Navigate / search

Lite sorg i polske barnebøker

av Lina Undrum Mariussen

Norske og polske barnebøker ligner ikke hverandre.  De tilhører ulike barnekulturer og syn på hva barn trenger. Utveksling mellom landene og gjensidig oversettelse og utgivelse av nye bøker, bidrar til at kulturene nærmer seg hverandre.

I Polen råder fremdeles et syn om at barn bør beskyttes fra vanskelige temaer.

Masterstudent Magdalena Ulas mener polsk barnebokbransje har gode grunner til å se mot Norge. «Min oppfatning er at Polen ligger 20 år etter Norge når det kommer til barnelitteratur», sier hun.

Magdalena Ulas (foto: privat)

Magdalena Ulas er masterstudent i litteratur ved universitetet i Gdansk, og er i Norge på Erasmusstipend. Gjennom sitt engasjement i den polske organisasjonen FISO begynte hun å fatte interesse for norsk barnelitteratur, og da særlig bildebøker.

I sitt masterprosjekt sammenligner hun polske og norske småbarns-/bildebøker, og ser særlig på tematikken disse bøkene tar opp.

Kan du fortelle hva prosjektet ditt går ut på?
Jeg gjør en komparativ studie hvor jeg undersøker bøker som i perioden 2004–2008 ble tildelt henholdsvis IBBY-prisen for beste småbarnsbok i Polen og Kulturdepartementets bildebokpris i Norge.
De norske titlene er Klikk (Øyvind Torseter), fem bøker om Reven og Grisungen (Bjørn F. Rørvik og Per Dybvig), Slangen i graset (Hans Sande og Gry Moursund), Garmanns sommer (Stian Hole) og Eg kan ikkje sove no (Stein Erik Lunde og Øyvind Torseter).
Øyvind Torseter: Klikk Hans Sande og Gry Moursund (ill.): Slangen i graset
Det er tydelig at norske bildebøker tar opp flere vanskelige temaer, noe man sjelden finner i de polske. Jeg ser en vesentlig forskjell i de to landenes syn på barn og hva barn trenger.
I Norge tenker man at barn har godt av å lese om og snakke om vanskelige ting, som for eksempel døden, sorg eller vold. I Polen råder en idé om at barn bør beskyttes. Dette er til en viss grad i endring, men sitter fortsatt godt festa i kulturen.
Så hva er typisk for polske småbarnsbøker?
De polske prisbelønte bøkene jeg undersøker, er som regel veldig hyggelige, snille og lite urovekkende. Man bruker glade farger; her er det blå himmel, gras og blomster. Mange av bøkene formidler moral og pedagogisk tankegang; det går alltid bra for den gode, og gjør du ulovlige ting, blir du straffet.

IBBY-prisvinnende bøker fra Polen 2004-2007

Maciej Wojtyszko: Bromba i filozofia (2004)

 

 

 

Zofia Beszczyńska/ Paweł Pawlak (il.): Z górki na pazurki (2005)
Jacek Lelonkiewicz/ Paweł Pawlak (il.): Okruszek z Zaczarowanego Lasu (2005) 

 

 

Beata Ostrowicka: Ale ja tak chcę! (2006)

 

 

 

Agnieszka Kuciak/ Agnieszka Żelewska (il.): Przygody Kota Murmurando (2007)

 

Flere av bøkene bruker fantastiske elementer; for eksempel en gutt som vandrer gjennom skogen og møter fantastiske skikkelser underveis. Det fins også naive, morsomme dikt. Ei annen bok består av en kollasje av mer «stygge» og rampete dikt hvor man snakker om promping, og en gutt som har spist ei hel jente! Denne er blant de mer uvanlige bøkene.
Det finnes også noen terapeutiske barnebøker i Polen, men disse er ikke vanlige å låne eller kjøpe, og brukes mest i konkrete terapisituasjoner.
Er det slik at vanskelige temaer overhodet ikke berøres?
Den polske IBBY-prisen 2008: Romek Pawlak: Miłek z Czarnego Lasu

Boka som vant den polske IBBY-prisen i 2008, inneholder flere alvorlige elementer. Her er blant annet ei jente som dør av kreft. Hun blir venn med en flokk ekorn i en park, og de prøver å hjelpe henne, men kan ikke gjøre henne frisk. Ett av ekornene kommer til parken etter å ha rømt fra en pelsdyrfarm. Han vil ikke fortelle om hva han har opplevd der.

Men til tross for disse seriøse og vanskelige elementene, er det ikke det mørke som dominerer boka. Historien handler også om vennskap og forelskelse, og er dessuten humoristisk.
Det virker som om barnelitteratur generelt blir diskutert og får oppmerksomhet i større grad i Norge enn i Polen. Jeg ser av hvilke titler som får priser, at bildebøker blir mye mer verdsatt i Norge. Bildebøker er faktisk ikke så vanlige i Polen, og har ikke så høy status; det er mer utbredt med illustrerte barnebøker.
Polske illustrasjoner er ellers vakre og ofte veldig fargerike, og man framhever gjerne vanskelige temaer ved bruk av mørke farger. Ellers kan mange illustrasjoner minne om barnetegninger og naiv maleteknikk, for å tilpasse stilen til barn.

