busk og finner blant annet et kondom. Dette ble sensurert bort.

Foreldre med psykiske problemer er heller ikke lett å få gehør for. At moren til Pitbull-Terje får et angstanfall på kjøpesenteret i Endre Lund-Eriksens Pitbull-Terje går amok blir for sterk kost.

Samtidig blir nordiske, og særlig norske bøker sett på som eksotiske, men på grunn av det kreative og humoristiske perspektivet endel norske bøker har, italienerne er ikke glad i de problematiserende historiene.

AT: Noen ganger tar italienske forlag grep selv, og unngår å rådføre seg med oversetteren. Da bærer det ofte galt avsted. Dette skjer oftest innenfor barnelitteratur, men ikke sjelden forekommer det i bøker for voksne også. Så tekstene kan bli endret ganske kraftig. Spesifikke regler for hvor langt man kan gå har vi ikke.

En oversetter må ta hensyn og av og til gjøre noe enklere hvis det som skjer i boka ikke er forståelig for sitt lands barnelesere. Man må ha noen strategier, men selvfølgelig så langt det er mulig beholde det opprinnelige. Det er viktig å bruke skjønn.

HW: Sensur forekommer oftere hos oss hvis boka er rettet mot barn, da bruker man et mindre direkte språk. Hvis boka er rettet mot voksne kan man oversette nøyaktig som det er. Er den skrevet for barn på originalspråket, så er den allerede tilpasset barns kunnskap.

Hvis en bok beskriver noe som er ”typisk norsk”, f.eks om skihopping eller noe slikt, måtte jeg nok ha tilpasset teksten litt med noen ekstra forklaringer der det var nødvendig.

AT: Til en viss grad. Men samtidig er det en viktig forskjell mellom Italia og nordiske land. Alt blir dubbet på tv og film. Så der nordiske barn lærer seg engelske uttrykk og lettere identifiserer seg med resten av verden er italienske barn fremdeles veldig beskyttet innenfor sitt språkområde, på godt og vondt.

HW: Ja, dette har nok endret seg for oss. Vi har mer innsyn i hverandres kulturer nå. Unge fra de fleste land vil ganske enkelt kunne slå opp på internett hvis det er noe de lurer på. I tillegg mottar man ungdomstrender via film og internett.Både ord og utrykk, så vel som klær og væremåte er eksempler på trender man kan motta automatisk gjennom dagens mediesamfunn. Unge bruker engelske utrykk for skjellsord og andre ting. Den samme trenden viser seg også i Sør-Korea.

AT: Jon Ewos En stor farlig hund og to geniale oppfinnere og Jostein Gaarders Froskeslottet. Her er det mye ordlek og doble betydninger.

Å oversette innslaget i Froskeslottet om nissen som forteller at en av hans forfedre strakk seg så langt for småprinsessene i skogen at han revnet på midten var et problem. Dette bildet finnes ikke på italiensk, det gjør derimot «å dele seg i fire».Eller at ordet mark i markjordbær skrives på samme måte som en mark, med en helt annen betydning, er nesten umulig å få frem. Eller uttrykk som «Vi sitter fint i det. Nei, vi står faktisk». Den humoren er det vanskelig å bevare.

HW: Av bøker for voksne og ungdom vil jeg si at Trond Viggo Torgersens Tenke sjæl var vanskelig. I utgangspunktet en enkel bok kanskje, men ikke for en oversetter. Det var en del lokalgeografiske ting som var vanskelige i denne boka. Mange ordspill og setninger med spesielle uttrykk gjorde at jeg ikke bare kunne skrive det som det var, for eksempel setningen ”Snobbete folk på vestkanten i Oslo røyker ikke – de røker.”Eller setningen ”En må dette, blir det Petter eller er det Datt som detter, eller var det Ditt som datt?” fra André Bjerkes dikt om Ditt og Datt og Dumpepetter, som er omtalt i Tenke sjæl.

Av barnebøker synes jeg at Nifse Nella av Unni Lindell var problematisk på grunn av navnene på figurene i boka.

På de fleste andre europeiske språk hadde disse spesielle navn med språklig takt og rytme som Nifse Nella, Flinke Fiola osv. På engelsk ble dette Spooky Stella og Lovely Louise. På koreansk fikk vi rett og slett ikke dette til. Jeg hadde mange samtaler med både forfatter og forlag i Sør-Korea, men vi endte opp med navn som hørtes tungt ut for våre ører.

Forfatteren og jeg diskuterte fram og tilbake, og til slutt bestemte vi oss for Yuryeong Yolla, men vi fant ut etter hvert at Yolla er et skjellsord som nylig har etablert seg blant ungdommer i Sør-Korea, så vi måtte droppe det og bruke navnet som det koreanske forlaget foreslo, Chunbangjichuk Stella og Kkakjengi

Fiola.