Rom for eksperimentering?

Polen er i forandring. Etter kommunismens fall, har man blitt mer orientert mot vesten. Landet åpner seg for nye måter å tenke på, nye ideer; mange drar utenlands og studerer og kommer tilbake med nye perspektiv på levemåter og kultur.
«Man ser at det sakte, sakte skjer nye ting innafor barnelitteraturen i Polen», sier Magdalena. «Det er blitt mulig å skrive om sorg, om mobbing, og historiene ender ikke alltid godt.»
Denne utviklingen er FISO med på å bidra til, ved å utgi norske bildebøker som tar opp vanskelige temaer. De er ikke de eneste; forlaget EneDueRabe har for eksempel bidratt til at bøker av Gro Dahle og Svein Nyhus etter hvert har blitt kjent for et polsk publikum. Men Magdalena mener den tradisjonelle holdningen til barnelitteratur, som en trygg formidler av underholdning, moralsk oppbygging, trøst og håp, fortsatt henger i.
Hvordan blir de nye norske barnebøkene mottatt i Polen?
Gaute Heivoll og Øyvind Lauvdahl (ill.): Himmelen over huset

Da Gaute Heivoll besøkte Polen i forbindelse med at hans bok Himmelen over huset kom ut i polsk oversettelse, erklærte to unge kulturjournalister fra en kjent avis at de aldri ville ha kjøpt ei slik bok til sine barn.

Bunntona i boka er gjennomgående trist, fordi moren til gutten i historien er død. «Hvorfor skriver han om noe sånt?» spurte de, de kunne ikke forstå hvorfor barn skulle lese noe slikt.
Også tradisjonelle eventyr tilpasses barn i større grad i Polen enn for eksempel i Norge. Man har foretatt omredigeringer for å gjøre tekster mer «barnevennlige»; i den polske versjonen av eventyret om Den lille havfruen, overlever havfruen, mens vi kjenner fra originalen at hun dør til slutt.
Både H.C. Andersen og Brødrene Grimms eventyr fins utgitt i egne barneversjoner som ender godt, men det er mulig å kjøpe originale versjoner av eventyrene, stort sett utgitt som bøker for voksne lesere.
I Pippi Langstrømpe, som ble oversatt til polsk på femtitallet, er deler av teksten som ikke ble ansett som forenlig med polsk kultur, tatt ut. Boka har ikke kommet i ny oversettelse senere. Og det er fremdeles ikke alle Astrid Lindgrens bøker som er å få tak i i Polen.
Brødrene Løvehjerte skapte stor oppsikt da den kom, fordi man mente den blant annet kunne oppfordre til sjølmord. Samtidig har polske barnebøker ikke sjøl tatt opp slike temaer, og det har vært nødvendig å importere dem utenfra.
Kan polsk bokbransje lære noe av den norske?
I Polen kan man ikke leve av å være forfatter, og det finnes ingen støtte for barnelitteratur. Derfor blir det et økonomisk spørsmål hvilke titler forlagene tør å satse på. I Norge har man innkjøpsordningen og produksjonsstøtte til bildebøker, i tillegg til kunstnerstipender. Dette gjør det mulig for forfattere, illustratører og forlag å eksperimentere mer og gi ut bøker som ikke nødvendigvis selger mye.
I Polen går mange små forlag lett konkurs, og man har ikke råd eller vilje til stor risiko. I mange tilfeller er det enklere og tryggere for forlagene å oversette allerede kjente bøker fra utlandet, enn å satse på noe nytt og ukjent fra eget land. Stian Hole, for eksempel, har fått priser og internasjonal omtale, likevel selger ikke bøkene hans mye i Polen. Men nå finnes de i hvert fall å få tak i.
FAKTA:

Magdalena Ulas’ masterarbeid er en av fruktene av de mange tverrnasjonale samarbeidsprosjektene mellom Polen og Norge, som følge av en satsning fra Polsk kulturutvekslingsfond. Fondet, som ble etablert i 2008, finansieres i hovedsak av norske EØS-midler og koordineres i Norge av Kulturdepartementet i samarbeid med Norsk kulturråd, ABM-utvikling og Riksantikvaren.

FISO (Stiftelsen for Samfunnsansvarlig Initiativ) er en organisasjon som tar vare på barns interesser i kultur- og familiesammenheng. FISO driver forlagsvirksomhet, og har oversatt og gitt ut flere norske bildebøker til polsk, deriblant Gaute Heivolls Himmelen over huset, Hilde Ringen Kommedals Hvorfor gråter pappa? og nylig Stian Holes bøker om Garmann.

sin hjemmeside skriver FISO om motivasjonen bak å utgi norske bøker: «We want to bring closer good examples which teach emotionally healthy behavior and pass on universal life values. A different country, different culture, different attitudes of children and adults teach tolerance, broaden horizons and wake up curiosity.»

Les mer:

 

Publisert 08. 09.2010. © NBI

Illustrasjon
Mamma i sofaen.JPG